I februar i år sendte Sjøfartsdirektoratet ut et straffegebyr på 600.000 kroner til Color Line for gjentatte brudd på svovelreglene. Det er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015 (se faktaboks under).
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Fakta
Forlenge
Lukke
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Ifølge Sjøfartsdirektoratet begynte det hele med at de mottok en rapport fra danske myndigheter sommeren 2016 om at fartøyet Color Magic hadde slått ut tre ganger på en dansk målestasjon for svovel på Storebæltsbroen. Den forbinder øyene Fyn i Nyborg og Sjælland i Korsør.
På grunnlag av den rapporten gjennomførte direktoratet et uanmeldt tilsyn på skipet hvor de hentet ut loggbøker.
Les også: Tar i bruk nytt våpen for å avsløre svovelsynderne
Senere den sommeren fikk de en ny rapport fra samme målestasjon som viste to nye tilfeller fra det samme skipet. Da direktoratet kontaktet danske myndigheter fikk de beskjed om ytterligere fire tilfeller hvor Color Magic hadde for høyt svovelinnhold i utslippene. Dette omtaler direktoratet i sitt magasin Navigare.
Color Magic går i rute mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
STOREBÆLTSBROEN: Fra denne broen mener danske myndigheter å ha registrert for høyt innhold av svovel i drivstoffet til Kiel-fergen Color Magic.
– Minst fem regelbrudd på én sommer
Sett i lys av informasjonen fra målestasjonen på Storebæltsbroen, og fra overvåkingsloggen ombord, la Sjøfartsdirektoratet til grunn at Color Magic sitt reelle utslipp av svoveloksider oversteg grensene ved minst fem anledninger sommeren 2016.
– Vi sender over gebyret til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse så raskt som mulig. Det er vanskelig å si nøyaktig, men avgjørelsen ligger nok noen måneder frem i tid, sier Kjetil B. Sørensen som er seniorrådgiver ved avdelingen for regelverk og internasjonalt arbeid i Sjøfartsdirektoratet.
Han bekrefter at Color Line-boten er den største de har gitt siden Svoveldirektivet trådte i kraft 1. januar 2015.
Kartet viser grensene for området i Nord-Europa hvor det er påbudt med redusert svovelinnhold i drivstoffet.
Color Line er uenig
Color Line har sendt inn klage på straffegebyret.
– Vi føler ikke at vi har gjort noe galt, sier Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Ifølge Color Line er grunnen til at de slo ut på målingene todelt.
– For det første var sjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, sier Sørensen.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
Verken han eller konserndirektør i Color Line Marine, Jan Helge Pile, ønsker å kommentere saken utover dette, og henviser til klagen.
– Siden vi har sendt inn en klage ønsker vi ikke å prosedere saken før den er behandlet, sier Pile.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og sender derfor saken videre til Klima- og miljødepartementet.
Color Group, som er morselskapet til Color Line, presenterte et heftig årsresultat for 2017 tidligere denne måneden, med nesten 5 milliarder kroner i inntekter.
Selskapet har gått nær en milliard i pluss før skatt de siste to årene. Samtidig varslet de at de utsetter børsnoteringen av selskapet.
Sendt ut 12 svovelbøter
I 2015, året Svoveldirektivet trådte i kraft, fakket inspektørene 11 svovelsyndere etter å ha gjennomført 200 drivstoffprøver. Det året sendte Sjøfartsdirektoratet ut 5 straffegebyr i størrelsesorden fra 100.000 kroner til 250.000.
Året etter ble det sendt ut fire gebyrer på 200.000 til 500.000. I 2017 ble det gitt ut to bøter på henholdsvis 200.000 og 400.000.
Det er altså utsendt 12 straffegebyr totalt.
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Les også: Svoveldirektivet halverte dansk svovelforurensing
Strengere svovelkrav fra 2020
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi står bak brevet. Brevet er adressert direkte til administrerende direktør Dan Olsson i det svenske selskapet, med hovedsete i Skottland. Det skriver Aftenbladet.
– Jeg kontakter deg personlig for å prøve å løse dette før det blir gjort offentlig, noe som vil gi konsekvenser for Stena om de har noe håp om å returnere til norsk sokkel i fremtiden, skriver Alfheim i brevet.
Han ber Stena Drilling og Olsson om å rette opp i situasjonen som utspiller seg på Stena Don. Ombord er det aktive medlemmer fra Industri Energi som han mener har rett til besøk fra lokal tillitsvalgt for å diskutere forhandlinger om nedbemanning på riggen.
Fakta
Stena Drilling
Hovedkontor i Aberdeen.
Norsk kontor i Bergen.
