En domstol i landet påla tidligere denne måneden Hydro produksjonskutt på 50 prosent ved det store anlegget som følge av anklager om at lekkasjer fra anlegget kunne ha ført til forurenset drikkevann.
Hydro har tidligere sagt at det ikke er funnet beviser på lekkasjer fra anlegget.
Søndag opplyser imidlertid informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til Dagens Næringsliv at det har vært utslipp fra fabrikken.
– Vi kan bekrefte at det har vært et kontrollert utslipp fra Canal Velho, som ligger ved siden av renseanlegget, inne på raffineriområdet, skriver han.
– Dette ble gjort for å avlaste renseanlegget, som var under stort press på grunn av regnet. Det ble gjort uten lisens, skriver Molland.
– Må tas opp i Stortinget
SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som er nestleder i næringskomiteen på Stortinget, mener at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen må på banen og forklare seg.
– Dette er noe som vi må følge opp i næringskomiteen og få all mulig informasjon om hva som har skjedd her. I første omgang er det naturlig å stille spørsmål til statsråden om å få en forklaring om hva som har skjedd her og hva statsråden har tenkt å foreta seg, sier han til avisen.
Også Senterpartiets Geir Pollestad, som leder næringskomiteen, reagerer. Det ser ikke bra ut. Nå må selskapet få kontroll på situasjonen og hva som har skjedd, skriver han i en melding til avisen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fremholder at regjeringen har fulgt situasjonen nøye.
– Vi vil be Hydro om ytterligere informasjon, også knyttet til utslippene av vann. Norske myndigheter forventer at Hydro tar saken på største alvor, og vi forventer at selskapet gjør sitt ytterste for å rydde opp i situasjonen, skriver han i en epost til NTB.
Arbeiderpartiets Terje Aasland, som er finanspolitisk talsmann i Ap, understreker at Stortinget alltid har vært tydelige på at selskapene som opererer globalt skal ha den samme etiske og moralske standarden som i Norge.
– Flere utslipp
Informasjonsdirektør Molland sier til DN at det er snakk om en rekke utslipp. Det første skjedde 17. februar, og deretter ble det gjort utslipp «periodevis mellom 20. og 25. februar», ifølge informasjonsdirektøren.
Molland avviser at Hydro bevisst har forsøkt å skjule noe omkring utslippet.
– Påstanden har vært ukontrollerte utslipp. Dette har vært et kontrollert utslipp, sier han til DN.
I løpet av knappe tolv timer i perioden 16.–17. februar ble byen Barcarena, der aluminaraffineriet Alunorte ligger, rammet av et kraftig regnvær som har ført til oversvømmelser i regionen, ifølge Hydros hjemmesider.
Det norske selskapet har nedsatt en ekspertgruppe som skal foreta en omfattende gjennomgang av Alunorte, og som rapporterer direkte til konsernsjefen.
– Største krise
Svein Richard Brandtzæg har uttalt at han aldri tidligere i sine ni år som konsernsjef i Hydro har opplevd en like stor krise som den selskapet nå står overfor i Brasil.
Han reiste tidligere i mars selv til Brasil for å håndtere situasjonen.
– De opplysningene jeg får fra legene, er at det ikke er fabrikken som er problemet. De opplyser at det er drikkevann og kloakkvann som ligger side om side, som er blitt blandet etter det kraftige regnet, sa han til DN.
Alunorte er verdens største aluminaraffineri med rundt 2.000 ansatte, ifølge Hydro.
Arbeiderpartiet vil ifølge Dagens Næringsliv få gjennomslag for at eierskap til kraftkabler over landegrensene skal forbeholdes offentlige eiere.
Dersom Norge sier ja til EUs tredje energimarkedspakke, vil det innebære at Norge blir underlagt EUs energitilsyn Acer. Ifølge avisen vil en lokal regjeringsmyndighet for energi (RME), som skal være en operativ enhet i Acer-samarbeidet, kunne få noe reduserte fullmakter.
– Forhandlingene foregår med full kraft. Det er gode forhandlinger, jeg er optimistisk, sier Aps forhandlingsleder Espen Barth Eide til avisen.
Advarer mot å si nei
Ifølge Høyres Tina Bru arbeides det med å sikre et bredt flertall. Hun mener det er viktig i en sak som er av så stor nasjonal betydning.
