Accenture inngikk torsdag en treåring rammeavtale med Statoil, der konsulentselskapet skal få fortgang i Statoils digitaliseringssatsing.
I en melding skriver Accenture: “Etter avtalevilkårene skal Accenture jobbe tett med Statoil for å hjelpe selskapet med å virkeliggjøre ambisjonene om å implementere deres nyetablerte digitale veikart”.
Det betyr i praksis at Accenture vil bruke deres nyutviklede Applied Itelligence-praksis for å gi Statoil bistand innen datavitenskap, prosessautomatisering, kunstig intelligens og kognitiv databehandling.
Les også: Statoil avviser at digital satsing betyr færre jobber
“Dette innebærer å ta i bruk sentrale basisteknologier og tjenester, blant annet avansert dataanalyse så vel som robotisering, fjernstyringsløsninger og digitale arbeidsprosesser”, heter det i meldingen.
Statoils digitale veikart innebærer at det skal investeres mellom 1 og 2 milliarder kroner i digital teknologi fram mot 2020. Det skal føre til bedre drift og lavere kostnader, ifølge selskapet.
– Vi ser fram til å bistå Statoil på digitaliseringsferden og legge til rette for sikker og mer effektiv drift og forbedret beslutningstaking, sier Gunnar Presthus i Accentures.
Accenture vil levere tjenester til Statoils driftssteder i særlig Norge og Nord-Amerika.
Digitalisering gjør at prosjekter som tidligere ikke var lønnsomme, nå kan bygges ut.
Bruk av nye teknologier som droner og roboter, vil føre til at Statoil nå kan få olje og gass ut fra områder som ligger langt fra eksisterende infrastruktur. Det vil gjøre det mulig å bygge ut funn som til nå har vært for små, skriver Aftenbladet.
Konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum, sier at Statoils mål er å bli ledende på digital teknologi. Det vil de gjøre gradvis.
Statoil har derfor laget et såkalt veikart for digitalisering.
– Grunnen til at vi har laget dette veikartet er for å kunne ta marginale felter. Det kan du ikke med de store betongplattformene. Vi må gjøre det på en ny måte. Da må vi forenkle og vi må tenke på en helt ny måte.
Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene
Les også: Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål
For noen år siden var Øvrums mål å få bygget en fabrikk på bunnen av havet. Resultatet var Åsgard undervannskompresjon i Norskehavet.
– Åsgard produserer veldig bra og har høy regularitet. Vi har kjempemye utstyr der. Og så har vi tenkt at dette går bra, så kanskje vi kan bruke noe av dette utstyret på et plattformdekk på en ubemannet plattform i stedet.
– Den trenger ikke vedlikehold åp havbunnen, så da gjør den nok ikke det over vannet heller, sier Øvrum.
Nå er dette feltet det første steget i en trinnvis teknologiutvikling i årene framover. Nytt mål er en ubemannet installasjon på dypt vann i Brasil.
Les hele saken hos Aftenbladet.
– Norsk leverandørindustri har vært en betydelig forutsetning for det forbedrings- og effektiviseringsarbeidet som er gjort de siste årene. Tiltakene som er gjort, viser at norske leverandører er konkurransedyktige, spesielt på de viktigste faktorene som tid og kvalitet, sier styreleder Jan T. Narvestad i bransjeorganisasjonen Norsk Industri Rogaland til Aftenbladet.
– Vi forventer framover at norske leverandører får en betydelig del av kontraktene for nye prosjekt som kommer på norsk sokkel.
Narvestad er også direktør ved Rosenberg WorleyParsons. Her kan han for tiden se at arbeidet med Johan Sverdrup-kontrakten om levering av tre gangbroer og to flammetårn for Statoil, går framover.
I den store Rosenberghallen ruver den ene av gangbroene som nå nærmer seg ferdigstillelse. Utenfor hallen ligger et flammetårn på over 100 meter klart, mens enda en gangbro er reist like bortenfor.
Rosenberg-direktøren kan slå fast at arbeidet leveres på tid og kvalitet. Selvsagt. Norsk leverandørindustris slagord.
Statoil la onsdag morgen fram et årsresultat på 97 millioner kroner. Statoil har kuttet betydelig de siste årene. Bare i 2017 gjorde Statoil-sjef Eldar Sætre 1,3 milliarder i kutt, eller kostnadsforbedringer. Med det har Statoil i gjennomsnitt oppnådd årlige effektiviseringsgevinster på 4,5 milliarder dollar fra 2013.
Les også: Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål
Det oppmuntrende resultatet som Statoil la fram onsdag, skyldes dels den store effektiviseringsprosessen og kuttene Statoil har gjort de siste årene, men også en jevnt over høyere oljepris.