Stena Don har vært selskapets eneste rigg på norsk sokkel.
– Det er ubegripelig at de nekter adgang og det er helt i mot den norske modellen, sier han til Aftenbladet.
Les også: 180 ble sagt opp i Stena Drilling da riggen ble sendt ut av Norge
Marked- og kontraktsjef Eirik Reinertsen i Stena Drilling opplyser at de først ble kjent med ønsket om besøk fra tillitsvalgt torsdag. De ønsker å løse saken på en god måte og forklarer avslaget med hensyn til blant annet sikkerhet.
– Ledelsen vår sa nei til et besøk på grunn av riggens beliggenhet og vedlikeholdsarbeidet som foregår ombord. Det består av tunge løfte- og dykkeoperasjoner som krever full kontroll over situasjonen for en trygg operasjon. Riggen kommer man seg til ved hjelp av båt.
Alfheim i Industri Energi forventer mer fra Stena Drilling og er ikke fornøyd.
– Det spiller ingen rolle om de hadde en spesiell grunn til å nekte han adgang. Vi vil ha det slik det skal være i henhold til avtalen. Vår lokale tillitsvalgt skal ha adgang ombord. Han har alltid stått på for Stena Drilling.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
– Denne blir inntiværing, ja, bekrefter Henny Førde fra Måsøval Fiskoppdrett til Hitra-Frøya.
Henny Førde. FOTO: Trond Hammervik/Hitra-Frøya
Den grønne rognkjeksen som har sugd seg fast på hånden hennes skal om en måneds tid settes ut i selskapets oppdrettsanlegg ved Inntian på Frøya. Der skal den jobbe som rensefisk: spise lus av laksen.?
Vi er i Bioparken i Kjørsvikbugen, hvor Tjeldbergodden Rensefisk holder til. I lokalene er det drevet flere typer landbasert oppdrett, blant annet på piggvar. Men siden februar 2015 er det klekket ut og alet opp rognkjeks i karene. Måsøval Fiskoppdrett eier selskapet sammen med Refsnes Laks og Morefish, og som biologisk kontroller i Måsøval har Henny Førde et spesielt ansvar for bruken av rensefisk i selskapet.
Rensefisken får mye av æren
Etter det svært alvorlige lusepåslaget i 2016, kunne Måsøval konstatere at de i 2017 hadde god kontroll på lusa. Dette skyldes mange ulike tiltak, men de tillegger bruken av rensefisk mye av æren for dette. Førde forteller at Måsøval har en egen rensefiskansvarlig på hvert anlegg.
Henny Førde sier de har spesielt troa på denne runde fisken med det sjarmerende utseende som ales opp i Kjørsvikbugen.
– Rognkjeks viser seg å være en lettere art å drive oppdrett på enn leppefisk. Og så handler det mye om hvordan vi følger opp fisken i merden. Det er prøvet og feilet mye. Ett eksempel er at man trodde at rensefisken levde av lusa, og at man ikke skulle fóre den, fordi da ville den ikke bry seg om å spise lus. Men det man har funnet ut nå, er at den må ha en annen middag. Lusa spiser den til dessert, forteller Henny Førde.
Koster opp de siste larvene
Driftsleder Odd Arne Kjørsvik tar oss med rundt på anlegget. Produksjonen skjer i flere stadier, og det blir noen skifter av antrekk og skotøy før man er sluset gjennom alle avdelingene. Vi tar runden fra der bøttene med rognsekker står, til de største karene med rognkjeks på cirka 40 gram, som skal vokse seg litt større, før de kan settes ut i merdene.
I avdelingen med nyklekte larver står røkterne Ann Kristin Kjørsvik og Agnete Dromnes med noen små blå plastkoster ned i karene. Disse brukes til å få opp de siste enkeltlarvene fra rognposen. Ingen skal gå til spille.
– Hvis du tenker at hver av disse kan bli til en voksen rognkjeks, som kan selges til oppdretterne for 20 kroner stykket, så skjønner du sikkert hvorfor vi er nøye med å få med oss hver enkelt larve, sier driftsleder Kjørsvik.
– Og vi har veldig dedikerte folk som jobber som røktere her. De har et eierforhold til fisken, legger han til.
Selskapet har elleve ansatte. I fjor produserte og solgte de 1,5 millioner rognkjeks. Det var Måsøval og Marine Harvest som var de største kundene. I år har de forventninger om å komme opp i 1,9 millioner.
– Vi er som laksenæringen på 80-tallet
Oppdrett av rognkjeks er nytt. Det kom for alvor i gang i 2013, men allerede nå er det ett sted mellom 30 og 40 rognkjeksoppdrett langs kysten.
