I forrige uke la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av ressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet.
Direktoratet mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid.
Likevel finnes det ting som uroer OD. Den ene er at det letes for lite etter gass.
– Ja, dette er en bekymring. Vi ønsker mer leting etter gass på norsk sokkel, sier letedirektør Torgeir Stordal til Sysla.
Giganter må erstattes
Ifølge direktoratets anslag utgjør gass om lag halvparten av de uoppdagede ressursene.
Torgeir Stordal viser til at det nå begynner å bli ledig kapasitet i infrastrukturen som frakter gassen til land og videre ut til kundene.
OD skal jakte verdifulle mineraler
– Anleggene vil ikke bli stående med ledig kapasitet over tid, men bli bygget gradvis ned. Derfor er det viktig at vi får mer leting etter gass nå. Det er ikke for sent å unngå at kapasiteten bygges ned, men det vil bli det om vi ikke finner mer, sier Stordal.
Han peker på at produksjonen fra giganter som Troll og Gullfaks i Nordsjøen må erstattes når feltene blir eldre. Helt nord, i Barentshavet, er situasjonen en litt annen. Der er prosessanlegget Melkøya i Hammefest fullt utnyttet fram til cirka 2040. Et eventuelt gassfunn må altså være så stort at det forsvarer en selvstendig utbygging av ny infrastruktur.
-Selskapenes ansvar
Oljeindustrien trekker ofte fram gass som en viktig del av framtiden. Blant annet hevdes det at gass er en bro til et grønnere samfunn, fordi den erstatter kullkraft i Europa, en påstand som for øvrig i mindre grad får tilslutning fra miljøbevegelsen.
-Er det da et paradoks at selskapene ikke vil lete?
– Det kan du si. Vi ønsker at Norge skal være en langsiktig leverandør av gass, sier Stordal.
– Hvem har ansvaret for at gassletingen tar seg opp?
– Det er industriens ansvar, sier Stordal.
Fra høyre Gro Haatvedt, Halvor Jahre og Jørn ramber foto: Jonas Haarr Friestad
Olje mer lønnsomt
Blant de tre oljeselskapene som var invitert til Oljedirektoratet i forbindelse med presentasjonen av ressursrapporten, er det imidlertid blandet interesse for gassleting. Aker BP og Lundin sier nei, mens Equinor sier ja.
– Per i dag har vi en klar strategi: Vi leter ikke etter gass, vi leter etter olje, sier letedirektør Gro Haatvedt i Aker BP.
Den beslutningen er tatt av kommersielle hensyn. Slik situasjonen er nå, er det mer lønnsomt å lete etter olje, forklarer hun.
– Det handler også om timing. Nå har vi mest behov for olje i porteføljen.
Likevel peker hun på at det kan bli gjort gassfunn.
Ofte kan det være sånn at vi finner gass når vi leter etter olje og motsatt, sier Haatvedt.
Størrelsen teller
Lundin tenker på samme måte.
– Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sier letedirektør Halvor Jahre.
Også han viser til at kommersielle hensyn veier tyngst og peker samtidig på at det fram til nå har vært lite kapasitet i den eksisterende infrastrukturen for gassfrakt.
Jahre lukker likevel ikke døren helt.
– Skulle vi plutselig komme over en stor gassforekomst, vil vi være med, sier han.
Leter igjen
Equinor, tidligere Statoil, har også jaktet lite gass de siste årene, men har nå trappet opp letingen.
– Vi har begynt med Nordsjøen og Norskehavet, der det blir mer ledig kapasitet. Der trengs det påfyll, sier seniorrådgiver Jørn Ramberg i selskapets leteavdeling.
Han erkjenner at det kan bli et problem at leteinteressen ikke er den store.
– Ja, det er et utfordrende utgangspunkt. Vi må finne løsninger på hvordan vi skal jobbe sammen for å løse dette, sier Ramberg.
– Hvem har ansvaret?
– Det er et felles ansvar, og vi i Equinor har vår del av det. Men vi er også avhengige av andre selskaper.
Han vil likevel ikke kritisere konkurrentene.
– Jeg skjønner at situasjonen er som den er. Det er mer verdi i oljen nå, sier Ramberg.
Da oljetankeren Bow Jubail traff kaia ved Rotterdam i helgen, lakk det ut 217 tonn tung fyringsolje fra et hull i skroget. Hendelsen skjedde lørdag omtrent klokka 13.40, opplyser Odfjell i en pressemelding.
Skipet var på vei til kai for lasting da det kjørte i kaia og fikk et hull i skroget.
Mobiliserte kriseteam i Bergen
Lekkasjen ble stoppet og det skal ikke være risiko for ytterligere utslipp. Odfjell opplyser at de mobiliserte sitt kriseteam ved hovedkontoret i Bergen for å bidra til å få situasjonen under kontroll.