– Norge er en energinasjon. Vi har hatt et tett samarbeid i Norden i mange år. Vi eksporterer store mengder gass til Europa. Det er svært risikabelt å sette alt dette i spill ved å si nei, sier Bru.
Fakta
Forlenge
Lukke
EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.
Byrået har hovedkvarter i Slovenias hovedstad Ljubljana. Direktør siden etableringen er Alberto Pototschnig.
Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.
Det er oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, skal tas inn i EØS-avtalen.
Formelt skal Stortinget behandle samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 5. mai 2017 om innlemmelse av energimarkedspakken i EØS-avtalen. Energi- og miljøkomiteen har frist til 15. mars med å avgi innstilling i saken, som skal behandles i plenum 22. mars.
(Kilder: ACER, Wikipedia, Stortinget)
Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer om at et norsk nei kan føre til at unionen svarer med å straffe norsk eksportindustri.
– Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen. Det vil trolig bety at andre deler av avtalen vil bli satt ut av kraft. Det er et betydelig usikkerhetsmoment, særlig for vår eksportindustri, skriver han i en epost til ordførerne som ber partiet stemme nei, ifølge Klassekampen.
– Vi risikerer i større grad å måtte oppfylle klimaforpliktelsene fra Paris på egen hånd.
Motsvar en del av avtalen
Klassekampen skrev fredag at 97 ordførere har levert et opprop til stortingsgruppa der de krever at partiet sier nei. Også flere fylkeslag er imot.
Espen Barth Eide viser til at risikoen for et motsvar er bakt inn i EØS-avtalen:
– Så dersom Norge trekker seg ut av energisamarbeidet med EU, vil det trolig komme et motsvar som står i forhold. Vi vet ikke hva det blir, men det vil være en politisk reaksjon, sier Eide
Føre var
Det har vært uttrykt frykt for at Norge kan miste kontroll over vannkraften dersom Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke og dermed underlegges EUs energitilsyn Acer, men Acer har kun myndighet over grensekryssende infrastruktur.
SVs Lars Haltbrekken håper Arbeiderpartiet vender tommelen ned.
– Historien har vist at vi kan ha samarbeid med EU på energiområdet uten å avgi suverenitet slik vi står i fare for å gjøre nå. Hva vil Ap gjøre dersom det viser seg at Acer tar langt mer vidtrekkende beslutninger om noen år? Da har vi stilt oss selv i en svært vanskelig posisjon. Her må vi være føre var, derfor håper vi Ap går sammen oss og sier nei til norsk tilslutning til Acer, sier SVs Lars Haltbrekken.
I tillegg til SV har også Senterpartiet og Rødt allerede sagt nei, og ifølge Klassekampen ligger Kristelig Folkeparti også an til å gå imot Acer. Dermed vil Ap trolig bli tungen på vektskålen i avgjørelsen.
– Ikke i mål
Støre lover ordførerne at stortingsgruppa vil si nei «dersom kjerneverdiene som blant annet er nevnt i deres opprop er truet».
– Vi er nå i sluttfasen i forhandlingene i Stortinget. Rapportene jeg har fått, tyder på at vi har muligheter til å vinne gjennomslag for de strenge forutsetningene vi har stilt opp på vår liste. Men vi er ikke i mål, sier Støre.
Nyhetsbyrået viser til et salgsdokument de har fått tilgang til, men selv ønsker ikke oljeselskapet å kommentere salgsplanene. Shell er operatør på olje- og gassfeltet Draugen som ligger på Haltenbanken i Norskehavet, om lag 150 kilometer nord for Kristiansund.
Shell har en eierandel på 44,56 prosent i feltet, som ifølge dokumentet produserer om lag 225.000 fat per dag. Shell startet produksjonen på Draugenfeltet i 1993, og har ifølge selskapet fortsatt en levetid på 20 år igjen.
Også Upstream har tidligere meldt at Shell ønsker å selge feltet.
Ifølge Reuters jobber Shell også med å selge andeler i Gjøa, Kvitebjørn, Valemon og Sindre, alle oljefelt der selskapet ikke er operatør.
Ifølge Reuters er salgsprosessen et ledd i det britisk-nederlandske selskapets forsøk på å selge andeler for 30 milliarder dollar innen utgangen av 2018 i kjølvannet av oppkjøpet av det britiske petroleumskonsernet BG Group i 2016. Så langt har selskapet solgt eiendeler for over 25 milliarder dollar.