– Vi befinner oss der som laksenæringen var på 80-tallet. Vi er ikke utlært. Men rognkjeksen er en enkel fisk å ha med å gjøre. Den vokser og trives, forteller Kjørsvik.
Fra den er nyklekt larve til den er stor nok til å settes ut i sjøen, får den flere ulike typer fôr. I en fase får den dyreplankon produsert av selskapet Planktonic i Trondheim. Dette selskapet er eksempel på et nytt ledd av bedrifter som har kommet til som en følge av oppdrettsnæringas vekst: de betjener oppdrettene som betjener laksenæringen.
Rognkjeksen er ikke mange gram før den går over til å spise pellets. Og det får den resten av oppholdet på Kjørsvikbugen, og der den skal leve sitt voksne liv i en eller annen laksemerd. For som sagt: Lusa spiser den til dessert.?
Albert Pototschnig sier til nyhetsbyrået Europower at han har fått med seg debatten som raser om tilslutningen til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer.
– Jeg ble både smigret og overrasket, ler Pototschnig.
– Smigret fordi folk tror at vi er mye mektigere enn det vi er. Så ble jeg overrasket fordi jeg tror debatten har bommet på hva som er realiteten. Realiteten er i stor grad basert på nasjonale regulatorer, med Acer som koordinerer hva de gjør og hjelper til når de ikke blir enige.
Pototschnig understreker at Acer verken vil blande seg inn i Norges energipolitikk eller tvinge fram kabelbygging. Selv om Norge bare kan delta som observatør – fordi vi ikke er medlem i EU – sier han at Norges stemme vil bli hørt i arbeidsgruppene. Acer-sjefen synes det vil være lurt av Norge å bli med.
– Ja, helt klart. Norge er en del av det indre kraftmarkedet som vil bli formet i henhold til det nye regelverket. Når dere er del av et marked og må følge regelverket, er det eneste fornuftige å bli med på utformingen av regelverket.
Stadyard AS på Raudeberg og rederiet Nye Radek AS i Austevoll har signert kontrakt om bygging
av ny «Radek». Fartøyet skal leveres i juni 2020, og skal utrustes for ringnot-, trål- og snurrevadfiske.
Det er Rolls-Royce Marine som står for designet og utviklingen av båten. De skal også levere en utstyrspakke til den.
Fartøyet blir 47,4 meter langt og 12,6 meter bredt.
Dagens nyhetsbrev
I dag la Aker BP frem sin årsrapport som viser en oversikt over produksjonsplanene for seks områder.
Vallhall/Hod
I januar i fjor meldte Aker BP at Valhall og Hod hadde passert en milliard produserte oljefat – tre ganger så høyt som man forventet da feltet ble åpnet i 1982. I årsrapporten skriver selskapet at det er et stort potensial for verdiskapning gjennom videre utvikling av området, og målet er å produsere ytterligere en milliard oljefat.
Ytterligere tre brønner skal kompletteres i løpet av 2018. Utbyggingen av Valhall Vestflanke starter på vårparten. Et prosjekt som dekker Valhall Flanke Nord-plattformen modnes for øyeblikket. Dette skal øke kapasiteten for vanninjeksjon, og dermed potensielt øke utvinningen med mellom 6 og 8 millioner fat oljeekvivalenter.
Reutviklingen av Hod-feltet har passert første godkjenning. Prosjektet jakter nye brønner som skal knyttes til Valhalls feltsenter. Dette konseptet skal modnes videre i år, og det vil bli tatt en avgjørelse for boring av en avgrensingsbrønn.
Ula
Aker BP tror på ytterligere stort potensial for Ula-feltet sør i Nordsjøen. Produksjonen i 2018 vil øke på grunn av nye brønner på Tambar. Den første brønnen startet å produsere denne måneden. Det er forventet at den andre følger etter i løpet av andre kvartal i år. På mellomlang sikt har det blitt satt i gang studier som skal øke effektiviteten i boringen, og Aker BP modner for øyeblikket flere potensielle brønner i området. Selskapet skal også sette i gang studier for å se på mulighetene for forlenge av levetiden til Ula-anlegget frem til 2040 og videre.
I tillegg skal videre utvikling av Ula Nord og Ula Triassic vurderes. Aker BP forventer også at lisensene som ble tildelt i TFO skal skape videre utviklingsmuligheter.
Johan Sverdrup
Bitene i det store puslespillet begynner å falle på plass, skriver selskapet. Stigerørsplattformene er klare for transport fra Sør-Korea til Norge. Installasjonen av tre gjenværende oppjekkbare rigger og stigerørsplattformen og boreplattformen vil skje i perioden mellom april og september. På slutten av året skal sammenkoblingen av allerede borete brønner på boreplattformen starte.
