Kategoriarkiv: Offshore.no

– Politikerne kan påføre kystnorge og fiskerinæringen varige skader

Det er med stor interesse jeg de senere år har fulgt med på hvordan sjømatnæringen investerer og «bygger Norge». Vi kan være stolt av hvordan fiskeri- og havbruksnæringen har vært forutseende og hvordan den har grepet muligheten til å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. Det meste av investeringer finner sted i områder som ellers ville vært preget av stagnasjon, fraflytting og nærmest avvikling, hadde det ikke vært for sjømatnæringens investeringer. I den nordlige landsdelen bør vi med stor forventning se frem til fortsatt vekst, økte investeringer og nye muligheter. Særlig hvis næringen gis anledning til å vokse. Stor investeringsvilje Vi har kunnskapen, erfaringen, høy miljøstandard, en solid ivaretakelse av de ulike villfiskårsklasser og vi har en svært gunstig arealsituasjon for oppdrettsnæringen. Og kanskje like viktig: Vi har selskaper og eiere som står klar til å satse og investere. Smart og tidsmessig passende for nasjonen i en tid hvor alle piler peker i retning av færre petroleumsinntekter i statskassen i årene som kommer. Markedspotensialet for sjømat i verden er enormt, men sjømat utgjør mindre enn 2 prosent av verdens matkonsum til tross for at den er kanskje den mest bærekraftige matproduksjonen på verdensbasis. Hør Syslas nye podkast “Det vi lever av” her:  Feil fokus Noen ganger lurer jeg på om Stortinget har sett det samme «lyset» som meg eller om det er noe jeg har misforstått? Som et unntak har Stortinget de siste par ukene brukt svært mye tid på fiskeripolitikk. Denne gangen med utgangspunkt i hvordan staten kan skatte- og avgiftsbelegge næringen i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag. Med andre ord ligger ikke fokuset på hvordan nasjonen kan tilrettelegge for å nå regjeringens og det samme Stortings ambisjon om å fremme mulighetene for økt verdiskaping i fiskeriene. Varige skader Vi har vel alle fått med oss at særlig oppdrettsnæringen har gjort det svært godt de siste årene. Slik har det ikke alltid vært. En nær 100 prosent eksportorientert og konkurranseutsatt næring lever på markedets betingelser. Priser og eksportbetingelser varierer og endres, noe ikke minst oppdrettsnæringen har mer erfaring med enn noen andre. Les også: – Dette er fiskerivarianten av “The winner takes it all” Jeg vil imidlertid komme med en sterk advarsel til politikere som sliter med å registrere at enkeltnæringer i perioder gjør det bra! Slike politikere kan med ett vedtak påføre kystnorge og fiskerinæringen varige skader. Jeg vil anta at både eiere og ansatte i fiskerinæringen i disse dager er nokså bekymret med henhold til hva en kan vente seg fra den antydede meny av skatter og avgifter. Fallende laksepris Stortinget vedtok i juni at blant annet grunnrenteskatt skal utredes av et partssammensatt utvalg. Det kjempes for å innføre arealavgift og produksjonsavgift for oppdrettsnæringen. Belastninger som neppe fjernes i situasjoner hvor markedene svikter og priser faller. De siste ukene har eksempelvis næringen hatt et prisfall på laks på kr. 20-25 pr. kg. Vi skal ikke mange årene tilbake hvor vi hadde en situasjon med en laksepris nede på kr. 16 pr. kg. Særlig bør Stortinget huske at i 2014 var Russland vårt største marked for fisk både i volum og kroner. Et marked som over natta ble stengt. Nord-Norge må hevde seg i debatten Dessverre synes det ikke som at kystnorges media (med unntak for et par bransjeaviser) har fått med seg at noen sentrale politikere går til skatte og avgiftskrig mot oppdrettsnæringen. Jeg synes kyst- og Nord-Norge må melde seg på i debatten. Både landsdelen og nasjonen forøvrig bør i det minste stille spørsmålet om de kommende skattegrep er tjenlig, og i så tilfelle for hvem. For første gang ser vi at vi også i Nord-Norge har fått på plass robuste kapitalmiljø, hvorpå de fleste kommer fra fiskerinæringen. Miljø som har lokal styring og eierskap og som investerer og skaper arbeidsplasser langs kysten. Les også: Grunnrenteskatt på 1-2-3 Det er et paradoks at mange av våre politikere ikke evner å glede seg over at den private kapital nå også har beveget seg utenfor Oslogryten. Jeg registrerer at innen andre næringsgrener i mer sentrale strøk som eksempelvis shipping, eiendom med flere, utviser ikke de samme politikerne den samme skatte- og avgiftsentusiasmen. Da stiller man seg jo spørsmål om hvorfor det er slik. Skatte- og avgiftskrig Med begge beina plantet i norsk industriproduksjon merker jeg hver dag at vi blir målt på kvalitet og konkurranseevne. Slik skal det være. Likevel er det nødvendig å minne noen politikere om hvor viktig det er å legge til rette for gode og langsiktige rammevilkår, slik at vi kan utnytte våre komparative fortrinn. Hos oss er hele vår virksomhet basert på tilgang til og nærhet til råvarer og fornybar energi. For fiskerinæringen er vår unike kystlinje naturlig nok arenaen for det meste av verdiskaping. La ikke en overivrig skatte- og avgiftslyst få våre lokale eiere innen særlig havbruk til å vurdere salg av sin virksomhet eller fatte større interesse for sjøareal utenfor landets grenser.