Både plattformdekket og skroget til Aasta Hansteen-plattforma vart bygd ved Huyndai sitt verft i Sør-Korea. Difor var det fleire representantar frå den sørkoreanske verftsgiganten under dåpsseremonien i Digernessundet utanfor Stord i går.
For toppsjefen for offshoredelen av Hyundai Heavy Industries sitt verft i Sør-Korea var det ei spesiell oppleving å sjå det ferdige produktet ved Stord i går.
– Fantastisk å sjå
– Dersom me ser på dei seperate delane tenkjer eg berre på dei som to gigantiske strukturar. Men når plattforma no er kopla saman får ein kjensla av at ein heilskap, at dette er ein levande skapning. Det er fantastisk å sjå, seier COO Kim Sook Hyum til Stord24.no.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal i 2018.
Funnet i 1997. Skulle være operativ ved slutten av fjoråret, men har blitt utsatt.
De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliarder standard kubikkmeter med gass.
Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krever derfor installasjoner som ligger stabilt selv i svært hardt vær.
Aasta Hansteen-plattformen er en såkalt Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen). Den er den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verden.
Aasta Hansteen-bygginga var definitivt ein viktig jobb for Hyundai-verftet. Mellom 2000 og 3000 jobba med prosjektet, noko som utgjorde 16.000 at den dåverande totale sysselsettinga på offshore-delen av verftet.
– Me har lenge vore veldig interesserte i å jobbe med plattformar i norsk sektor. Difor er me veldig glade for å ha fått høve til å jobbe for Statoil, og me er entusiastiske for å levere eit produkt Statoil er fornøgd med og som møter kvalitetsmåla.
Les òg: Kun 20 arbeidere skal holde Aasta Hansteen gående
Understellet til Aasta Hansteen brukte to månadar på den lange reisa frå Sør-Korea til Stord i fjor sommar. Foto: Statoil
Krisestemning
Men for Hyundai-sjefen er Stord-besøket ikkje berre fryd og gammen. Han legg ikkje skjul på skuffelsen over at dei ikkje har vunne fleire norske kontraktar, som Johan Castberg-jobben som nyleg gjekk til Kværner Stord. Dei siste åra har verftet nemleg opplevd ei skikkeleg krise, som får den norske oljekrisa for to-tre år sidan til å bleikne.
På to år har verftet mista 10.000 tilsette. Under Aasta Hansteen-bygginga var dei 16.000 tilsette på offshore-delen av verftet. No er talet redusert til 6000.
– No har me berre eitt prosjekt igjen i yarden vår, og så vil den stå heilt ledig. Me vil jobbe kontinuerleg for å førsøke å skaffe meir jobb til verftet, seire Hyum.
– Kva vil skje med alle dei 6000 tilsette dersom det ikkje kjem fleire kontraktar?
– Fram til me klarar å sikre nye prosjekt vil me finne måtar å sikre aktivitet. Det kan til dømes vere å sende arbeidarane på vidareutdanning.
Det er likevel skipsbygging som utgjer den viktigste delen av verksemda til Huyndai-verftet, og samla for heile verftet er dei i dag 16.000 tilsette, mot 26.000 for to år sidan.
Chief operating officer ved Hyundai-verftet i Sør-Korea Kim Sook Hyum haldt tale under dåpsseremonien. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Mykje kritikk
Statoil si avgjerd om å bygge plattformar i Sør-Korea har fått mykje kritikk dei siste åra. Fleire meiner Statoil har vore naive når det gjeld kostnadane, og at prosjekta ville bli dyrare enn venta.
Ifølgje Teknisk Ukeblad har Statoil betalt hemmelege milliardar til blant anna Hyundai-verftet for at Aasta Hansteen-plattforma skulle bli ferdig tidsnok.
– På Aasta Hansteen skal det ha vore snakk om betydeleg store summar, mest sannsynleg på rundt ein milliard kroner per utbetaling, seier ei kjelde til magasinet.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Biltrøbbel: Mot dieselkollaps? Dårlige nyheter står i kø for europeisk bilindustri. I forrige uke kunngjorde den høyeste forvaltningsdomstolen i Tyskland, Bundesverwaltungsgericht, at tyske byer lovlig kunne innføre restriksjoner som rammer dieselbiler spesielt. Avgjørelsen gjaldt i første omgang eksisterende planer for Stuttgart og Düsseldorf. Kun timer etter at dommen falt annonserte imidlertid også myndighetene i Hamburg at de ønsket å innføre tilsvarende restriksjoner på dieseltrafikk.
