Shearwater Geoservices, som eies av Rasnussengruppen og GC Rieber Shipping ASA, kjøper eiendeler og virksomhet inne seismikk fra Schlumbergers datterselskap Western Geo for 600 millioner dollar, om lag fem milliarder kroner.
Det opplyser GC Rieber Shipping i en børsmelding onsdag.
Mens Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på 5.042 millioner kroner, landet driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på nøyaktig en milliard kroner i årets andre kvartal 2018. Høyere høstet volum av laks og ørret er den viktigste årsak for resultatoppgangen, opplyser selskapet. Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 23,4 kroner.
– Prisene på laks og ørret var i andre kvartal 2018 svært volatile og er fortsatt på et høyt nivå. Dette sammen med et høyere høstet volum i kvartalet, er viktigste driver til at Lerøy Seafood Group oppnår det høyeste driftsresultat i noe andre kvartal i konsernets historie, forteller konsernsjef Henning Beltestad.
Forventer å slakte 166.000 tonn
– Men, konsernets samlede prisoppnåelse er negativt påvirket av lavere prisoppnåelse på ørret enn laks, en slakteprofil med høyt uttak i juni med lavere pris, og nedklassing av kvalitet i en region.
– Konsernets uttakskostnad er høyere i andre kvartal 2018 enn i første kvartal, og det er stor variasjon mellom konsernets ulike regioner. Men, det er forventning om at andre halvår vil vise en positiv utvikling i uttakskostnaden for konsernet, påpeker han.
Konsernet forventer i dag å slakte 166 000 tonn inneværende år, i Norge, sammenlignet med 158 000 tonn i 2017.
I andre kvartal 2018 oppnådde Lerøy Aurora en operasjonell EBIT på 32,1 kroner per kg. For samme periode rapporterer Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll EBIT per kg på henholdsvis 26,4 og 12,7 kroner.
Ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll
– Konsernet høstet ni prosent mer i første halvår 2018 sammenlignet mot samme periode i fjor, sier Beltestad.
– I segment Havbruk gjennomføres det for tiden betydelige investeringer i nye industrianlegg for å bedre produktiviteten gjennom verdikjeden, herunder investeringer i flere regioner, som vil gi tilgang til større høykvalitets smol. Vi har store forventninger til at de nye anleggene vil tilrettelegge for en mer robust smolt som etter hvert vil gi rom for betydelig organisk vekst i årlig slaktevolum.
Konsernet er ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll i 2018, men er trygg på at de tiltak som er iverksatt vil gi betydelige forbedringer i årene som kommer. Herunder er investeringen i RAS-anlegg viktig, det er konsernets forventning at større smolt av høyere kvalitet vil gi bedre produktivitet i sjøfasen. Per i dag forventes et høstet volum i 2018, inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttede selskap, på 179.000 tonn sløyd vekt. Slaktevolumet vil av mange årsaker, herunder biologi og markedsvurderinger, kunne avvike fra estimatet, men heller ikke i år forventer vi vesentlige avvik.
Styret har besluttet et kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje som følge av godt resultat, gode markedsutsikter og en solid finansiell posisjon, heter det i en pressemelding fra selskapet.
– Den globale etterspørselen etter laks har vært svært god så langt i år. Dette har ført til høye laksepriser i alle markeder i andre kvartal. Resultatet er også positivt påvirket av at oppdrettsenhetene i Norge og Chile har hatt sine beste andrekvartal noen sinne, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog.
Redusert slaktevolum
Marine Harvest hadde 888 millioner euro i driftsinntekter i andre kvartal 2018. Totalt slaktevolum i kvartalet var 78 346 tonn. Slaktevolumet for året under ett er redusert fra 400 000 tonn til 380 000 tonn, inkludert Northern Harvest, på grunn av økte biologisk utfordringer i Norge, Skottland og Canada.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 2,56 euro i andre kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 2,38 og 0,98 euro. Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,86 euro i kvartalet. Marine Harvest Fish Feed fikk et operasjonelt driftsresultat på 0,7 millioner euro. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 13,1 millioner euro.