Venter resultathopp for Equinor

Neste torsdag presenterer Equinor de økonomiske resultatene fra årets andre kvartal og første halvår. Som vanlig har selskapet på forhånd offentliggjort analytikernes forventninger til resultatene.Og de 22 analytikerne som har kommet med sin spådom, venter et betydelig resultathopp for selskapet. 50 prosent økning Det er ventet at Equinor oppnår et justert resultat før skatt på 4,5 milliarder dollar, om lag 36,5 milliarder kroner med dagens kurs, i andre kvartal. Det vil være en oppgang på 50 prosent fra tre milliarder i samme periode i fjor. Det er spesielt virksomheten på norsk sokkel som trekker opp. Bedre priser Høyere oljepris er den viktigste årsaken bak den ventede framgangen. Mens Equinor i snitt fikk 41,5 dollar per oljefat i andre kvartal i fjor, estimerer analytikerne at tilsvarende tall i år var 68,3 dollar. Internasjonalt var tilsvarende tall 47,3 dollar i fjor og 65,5 dollar i år. Stabil produksjon Det er ventet at snittproduksjonen i årets andre kvartal var 2,04 millioner fat oljeekvivalenter daglig. Tilsvarende tall i samme periode i fjor var 1,99 millioner fat daglig.

Hydro inngår verdens lengste vindkraftavtale

Aluminiumselskapet Norsk Hydro ASAs heleide datterselskap Hydro Energi AS har signert en langsiktig vindkraftavtale på 29 år med Green Investment Group. Det skriver selskapet i en pressemelding torsdag. Kontrakten antas å være verdens lengste kommersielle vindkraftavtale. Avtalen, som omfatter bygging av en ny vindpark nær Sundsvall og Østersund i Sverige, sikrer årlig leveranse av 0,3 terrawatt-timer kraft fra 2021 til 2031 og 0,55 TWh kraft fra 2031 til 2050. Kontrakten vil bidra til forsyning av kraft til Hydros aluminiumverk i Norge. – Gjennom de siste 2,5 årene har vi nå sikret vindkraftkontrakter til de norske aluminiumverkene våre, på til sammen om lag 4,5 terrawatt-timer per år fra 2021. Dette kommer i tillegg til vår egen vannkraftproduksjon og andre vannkraftkontrakter, sier konserndirektør for Energi i Hydro, Arvid Moss i meldingen. Green Investment Group er en del av Macquarie Group Limited. I full produksjon vil vindparken vil ha en installert kapasitet på 235 MW og en estimert årlig produksjon på 0,8 TWh.

