Songa Bulk Group som startet opp i 24. august 2016 la onsdag morgen ut årsrapporten for fjoråret. Det ser lovende ut for Arne Blystad-selskapet.
I oppstartperioden i 2016 registrerte selskapet et tap på 9,2 millioner kroner før skatt.
Første fartøy levert i desember
Det kommenteres i rapporten at resultatet var preget av oppstartskostnader og et redusert antall aktive operasjoner, siden det første fartøyet ble levert så sent som i desember.
Ett skip ble levert i 2016, supermax-bulken Songa Marlin. Denne solgte de igjen i 2017, som var året selskapet skulle bruke til få flåten opp på et ønsket nivå. I alt kjøpte Songa Bulk 14 fartøy i fjor, og har dermed 14 totalt i flåten.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Forventer betraktelig bedring
Selskapet mener tørrbulkmarkedet i fjor var preget av en alt i alt sunn økning i etterspørsel, kombinert med moderat økning i tonnasje-tilbud.
Resultatet ble at etterspørsel oversteg tilbud, noe som ifølge selskapet er en katalysator for betraktelig bedring i fraktratene.
Med en omsetning på 224,7 millioner kroner, endte resultatet før skatt på 3,1 millioner kroner for Songa Bulk i 2017.
– Begrensningen i produksjonen ved Alunorte og den påfølgende reduksjonen i produksjonen ved Paragominas i mars har påvirket resultatet i første kvartal negativt. Påvirkningen er vurdert til om lag 450 millioner kroner, i hovedsak som følge av lavere marginer på redusert volum ved Alunorte og Paragominas, opplyser Hydro i sin kvartalsrapport.
Sammenlignet med forrige kvartal har Hydros underliggende driftsresultat i første kvartal falt fra 3,55 milliarder kroner til 3,15 milliarder. Mens det underliggende driftsresultatet for bauksitt og alumina endte på 1,87 milliarder kroner i fjerde kvartal 2017, falt det til 0,74 milliarder kroner i første kvartal i år. Redusert produksjon av bauksitt og alumina ga dermed en resultatsmell på hele 1,1 milliarder kroner.
– Usikkerhet
Hydro har en eierandel på 92,1 prosent i Alunorte-anlegget i Barcarena-regionen i delstaten Pará. Aluminiumsraffineriet er verdens største med rundt 2.000 ansatte, og med en beregnet kapasitet på 6,3 millioner tonn i året.
I midten av februar ble det registrert mer enn 200 millimeter nedbør i området i løpet av tolv timer, og Hydro er anklaget for lekkasjer som kan ha ført til forurenset drikkevann. 27. februar ga delstatsmyndighetene Hydro ordre om å kutte produksjonen av såkalt kalsinert aluminium med 50 prosent.
– De brasilianske myndighetenes ordre om redusert aktivitet ved Alunorte har skapt ytterligere usikkerhet i bransjen, og har medført et 50 prosent kutt i produksjonen ved primærverket Albras og 50 prosent produksjon ved bauksittgruven Paragominas, fastslår konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Når ikke forbedringsmålet
Produksjonskuttet ved Alunorte og Paragominas-gruvene, vil sammen med halvert produksjon ved aluminiumsverket Albras siden mai i fjor, gi enda større regnskapsmessige konsekvenser i andre kvartal og utover i 2018 dersom selskapet ikke får klarsignal fra myndighetene til å gjenoppta full produksjon, skriver Dagens Næringsliv.
Brandtzæg fastslår nå at situasjonen i Brasil gjør at Hydro ikke venter at selskapet vil nå målet på 500 millioner kroner i sitt forbedringsprogram i løpet av 2018.
I kvartalsrapporten opplyser selskapet at det fortsatt vil vurdere om noen av de sju produksjonslinjene ved Alunorte-anlegget skal stenges ned på mer permanent basis, noe som vil føre til at det vil ta flere måneder før de kan startes opp igjen.