– Viktig investering
Etter godkjenning av oppkjøpet av Northern Harvest av canadiske konkurransemyndigheter i juni, gjennomførte Marine Harvest transaksjonen i juli. Marine Harvest har gjennom dette oppkjøpet utvidet sitt globale fotavtrykk til også å omfatte østkysten av Canada. Northern Harvest vil bli konsolidert fra tredje kvartal.
– Dette er en viktig investering for Marine Harvest, som viser at vi ønsker å bidra til vekst i den canadiske næringen. Dette er et nytt område for oss og vi mener at gjennom tett samarbeid med myndigheter, lokalsamfunn og andre næringsaktører er utsiktene for oppdrett av laks på østkysten av Canada svært gode, sier Aarskog.
Grieg Seafood Group slaktet 22 568 tonn laks i året andre kvartal. Gjennomsnittlig spotpris (Nasdaq) for perioden var 68,81 kroner per kg, opp med 0,98 kroner per kg sammenlignet med samme periode i 2017, skriver iLaks.
Gjennomsnittlig realisert pris for Grieg Seafood var imidlertid ned med 3,21 kroner per kg i disse kvartalene. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av en høy andel av høstingen mot slutten av kvartalet da prisene var lavere, og dels på grunn av lavere prisoppnåelse for PD-rammet fisk fra Rogaland, opplyser selskapet i en børsmelding.
Vil øke produksjon med ti prosent
Grieg Seafoods totale driftsinntekter i andre kvartal 2018 utgjorde 2.318,7 millioner kroner. Oppdretskostnaden (total kostnad knyttet til fisk høstet i kvartalet) gikk ned med 1,54 kroner per kg sammenlignet med samme kvartal i fjor. Høyere høstet volum i Finnmark og BC bidro positivt.
Konsernets EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler var 426,3 millioner kroner i kvartalet, noe som innebar en EBIT på 18,89 kroner per kilo.
Grieg Seafood har et overordnet mål om å øke produksjonen med minst ti prosent årlig fram til 2020, med hovedveksten i 2019. Videre har konsernet en ambisjon om å oppnå produksjonskostnader på eller under bransjens gjennomsnitt.
Fortsatt tilgang til høy kvalitetsmolt er viktig for å sikre fremtidig vekst. I tillegg vil større smolt resultere i kortere produksjonstid i sjø, og dermed bidra til redusert biologisk risiko og økt overlevelse. Et annet viktig aspekt ved Grieg Seafoods vekststrategi er økt utnyttelse av konsernets lisenser.
Fleksibilitet er viktig for å forbedre utnyttelsen, og Grieg Seafood samarbeider kontinuerlig med lokale myndigheter for å optimalisere fleksibiliteten. Økte volumer, bedre kapasitetsutnyttelse og kortere produksjonstid i sjø vil bidra til høyere effektivitet og reduserte produksjonskostnader.
Sterk etterspørsel
Konsernet gjennomfører også kontinuerlig kostnadsreduserende tiltak og har etablert et internt forbedringsprogram som er planlagt å løpe frem til 2020.
Lakseprisene var svært volatile i andre kvartal 2018. Lakseproduksjonen har vært høyere måned for måned sammenlignet med 2. kvartal 2017, som i forhold til de høye gjennomsnittsprisene bekrefter den sterke underliggende etterspørselen etter oppdrettslaks, bemerker selskapet.
Konsernets totale andel av fastpriskontrakter i Norge i 2. kvartal 2018 var 27 prosent. For tredje kvartal er anslaget på fastpriskontrakter anslått til 31 prosent, med et estimat på 30 prosent for hele året.
Tilbudet er begrenset og forventes å stabilisere fremover. Den sterke underliggende etterspørselen etter laks vil trolig fortsette, og prisene ventes å forbli sterke for resten av 2018.
Grieg Seafood forventer å høste cirka 17.100 tonn i 3. kvartal 2018 og 75 000 tonn for hele året 2018, tilsvarende en økning på 20 prosent fra 2017. Årsberegningen er redusert med 5 000 tonn på grunn av PD i Rogaland og algeoppblomstring i British Columbia.
Nå legger nemlig Steinsvik ned flere funksjoner på Austevoll. Ni personer må gå fra sine stillinger innen utvikling, produksjon og stabfunksjoner. Samtidig skal selskapet ansette flere innen serviceapperatet på Austevoll.