Statkraft med svakere resultat i andre kvartal

Fakta Statkraft andre kvartal 2018 Tall for samme periode i 2017 i parentes. Underliggende brutto driftsinntekter: 8,6 milliarder kroner (11,1 milliarder kroner) Underliggende driftsresultat: 1,4 milliarder kroner (2 milliarder kroner) Resultat før skatt: 1 milliard kroner (2,4 milliarder kroner) Nedgangen skyldes urealiserte verdiendringer i markedsoperasjoner, opplyser energiprodusenten. som la fram sitt kvartalsresultat torsdag. Statkraft oppgir at vesentlig lavere norsk vannkraftproduksjon ble motvirket av betydelig høyere nordiske kraftpriser. Kvartalets resultat før skatt var 987 millioner kroner. I første halvår oppnådde Statkraft et underliggende driftsresultat på 7,39 milliarder kroner, en økning på 1,35 milliarder sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Forbedringen skyldes i hovedsak betydelig høyere nordiske kraftpriser og energidisponering. – Resultat etter skatt er på solide 10,5 milliarder kroner i første halvår. Dette bidrar til å gi Statkraft en sterk finansiell posisjon som muliggjør økte investeringer i fornybar energi, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Subsea 7 har vunnet arbeid for opp mot milliarden

Subsea 7 kommer torsdag med en svært kort børsmelding. Selskapet har vunnet en kontrakt de beskriver som betydelig. For selskapet betyr det at avtalen har en verdi på mellom 50 og 150 millioner kroner, tilsvarende mellom 408 millioner og 1,2 milliarder norske kroner. Ifølge Subsea 7 går avtalen ut på transport og installasjoner offshore, men mer enn det vil ikke selskapet ut med på grunn av kontraktsmessige restriksjoner. Selskapet har som de fleste andre i oljenæringen gått gjennom tøffe tider de siste årene. Fra 2014 til 2015 mistet selskapets norske avdeling tre milliarder kroner i inntekter, og bunnlinjen har ikke vært positiv siden 2012. Men i fjor gikk selskapet i pluss i Norge for første gang på fire år.

PGS gjør helomvendig – snur blodrøde tall til solid overskudd

Seismikkselskapet Petroleum Geo-Services ASA (PGS) melder torsdag om at omsetningen i andre kvartal lå på stabile 239,7 millioner dollar, mot 240,5 i samme periode i fjor. Driftsresultatet endte på 136 millioner dollar. En oppgang fra andre kvartal i fjor da PGS endte på 112,5 millioner dollar. Samtidig har selskapet klart å snu resultatet etter skatt fra minus 32,2 millioner dollar til et overskudd på 10,4 millioner dollar. Kraftig kostnadsreduksjon Ifølge meldingen fra selskapet er det en kraftig reduksjon i driftskostnadene som forklarer forbedringen. E24 skriver at analytikerne hadde en konsensusforventning på at inntektene ville ende på 214 millioner dollar, brutto driftsresultat (EBITDA) på 144 millioner dollar og et netto resultat på ?12 millioner dollar i kvartalet, ifølge TDN/SME. Fakta Petroleum Geo-Services Seismikkselskap grunnlagt i Norge i 1991. Har tilstedeværesle i 19 land, med regionalsentre i London, Houston and Singapore. Hovedkontoret ligger i Oslo. Oppjusterer investeringsplan I meldingen torsdag oppdaterer PGS prognosen sin for året, og oppjusterer her kontantinvestering i multiclient-seismikk fra 275 til 300 millioner dollar. Selskapet planlegger å ha åtte 3D-fartøy i drift i sommer, og beholder investeringsrammen på 50 millioner dollar. Ventet brutto kontantkostnader for konsernet i år er fremdeles 600 millioner dollar.