Dette skjer samtidig som det er blitt klart at mange nyere dieselbiler sliter med gjeldende utslippskrav. Flere uavhengige tester, blant annet en utført av TØI i fjor, har vist at nye personbiler med Euro VI-typegodkjente dieselmotorer sliter med å holde utslippene innenfor grensene. Dette gjelder spesielt nitrogenoksider, NOX, og under testforhold som tilsvarer normal veitrafikk, såkalte RDE-tester. Typegodkjenningstestene er så snille at bilene klarer å krype under, derfor har de sluppet unna så langt. Men siden september 2017 er kravet at nye biler også må passere en RDE-test.
Nå har Unearthed avslørt at mange av de nyeste modellene er langt fra å oppnå disse kravene også i bilfabrikantenes egne RDE-tester. Disse ville altså vært ulovlig å selge om de hadde kommet i butikkene først etter september 2017. Den tyske rettsavgjørelsen, de elendige NOX-testene og tidligere skandaler i sum har gitt europeisk bilbransje en kraftig hodepine. Salget svikter, omdømmet er ikke helt på topp heller, og de risikerer heftige bøter om de ikke klarer utslippsmålene for nye modeller. Mens for eksempel Toyota kan løse sine problemer ved å droppe dieselmodeller for salg i Europa, har europeiske bilfabrikanter rygget seg inn i et hjørne ved å satse hardt på dieselteknologi. For en grundig oversikt over alle dieselproblemene fra «Dieselgate» frem til i dag, les denne gjennomgangen på Cleanenergywire.org.
Subsidier på vei ned: Siden toppen i 2012 gikk offentlig støtte til fossile prosjekter kraftig ned globalt, fra 627 milliarder dollar til 373 milliarder i 2015, og trenden kan se ut til å ha fortsatt videre til 2016, viser en ny rapport fra OECD. Dette er altså følgerapporten til OECDs datasett over slike støtteordninger som utgis hvert annet til tredje år, forrige utgave kom i 2015. Nytt av i år er at OECD i rapporten har forsøkt å kombinere sitt datasett med det internasjonale energibyrået IEAs subsidieanslag. De to har ulike metodiske tilnærminger og dekker ulike land, men ideen er at kombinasjonen skal gi bedre oversikt over den globale utviklingen i offentlig støtte til fossil industri. Bakgrunnen for å bruke ressurser på slike oversikter er blant annet at IEA har anbefalt – og både G7- og G20-landene forpliktet seg til – å få slutt på «ineffektive» energisubsidier til fossilbransjen.
Problemet har vært å finne en brukbar definisjon på «subsidier» eller «støtteordninger». Hvorfor dette er komplisert, er forklart i denne CarbonBrief artikkelen. Årets oversikt viser uansett at mens fossilstøtten har stagnert i OECD-landene, har den sunket betydelig hos åtte av OECDs såkalte nøkkelpartnere: BRICS-landene samt Argentina, Colombia og Indonesia. Hovedårsaken til stagnasjonen i OECD-landene er at det er både teknisk komplisert og politisk utfordrende å gjøre noe med systemene, ifølge CarbonBrief. For eksempel i et land som Storbritannia har støtteordninger stått på stedet hvil i rundt fem år. Og det altså i et land som takket være nådestøtet mot egen kullindustri kuttet CO2-utslipp igjen i 2017 med 2,6 prosent. Storbritannias utslipp er nå 38 prosent under 1990-nivået. Faktisk har ikke britene hatt så lave CO2utslipp siden 1890. Det er imponerende, men det gjør det samtidig vanskelig å forstå de milliardene av pund i årlig støtte til fossilindustrien.
Biltrøbbel 2: El-revolusjon på vent: Elbil-salget er på opptur i mange land. Men veksten bremses eksempelvis i Storbritannia av at forbrukere ønsker seg større utvalg av modeller, ifølge The Guardian. Og slett ikke av for få ladepunkter, som bilindustrien selv liker å skylde på. Den tidligere nevnte satsingen på diesel kan forklare noe av bilbransjens treghet med å utvikle nye el-modeller, men det henger nok først og fremst sammen med at fossilt fortsatt går så det griner. Spesielt utenfor Europa. Der går salget av fossil-SUVer svært bra, drevet av blant annet velstandsøkning og en voksende middelklasse med uslokkelig tørst etter statussymboler med permanent firehjulsdrift. Det hjelper heller ikke at mens SUVer i luksussegmentet selges med typisk høy inntjening, er det betydelig knappere marginer for el-biler.
