I begynnelsen av juli ble anlegget Punta Redonda i Chile utsatt for uvær som førte til «betydelig rømming» av fisk. I etterkant har anlegget blitt tømt, og selskapet har selv etter en telling meldt om at snaut 700.000 fisk har rømt, skriver E24.
Ifølge Greenpeace var tallet for hele fjoråret 212.000 rømte fisk i Chile.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen og gjør det vi kan for å begrense skadene etter rømmingen. Vi samarbeider med lokale fiskere for å fange så mye som mulig av fisken som har rømt, skriver kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest i en epost til nettavisa.
Oppdrettsselskapet skal ha fått en frist på 30 dager til å fange minst 10 prosent av den rømte laksen for å unngå sanksjoner. Selskapet risikerer både å miste konsesjonen og bøter som følge av rømmingen.
Ifølge El Pais kan en domstol tvinge selskapet til å betale 220.000 dollar, eller 1,8 millioner kroner, for miljøskader. Så langt er bare 5,7 prosent av den rømte fisken fanget, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Marine Harvest opplyser at oppdrettsanlegget Punta Redonda ble levert i fjor og er konstruert for å tåle hardt vær.
– Vi undersøker, sammen med relevante myndigheter og leverandører, hvordan dette kunne skje, og vi går nøye gjennom alle våre sjøanlegg, forsikrer Hjetland.
Kråkøy Slakteri har de siste 13-15 årene slaktet laks for oppdretterne Måsøval Fiskeoppdrett og Refsnes Laks.
– Disse oppdretterne har gitt uttrykk for sin tilfredshet med Kråkøy Slakteri, både for sin kvalitet, produktivitet og fleksibilitet. Måsøval og Refsnes har nå likevel besluttet ikke å inngå ny slakteavtale med Kråkøy Slakteri etter 31. desember 2018, skriver Kråkøy Slakteri i en pressemelding fredag morgen, skriver iLaks.
Beslutningen fører til store utfordringer for Kråkøy Slakteri, som per i dag har 55 personer i arbeid.
Styret i Kråkøy Slakteri har umiddelbart satt i gang et arbeid for å finne alternative løsninger. Målet er å sikre fortsatt aktivitet på dagens nivå også etter kommende årsskifte.
– Eg har inntrykk av at dette er eit problem for mange, sjølv om ikkje alle har teke direkte kontakt med oss enno, men med Fylkesmannen, seier Laila P. Høivik ved NVE til iLaks.
For å drive setjefiskproduksjon treng ein uttak av ferskvatn frå magasin, regulert etter konsesjonar. No synk vasstanden i magasina, og om det ikkje kjem betydeleg mengde nedbør framover kan dei nå lågaste regulerte vasstand (LRV) innan 10-20 dagar, ifølgje NVE.
Har vatn i 3-4 veker til
Blant søkjerane er Lerøy Sjøtroll. Administrerande direktør Willy Berglund fortel til iLaks at det ikkje er krisesituasjon enno, men at dei har iverksett tiltak for å unngå vassmangel på anlegg på Tysnes og Stord i Sunnhordland.
Willy Berglund, administrerande direktør i Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Me har enno vatn i 3-4 veker på anlegga som er mest utsatt. Det er der me har sett på moglegheiter for å auke uttaket, seier han.
– Det me har gjort er å søke dispensasjon for å ta ut ekstra vatn. Det er ikkje krise og vannmangel enno, men me kan få det innan 3-4 om tørken held fram, legg han til.
– Kan bli alvorleg
Setjefiskprodusentane er avhengig av eit stort vassuttak, og kan til ein viss grad styre kor mykje dei treng, ved å avgrense produksjon eller påskunde utsett.
– Dei må heile tida tilpasse produksjonen og driften etter kor mykje vatn dei har tilgjengeleg, og tilpasse seg situasjonen så godt dei kan, før dei søker om å bryte vilkåret for konsesjonen, seier Høivik til iLaks.
– Dei kan ikkje gå tom for vatn, så det kan bli alvorleg. Då må dei følgje med vassmengda dei har, seier ho vidare.
Les hele saken hos iLaks.
Totalt tilsvarer utslippene av CO2 fra cruiseskipene omtrent 3 prosent av Norges årlige utslipp fra innenlandstransport, skriver Adresseavisen.
Aldri før har det vært beregnet hvor mye CO2 den internasjonale cruisenæringen i Norge slipper ut, fordi internasjonal skips- og luftfart ikke omfattes av reglene for hvordan stater rapporterer sine utslipp.
Forskningsinstituttet Vestlandsforskning har derfor fått i oppgave å gjøre beregningene, skriver avisen. Tallene er ennå ikke publisert vitenskapelig, men metoden er både publisert og kvalitetssikret.