Kostnadsestimatet for utviklingen på feltet fortsetter å være nedadgående. Balanseprisen er nå på under 15 dollar fatet for den første fasen av prosjektet. Det er nå estimert at feltet kan produsere mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tidligere var ressursanslaget 1.7-3.0 milliarder fat oljeekvivalenter.
Den endelige investeringsbeslutningen og PUD for andre fase av Johan Sverdrup er planlagt for andre halvdel av 2018. Produksjonsstart av andre fase er forventet i 2022, og balanseprisen er estimert til under 20 dollar fatet.
Aker BP skriver også at de forventer at kostnadsestimatet for feltet vil reduseres ytterligere.
Ivar Aasen
Feltet skal fungere som et laboratorium for driftskostnader for hele Aker BPs portofolio. Teamet på Ivar Aasen fortsettes med å jobbe med å redusere kostnader, effektivisere arbeidsprosesser, bruke digitalisering og ny teknologi.
Boringen av to brønner for vanninjeksjon er planlagt i løpet av 2018. Hanz er en mulig subseatilknytning til Ivar Aasen, og en avgrensingsbrønn skal bores i Hanz i løpet av året. I tillegg er det identifisert flere prospekter i området, og den første kampanjen er planlagt i 2019.
Det ventes at regulariteten fra feltet skal øke ytterligere når det mottar kraft fra land gjennom Johan Sverdrup i 2022. En investeringsbeslutning vil bli tatt i løpet av året.
Alvheim
Brønnene Boa Infill North og Boa Infill South startet å produsere i februar i år, og disse skal holde produksjonsnivået oppe. I sommer skal en ny infillbrønn bores. Den skal bidra til å få opp gjenværende olje i eksisterende brønner og på flankene i dette området av feltet.
Avgrensingsbrønnen Gekko er planlagt i løpet av året eller neste år. I Frosk-brønnen ble det funnet olje tidligere i år, og det er estimert at funnet er på mellom 30-60 millioner fat. Rumpetroll og Deep Alvheim skal følge opp i årene som kommer. Flere letebrønner er også under modning.
I tillegg til Skogul-utviklingen blir funnene Gekko/Kobra East og Caterpillar modnet fram, og har mål om produksjonsstart i 2021.
Skarv
Aker BP ble tildelt to nye lisenser i området i TFO-runden i januar i år. Dette åpner for flere mulige tilknytninger til feltet. De neste årene vil bære preg av økt leteaktivitet. Boringen av Kvitungen Tumler starter første kvartal i år, og videre boring er forventet neste år.
Det pågår reservoararbied ved Gråsel-funnet. I Ærfugl-utbyggingen er det planlagt at offshorearbeidet skal starte opp i begynnelsen av neste år. Andre fase av Ærfugl-utviklingen skal modnes videre, og omfatter trolig ytterligere tre brønner. Estimert produksjonsstart er sent i 2023.
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus i 2017, mot 12,4 kroner året før.
– Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten.
Aker BP blir av mange omtalt som Norges mest aggressive oljeselskap. Les hva Hersvik sier om fremtiden i denne saken.
Driftsresultatet i fjor (ebitda) var på 1,78 milliarder dollar, mot 968 millioner dollar i 2016.
Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN.
Nå åpner de for å ta samarbeidet videre.
– Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke.
Få også med deg:
Oljeserviceselskapet Subsea 7 får storkontrakt av BP Exploration i Aserbajdsjan.
Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner).
I den ferske episoden av Sysla Oilcast er analytiker Thina Saltvedt og sjeføkonom Kyrre Knudsen gjester. Her snakker de blant annet om utsiktene for norsk oljebransje, grønne investeringer, digitalisering i oljebransjen og amerikansk skiferoljes betydning for norsk sokkel.
– Er det fare for at dere går konk, om markedet ikke bedrer seg? Hør hva rederisjefene svarte da Sysla ledet BI-studentenes shipping-gruppe konferanse i DNB sine lokaler i Bergen.
Selv om vi har ristet av oss det verste, er ikke vestlandsøkonomien helt tilbake til gammel marsjfart ennå. Og kanskje vi ikke skal tilbake til gammel marsjtakt heller? Det skriver Jørgen Gudmundsson, sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest.
Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder. Se saken fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen her.
Hydro innrømmer at det har foregått utslipp fra Alunorte-anlegget i Brasil, og at utslippene er gjort med overlegg. SV vil ha Stortinget på banen.
