Ingen kom til skade da den 84 meter lange fiskebåten grunnstøtte på Lepsøyrevet natt til mandag, skriver Sunnmørsposten.
Redningsskøyten mottok mayday-anrop rundt klokken 03 natt til mandag og satte i gang en større redningsaksjon.
Fem om bord
Det var fem personer om bord i fiskebåten da ulykken skjedde.
Mannskapet gikk umiddelbart over i redningsflåter, og det ble sendt ambulansehelikopter fra Ålesund, redningshelikopter fra Florø, samt ambulansebåt.
Like før klokken fire fikk redningssentralen melding om at mannskapet var tatt om bord i et fartøy og at ingen var komme til skade.
Hadde slagside
Grunnstøtingen skjedde i Lepsøyrevet mellom Gamlem og Lepsøy. Årsaken til at fiskebåten gikk på grunn er ikke kjent, men vil bli undersøkt av Sjøfartsdirektoratet.
Båten, som lenge hadde slagside, ble trukket av grunn og slept mot land i åttetiden mandag morgen.
Som Sysla har skrevet tidligere forventer analytikerne et kraftig hopp når Equinor legger frem sitt første resultat.
Les også: Venter resultathopp fra Equinor
Det er ventet at Equinor oppnår et justert resultat før skatt på 4,5 milliarder dollar, om lag 36,5 milliarder kroner med dagens kurs, i andre kvartal. Det vil være en oppgang på 50 prosent fra tre milliarder i samme periode i fjor.
Oppgangen skyldes i stor grad bedringen i oljeprisen som har skjedd siden den gang.
Analytikerne venter at Equinor solgte oljen fra norsk sokkel for 68,3 dollar per fat i snitt i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar per fat i fjor. Utenlands forventes det at selskapet fikk 65,5 dollar per fat i snitt, mot 43,7 dollar per fat i fjor, skriver E24 i dag.
Det er spesielt virksomheten på norsk sokkel som trekker opp.
Det er ventet at snittproduksjonen i årets andre kvartal var 2,04 millioner fat oljeekvivalenter daglig. Tilsvarende tall i samme periode i fjor var 1,99 millioner fat daglig.
Vi gir deg resultatet torsdag.
Rederikonsernet Wilhelmsen dropper oppkjøpet av Drew Marine Technical Services, skriver E24.
Årsaken til at oppkjøpet ikke blir noe av er at amerikanske myndigheter, gjennom konkurransemyndigheten Federal Trade Commission, har fått medhold i sitt ønske om å blokkere oppkjøpet.
Det skriver rederikonsernet i en børsmelding søndag.
– Vi er uenige i synet til de amerikanske konkurransemyndighetene. Dette ville ha vært en viktig strategisk investering for vår gruppe, som vi mener ville ha ført til bedre tjenester og bedre priser for våre kunder. Vi er derfor skuffet over at vi ikke er i stand til å få til avtalen, sier konsernsjef Thomas Wilhelmsen i en uttalelse.
Partene er blitt enige om at Wilhelmsen betaler Drew Marine et termineringsgebyr på 20 millioner dollar, tilsvarende 164 millioner kroner med dagens kurs.
Konkurransemyndighetene i Singapore har også motsatt seg oppkjøpet. I mai uttalte de at de mente handelen ville føre til betydelig mindre konkurranse i markedet for leveranse av vannrensende kjemikalier i landet.
Spill av videoen over for en 50 sekunders reprise, eller klikk på lenkene under for å lese de mest populære sakene våre det siste året.
1. Her sendes offshorebåtene til hugging. Den nyeste er fra 2006.
2. 4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner
3. Etter fire dager med strålende vær kom tåken
4. Stor protest mot at oljearbeidere må betale reisen selv
5. Den splitter nye brønnbåten forliste for åtte måneder siden. Ingen klarer å få den opp.
6. Ja, dette skipet har gått på grunn med vilje
7. Tre timer før tiden var “ny” danske- båt klar. Med et helt nytt dekk.
8. Nå begynner de på denne ruten med utenlandske ansatte
9. Spøkelsesyachten har endelig fått en eier
10. Verden har aldri sett en slik båt før
Tips til nye saker? Tips oss på redaksjonen@sysla.no.