Utslippet på omkring 170 millioner liter brennstoff, mer enn dobbelt så mye som Hurtigruten, skjer hovedsakelig til havs, med omkring 80 prosent, mens 20 prosent av utslippene skjer mens cruiseskipene ligger til kai.
– Vi lager en modell som gjør at man kan vite hvilke virkemidler som er rett å bruke de ulike stedene for å få en bærekraftig næring. Noen steder er landstrøm svaret, men det krever betydelige investeringer fra myndighetene. Andre steder må man redusere antall båter – eller senke farten. Dette er billigere virkemidler, sier seniorforsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning til Adresseavisen.
Fredag legger Scatec Solar frem tall for 2. kvartal.
Resultat etter skatt ble 97,8 millioner kroner, mot minus 12,7 millioner kroner i samme periode i fjor.
Resultatet før skatt endte på 152,2 millioner kroner, sammenlignet med minus 0,7 millioner i andre kvartal 2017.
Utvikling og konstruksjon er drivere
Driftsresultatet ble 150,3 millioner kroner, mot 151,1 året før, og inntektene endte på 286,3 millioner, mot 279 i 2017.
Det er utvikling og konstruksjon som driver veksten. Dette området av virksomheten bidro med 140 millioner kroner til det proporsjonale driftsresultatet.
Finansinntektene økte også betraktelig. Gevinst på forward-kontraktene utgjorde 124,1 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 0 kroner året før.
Konsernsjef Raymond Carlsen tror på videre vekst.
– Veksten vil akselerere
I en melding uttaler han:
– Med de prisene vi har sett på utstyr de siste ukene tror vi veksten vil akselerere videre over tid.
Ordrereserven og pipeline i Scatec solar utgjorde 4,5 gigawatt i årets andre kvartal.
Scatec Solar venter kraftproduksjon på 72 gigawattimer (GWh) i 3. kvartal, mot 68 GWh i 2. kvartal og 72 GWh i 3. kvartal 2017.
Solselskapet har ekspandert til stadig flere land de siste årene, og meldte tidligere i sommer at de sikret sine første solprosjekter i Ukraina.
I juni overtok selskapet et solprosjekt i Argentina i samarbeid med Equinor med potensiale til å forsyne rundt 80.000 argentinske husstander med fornybar energi.
Prognose for årlig etterspørsel i solkraftmarkedet. Tall i gigawatt. Kilde: GTM Research og Scatec Solar sin kapitalmarkedsoppdatering 2018
Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Fakta
Equinor i Barentshavet
Selskapet skal bore fire letebrønner i år
Brønnene er Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
Brønnene skal bores av riggene Songa Enabler og West Hercules
Equinor har allerede produksjon på gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. I tillegg er Johan Castberg-feltet under utbygging.
Det er også i disse lite utforskede områdene det er størst mulighet for å gjøre store funn.
Tilbake etter nedtur
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Letebrønner i Barentshavet
2018: 10 (estimat)
2017:15
2016: 4
2015: 7
2014: 13
2013: 10
2012: 5
2011: 7
2010: 1
2009: 0
2008: 8
Kilde: Oljedirektoratet
Nå gjør Equinor seg klar for nye forsøk. I august starter boringen av den første av totalt fire letebrønner.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Morten Eek om bord på Songa Enabler. Foto: Fredrik Refvem.
Planlegger neste år
I år er det brønnen Skruis det er knyttet størst forventning til.
– Det er et godt prospekt i et kjent område. Det er der sannsynligheten for funn er høyest, sier Eek.
Samtidig ligger Skruis nær Johan Castberg-feltet, som allerede er under utbygging og skal starte produksjonen i 2022. Nærheten gjør at et eventuelt funn lettere kan settes i produksjon, fordi det kan knyttes opp mot Castberg.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Selv om årets leting ikke ennå er i gang, er Equinor allerede i gang med planleggingen av mer leting neste år.
– Vi kommer til å lete uavhengig av hvordan det går i år og jobber med konkrete brønner, forteller Morten Eek.
– For oss er det viktig å avklare potensialet. Andre områder på norsk sokkel er kjente og modne. Men vi har en langsiktig tilnærming til dette, sier Eek.
– Viktig med store funn
I den årlige ressursrapporten som ble offentliggjort tidligere i sommer, understreker Oljedirektoratet Barentshavets betydning. “Nye funn i Barentshavet blir stadig viktigere etter hvert som produksjonen i sør begynner å falle fra rundt 2025.”
– Vi er spente. Årets brønner skal teste andre reservoarer og letemodeller enn fjorårets. Det er viktig for forståelsen av Barentshavet, sier Wenche Tjelta Johansen, underdirektør for leting i OD.
Oljeoptimisme i Barentshavet
Hun legger ikke skjul på at det som skjedde i fjor var en nedtur, både for Equinor og andre selskaper.
– Fjoråret var litt skuffende. Men siden helt nye letemål skal testes i år, har årets kampanje ingen sammenheng med fjorårets.