Rec Silicon skriver ned verdier for 2,8 milliarder – skylder på handelskrig

Silisiumprodusenten Rec Silicon leverte torsdag morgen tallene for andre kvartal i år. Her melder selskapet om et driftsresultat (EBITDA) som har gått fra et overskudd på 14,6 millioner dollar i første kvartal, til et tap på 9,6 millioner dollar i andre kvartal. Det tilsvarer 78,4 millioner kroner med dagens kurs. Handelsbarrierer Inntektene er redusert fra 69,6 millioner dollar til 58,9, og kontantbeholdningen falt fra 112 til 42,4 millioner dollar i andre kvartal I rapporten skriver Rec at de barberer bort verdier for 340,4 millioner dollar, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. De oppgir “solkrigen” mellom Kina og USA som årsak, hvor handelsbarrierer hindrer dem tilgang til primærmarkeder i Kina. 85 mistet jobben – Rec Silicon har ingen tilgang til det største markedet for polysilisium i Kina på grunn av landets 57 prosent importtoll. Vi er avhengig av at regjeringene i USA og Kina løser solkonflikten mellom de to landene for å hindre ytterligere jobbkutt og for å øke verdien av solindustrien i USA og Kina, Rec-sjef Tore Torvund i en melding. Tidligere denne måneden varslet selskapet om kraftig produksjonskutt og at rundt 100 personer ville miste jobben i USA, som følge av handelskonflikten. Det endte med at 85 ansatte måtte gå. Må fortsette nedbemanningen Rec Silicon har flere ganger henvendt seg til amerikanske myndigheter og skriver at tiden er knapp. Hvis ikke det tas steg som vil gjenåpne det kinesiske markedet for amerikansk silisiumproduksjon, må Rec fortsette nedbemanningen, advarer selskapet. Rec Silicon har mistet mer enn 70 prosent av inntektene de seneste årene, og hadde inntekter på 272 millioner dollar i fjor, ifølge DN.

Gulfmark sanerte gigagjeld i USA. Regningen ble sendt til Sandnes.