– Vi omorganiserer deler av virksomheten, ved å samlokalisere stillinger knyttet til utvikling, produksjon og stab til hovedkontoret, sier Martha Kold Bakkevig, administrerende direktør i selskapet.
Hun tok over direktør i selskapet 2. januar, etter å ha kommet fra Deepwell. Der gjorde hun seg bemerket ved å skaffe selskapet en milliardkontrakt med Equinor (daværende Statoil).
Les også: Den tegnes og bygges på Husøy. Nå er betongflåten sikret jobb.
Omsetningen falt med 100 mill i fjor
I Steinsvik har hun satt i gang en rekke tiltak for å forbedre selskapet, som i Norge gikk med 20 millioner kroner i minus i fjor.
– Vi har samlet ledergruppen i Norge til å serve bedriften globalt, vi har forandret måten vi gjør innkjøpsavtaler, forhandleravtaler og utviklingsarbeid på mellom andre ting. Dette kommer vi til å se resultater av fremover, sier Bakkevig.
Omsetningen i den norske delen av selskapet falt med over 100 millioner kroner fra 2016 til 2017, fra 857,2 millioner kroner til 756,5 millioner kroner. Globalt ender gruppen med sorte tall, med en totalomsetning på 970 millioner, og en ebitda (driftsresultat før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger) på 13 millioner kroner.
Håper på mer innovasjon
Selskapet leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med vekt på fôring, overvåkning og fjernstyring. Hovedkontoret ligger utenfor Haugesund, men de har også kontorer ni andre steder langs norskekysten, samt i flere utenlandske land.
Med samlokaliseringen av utvikling, produksjon og stab, håper Bakkevig å kunne hente ut gevinster fra økt innovasjon.
– Det handler ikke bare om økonomi, men også måten vi driver utvikling å innovasjon på. Vi får en høyere innovasjonsgrad ved å samlokalisere, sier hun. Selskapet er eid av Witzøe-kontrollerte Kverva.
Les også: Bygger egne fartøy for å behandle lakselus
Skal ansette innen service
Selv om noen funksjoner legges ned, skal serviceapparatet på Austevoll styrkes. Det er uvisst hvor mange nye som blir ansatt der.
– Service er en viktig funksjon å ha lokalt, da alt vi gjør handler om fornøyde kunder, sier Bakkevig.
Det var lokalavisen Marsteinen som først omtalte nedleggelsen av funksjoner på Austevoll. Bygget skal selges, skriver de.
Norge står i fare for å miste internasjonal respekt på grunn av satsingen på autonome skip, skriver kaptein Magne Rødland i BT 9. august.
Ubemannede skip endrer maritim transport, men truer verken internasjonal skipsfart eller gode sjøfolk. Autonomi er også en mulighet for norsk skipsfartsnæring til å bli enda større.
Det er stor internasjonal interesse for Norge og autonome skip. I år har vi i Trondheim fått besøk av ti internasjonale grupper som vil lære mer om slike skip. Norge er uten tvil internasjonalt ledende både på kunnskap og bruk.
Autonome skip er ikke vanlige skip uten mannskap. Yara Birkeland-skipet, som vil være verdens første ubemannede skip i drift, erstatter ikke vanlige skip. Det lager en helt ny og utslippsfri transporttjeneste, som fjerner 40.000 containerlass fra veiene i Grenland. Yara Birkeland skaper også nye arbeidsplasser for sjøfolk, men på land.
Rødland har derfor rett i at vi ikke vil se dagens skip i ubemannet utgave med det første. For store skip er mannskapskostnadene små og investeringene for å gjøre skipet ubemannet betydelige. Men sjøtransporten kan kanskje endres: I stedet for ett skip med 20.000 containere, kan vi bruke fem skip med 4000 hver?
Det gir færre omlastinger og mer effektiv varetransport. Prisen på selve skipstransporten blir høyere, men dette tas igjen på mindre omlasting og mellomlagring og bedre tjenester til brukerne.