Selskapet har også nedsatt en ulykkesgruppe som skal granske hendelsen. Gruppa vil samarbeide med nederlandske myndigheter.
Bow Jubail har et mannskap på 29, av dem 2 skandinaver og 27 fra Filippinene.
Olje- og energiministrene i de 14 landene i oljekartellet OPEC, med Saudi-Arabia i spissen, ble fredag enige om å jobbe for å øke oljeproduksjonen med rundt 1 million fat per dag fra juli.
Lørdag fortsatte samtalene i Wien, og der fikk OPEC som ventet med seg ti partnerland under ledelse av Russland på planen. Gruppen, kjent som OPEC+, skal nå være enige om at OPEC skal øke produksjonen med totalt 600.000 oljefat daglig, mens partnerlandene skal stå for resten av økningen.
Fra Russland er planen å øke produksjonen med 200.000 fat per dag, som del av avtalen, skriver CNBC. Til kanalen sier Russlands energiminister Alexander Novak også at Opec og samarbeidslandene har startet planleggingen av en produksjonsavtale for 2019. Dagens avtale løper ut 2018.
Store industriland som India og Kina har lenge klaget over de økende oljeprisene, det samme har Sør-Korea og USA.
Skepsis
Målet med samtalene i Wien var å revidere en avtale om produksjonskutt som ble inngått for 18 måneder siden og som har hevet oljeprisen til nye høyder etter et historisk bunn-nivå. Før kuttet ble innført i slutten av 2016, lå prisen på 50 dollar, nå er den langt over 70 dollar.
Iran var svært skeptisk til forslaget om å øke produksjonen på grunn av nye amerikanske sanksjoner. Det samme var kriserammede land som Venezuela og Irak, som heller ikke er i stand til å øke produksjonen med det første. Sluttresultatet fra lørdagens møte i Wien ble dermed en vag uttalelse der 1 million-tallet ikke ble nevnt.
Ministrene erkjenner selv at produksjonsproblemene i flere av landene innebærer at den reelle økningen trolig blir på flere hundre tusen fat mindre enn målet på 1 million fat per dag.
Skuffelse
Markedene var tydelig skuffet, og oljeprisen steg kraftig fram mot helgen. Ett fat nordsjøolje kostet fredag ettermiddag 75,50 dollar fatet, over 2,50 dollar mer enn dagen før.
Bare Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait og Russland ser ut til å ha kapasitet til å øke produksjonen, påpeker analytikere.
Beslutningen om å øke produksjonen ble ikke bare tatt av hensyn til oljeforbrukerne, det er også i oljelandenes egen langsiktige interesse. Dersom prisen blir for høy, kan billigere, alternative energikilder bli mer attraktive, påpeker Saudi-Arabias energiminister Khalid al-Falih.
– Vi krever ikke et skifte bort fra petroleum, sier han.
Fem på fredag
Lars-Henrik Paarup Michelsen er dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
EU konkretiserer den lange klimapolitikken:Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen vart tysdag kveld einige om eit felles energieffektiviseringsmål på 32,5 prosent innan 2030 – midt mellom Rådets og Parlamentets utgangspunkt på 30 og 35 prosent. Nokre timar seinare banka dei også gjennom viktige styringsvedtak for det langsiktige klimaarbeidet i EU (Energiunionen), slik som målet om netto nullutslepp «as soon as possible».
Parlamentet måtte gi seg på kravet om å talfeste målet til 2050 – i denne omgang. Kommisjonen har no fått frist til 1. april 2019 med å legge fram ein 2050-strategi i tråd med Paris-avtalen (blir kanskje lagt fram allereie i desember – før klimatoppmøtet i Polen).
Målet om netto nullutslepp vil bli retningsgivande for dette arbeidet. Også medlemslanda blir påverka av den nye avtalen: Dei har frå før fått frist til 31.12.2018 med å legge fram nasjonale klima- og energiplanar for perioden fram til 2030. Innan utgangen av 2019 skal dei også ha klart planar for 2050. Det blei også bestemt at EUs felles 2030-mål på fornybar energi (32 prosent) og energieffektivisering (32,5 prosent) skal følgjast opp med konkrete delmål i 2022, 2025 og 2027.
Mot nytt 2030-klimamål? Representantar frå 36 regjeringar møttest denne veka i Brussel for å delta på Ministerial meeting on Climate Action (MoCA). I opningstalen viste EU-kommissær Miguel Arias Cañete til EUs ferske vedtak om nye mål for fornybar energi og energieffektivisering.