Har du forresten hørt den nye Sysla-podcasten? Klikk her for å høre «Det vi lever av» i podcast-avspilleren din, eller klikk play under for å høre den første episoden.
Vi har også en ny Sysla Live på trappene. Er du interessert i å finne ut mer om hvem som vinner kappløpet om autonome skip, og hvordan teknologi vil påvirke måten vi bruker havrommet på i fremtiden?
Da er det bare å sette av 18. september og melde seg på Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her, og sjekk ut Facebook-siden for å holde deg oppdatert om programmet.
I ett og et halvt år har lasteskipet «Harrier» vært en kraftig hodepine for Stavanger-selskapet GMC Maritime. Innen fredag i forrige uke skulle rederiet Julia Shipping ha betalt de rundt 7 millioner kronene det skyldte GMC.
Og pengene kom til slutt som lovet.
Fakta
I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier».
Onsdag 22. februar 2017 fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr på Jæren. Bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og ligger nå på opplagsplass ved Farsund.
Havnen som først pliktet å ta imot skipet, Gismarvik eid av GMC, har lidd store tap i kjølvannet av den uavklarte situasjonen. Stavanger-selskapet har varslet søksmål mot staten.
Kystverket har slått fast at alle kostnader skal bæres av den som til enhver tid eier skipet.
Nå skal skipet hugges opp i Tyrkia.
– Pengene er på konto, så det er i orden. Det er veldig godt å ha fått oppgjøret vi har jobbet med i ett år, sier Sveinung Haugvaldstad, leder for maritime operasjoner i GMC Maritime.
På forhånd var han skeptisk. Løfter om betaling var nemlig kommet også tidligere, uten at en avtale hadde gått i boks.
Langvarig hodepine
GMCs befatning med lasteskipet startet 22. februar i fjor, da skipet, som den gang bar navnet «Tide Carrier», var nær å lage miljøkatastrofe langs jærstrendene. Ved Feistein fyr fikk skipet motorstopp og var nær å drive i land ved Sele havn. Etter en bergingsaksjon i regi av Kystverket ble skipet slept til GMCs kai i Gismarvik i Tysvær.
Der gikk inspektører fra Miljødirektoratet om bord og fant dokumenter som indikerte at skipet skulle smugles ut av Norge og hogges opp ulovlig på ei strand i Pakistan. Metoden kalles beaching og er ulovlig etter både norske og internasjonale regler.
Tide Carrier sendte ikke posisjon. Får en halv million i bot.
I tillegg avdekket inspektørene at tankene om bord inneholdt oljeholdig vann, definert som farlig avfall.
Fra februar til juli i fjor ble skipet liggende i Gismarvik. Da fikk GMC lov til å flytte «Harrier» til en opplagsplass i skjærgården utenfor Farsund, der skipet har ligget siden.
På vei bort
I april tok Norsk Gjenvinning AS på seg oppdraget med å besørge opphugging og resirkulering av skipet. Det skal skje ved verftet SÖK Denizcilik Ticaret Limited i Aliaga i Tyrkia.
Når GMC nå har pengene sine på bok, kan skipet flyttes fra Farsund til Tyrkia. GMC er ansvarlig kundekontakt for Havnevesenet i Farsund kommune, men har ellers ikke noe ansvar for selve flyttingen.
– Vi får håpe skipet snart kommer seg av gårde. Vi har ikke lenger noen forpliktelser når det forlater Farsund, sier Sveinung Haugvaldstad.
Nå har Økokrim tatt over ansvaret for denne unike saken
Før «Harrier» kan seile, skal klasseselskapet International Registry of Shipping gjennomgå og sertifisere skipet. Deretter skal Sjøfartsdirektoratet inspisere skipet.
– Våre inspektører vil da sjekke at både mannskapet og alle sertifikater og papirer er i orden. Vi kommer til å gjøre en visuell og teknisk inspeksjon av skipet, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Stautland.
Når alle godkjenninger er på plass, kan skipet dra.
– Det tar trolig litt tid å få sertifiseringen på plass, så vi anslår at skipet tidligst er klart til å forlate havn ved slutten av neste uke, sier Stautland.