Høyre priser
Det underliggende resultatet før finansposter og skatt (EBIT) økte fra 2.284 millioner kroner i første kvartal i fjor til 3.147 millioner kroner i samme periode i år. Selskapet melder at økningen hovedsakelig skyldes høyere priser på metall og aluminium, men resultatet ble delvis utlignet av høyere råvarekostnader.
– Vi opprettholder vår forventning om en vekst på 4–5 prosent i den globale etterspørselen etter primæraluminium og forventer at markedet vil gå mot et underskudd på primæraluminium i 2018, sier Brandtzæg.
Han legger til at USAs sanksjoner mot russiske Rusal, verdens nest største aluminiumsprodusent, har skapt stor usikkerhet i aluminiummarkedene over hele verden, og vil påvirke varestrømmer og tilgang på metall og råvarer gjennom hele verdikjeden for aluminium.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["VMNvX"]={},window.datawrapper["VMNvX"].embedDeltas={"100":234.011364,"200":210.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["VMNvX"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-VMNvX"),window.datawrapper["VMNvX"].iframe.style.height=window.datawrapper["VMNvX"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["VMNvX"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("VMNvX"==b)window.datawrapper["VMNvX"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
28. februar mottok Statoil varsel om avvik fra skattemyndighetene, heter det i selskapets kvartalsrapport.
Avviket er relatert til det Statoil beskriver som en strid med myndighetene om hvor mye av forsknings- og utviklingskostnadene som skal allokeres til oljeskatteregler.
Skattesmellen kan koste Statoil opp mot så mye som 500 millioner dollar, 3 961 millioner kroner etter dagens kurs.
Nyansatt sjef Karl-Petter Løken kommer til en bedrift med grønne piler når han tar over i mai.
Omsetningen økte med nær 400 millioner kroner fra samme periode året før, til 1,9 milliarder kroner.
Driftsresultatet går fra 108 millioner i fjorårets første tre måneder til 193 millioner samme periode i år.
Selskapet har fått en rekke store kontrakter de siste årene. De kan se tilbake på første kvartal i år som en periode hvor de både sikret seg en intensjonsavtale på stigerørsplattformen på Johan Sverdrup, en milliardkontrakt for modulene til produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet, og leverte Aasta Hansteen-plattformen fra verftet sitt til slepelaget i Subsea 7.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["mlEfd"]={},window.datawrapper["mlEfd"].embedDeltas={"100":283.011364,"200":234.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["mlEfd"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-mlEfd"),window.datawrapper["mlEfd"].iframe.style.height=window.datawrapper["mlEfd"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["mlEfd"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("mlEfd"==b)window.datawrapper["mlEfd"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Statoil melder om solid inntjening i alle segmenter, og en rekordhøy internasjonal produksjon.
Det var også en sterk kontantstrøm i årets tre første måneder, og gjeldsgraden er redusert fra 29 til 25,1 prosent.
Driftsresultatet etter årets første måneder er 34 prosent bedre enn i samme periode i fjor, da driften gikk i pluss 3,3 milliarder dollar.
Høyere priser
I en pressemelding sier Statoil at årsakene til det gode resultatet er høyere priser for både olje og gass.
Samtidig bidro utviklingen i valutakursen mellom dollar og norske kroner, økte transportkostnader, og økte produksjonsavgifter på grunn av høyere priser til en kostnadsøkning.
Avskrivningskostnadene økte med mer enn 100 millioner dollar. Justert for virkningen av nye felt som kom i produksjon, er de underliggende driftskostnadene og administrasjonskostnadene per fat stabile fra samme kvartal i fjor.
Høyere produksjon
Statoil leverte en egenproduksjon på 2,180 millioner fat per dag i første kvartal, en økning fra 2,146 millioner fat per dag i samme periode i 2017. Økningen skyldtes hovedsakelig høyere produksjon i USA.