Oppdretterne venter lavere kostnader, særlig knyttet til behandling. I tillegg har de blitt mer positive til at luseutfordringene blir løst, ifølge Pareto-undersøkelse. (Intrafish)
Et av Bergens mest kjente landemerker, «Beffen», står i fare for å forsvinne fra byen. Nødvendige reparasjoner kan knekke firmaet som står bak. (Skipsrevyen)
Norway Royal Salmon fikk grønt lys fredag kveld til rundt halvparten av tillatelsene selskapet hadde søkt om. De kan nå satse 650 millioner på ny offshore-teknologi, som skal sikre at selskapet forblir en vekstvinner. (Finansavisen)
Scanship ber Sjøfartsdirektoratet om å sette Norge på kartet med nye krav til utslipp. – Det er fortsatt for fristende for mange å forurense havet, sier toppsjef Henrik Badin. (Finansavisen)
Børsnoterte Oceanteam er truet av granskning og tvangsavvikling fordi det ikke har revisor. Nå utsetter rederiet generalforsamlingen fordi det ikke har nok penger til å gjennomføre flyttingen fra Norge. (DN)
– Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Snøbygene har tatt et sjeldent opphold. Vinden er bitende kald. Sveinulf Vågene nyter synet før en ny, gråhvit vegg siger inn fra havet.
– Det er magisk. Majestetisk. Se på dette landskapet, sier han til BT.
Bak en rygg i nord ligger Stadtlandet. Østover er det snøhvite fjell å skue, de er badet i sol. Sjøklippen Hornelen kneiser rett i fleisen, som en bauta mot himmelen. Sørover skimtes Kinn og Alden i havgapet.
Vågene er på toppen av Steinfjellet på Bremangerlandet. Her skal 26 vindmøller i en industriell vindpark bli bygget.
Han ser plutselig bister ut.
– All denne vakre utsikten her skal de ødelegge. Vi selger vår fineste natur til utenlandske kapitalinteresser. Vi lar utlendinger overta kontrollen med en av våre viktigste naturressurser.
Tanken på vindturbinene som kommer på fjellplatået helt ute mot havet får Vågene til å gremmes. Han er talsperson for La naturen leve, en organisasjon dannet med ett mål for øye: Å stanse vindkraftutbygging på norsk jord.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vindkraftutbygginger
Totalarealet i kvm for parker med konsesjon (Utbygd, utbygging startet, konsesjon gitt, men ikke påbegynt): 591 kvadratkilometer (i tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Totalarealet i kvm for parker under konsesjonsbehandling: 703 kvadratkilometer.
Totalareal for parker med konsesjon + parker under konsesjonsbehandling: 1294 kvadratkilometer (591 + 703. I tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Konsesjon gitt: 83.
Antall utbygd: 24.
Antall utbygging startet: 8.
Antall konsesjon gitt, men ikke påbegynt: 51.
Antall under behandling: 21.
Kampen mot naturinngrepene har fått en ekstra dimensjon for Vågene og hans meningsfeller.
Nå står søkkrike, multinasjonale selskaper i kø for å utnytte Europas beste vindressurser – de som finnes langs norskekysten.
Giganter som Google, Blackrock og storbanken Credit Suisse bruker milliarder på norsk vindkraft. Tyske pensjonspenger plasseres i kraftverk på forblåste høydedrag. Store norske kraftselskaper overlater vinden til franske og finske energigiganter.
Utenlandske selskaper er allerede inne i norsk vindkraft med investeringer på rundt 20 milliarder kroner, viser en kartlegging Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har gjort.
Og det er trolig bare begynnelsen.
Utenlandske investeringer: 1: Hamnefjellet, 2: Kvitfjell og Raudfjell, 3: Ånstadblåheia 4: Nygårdsfjellet. 5: Sørfjord (Nordland). 6: Fosen, 7: Okla, 8: Bremangerlandet, 9: Hennøy, 10: Raskiftet (Hedmark), 11: Midtfjellet, 12: Svåheia, 13: Tonstad, 14: Bjerkreim, 15: Egersund, 16: Tellenes.
Les magasinsaken hos Bergens tidende.
Selskapet skal levere undersjøisk inspeksjon, reparasjon og vedlikeholdstjenester i Aserbajdsjan.
Det skriver selskapet i en børsmelding mandag.
Kontrakten gjelder feltene Azeri-Chirag-Gunashli og Shah Deniz.
Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner).
Kontrakten har en varighet på fem år, og vil bli påbegynt i mars 2018.
Det går frem av årsrapporten som ble lagt fram mandag morgen. Konsernsjefen fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus, mot 12,4 kroner året før.
– Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten.
Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN.
Nå åpner de for å ta samarbeidet videre.
– Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke.