Søksmål
For GMC har «Harrier» vært en dyrekjøpt lærdom.
– Vi ville ikke gjort det samme igjen. Vi er ikke fornøyd med hvordan myndighetene behandler de som stiller havn til disposisjon, sier Sveinung Haugvaldstad.
GMC har reagert sterkt på at Miljødirektoratet vedtok at «Harrier» skulle ligge i Gismarvik, uten at de fikk et ord med i laget. Selskapet ble heller ikke gjort til part i saken.
– Miljødirektoratet har svart på alle henvendelser og flere ganger tilbudt GMC møte. Vi har forståelse for at de kom i en vanskelig situasjon. Dette skyldes imidlertid brudd på en privatrettslig avtale mellom GMC og rederiet, og er ikke noe staten er ansvarlig for, svarer seksjonsleder Benedikte Strøm i Miljødirektoratet.
GMC mener vedtaket var lovstrid og har varslet søksmål mot staten for å kreve erstatning.
I sitt svarbrev bestrider Klima- og miljødepartementet at staten har et ansvar for kostnadene GMC har hatt som følge av uoppgjort havneleie. Departementet er også uenig i at det var statlige myndigheter som bestemte at skipet skulle til Gismarvik.
Fakta
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått ett år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signert i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Solstad Farstads datterselskap Solship Invest 3 AS har siden april vært i forhandlinger med sine kreditorer som følge av likviditetsproblemer. Nå har rederiet endelig kommet til enighet med sine långivere.
Det kommer frem av en børsmelding fredag ettermiddag.
Solship Invest 3 AS eier Deep Sea Supply-rederiet, det ene av de fire rederiene som slo seg sammen til å bli Solstad Farstad i 2017. Hvert av rederiene Solstad, Farstad, Rem og Deep Sea Supply ble holdt seperate som heleide datterselskaper under den store Solstad Farstad-paraplyen.
Les også: Solstad Farstad varsler at de kan bryte lånebetingelsene
Får utsatt lån
Avtalen innebærer at 48 milliarder dollar som Solship Invest 3 skal betale til kreditorene, får utsatt betalingsfrist til 31. desember 2019. Samtidig får Solship Invest 3 et lån på 27 millioner dollar.
De pengene skal bane vei i dagens marked.
27. mars i år fikk Solstad Farstad inngått en avtale med långiverne om å stanse betaling av renter og gjeld, som en midlertidig løsning.
Storrederiet har vært i hard sjø siden fusjonen i fjor. Blant annet trakk Sverre Farstad seg fra styret i rederiet i januar. Han var den eneste fra Farstad-delen som var representert i styret. Senere ble det bestemt at de på bakgrunn av uenigheten skulle kvitte seg med Farstad-delen av navnet, noe som blir gjennomført fra 1. oktober.
På den lyse siden har de ansatt nye for første gang på flere år, etter at over 1000 har mistet jobbene sine.
Les også: I 2016 ble over 7000 sagt opp fra norske rederier
Torsdag ettermiddag var streiken på norsk sokkel over etter halvannen uke. 1550 arbeidere på 28 installasjoner var i streik.
Selv om partene, fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund, ble enige og signerte avtalen, er de fortsatt uenige om hvem som vant.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav knyttet til pensjon, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
Forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Rederiforbundet er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen. Denne konflikten var helt unødvendig og ødeleggende, og det har vi ment hele tiden. Safes aksjon var uforståelig, sier Korsgaard.
Andre forbund sa ja
Konflikten mellom partene sto om lønn og pensjon.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Safe mente Rederiforbundet ville svekke pensjonsrettighetene for eldre, nyansatte arbeidstakere. Dette er aktuelt fordi flere nå får ny jobb etter å ha blitt sagt opp under oljekrisen. Samtidig hevdet Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i oljeindustrien.
Bakteppet for det hele var at de andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, allerede hadde akseptert avtalen Safe gikk til streik på.
Roy Aleksandersen. Foto: Jan Inge Haga
Ingen ekstra lønnsøkning
Løsningen partene kom fram til torsdag innebærer følgende:
Safe får ingen lønnsøkning utover det de andre forbundene fikk. Det er gitt et generelt lønnstillegg på 20.000 kroner.