Per første kvartal 2018 hadde Statoil fullført syv letebrønner, hvorav to med drivverdige funn.
Styret har besluttet et utbytte på 0,23 dollar per aksje for første kvartal, på nivå med styrets forslag til økt utbytte for fjerde kvartal 2017.
Statoil var svært fornøyd med 2017-resultatet.
Konsernsjef John E. Stangeland bekrefter at om lag 50 medarbeidere blir sagt opp i forbindelse med en pågående nedbemanning i administrasjonen.
– Det er et nødvendig tiltak for å møte utfordringene vi står overfor i framtiden, blant annet knyttet til digitalisering. Det handler også om at vi må tilpasse oss et marked med lavere aktivitet, og der ting skjer raskere, sier Stangeland til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsea Group
Konsern som driver basevirksomhet
Etablert i 1965
Knapt 800 ansatte totalt
Hovedkontor i Risavika i Tananger
Datterselskaper i Norge: Norsea AS (baser i Risavika og Dusavik), Polarbase (Hammerfest), Vestbase (Kristiansund), Stordbase og Norbase (Harstad).
Har også baser i Danmark og Storbritannia, samt eierskap i ytterligere baser i Norge.
Norsea Group driver gjennom ulike datterselskaper forsyningsbaser fra Hammerfest i nord til Esbjerg i Danmark. Ifølge Stangeland vil nedskjæringene fordeles mellom flere av basene.
– Hovedvekten av kuttene vil imidlertid skje i Stavanger og Kristiansund, sier han.
I stavangerområdet driver datterselskapet Norsea AS baser i Risavika og Dusavik. Konsernet har også norske datterselskaper i Hammerfest, Harstad, Kristiansund og på Stord (se faktaboks).
Misnøye
Konsernets hovedkontor ligger i Risavika i Tananger. Norsea Group er i dag organisert som et eierselskap der datterselskapene i stor grad drives uavhengig. Omleggingen som nå pågår, skal føre til en mer ordinær konsernstruktur, med tettere samhandling mellom de ulike basene.
– Dette gjøres for å redusere kostnadene i administrasjonen, og for at vi skal jobbe bedre på tvers av selskapene, sier Stangeland.
Omorganiseringen ble satt i gang før jul. På de høyeste ledernivåene er avgjørelser allerede tatt. Nå står lavere nivåer for tur.
Sysla vet at nedbemanningsprosessen har skapt betydelig misnøye og uro blant ansatte i konsernet. Flere mener at “trynefaktor” blir lagt til grunn når det avgjøres hvem som skal fylle nye roller i konsernet og hvem som må gå.
Situasjonen ble til slutt så tilspisset at fagforbundet Industri Energi krevde såkalt organisatorisk behandling av prosessen. Det innebærer at saken tas opp et nivå fra de lokale forhandlingene. Onsdag i forrige uke ble det avholdt møte mellom Industri Energi sentralt og bransjeforeningen Norsk olje og gass, som er motpart.
Fryktet usaklige oppsigelser
Forbundssekretær Harald Hereid i Industri Energi bekrefter uenighet om vekting av kriteriene som blir lagt til grunn for hvem som mister jobben. Spesielt gjelder det bruken av ansiennitetsprinsippet. Frykten er at det mindre objektive kriteriet “personlig egnethet” skal vektlegges i for stor grad, og at ansiennitet i liten eller ingen grad blir vektlagt.
Han bekrefter også at det var derfor fagforbundet krevde organisatorisk behandling.
– Vi krevde et slikt møte fordi vi fryktet usaklige oppsigelser og at feil vekting av kriterier legges til grunn i utvelgelsen, sier Hereid.
Norsea bygger kaianlegg til 60 millioner i Hammerfest
I møtet forrige onsdag kom partene til enighet om hvordan prosessen videre skal foregå, og samtidig opptok de lokale partene dialog om kriterier for nedbemanningen.