Typisk nok for avkarboniseringsårhundret er det imidlertid verdens største bilprodusent, Kina, som kan komme til å vise vei. Ifølge Forbes kan Kina – som i fjor produserte og solgte mer helelektriske tunge og lette kjøretøyer enn hele resten av verden til sammen – være det første landet med en fullelektrisk bilindustri. Men det gjøres også fremskritt i Europa. I Tyskland, for eksempel, har noen funnet ut at landet kan få 12.000 nye ladestasjoner ved å bygge om koblingsbokser.
Og, jada, elbil-salget går fortsatt bra i Norge, der halvparten av topp 10-plasseringene på salgslistene i 2017 var helelektrisk, og man måtte ned på 14. plass for å finne første hel-fossile bil. Annenhver solgte bil i 2017 ble imidlertid levert med fossilmotor – snaut halvparten av dem igjen diesel. 20,9 prosent var helelektrisk, resten hybrider og plug-in-hybrider.
Pingviner vs. klimaendringer: Kongepingviner kan bli nødt til å finne nye leveområder eller risikere å dø ut, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change. Artikkelen har vakt oppsikt, ikke minst fordi kongepingvinene, i motsetning til de litt større slektningene sine, keiserpingvinene, ikke er avhengig av is, men lever på isfrie øyer. Årsaken er heller at global oppvarming vil få polarfronten på den sørlige halvkulen til å bevege seg sørover. Dette er et biologisk svært produktivt område for flere arter. For kongepingvinens del betyr det at matfatet deres vil flyttes stadig lenger vekk fra øyene de lever og hekker på idag, så langt at de før slutten av århundret enten må finne nye habitat lenger sør eller dø.
Det er spesielt krillbestanden polarfronten er viktig for. Den er selv allerede truet av stigende havtemperatur og overfiske, viser en annen nylig publisert studie, noe som kan bli kritisk for en rekke arter i Sørishavet. Kongepingvinen spiser riktignok ikke krill, men lever av fisk som igjen spiser krill. Andre pingviner, som adeliepingvinene, spiser de små krepsdyrene. Nylig ble en koloni på 1,5 millioner slike pingviner oppdaget på øygruppen Danger Islands, i Weddellhavet nær tuppen av Antarktishalvøya. Derfor jobber nå både miljøvernorganisasjoner og flere stater for å opprette en vernesone på 1,8 millioner kvadratkilometer rundt Antarktishalvøya for å verne om bestandene av både krill, pingviner og andre utsatte arter.
Og til slutt – mer bilstoff: Vi kommer ikke utenom den 88. internasjonale bilutstillingen i Geneve, som åpnet torsdag. Selvsagt med noen elbil-nyheter. Den mest oppsiktsvekkende der, er nok Volkswagens I.D. Vizzion concept, en konseptstudie som utseendemessig ikke skiller seg fryktelig mye fra dagens biler – på utsiden. Inni er det noe annet. Bilen mangler ratt, pedaler, instrumentpanel, alt du trenger for å kjøre den. Helautonom kjøring, altså, der det eneste du bruker fingrene til er å styre volumet på den innebygde digitale assistenten. Renault har også vist frem sin helautonome konsetpstudie EZ-GO, en rullende stue med plass til seks passasjerer som i motsetning til I.D. Vizzion ser mer ut som en rekvisitt fra en science fiction-film.
Det er også en anledning til å sjekke løypemeldinger på biler mange elektriske SUVer nordmenn venter på: Audi e-tron testes for harde livet og later til å være i rute, altså leveringsklar innen utgangen av året, ditto med Jaguar I-Pace. Hyundai Kona – formodentlig noe rimeligere enn de to foregående – kan fortsatt komme allerede i dette halvåret. Den største batteripakken på Kona vil forøvrig være på 64 kWh – større enn noen av konkurrentenes, unntatt Tesla, da. Apropos Tesla: Porsche viste frem sin potensielle konkurrent til Model X – Mission E Cross Turismo, angivelig produksjonsklar, men fortsatt ikke bekreftet produksjonsmodell, ifølge Porsche Norges direktør Morten Scheel.