Rødland har også rett i at vi ikke uten videre kan si at det er tryggere med automatikk enn med gode sjøfolk om bord. Det som vil øke sikkerheten, er at autonome skip må seiles på en annen måte. Ruten blir planlagt i alle detaljer før avreise. Alle tenkbare hendelser blir analysert og lagt inn i planene. Seilasen blir kontinuerlig overvåket, og planen justert underveis.
Målet er å eliminere risikable hendelser i stedet for å håndtere dem når de skjer. Vi blir også nødt til å tenke nytt på assistanse ved ulykker til sjøs. Autonome skip kan vanskelig redde folk opp fra sjøen, men de kan bidra med svært gode sensorsystemer og høykapasitets kommunikasjon til land.
Kanskje skal autonome skip brukes som redningssentralenes forlengede øyne og ører på stedet?
Teknisk svikt i kommunikasjon og andre funksjoner er en utfordring, og autonome skip må bygges med doble eller flerdoble systemer. Allikevel vil tekniske feil skje, og dette må inn i seilingsplanen.
Andre utfordringer som Rødland peker på, er også reelle og viktige. I Norge har vi etablert «Norsk Forum for Autonome Skip». Her samarbeider myndigheter, eksperter på internasjonal sjørett og forsikring, teknologer, brukere og andre om å finne løsninger på utfordringene.
Alle løsningene er ennå ikke på plass, men dette er et arbeid som vi utfører gradvis og sammen. Derfor er Norge ledende innen autonome skip, og derfor er det ingen mangel på respekt internasjonalt.
Autonome skip er ikke en trussel mot skipsfart og gode sjøfolk. De anvendelsene vi ser i dag, lager nye løsninger og øker omfanget av sjøtransport. Autonome skip vil endre skipsfarten og arbeidsoppgavene, men for Norge er dette en stor mulighet.
Økende automatisering krever høyere kompetanse for mannskapet. Det betyr mindre fokus på billig mannskap og flagg, og mer fokus på kompetanse i alle ledd.
I tillegg til at Norge er ledende i utviklingen av autonome skip, har vi verdensledende kompetanse hos våre sjøfolk, rederier, myndigheter og andre. Det er opp til oss om den pågående revolusjonen innen sjøfart skal fortsette å ledes av Norge.
Equinor benytter seg av en opsjon i avtalen for å leie flotellet «Safe Boreas fra Prosafe og forlenger perioden med ytterligere en måned.
Dette er den andre av seks en månedsopsjoner som Equinor nå benytter. Verdien for Prosafe er på 6 millioner dollar, vel 50 millioner kroner.
I august 2017 inngikk Prosafe og Equinior en 13 måneder leieavtale for å bruke Safe Boreas på Mariner-feltet i britisk sektor av Nordsjøen.
Denne avtalen vil nå fortsette til november 2018.
En nybygget brønnbåt med lastekapasitet på 3000 kubikk-meter er på vei til Kerko Seatrans, det skriver Aas Mek. verksted i en melding.
Verftet har fått i oppdrag å designe og bygge brønnbåten, som er planlagt levert sommeren 2020. Skroget skal ikke bygges i Norge.
Båten skal kunne transportere 450 tonn levende fisk i et åpent og lukket system, og kan i tillegg fungere som servicefartøy for oppdrettsanlegg. Til avlusning har båten et filteranlegg for sirkulasjon og utskilling av lus.
Skånsom avlossing av fisk
Nybygget skal kunne trykklosse til anlegg på land uten bruk av vakumpumpe, for å sikre en mer skånsom behandling av fisken. Skipet har også et nyutviklet system for undetrykkslasting over sorteringsmaskiner med en kapasitet på 300 tonn per time.
Båten vil være 77 meter lang og ha en bredde på nesten 18 meter og kan huse tolv personer.
Aas Mek. Verksted melder at de med denne kontrakten er sikret arbeid for hele bedriften frem til sommeren 2020. Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Mandag bekreftet Irans oljeminister Bijan Zanganeh at det franske oljeselskapet Iran pakker sakene sine og drar fra Iran. Dette skriver nyhetsbyrået Reuters i en melding.
Dette skjer som en direkte følge av at USA har truet med sanksjoner mot selskap som driver med forretningsvirksomhet i Iran.