Om litt offentliggjøres 2017-tallene til den norske grenen av det amerikanske offshorerederiet Gulfmark. De blir røde, forteller administrerende direktør Trond Førland i det heleide datterselskapet Gulfmark Rederi AS. Tok massiv nedskriving Rederiet har en flåte på 6 skip, 122 sjøfolk og 9 ansatte på kontoret (les mer i faktaboksen under). Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Mandag ettermiddag norsk tid annonserte amerikanske Tidewater at de vil slå seg sammen med den amerikanske konkurrenten Gulfmark. Den planlagte giganten vil ha en markedsverdi på 1,25 millioner dollar – drøyt ti milliarder norsk kroner etter dagens vekslingskurs. Dersom aksjonærene godkjenner sammenslåingen, vil giganten seile videre under navnet og ledelsen til Tidewater. Flåten vil bestå av 245 fartøy – 180 fra Tidewater og 65 fra Gulfmark. Seks av de beste fartøyene til Gulfmark ligger i det norske datterselskapet deres Gulfmark Rederi AS, med kontor i Sandnes. Gulfmark kom inn i Norge allerede i 1998, da de kjøpte Oslo-baserte Brøvig Supply AS. I 2001 økte de flåten, ved å kjøpe opp Sandnes sitt eneste skipsrederi Sea Truck Holding AS. Administrerende direktør Trond Førland for den norske virksomheten til Gulfmark har sittet i de samme lokalene i flere tiår, og driftet opp mot 12 offshoreskip. Han sier det fortsatt er uklart hvordan en sammenslåing vil påvirke dem. Resultatet i 2016 ble blodrødt, etter at de nær halverte den bokførte verdien på flåten sin. Rederiet tok 634 millioner kroner i nedskrivinger på fartøyene, som det kostet drøyt 1,5 milliarder å bygge. Se oversikt over hele den norske Gulfmark-flåten i skipsdata Det er veldig mye sammenlignet med andre rederier i denne bransjen. Driftsinntektene ble i tillegg nesten halvert fra 2015 til 2016, fra 233 til 120 millioner kroner. Totalt ga det et resultat før skatt på 684 millioner kroner før skatt i forfjor. Ba om beskyttelse fra kreditorene 2017-tallene er ikke offentlige enda, men Førland sier de heller ikke blir lystig lesning, uten at han vil gå nærmere inn på tallene. Han forklarer imidlertid hovedgrunnen til det dårlige resultatet i 2017: Den omfattende restruktureringen av gjelden moderselskapet i USA gjennomførte i fjor. 17. mai i fjor søkte Gulfmark Offshore Inc, moderselskapet til Sandnes-firmaet Gulfmark rederi AS, konkursbeskyttelse, såkalt Chapter 11, i Delaware i USA. Les også: Derfor mener gjeldseksperten flere burde gjøre som amerikanerne Kostet 145 millioner Konkurslovgivningen i USA under denne bestemmelsen sikrer at et selskap kan drive videre og beskyttes fra kreditorene mens retten gjennomfører restruktureringen. Ordningen anses som dyr, men fordelen er at en dommer har siste ordet, og at alle kreditorene ikke trenger å være enige for at en løsning skal gå gjennom (les mer om ordningen her). Det fremgår av den siste kvartalsrapporten til Gulfmark for fjoråret (urevidert) at utgiftene forbundet med restruktureringen til rederiet endte på 17,8 millioner dollar – rundt 145 millioner kroner. Til sammenligning kostet Havilas restrukturering over 100 millioner kroner, og Tidewater sin om lag 400 millioner. Kostnadene ble lagt til Norge Da Gulfmark kom ut av rettssalene igjen 14. november i fjor, var 429 millioner doller i utestående obligasjonsgjeld konvertert til aksjer, ifølge en pressemelding fra selskapet. Gjelden, som tilsvarer cirka 3,5 milliarder norske kroner, ble dermed slettet, mot at obligasjonseierne fikk drøyt 35 prosent av aksjene i rederiet. Les også: Dette er obligasjonsgjeld De eksisterende aksjonærene ble vannet kraftig ut, men rederiet med over 1000 ansatte kunne fortsette driften. Ifølge Førland i Sandnes-avdelingen ble store deler av kostnadene ved restruktureringen tatt gjennom det norske rederiet han leder. Og det vil altså påvirke 2017-tallene kraftig, uten at Førland vil ut med hvor mye ennå. Lånte penger hos DNB Det er også i Gulfmark Rederi AS den eneste bankgjelden som er igjen i hele konsernet ligger nå. I en detaljert melding på Hughes Hubbard sin nettside forklarer konsulentselskapet hvordan de la til rette for at norske DNB kunne tilby såkalt DIP-finansiering til Gulfmark under restruktureringen. DIP står for «debtor-in-possession» og betyr at selskapet kan ta opp lån for å drive operasjonen under restruktureringen. De som gir slike lån får pant og prioritet foran alle andre kreditorer. I Norge er det ikke anledning til å ta opp slike lån mens en er under konkursbeskyttelse, noe som kan være en medvirkende årsak til at svært få velger denne løsningen her til lands. DNB ga 100 millioner dollar i slikt lån til Gulfmark Rederi AS, tilsvarende noe over 818 millioner kroner etter dagens vekslingskurs. Les også: Amerikansk gigant mener de har solid forsprang på norske rederier I tillegg ble der opprettet en kassakreditt på 25 millioner dollar, fra samme bank. Gulfmark Rederi AS lånte pengene videre til moderselskapet i USA og andre selskaper i konsernet, noe dommeren i Delaware skal ha omtalt som uvanlig da han signerte restruktureringsavtalen. – Vi implementerte den innovative lånestrukturen for å gi DNB maksimal beskyttelse, skriver konsulentselskapet på nettsidene sine. Skal betales ned som del av sammenslåing Da det mandag ble kjent at Tidewater og Gulfmark vil slå seg sammen, ble det også annonsert at gjelden til DNB skal betales ned i forbindelse med sammenslåingen, som er ventet å finne sted i fjerde kvartal i år. Les også: Nordsjøen sentral i planene til ny amerikansk gigant DNB har inntil da pant i de seks skipene som Gulfmark rederi eier, og som altså ble skrevet ned til 491 millioner kroner i 2016. I fjor ble verdiene noe oppjustert igjen, ifølge Førland. – Vi tok veldig hardt i, og oppjusterte verdiene noe igjen i 2017, sier han, og legger til at de dårlige tallene for fjoråret også er preget av det svake markedet. Fem av de seks båtene er i jobb, mens North Stream ligger i opplag rett utenfor kontorvinduet hans i Sandnes. – Frykter du konsekvensene av sammenslåingen? – Nå er det business as usual frem til den endelige beslutningen er tatt, så får vi ta det som det kommer, sier Førland. Finn ut mer om opplagsflåten til Gulfmark ved å klikke her. Vi har lansert Skipsdata! Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten, inkludert båtene som ligger i opplag.