Ellers er bilutstillinger også en yndet arena for å vise frem biler med absurde spesifikasjoner som de færreste vil kunne kjøpe. For eksempel Rimac C_Two, et absurd kroatisk leketøy for mangemillionærer med 1888 hestekrefter og en toppfart på over 400 km/t. Kun 150 utgaver skal bygges, hvis de noengang kommer så langt, da. Eller Lagonda Vision Concept, en gjennomdesignet luksuscruiser med et interiør delvis kledd i noe som ser ut som pels. Den skal angivelig være klar for salg i 2021. Pris: Høy.
Venter du på noe nytt, spennende, jordnært, elektrisk som kan kjøpes med en gjennomsnittlig årsinntekt? Det kommer nok. Bare ikke på bilutstillingen i Geneve, ikke i år, i alle fall.
Eiendomsselskapet betaler nå fire milliarder kroner for Mongstadbasen. Med på kjøpet følger blant annet 370.000 kvadratmeter ubebygd tomteareal og store arealer med kai der det skal investeres i ny drift. Det skriver Bergens tidende.
– Vi ønsker å bygge ut området videre. Mongstad har mange spennende utviklingsmuligheter, og vi har klare tanker om hva dette kan bli til, sier Wittusen til BT.
Selskapet kjøper Mongstad Group som eier infrastruktur og eiendom på forsyningsbasen på Mongstad i Nordhordland og Dusavik i Stavanger.
Siden 2015 har Mongstad Group skiftet eiere tre ganger.
Wallenberg-familien
Først solgte Trond og Marit Mohn-selskapet Wimoh oljebasene til det svenske fondet EQT, som kontrolleres av den svenske Wallenberg-familien.
Prisen på denne transaksjonen skal ha vært 1,1 milliarder kroner.
De siste årene er det investert flere hundre millioner kroner på videreutvikling av basen på Mongstad, og nye landområder er kjøpt opp.
I går ble det kjent at EQT har solgt videre Mongstad Group til eiendomsselskapet Asset Buyout Partners AS (ABP), som igjen er eid av det Stavanger-baserte oppkjøpsfondet HitecVision.
Fondet har over 10 milliarder til disposisjon til oppkjøp mot selskaper i olje- og gassektoren.
Da HitecVision for over to år siden lanserte sin strategi i Dagens Næringsliv, kom det frem at de ville kjøpe eiendommer fra pressede selskaper i olje- og gassindustrien. Nedturen i olje- og gassindustrien ga muligheter for fond med mye ledig kapital til en av de største eiendomssatsingene på mange år i Norge.
Taus om kjøpesum
Asset Buyout Partners vil ikke kommentere hva de betalte for Mongstad Group, men flere medier skrev i går at det var snakk om rundt fire milliarder kroner.
Mongstad og Dusavik er to av de største supplybasene i Norge som forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen.
I transaksjonen inngår cirka 1,2 millioner kvadratmeter tomt og infrastruktur inkludert røranlegg for forsyning av bulk, 120.000 kvadratmeter med industrianlegg for forsyninger til olje- og gassaktivitet, samt 800 meter kai. I tillegg følger regulert eiendom på i alt 370.000 kvadratmeter.
– Vi skal bygge videre, men skal også beholde fokus på dagens leietakere og opprettholde høy aktivitet på Mongstad, sier Wittusen.
Les hele saken hos BT.
Det er nye tider i finansverdenen. I januar trådte EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks), og internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Nye løsninger for forbrukslån var den første bølgen. Løsninger for små og mellomstore bedrifter kommer til å bli den neste. Da er vi avhengige av å være langt foran, sier Ragnhild Janbu Fresvik.
Hun er konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og har en noe høyere hvilepuls enn vanlig om dagen.
– Nå jobber vi nærmest 24 timer i døgnet, sier Fresvik.
I midten av april lanserer de pilot for en ny finansieringsløsning for små og mellomstore bedrifter (SMB), med det skybaserte regnskapssystemet PowerOffice Go som samarbeidspartner (se faktaboks under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Regnskap i skyen
Med skybasert regnskap menes at et regnskapssystem driftes hos en ekstern leverandør, som har sine egne servere og kommunikasjonsløsninger som kunden kobler seg opp til.
Løsningene kan nås via en nettleser, og kan derfor nås fra alle maskiner med nettleser og internettilgang.