Oljeministeriet i Iran uttalte mandag at prosessen med å erstatte Total med en annen oljeoperatør er i gang. Samtidig ble det bekreftet at Total ikke lenger arbeider med kontrakten for å utvikle fase 11 av gassfeltet South Pars.
-Alle store må ut
Nå spekuleres det i om det er det kinesiske statsoljeselskapet CNPC som overtar Totals andeler i dette gassfeltet.
Aftenbladet skrev i mai om de omfattende konsekvensene sanksjonene vil få. Blant annet kan Tananger-selskapet Saga Energy rammes. Selskapet har inngått avtale i Iran om installasjon av solceller. Avtalens verdi er på 25 milliarder kroner.
Den gang uttalte Nupi-forsker Kjetil Selvik følgende:
-Alle selskap som er avhengige av å forholde seg til den amerikanske økonomien eller handle med amerikanske selskaper, vil trekke seg ut. Det er forventet at alle store, vestlige selskaper må ut og at det da blir mindre og mellomstore bedrifter som kan operere, men de trenger solid oppfølging av EU.
Han la også til at norske selskap i Iran, kan ha aktivitet så lenge de ikke er avhengige av deler fra amerikanske produsenter eller har ambisjoner om å etablere seg i det amerikanske markedet.
Dette forutsetter imidlertid at EU og Norge støtter opp om selskapene.
Trakk USA fra avtale
President Donald Trump trakk USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran 8. mai. Atomavtalen ble framforhandlet i 2015 av Russland, Kina, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Formålet med avtalen var å gi internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet. Til gjengjeld skulle de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring bli opphevet.
Donald Trumps varsel om uttrekk skjer til tross for at Det Internasjonale atomenergibyrået har sagt at Iran har holdt sin del av avtalen som blant annet innebar begrenset anriking av uran for en periode på 15 år.
USA vil nå innføre sanksjoner mot Iran dersom landet ikke trekker ut styrkene av Syria og stanser støtten til opprørerne i Jemen og libanesiske Hizbollah. Totalt er det 12 vilkår USA krever at Iran oppfyller.
Bakkafrost leverte en operasjonell EBIT på 409 millioner danske kroner i årets andre kvartal. Slaktevolumet var 12.902 tonn i perioden. Det betyr en EBIT per kilo på hele 31,7 danske kroner.
Mens foredlingsvirksomheten noterte seg for en negativ EBIT på 16,9 millioner kroner, ble dette mer enn veid opp med et overskudd (EBITDA) på 66 millioner kroner for FOF-divisjonen (fiskemel, -olje og fôr), fremgår det av selskapets andre kvartalsrapport.
Milliardplan
Bakkafrost opplyser å ha redusert sin guiding for slaktevolum for hele 2018 med 2.000 tonn sløyd vekt – fra 51.000 til 49.000 tonn.
– Prisen på laks var god i andre kvartal, og selv om prisen falt gjennom kvartalet var resultatet for Bakkafrost godt, kommenterer selskapets konsernsjef Regin Jacobsen.
– Bakkafrost har i de senere år gjort store investeringer for å utvikle selskapet, og nå er vi glade for å kunngjøre en ny investeringsplan for perioden fra 2018 til 2022. Bakkafrost forventer å investere rundt tre milliarder kroner i denne perioden. Lakseproduksjonen har utviklet seg dramatisk siden det startet på Færøyene. Vi ser gode muligheter for utvikling i fremtiden og å kunne overføre disse muligheter til realiteter, er store investeringer nødvendig, legger han til.
Stor smolt
Av disse midlene vil Bakkafrost investere 425 millioner kroner i økt kapasitet i fôrproduksjonen. Videre vil 200 millioner kroner gå til et landbasert stamfiskanlegg. 1,3 milliarder kroner vil gå til oppdrett, hvor nye lokaliteter på Sudurøy samt større smolt vil øke produksjonskapasiteten med 10.000 tonn. Selskapet åpner et nytt smoltanlegg neste år, og ytterligere investeringer i stor smolt vil beløpe seg til en milliard kroner.
Bakkafrost opplyser videre å ha signert kontrakter for om lag 12 prosent av slaktevolumet for andre halvår.