Han meinte EU no er i posisjon til å heve utsleppsmålet for 2030 – frå dagens 40 til 45 prosent:
«Last Thursday, EU negotiators agreed to increase the 2030 renewable energy target to 32% up from the original 27% target on the basis of which our at least 40% emissions reduction target in our NDC was modelled. And yesterday evening, EU negotiators agreed on a new 32,5% energy efficiency target by 2030 up from the 30% original target. EU negotiators also agreed the governance rules to meet our climate and energy targets. Both new targets would de facto mean that the European Union would be in a position to raise the level of ambition of the NDC and increase its emissions reduction target from the current 40% to slightly over 45% by 2030.»
Som oppfølging av Paris-avtalen har Stortinget slutta seg til EUs klimapolitikk for 2030. Skulle EU heve utsleppsmålet vil det også få konsekvensar for Noreg.
Indias alvorlege vassproblem: India og vatn er eit tema vi kjem til å høyre mykje om framover. Landet opplever no si største vasskrise nokon sinne – og verre skal det bli. I 2030 vil India berre ha tilgang til halvparten av det vatnet dei treng, ifølge denne rapporten som indiske myndigheiter var med å legge fram i førre veke. Forklaringa er samansett.
Times of India illustrerer vassmangelen ved hjelp av fem svært informative grafar. Stikkord: temperaturauke og mindre nedbør. Men det handlar også om dårleg og mangelfull vedlikehald av infrastruktur. Både The Guardian og New York Times viser i sine artiklar til Shimla som er ein av byane som har vore hardast ramma av tørke den siste tida – og der millionar av liter vatn går tapt kvar einaste dag fordi vassrøra lekk.
Ikkje som fontener, men som fossar, skriv The Guardian. Ei som skriv skarpt om Indias vassproblem, og kva det betyr for landet, er frilansjournalisten Rashme Sehgal. Anbefaler kommentaren As India Runs out of Water, Its Desertified Land Comes Into View som ho hadde på trykk i The Verve torsdag.
Krev karbonskatt i USA: Ein ny karbonskatt-kampanje er sparka i gang i USA. Med initiativtakarar frå begge sider i politikken, deriblant den konservative tidlegare senatoren Trent Lott, skal Americans for Carbon Dividends, som kampanjen heiter, bygge momentum for at ny lovgiving kan bli vedteke etter neste presidentval i 2020.
For at karbonskatten skal bli meir populær, går kampanjen inn for at inntektene skal førast tilbake til amerikanske forbrukarar. Wall Street Journal minner om at tilsvarande initiativ har feila før, og at kampanjen arbeidar i motbakke. Å kjempe mot Trump og Koch-brørne er ingen lett jobb. Men kanskje er skilnaden denne gongen at karbonskatt også vert støtta av store amerikansk selskap – frå oljegiganten Exxon til kjernekraftprodusenten Exelon og solenergiselskapet First Solar.
Kampanjens budsjettmål for det første året er 10 millionar dollar. Dei første reklamestunta vil kome til hausten, skriv New York Times.
Uber vil lokke sjåførar over på elbil: Uber er hata og elska for å utfordre den tradisjonelle taxinæringa. Kanskje blir dei elska av litt fleire etter at dei tysdag lanserte EV Champions Initiative – eit pilotprosjekt som no skal rullast ut i sju byar i USA og Canada.
Føremålet å få fleire Uber-sjåførar til å køyre elektrisk. Insentiva som skal testast varierer frå by til by, men det er stort sett snakk om økonomiske gulrøter. Som i Sacramento der Uber går saman med kraftselskapet SMUD om å gi elbilsjåførar 1,5 dollar ekstra per tur + gratis tilgang til SMUDs hurtiglading.
I 2017 hadde Uber 4 millionar elbil-reiser (inkl. hybrid) i USA og Canada. Med EV Champions Initiative er målet det komande året å kome opp i 5 millionar reiser.
Fredag melder Reuters at Opec-landene er enige om å øke oljeproduksjonen med om lag én million fat daglig fra juli.
Reuters skriver at denne økningen er nominell, og at den i praksis vil bli mindre. Det skyldes blant annet at enkelte land som har produsert lavere enn normalen, ikke vil klare å komme tilbake på fullt nivå.
Ifølge Dagens Næringsliv vil den reelle økningen dermed bli på om lag 600.000 fat daglig.
E24 melder at oljeprisen stiger til 74,6 dollar fatet etter enigheten. Det er en økning på 1,6 prosent.
Det Oslo børs-noterte rederiet DFDS melder fredag at de har solgt to av båtene sine til Ukraina.
Det er passasjer- og lasteskipene Kaunas Seaways og Vilnius Seaways som nå er solgt til Ukrferry for om lag 20 millioner danske kroner.