– Det har vært en del støy i denne saken, men gjennom dette møtet har vi fått på plass noen vilkår for hvordan ting skal foregå framover. Vi opplevde dialogen som god og konstruktiv.
– Jeg er imidlertid fortsatt bekymret for at kriteriene vil vektlegges på feil måte. Nå er det opp til ledelsen å nedbemanne på en saklig og forsvarlig måte om de ønsker legitimitet og forankring hos de ansatte, avslutter Hereid.
Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere nedbemanningsprosessen eller møtet med Industri Energi.
Formell kompetanse
Konsernsjef Stangeland beskriver stemningen i organisasjonen som “spent”.
– Det vil alltid være diskusjoner om hvilke kriterier som skal legges til grunn. Fagforeningene er opptatt av ansiennitet, men for å ruste selskapet for framtidens behov må kompetanse vektlegges sterkt. Nå har vi kommet til enighet om veien videre, sier Stangeland med henvisning til møtet i forrige uke.
Høsten 2016: Inntil 100 må gå i Norsea Group
– Betyr dere at dere vil legge ansiennitet til grunn?
– Det vil være ett av kriteriene. Men vi har fått med at også kompetanse og personlige egenskaper skal vektlegges betydelig.
– Kan de kriteriene oppfattes som subjektive?
– Også formell kompetanse, som utdanning, vil være en veldig viktig faktor når beslutningene tas, sier Stangeland.
Ny storeier
Wilhelmsen-gruppen har i flere år hatt en betydelig eierpost i Norsea Group. I høst kjøpte rederiet seg ytterligere opp og ble klart største eier med 72 prosent av aksjene.
– Hva har Wilhelmsen betydd for denne omstruktureringen?
– Ikke noe annet enn at også de har sett at vi må skape en forretningsmodell som gjør oss konkurransedyktige i framtiden. Det er imidlertid klart at Wilhelmsen har bred erfaring med å jobbe med konsernmodeller av typen vi nå går over til, sier Stangeland.
Norsea vil investere 100 millioner i landstrøm
Det er ventet at selskapet om kort tid vil sende ut beskjed om hvem som blir oppsagt.
Så sent som i fjor høst måtte ytterligere 50 medarbeidere forlate Norsea AS. Dette var ifølge Stangeland utelukkende basert på lavere aktivitet, ulikt fra den strukturelle omleggingen som nå gjennomføres.
Mandag morgen kom Aasta Hansteen-slepet frem til feltet vest av Bodø (klikk under for å lese mer om ferden dit).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Torsdag for halvannen uke siden startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Hvis du vil lese deg opp på hva som har skjedd så langt, har du en oversikt over dekningen vår her – de nyeste sakene øverst:
Her finner roboten anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Umiddelbart etter at den over 100.000 tonn tunge farkosten (med ballast) var stoppet i riktig posisjon, ble det besluttet å gå i gang med å ankre opp den 339 meter høye plattformen.
Se live-dekningen vår av de to første dagene av slepet her!
Her sender Skandi Skansen ned ROV-en. Foto: Morten Person, Statoil
Skandi Skansen sendte ned ROV-en, som er en fjernstyrt undervannsfarkost med kamera og robotarmer som kontrolleres fra skipet, og fant kjettingen som er festet i den første forankringslinen på 1300 meters dyp.
Her finner de den første kjettingen. ROV-bilde fra Skandi Skansen. Legg merke til dybden.
Denne ble hentet opp (les mer om hvordan dette fant sted her) på dekket til Skandi Skansen.
Olympic Zeus til pers
Mandag kveld jobbet de fortsatt med å feste den første ankerlinen, men i natt lyktes de med å få koblet det første ankeret sammen med plattformen.
Jobben ble gjort på dekket om bord på DOF-skipet Skandi Skansen, før de låret ankerlinen ned i sjøen igjen og fortsatte med neste, som Olympic Zeus har hentet opp i dag.