Nyansatte arbeidstakere har fortsatt rett til førtidspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra de er 60 til 67, uavhengig av opptjeningstid. Dette er en ordning personer som i dag er ansatt allerede har.
– Eldre får ikke jobb
Jakob Korsgaard mener dette vil gjøre det mye vanskeligere for eldre arbeidstakere å få ny jobb.
– En slik ansettelse vil innebære en stor ekstraregning for selskapene, fordi den aktuelle personen etter få år vil ha krav på høy pensjon. Det vil føre til at personer over 58 år ikke blir ansatt, sier Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Fagforbundet Industri Energi frykter nettopp den effekten.
– Jeg er redd det eneste Safe har oppnådd er en avtale som gjør det vanskeligere å ansette eldre arbeidstakere med kort pensjonsopptjening. Det er grunnen til at vi skrev under på vår avtale, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Det har lenge pågått et arbeid for å endre hele sjømannspensjonsordningen, og den betente ordningen er dermed trolig bare aktiv til dette er på plass. Industri Energi vil nå legge press på regjeringen for å få fortgang i prosessen.
Alfheim erkjenner at problemstillingene knyttet til pensjon er komplisert.
– Vi har brukt mye tid på å forklare dette overfor våre medlemmer, sier han.
Frode Alfheim. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Berømmer partene
Nestleder Aleksandersen avviser alt.
– Jeg frykter overhodet ikke at eldre arbeidstakere ikke blir ansatt. Dette var ikke et problem før 1. juni, hvorfor ble det plutselig det nå? spør han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det sier seg selv at en ekstra prislapp i millionklassen gjør ansettelser av en eldre arbeidstaker uaktuell for bedriftene. Dette har de andre forbundene forstått, svarer Korsgaard.
Det var mekler Carl Petter Martinsen som mandag tok initiativ til at partene skulle tilbake til forhandlingsbordet. Da de tok opp dialogen torsdag, rullet ballen fort.
– Partene skal ha honnør for at de responderte da det kom et initiativ, sier Martinsen.
Remontowa Shilbuilding har signert kontrakt med Norled for bygging av to hybridferger.
Det skriver det polske verftet i en pressemelding fredag.
6 av de 80 fergene i Norled sin flåte er bygget ved Remontowa, deriblant MF Ryfylke og MF Hardanger som ble levert i 2013.
I pressemeldingen skriver verftet at fergene vil bli utstyrt med et hybridsystem som går på diesel og strøm. Videre skriver de at fergene under normal operasjon vil ta all sin kraft fra de to batteripakkene som vil installeres om bord.
Fergene skal settes i rute mellom Festøya og Solavågen, og skal leveres i slutten av 2019.
De skal ha en lengde på 114,4 meter og en bredde på 17,7 meter med en kapasitet på 120 personbiler og 296 passasjerer.
I april bestilte Norled en batteridrevet ferge fra norske Westcon. Nyvinningen skal ta over etter MF Ampere i 2020, som var verdens første batteridrevne bilferge.
94 skip gikk tapt i 2017, mot 98 i 2016. Det kommer frem av en årsrapport om sikkerhet i skipsfarten av det tyske forsikringsselskapet Allianz.
Tallet er det nest laveste det siste tiåret. Fra de 151 forliste skipene i 2008 er antallet forlis redusert med en tredel.
Forsikringsselskapet forklarer nedgangen med forbedret skipsdesign, teknologi og bedre risikostyring.
«Det nye Bermuda-triangelet»
Området der flest skip har gått tapt former en trekant mellom sørlige Kina, Indonesia og Filippinene. Britiske medier som Sky News, The Times og Daily Mail har døpt området «Det nye Bermunda-triangelet», etter det sagnomsuste området mellom Florida, Puerto Rico og Bermuda. I dette området skal mange skip og fly på mystisk vis ha gått ned i løpet av de siste hundre årene, selv om det er motbevist at området faktisk er så farlig som legendene skal ha det til.
Tallenes tale over 2017. Kilde/illustrasjon: Allianz
Videnskab.dk, den danske søsteren til forskning.no, dokumenterte i 2014 at området Sørkinahavet hadde mange flere forlis enn Bermuda-triangelet, noe som Allianz’ statistikk støtter oppom.