Hun sier at verken Sparebanken Vest eller norske banker generelt har gjort jobben sin i møte med små og mellomstore bedrifter.
– Tradisjonelt gir banker kreditt og lån til bedrifter basert på historiske regnskapstall. Men både kunden og banken vet at det ikke er den beste indikatoren for hvordan bedriften vil utvikle seg fremover, sier Fresvik.
Utvalg: “Utfordringer for vekstbedrifter”
1. mars leverte et ekspertutvalg med Aksel Mjøs i spissen en utredning om tilgangen på kapital i næringslivet. De konkluderte slik:
“Selv om kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, ser utvalget at det kan være utfordringer for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp.”
Les også: Altfor usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start
Blant tiltakene som foreslås av utvalget er:
Permanent, fleksibel og bedre forvaltet såkornordning.
Tilrettelegging for folkefinansiering, både lån og egenkapital.
Mer effektive konkurser og restruktureringer.
Mer disiplinert offentlig eierskap.
– Bankene har ikke gjort det lett og raskt nok for bedriftene å få finansiering, og markedet for særlig små bedrifter har dermed vært underfinansiert i lang tid. Fremveksten av direktetilgang på data via skybaserte regnskap gjør det nå mulig å gi finansiering på en bedre måte, sier Fresvik i Sparebanken Vest.
Se hele Sysla Live om finansteknologi under:
Regner med å gi ut mye mer lån
I dag ligger omtrent 25 prosent av alle norske regnskap i en digital sky. Den nye løsningen går ut på å bruke disse dataene til å gjøre en automatisk vurdering og utdeling av lån. Prosessen skal ikke ta mer enn en dag.
– Dette er for små og mellomstore bedrifter som er på et stadie der de fakturerer kundene sine på jevnlig basis. Har du utestående fakturaer til kunder med god betalingsevne, kan vi raskt gi tilgang på likviditet, sier Svein Ove Kvalsund, som er direktør for små og mellomstore bedrifter i Sparebanken Vest.
Fresvik legger til at de regner med å kunne gi ut mye mer lån enn tidligere.
NHO med forsiktig optimisme
Sjefsøkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Øystein Dørum, kommenterer den nye løsningen i en e-post til Sysla:
“NHO er positiv til effektivisering av behandlingsprosesser, og vi har forståelse for at bankene introduserer slike automatiserte løsninger. God tilgang til kreditt er helt avgjørende for at de små og mellomstore bedriftene skal kunne vokse og utvikle sin virksomhet, og vi håper jo at ikke det gode bankhåndverket forsvinner mellom algoritmene.”
Les også: Dette er mannen som skal gjøre Bergen til ledende fintech-by
“Det er viktig at systemet ikke gjør det vanskeligere å få kreditt, og har mekanismer som fanger opp de søknadene som behøver manuell behandling.”
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum. Foto: Moment Studio
Satser nasjonalt
I dag har Sparebanken Vest 15.000 bedriftskunder. 80 prosent av disse har lån på under 150 millioner kroner, som tilsvarer andelen kunder innen SMB-segmentet, ifølge konserndirektøren.
Banken forventer en økende konkurranse fra rene teknologibedrifter som vil tilby enklere digitale løsninger til nettopp dette segmentet. Konserndirektøren nevner Aprila som et eksempel på en slik bedrift.
De har mål om å bli en fullverdig bank i løpet vinteren.
Med etableringen av den nye finansieringsløsningen har banken på Vestlandet mål om å gjøre seg gjeldene nasjonalt.
– Vi har som mål å ta en ikke ubetydelig andel av SMB-markedet nasjonalt, sier Fresvik.
Marint Kompetansesenter blei etablert i 2015 for å samle rekruttering- og kompetansearbeidet til marine bedrifter i Møre og romsdal ein organisasjon.
No har medlemstalet passert 130 bedrifter. Dei kjem frå alle deler av marin bransje, frå fiskebåtreiarlag og fiskeeksporteselskap, via utstyrsleverandørar og handel, til tradisjonelle foredlingsbedrifter og bedrifter som lagar omega 3- og proteinprodukt frå restråstoff.
I fjor hadde desse bedriftene 164 lærlingar. I år er det venta at 175 får to-årig lærlingeplass gjennom Marint Kompetansesenter, 100 av dei blir tatt inn i årets opptak.