Rammer rundt 70
Dette vil ramme rundt 70 sjøfolk, ifølge selskapet. DFDS skriver at de ønsker å reansette så mange av disse som mulig på deres gjenværende skip.
Kaunas Seaways ble bygget i 1989 og Vilnius Seaways i 1087. Ingen av fergene er flagget norsk.
Ruter i Svartehavet
De to skipene har vært på tidscerteparti med Ukrferry i flere år til bruk i det ukrainske rederiets ruter i Svartehavet.
Tidligere gikk fergene i rute over Østersjøen.
TTS Group har fått en ny kontrakt med to kinesiske verft, melder selskapet fredag.
Det dreier seg om utstyr for tre ro-ro-fartøy. Altså Roll on/roll off-fartøy som er designet for å frakte last på hjul.
De tre fartøyene er under konstruksjon på to kinesiske verft. Totalverdien på kontrakten er 39 millioner kroner.
TTS Group forventer å levere utstyret i løpet av 2019 og 2020.
Fakta
TTS Group
Børsnotert, internasjonalt konsern som leverer håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.
Hovedkontor i Bergen, og har foreløpig rundt 930 ansatte på verdensbasis.
Har om lag 80 ansatte i Bergen.
I 2018 selger selskapet nær hele virksomheten til finske McGregor.
Store endringer
Selskapet har gått gjennom store endringer på kort tid.
I februar i år meldte selskapet at de selger mesteparten av virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner, og legger om forretningsstrategien fullstendig.
Salget til MacGregor forventes fullført i løpet av tredje kvartal i år. Først må godkjenninger fra konkurransemyndighetene i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og Østerrike være på plass.
Ett segment går knallbra
Virksomheten som skal videreføres – Syncrolift AS og TTS Group ASA – økte omsetningen med 18 millioner sammenlignet med fjoråret, opp fra 43 til 61 millioner kroner.
Driftsresultatet (EBITDA) for denne delen av virksomheten endte på 5 millioner kroner, mot et underskudd på 5 millioner i første kvartal 2017.
Selskapet begrunner økningen med høyere inntekter og marginer i Syncrolift AS, og lavere kostnader i TTS Group ASA.
24 år gammel startet han Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren. Nå eier han 22 oppdrettsanlegg og fem settefiskanlegg fra Stavanger til Bergen, i tillegg til et slakteri i Hardanger. I fjor produserte han laks for over 1,6 milliarder kroner, drøye 100 millioner mindre enn i fjor.
– Produksjonsmessig har 2017 vært et heller svakt år for konsernet. Både produksjonsvolumet og slaktevolumet gikk litt ned sammenliknet med 2016. Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker i en pressemelding.
Driftsresultatet var i fjor 550 millioner kroner, mot 710 millioner kroner året før.
Driftsmarginen i fjor var 35 prosent.
Ved utgangen av 2017 hadde Alsaker-konsernet 246 fast ansatte. Hovedkontoret er i Onarheim i Tysnes.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
I statsråd i dag er det lagt frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Samtidig som regjeringen ønsker å legge til rette for videre vekst innen olje og gass, fiskeri og havbruk, skriver de i dag i en pressemelding at de også vil legge til rette for nye havnæringer.
Derfor har de det siste året jobbet med et forslag til ny lov om mineralutvinning på norsk sokkel.
Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en sentral næring i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
– Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologier som skal ta oss inn i fremtiden. Slike mineraler brukes blant annet i mobiltelefoner, vindmøller, elektriske biler og solcellepaneler, sier han.
Les også: Oljedirektoratet skal jakte verdifulle mineraler i sommer
Oljedirektoratet på lete-tokt
Myndighetene håper det ligger store penger i mineralene, men erkjenner at kunnskapen i dag er liten.
– Vi vet i dag lite om hvor stor denne næringen kan bli, men vi skaffer oss mer kunnskap, sier Søviknes.
I pressemeldingen skriver regjeringen at loven legger til rette for kommersiell leting etter mineraler på havbunnen. Dette er i tråd med prinsippet om at norske ressurser på havbunnen skal være statlig eid, som tilfellet innen olje.
Lovverket kommer dagen etter at Oljedirektoratet (OD) fortalte at de i sommer vil kartlegge havbunnen i Norskehavet, med mål om å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter.
OD skal gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å samle inn data ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Saken oppdateres.
Saken oppdateres.
Det lille selskapet Neodrill, og gründer Harald Strand har vunnet frem i patentstriden med Equinor. Oljeselskapet må nå betale dem 40 millioner kroner.
Det kommer frem i en fersk dom fra Oslo tingrett, først omtalt av DN.