Safe vil innlemme fartøy på britisk sokkel i streiken

I forrige uke ble det streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik. Fakta Forlenge Lukke Offshorestreiken Natt til 10. juli ble 669 offshorearbeidere på ni installasjoner tatt ut i streik. De streikende er organisert i fagforbundet Safe. Motpart er Norges Rederiforbund. Konflikten står om lønn og pensjon. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og at de har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre oljearbeidere. Natt til mandag la ytterligere 881 ned arbeidet da streiken ble trappet opp. Dermed er totalt 1550 offshorearbeidere på 28 installasjoner i streik. Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst. Helt uenige Nå har konflikten tatt en ny vending, ettersom Safe har varslet at det vil ta ut sine ni medlemmer på brønnfartøyet Island Constructor i streik. Det spesielle er at fartøyet jobber på britisk sokkel. Som følge av det må varselet sendes 14 dager på forhånd, mot fire dager som er regelen når konflikten trappes opp med installasjoner på norsk sokkel. Varselet ble sendt tirsdag, og dermed kan fartøyet først tas inn i konflikten 31. juli. – De aktuelle medlemmene går på norske avtaler, men arbeider for tiden i britisk sektor. Vi mener hovedavtalen gir oss rett til å ta ut disse i streik, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla. – Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig Dette avvises av Rederiforbundet. – Enheter som opererer på britisk sokkel, altså utenfor virkeområdet for den aktuelle overenskomsten, anser vi ikke som omfattet av denne konflikten, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard. Dermed er det grunn til å tro at denne opptrappingen vil eskalere den allerede tilspissede konflikten. Taper 1,5 millioner daglig Siden Rederiforbundet ikke anser seg som part når fartøyet jobber på britisk sokkel, henviser forhandlingsleder Korsgaard til selskapet Island Offshore for ytterligere kommentarer. – Jeg bestrider at Safe har rett til å ta ut dette fartøyet når det jobber på britisk sokkel. Det kan de ikke gjøre, sier administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore, som har hovedkontor i Ulsteinvik i Møre og Romsdal. Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken Ifølge Ulstein jobber Island Constructor omtrent halvparten av tiden på norsk sokkel, og resten på britisk. – Vi kommer til å miste denne jobben hvis fartøyet blir tatt ut i streik. Det betyr inntekter på 1,5 millioner kroner daglig, sier Ulstein. – Skammelig Han mener selskapet blir svært hardt rammet av den pågående konflikten. Island Offshore driver tre enheter innen det aktuelle tariffområdet. De to andre er allerede inkludert i streiken. – Dermed rammes alt vi har her. At vi skal påvirkes så mye, er bare trist, sier Ulstein. – Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger Han er svært kritisk til den pågående konflikten. – At en liten gruppe holder resten som gisler på denne måten, er skammelig og tarvelig, mener han. – Hva betyr det for konfliktklimaet at britisk sektor inkluderes? – Det er allerede så dårlig at det knapt kan bli verre, mener Ulstein. – Følger spillereglene – Hvis han mener det, kan han påvirke Rederiforbundet til å komme tilbake til forhandlingsbordet. Arbeidslivet har noen spilleregler, og det er de vi følger, svarer Roy Aleksandersen på Ulsteins utsagn. – Det som er skammelig, er at Rederiforbundet vil svekke rettigheter vi har opparbeidet oss. Det kan vi ikke akseptere, legger han til. – Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig Aleksandersen avviser også at de representerer en liten gruppe. Han viser til at om lag halvparten av de som er organisert i det aktuelle tariffområdet, er medlemmer av Safe. – Vil dere ta ut flere enheter på britisk sokkel i streik? – Det har jeg ingen kommentar til. Aleksandersen erkjenner at de steile frontene gjør at streiken kan pågå lenge. – Dette kan bli en lang konflikt, sier han.