Kaptein Rune Nilsen fulgte arbeidet fra broen på Skandi Skansen i natt, da han tok dette bildet.
Begge disse skipene lå og ventet på feltet da Aasta Hansteen-plattformen ankom mandag.
Mens tre av de fem slepebåtene som tauet giganten til feltet holdt plattformen i ro, har mannskapet på Skandi Skansen og Olympic Zeus samarbeidet om å få på plass ankrene.
– Det forventes at den andre ankerlinen er ferdig koblet i ettermiddag, sier Helge Hagen.
To skip forlater feltet
Han er prosjektleder for marine og subsea i Statoil, og har det overordnede ansvaret for alle marine operasjoner, også slepet av den enorme plattformen.
Tirsdag besøkte det første helikopteret Aasta Hansteen-plattformen etter at de kom frem til feltet. Foto: Statoil
Det var først og fremst været som kunne satt en stopper for oppankringen da de først var ankommet feltet.
– Det ser per nå ut for å være arbeidsvær utover uken, sier Hagen.
I dag vinker teamet på feltet farvel til skipene Siem Opal og Normand Ranger, som har vært med å slepe plattformen fra Stord.
– De ble koblet fra i går, og går etter planen fra feltet i dag, sier Hagen.
Klikk på faktaboksen under for å se live-dekningen vår av de to første dagene av det spektakulære slepet!
Hundreårsstorm
Normand Prosper, Skandi Vega og Skandi Iceman skal holde plattformen på plass frem til 9 av 17 ankerliner er koblet opp.
Oversikt tirsdag. Illustrasjon: Statoil
Med ni liner koblet opp vil plattformen være klar for en hundreårsstorm.
Allerede med tre liner på plass er den klar for en ettårsstorm, og en tiårsstorm med seks liner på plass, ifølge Statoil
Så snart de 17 ankrene er festet, kommer Subsea 7-skipet Seven Arctitc til feltet for å feste stigerørene som nå ligger på havbunnen.
Skal montere bunnramme
– Den ligger per nå an til å kunne være på feltet cirka 5. mai, etter å ha mobilisert for Aasta Hansteen i Sandnessjøen cirka 2. mai, sier Hagen i Statoil.
På morgenkvisten tirsdag kom Normand Ranger til plattformen for å levere noe utstyr. Foto: Jan Ove Telle
Seven Arctic skal installere havbunnsrammen til Snefrid Nord.
– Også denne bunnrammen er bygget av Aker Solutions i Sandnessjøen, som har levert bunnrammene til Aasta Hansteen og skal levere til Johan Castberg, sier Hagen.
Under ser du live-dekningen vår fra mandag, den første dagen på feltet. Her finner du bilder og video samt informasjon fra operasjonen. Dekningen av de to første dagene finner du ved å klikke her.
Live Blog Følg oppankringen av Aasta Hansteen-plattformen
window.cilAsyncInit = function() { cilEmbedManager.init() }; (function() { if (window.cilVwRand === undefined) { window.cilVwRand = Math.floor(Math.random()*10000000); } var e = document.createElement('script'); e.async = true; var domain = (document.location.protocol == 'http:' || document.location.protocol == 'file:' ) ? 'https://cdnsl.coveritlive.com' : 'https://cdnslssl.coveritlive.com'; e.src = domain + '/vw.js?v=' + window.cilVwRand; e.id = 'cilScript-f326fd4579'; document.getElementById('cil-root-stream-f326fd4579').appendChild(e); }());
Fakta
MV Wilson Rye
Dødvektstonn: 6 228
Bygget i 1976 ved Kleven Verft
Design: LMG Marin
Lengde: 103,6 meter
Dybde: 8,8 meter
LMG Marin
Det børs-listede Bergens-rederiet Wilson ASA selger skipet MV Wilson Rye for 525 000 euro – tilsvarende omlag fem millioner kroner, det skriver selskapet i en børsmelding.