De 30 tapte skipene i området Sørkinahavet i fjor, er en økning på 25 prosent mot 2016. Allianz skriver at det er et travelt sjøfartsområde, og været kan være utfordrende. Tyfonen Damrey bidro til seks av de tapte skipene i 2017, deriblant den gamle englandsbåten «MS Jupiter».
Se video fra forliset til «englandsbåten».
Nyhetsbildet i 2018 åpnet for øvrig med nok et skipsforlis i dette området, da den iranske oljetankeren Sanchi kolliderte med et annet skip og tok fyr. Skipet var fullastet med kondensat på vei til Sør-Korea.
De andre stedene med flest forliste skip er Svartehavet og østlige Middelhavet (17), De britiske øyer (8) og Den arabiske gulfen inkludert innseilingre(6).
Lasteskip overrepresentert
53 av de 94 forliste skipene er lastetskip. Deretter følger skip knyttet til fiskeri (8), bulkskip (7), passasjerskip (5) og tauebåter (5). To offshore-skip forliste i 2017.
Et bilde fra den kinesiske kystvakten viser en redningsskøyte under brannslokking av Sanchi. Foto: Reuters
I de fleste tilfellene (61) har skipene tatt inn vann og sunket. 13 skip strandet, åtte hadde mekanisk skade, seks begynte å brenne eller ekspoledere, fem gikk det hull på og en kolliderte.
Ifølge forsikringsselskapet er 75 prosent av ulykkene forårsaket av menneskelige feil.
Totalt ble 2.712 skadet eller drept i skipsforlis i 2017, ifølge Allianz.
Allianz har begrenset statistikken til å gjelde skip over 100 bruttotonn.
Ifølge strømbørsen Nord Pool ligger strømprisen nå på 491,196 kroner per megawattime. Det er en kraftig økning sammenlignet med prisen per 1. juli i fjor, da den lå på 223,452 kroner.
Den ukentlige rapporten om kraftsituasjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser det samme. For tredje uke på rad gikk strømprisen opp.
– Dette henger sammen både med tørt vær og lite nedbør, men også med at prisene både på CO2-kvoter og annen brensel som kull og gass har steget, sier rådgiver Harald Endresen i NVE til NTB.
Han peker blant annet på at prisen på utslippskvoter på CO2 har økt fra rundt 50 kroner per tonn i juli i fjor til nærmere 150 kroner i juli i år.
Kraftig økning
Norge er delt opp i fem prisområder, og også her er kraftprisene varierende innen områdene. Høyest ligger kraftprisen for område NO3 – Midt-Norge – der kraftprisen i uke 28 ligger på 497,1 kroner per megawattime i snitt. Det er en økning på 2,7 prosent fra forrige uke, og en økning på 112,1 prosent sammenlignet med uke 28 i fjor.
For område NO4 – Nord-Norge – har prisen det siste året økt med hele 176,2 prosent, og med 4,4 prosent fra forrige uke til 480,3 kroner per megawattime.
Men Endresen har et trøstens ord å komme med. Markedsaktørene forventer en prisøkning også i august, men deretter ser det ut til at prisen vil falle.
– Hvis vi ser på terminprisene for kjøp av kraft framover, viser de at prisene øker i august, for deretter å gå noe ned i 4. kvartal og i første kvartal neste år, sier han.
Mindre vann i magasinene
Det tørre været sørget også for at fyllingsgraden i magasinene gikk ned med 0,6 prosentpoeng i forrige uke. Uka før var nedgangen på 0,3 prosentpoeng uka.
Ved utgangen av uke 28 var dermed fyllingsgraden nede i 60,8 prosent, viser den ukentlige statistikken til NVE.
Til sammenligning er medianverdien for fyllingsgraden i perioden 1990 til 2017 73,1 prosent.
Lavest fyllingsgrad har magasinene i Midt- og Nord-Norge med 52,6 prosent, mens Vest-Norge opererer med en fyllingsgrad på 64,9 prosent og Sørøst-Norge med 62,2 prosent.
For tredje uke på rad har det også vært mer fordamping enn nedbør, og det er ventet tørt vær også i neste uke.