Alt på eitt brett
Etableringa av Marint Kompetansesenter betydde og ei stor utviding av tilbodet av fag organisasjonen tilbyr lærlingar i, samanlikna med forgjengaren, bransjens opplæringskontor, som var meir retta berre mot det som tradisjonelt blir rekna som fiskaryrke.
Mellom anna formidlar Kompetansesenteret lærlingar som udannar seg i kjemi-og prosessfag, laboratoriearbeid og industriell matproduksjon. Industrimekanikarar og automasjons-arbeidarar står og på lista, skriv Nett.no.
Fiskeflåten
Tilbodet av læreplassar er blitt større, men det er og etterspørselen. I fjor fekk Marint Kompetansesenter cirka 250 søknadar om læreplass, i år venter dagleg leiar Odd Lennart Blindheim at talet på søknadar vil passere 300 med god margin.
Grunnen til auken skuldast både at yrke marine næringar er i vinden, men og at det er blitt tøffare i oljerelaterte næringar, spesielt hos offshorereiarlaga.
I følgje Blindheim er lærlingeplass i ferd med å bli den viktigaste inngangsporten til yrket for den som vil ha jobb på fiskebåt.
Søknadsfristen for tildelinga av lærlingeplass gjennom det offentlege søknadssystemet gjekk ut 1. mars, men Marint Kompetansesenter tek inn søkarar til første tildelingrunde fram til 5. april.
Ordet digitalisering er på alles lepper i oljebransjen for tiden. Oljeselskapene får mye oppmerksomhet, men også hos leverandørene står temaet sentralt.
– Det er en stor omveltning på gang, og den blir viktig også for leverandørene, sier prosjektdirektør Sven Oen i Aibel.
Torsdag var han blant foredragsholderne på den årlige modifikasjonskonferansen i Stavanger, som i år hadde “gamechangers” som tema.
Tysk inspirasjon
Som følge av utviklingen har selskapet satt i gang programmet MMO 4.0 (maintenance, modifications and operations, eller vedlikehold og modifikasjon på norsk).
Programmet har hentet inspirasjon fra tyske Industrie 4.0, et program satt i gang av tyske myndigheter for å drive fram digitalisering i landet. Initiativet har sitt utspring i tanken om at vi står overfor “den fjerde industrielle revolusjonen”.
Slik skal han digitalisere sokkelen for Røkke
Den første revolusjonen startet rundt 1770, da dampmaskiner og annen mekanikk gjorde masseproduksjon mulig. Den andre kom etter nye teknologiske gjennombrudd, blant annet elektrisk kraft, fra slutten av 1800-tallet, og den tredje som følge av utviklingen av informasjonsteknologi etter andre verdenskrig.
– Nå forbereder også vi oss på den fjerde revolusjonen, sier Oen.
Kulturendring
For Aibel handler det blant annet om bruk av Ipader i gjennomføringen av vedlikeholdsoppdrag og 3D-printing av nye deler. Aller viktigst er likevel en tilpasning av kulturen i selskapet og opplæring av hver enkelt ansatt.
– Det er ikke vits å sende en 60 år gammel mekaniker offshore med en Ipad med nyeste programvare om man ikke vet hvordan den skal brukes, sier Oen.
Sven Oen.
– Hva blir den største utfordringen?
– Å gjøre de riktige valgene og være klar når toget går. For toget kommer uten tvil, sier Oen.
– Må dele mer
Han føler seg trygg på at Aibel er forberedt.
– Vi er i høyeste grad med, og har mange spennende pågående prosjekter innenfor digitalisering og robotisering. I tillegg er vi opptatt av å legge til rette for bruk av ny teknologi fra våre underleverandører.
Når det kommer til selve utviklingen av de avanserte verktøyene som trengs, er Oen klar på at det ikke er Aibel som går i front. Det mener han heller ikke selskapet skal være.
– Her er nok utstyrsleverandører, spesialbedrifter og andre forskningmiljøer i tet. At det er slik, er også den beste ressursutnyttelsen, sier han.
– Oljebransjen må bli mer digital
I forbindelse med digitalisering er informasjonsdeling et sentralt tema. Oen er klar på at bransjen må dele mer enn tidligere.
– Det er viktig. Det er jo en konservativ bransje, men vi må nok venne oss til å dele mer enn tidligere. Dermed må vi gi slipp på noen hemmeligheter, men naturligvis ikke alle. Vi må bevare våre konkurransefortrinn, sier Oen.