Skipet som er bygget ved Kleven Verft i 1976 ble solgt fordi det ikke var regningssvarende å ta skipet gjennom nødvendig dokking, som følge av fartøyets alder.
Skipet selges for en sum over bokført verdi. Wilson hadde, i tillegg, såpass liten gjeld på skipet at salget sørger for en netto positiv likviditetseffekt for rederiet. Det opplyses ikke hvem som har kjøpt skipet.
Etter at Wilson Rye er ute av flåten gjenstår 117 skip hvor 81 av dem kontrolleres av Wilson.
Registreringen av anløpstall begynte ikke før i 2004, så 125.000 anløp er dermed ny rekord, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er veldig mange år siden Norge var en verdensledende skipsfartsnasjon, i 2017 var vi ikke engang inne på topp-ti-listen, men samme år satte Norge likevel rekord.
I tillegg til 17 prosents økning i antall anløp, økte anløp målt i brutonnasje av norske skip med 27 prosent, til 2,2 milliarder bruttotonn.
Foto: Gerhard Flaaten.
Økning i norske anløp i Europeiske havner
Storbritannia topper listen over utenlandske anløp fra norske skip i fjor, med hele 10.302 skip på besøk. På andreplass følger Nederland med 6.139 anløp. Deretter følger USA, Danmark og Tyskland.
Måler man i bruttotonnasje – altså størrelsen på skipene – er det USA som hadde størst volum på anløpene fra norske skip med 172 millioner bruttotonn. Deretter følger Kina med 142 millioner. De neste landene er Singapore, Storbritannia og Brasil.
Antall anløp av norske skip i europeiske havner økte med 23 prosent i fjor med totalt 52.160 anløp. Av disse var 36.300 anløp i norske havner, skriver SSB.
Tallene inkluderer både skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som til sammen hadde nærmere 64.600 anløp med en samlet anløpt bruttotonnasje på 909 millioner bruttotonn, samt norskkontrollerte skip i utenlandske skipsregistre (60.500 anløp totalt).
I slutten av mars kom plattform-modulene til Martin-Linge-plattformen inn til Worley Parsons Rosenberg på Buøy i Stavanger etter transporten fra Asia.
Mandag morgen var boligmodulen til plattformen på vei inn til Sandnes, og rundt klokken 10.00 kom boligmodulen til Sandnes havn. Modulen er bygget i Emtunga i Sverige, og vil være den siste av de store modulene som ankommer Sandnes og Stavanger.
– I en periode vil Sandnes få et nytt stort hotell, men hotellnæringen trenger ikke å bekymre seg, for det vil ikke være mulig å sjekke inn, sier informasjonssjef i Statoil, Eskil Eriksen, til Aftenbladet.
Les også: 121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Statoil overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og har store overskridelser.
[Saken fortsetter under bildet]
Her er boligmodulen til Martin Linge-plattformen i Åmøyfjorden, på vei til Sandnes. Til høyre ser vi riggen Transocean Arctic. Foto: FREDRIK REFVEM
Installeres i juli
Boligmodulene, som kommer fra Sverige er derimot ferdige, og trenger en plass å lagres frem til den skal installeres på Martin Linge-feltet i midten av juli.
Les også: Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
– Her skal det bare gjøres noen småjobber, sier Eriksen.
Oppkoblingsjobben Rosenberg skal gjennomføre for Statoil er komplisert og omfattende. Prosess- og utstyrsmodulen er ved Rosenberg, mens fakkelmodulen er i Sandnes.
– Skal lage en god plan
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Vi har gått systematisk gjennom modulen, men vi er ikke helt i mål med å legge en plan for å sikre oppstart av Martin Linge. Vi jobber med å få det på plass, og skal bruke god tid for å lage en god plan for sikker oppstart, sier Eriksen.
Med alle de store plattformmodulene på plass, vil Statoil selv ha anslagsvis 200 personer inkludert innleide i sving i prosjektet.