Ti brønner totalt
– Hvor avgjørende er det at det gjøres betydelige funn i år?
– Det er alltid viktig med store funn. Samtidig er det fortsatt store områder i Barentshavet som ikke er undersøkt. Derfor vil det være et stort, utestet potensial uavhengig av hvordan det går i år. Samtidig kan det jo ligge en psykologisk effekt her. Dersom det ikke gjøres funn, kan kanskje noen selskaper miste litt troen, og også derfor er det viktig med funn, sier Tjelta Johansen.
Ifølge ODs oversikt skal det bores ti letebrønner i Barentshavet i år.
Tidligere denne måneden kom Havarikommisjonen med sin endelige rapport for Turøy-ulykken. Her ble det rettet sterk kritikk både mot helikopterprodusenten Airbus og Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA).
Tolv menn og én kvinne omkom da et Super Puma-helikopter styrtet etter at rotoren løsnet ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april 2016.
Politiet har ventet på rapporten fra Havarikommisjonen, og de vil nå se på den før de tar en avgjørelse om hvorvidt noen skal stilles til ansvar.
– Vi må se om den endelige rapporten utløser behov for ytterligere etterforskning eller om vi stopper etterforskningen her, sier politiadvokat og påtaleansvarlig Trygve Ritland ved Vest politidistrikt til TV 2.
– Nå har hovedetterforsker i saken ferie, men vi treffer en endelig beslutning senest i løpet av september, legger han til.
Det bekrefter Safe overfor Sysla.
Dermed avsluttes streiken som har pågått i halvannen uke.
Fakta
Forlenge
Lukke
Offshorestreiken
Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik.
De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund.
Konflikten sto om lønn og pensjon. Safe mente Rederiforbundet ville svekke en gavepensjonsordning, og at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere.
Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp.
Dermed var totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik.
1550 i streik
Streiken startet natt til 10. juli, da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. I første omgang la 669 arbeidere på ni installasjoner ned arbeidet.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Natt til mandag ble konflikten kraftig trappet opp. Etter eskaleringen var 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Tøff kamp
Frontene var steile under konflikten og ordbruken tøff. Det har ikke vært dialog mellom partene siden streiken brøt ut.
Safe mente Rederiforbundet måtte “ta til vett” og var forberedt på langvarig konflikt. Forhandlingsleder Korsgaard fra Rederiforbundet sa på sin side at han håpet Safe ville “komme til fornuft”. Han mente fagforbundet opptrådde uansvarlig, og viste til at bransjen har vært gjennom en alvorlig krise.
Onsdag denne uken varslet Safe at et fartøy på britisk sokkel skulle tas inn i streiken. Det ville eskalert streiken ytterligere.
Equinor UK har utløst en opsjon på videre bruk av riggen Safe Boreas.
Prosafe-riggen skal bore på Mariner-feltet på britisk side av Nordsjøen i 1 ekstra måned, frem til tidlig oktober.
Kontraktsverdien på opsjonen er 6 millioner dollar, tilsvarende om lag 50 millioner norske kroner.
Equinor og Prosafe inngikk en kontrakt om 13 måneders arbeid for riggen i august 2017, og denne opsjonen er den første av seks månedsopsjoner.
Det Stavanger-baserte boreriggselskapet har sikret flere viktige kontrakter den siste måneden.
Tidligere denne uken fikk Safe Concordia kontrakt i brasilianske farvann med MODEC Serviços de Petróleo do Brasil.
I begynnelsen av juli signerte også Prosafe kontrakt med Aker BP for Safe Scandinavia for inntil 300 millioner kroner, for inkvartering av arbeidere ved Ula-plattformen i Nordsjøen.
Uten å ha avklart konsekvensene, vil fylkesrådet i Nordland slippe verdens største oppdrettsselskap til i verdensarvområdet på Vega. Det liker Riksantikvaren svært dårlig, melder NRK.
– Riksantikvaren mener det er veldig uheldig at det nå gis en konsesjon uten at konsekvensene for verdensarvområdet er tilstrekkelig utredet, sier fungerende riksantikvar Leidulf Mydland.
Dersom fylkeskommunen velger å ikke omgjøre vedtaket etter riksantikvarens henstilling, må de sende saken over til Nærings- og fiskeridepartementet.
– Vi stiller oss litt uforstående til at man nå midt underveis i en veldig god prosess med å utrede hvilke konsekvenser et oppdrettsanlegg vil få for verdensarvområdet, velger å fatte et slikt vedtak, sier Mydland.
– Miljødirektoratet og riksantikvaren har bevilget til sammen over 600.000 kroner til en konsekvensutredning NINA skal utføre for kommunen. Det er denne vi mener må legges til grunn for om man skal tillate et oppdrettsanlegg eller ikke, sier han.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men har tidligere sagt at det eneste riktige var å gi en midlertidig tillatelse.