– Dette er veldig bra og viser at bransjen er på full vei oppover igjen. For leverandørene er også dette positivt. Mange leverandører begynner å se lysere tider, spesielt de store, men blant de små vil det nok gå noe tid før situasjonen normaliseres, sier Narvestad vel vitende om navet og signaleffekten Statoil har i norsk oljeindustri.
Han sier det ikke er til å stikke under en stol at de siste årene har vært svært tøffe for hele bransjen. Derfor er det ekstra gledelig at Statoil har kommet gjennom nedturen i oljeprisen og forsterket sin driftsmodell. Samtidig påpeker han at både rigg- og fartøybransjen fortsatt sliter med utfordringer og trenger mer å gjøre.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Les også: Johan Sverdrup mer verdt enn først antatt
Aker Solutions har blitt tildelt en kontrakt med Petrobras for vedlikehold og modifisering på tre plattformer i Brasil.
Kontrakten skal vare over fire år og har en samlet verdi på rundt 800 millioner kroner. I tillegg inkluderer kontrakten en opsjon på ett år til.
Leveringen fra Aker Solutions dekker renovering, reparasjoner og oppgradering på de flytende produksjons- og lagringsenhetene på feltene Barracuda, Caratinga og Albacora i Campos-bassenget.
Arbeiderpartiet har bedt regjeringen finne ut hvordan offshorefartøyer kan settes inn for å samle plast i havet, og trolig vil forslaget få støtte av flertallet på Stortinget.
Men ifølge Dagens Næringsliv mener WWF og Havforskningsinstituttet at det ikke er noen god løsning. Havmiljørådgiver Fredrik Myhre peker på at plasten er så spredt og arealene så store at miljøregnskapet kan få en kraftig nedtur.
– Prioriteringsrekkefølgen er gal og antakeligvis skadelig, sier han. Han mener også at utstyret som i dette tilfellet da må tas i bruk, kan fange store mengder egg, fisk og fiskelarver.
– Dessuten vet vi at over 90 prosent av plastavfallet til slutt havner på havbunnen. Der er det største potensialet for opprydding.
Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet peker på at 70 prosent av jordens overflate er hav.
– Derfor er det helt urealistisk å dekke annet enn en helt marginal del med oppsamlingsfartøyer, om du så brukte alle verdens tilgjengelige skip.
Myhre mener det viktigste og mest effektive er å ta hånd om plastavfallet før det havner i sjøen.
– Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier han.
For Field Development-segmentet var totale driftsinntekter på 1,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 2017, med et driftsresultat (EBITDA) på 234 millioner kroner, ifølge en pressemelding.
Til sammenligning var driftsresultatet i samme periode i 2016 på 232 millioner kroner, og driftsinntekter på 2,4 milliarder kroner.
Ved utgangen av 2017 var Kværners ordrereserve på 8,1 milliarder, mot 6,5 milliarder kroner i 2016.
– Oljeindustrien har vært gjennom tre år med betydelige markedsendringer, og vi er fornøyd med at Kværner er et av få selskaper som har klart å levere solide resultater gjennom hvert eneste kvartal i denne perioden. Vi ser nå at nedgangen i markedet er i ferd med å flate ut, og vi forventer at noen få, men viktige prospekter blir besluttet i løpet av 2018 og 2019, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner.
Les også: Kværner Stord får avtale verdt fem milliarder med Statoil
For hele 2017 var driftsresultatet for Field Development-segmentet på 846 millioner kroner, mot 741 millioner kroner i 2016. Totale driftsinntekter i samme segment endte på 7,6 milliarder kroner i 2017 mot 10,4 milliarder kroner i 2016.
Les også: Kværner får Yme-kontrakt på 70 millioner
56.000 laks har rømt fra et oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag.
Dette skjer bare to uker etter at Fiskeridirektoratet presenterte rømmingstallene for 2017.
De viste at rekordfå laks rømte i fjor, ned fra 128.000 rømte laks i 2016 til 10.000 i 2017.
Denne rømmingen alene gjør at rømmingstallene for 2018 har økt med 472 prosent.
Bakgrunn: Lakserømming ned 90 prosent
2018 åpner dårlig
Direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i direktoratet, Øyvind Lie, omtalte 2017-tallene som gledelige.
– Det er åpenbart at 2018 ikke har begynt spesielt bra, sier Lie til Sysla onsdag.
For to uker siden advarte han mot å trekke konklusjon på at 2017 stod for et trendskifte.
– Som jeg var tydelig på for to uker siden, må vi glede oss over tallene fra 2017 og bruke dem som fortsatt inspirasjon for å holde fokus på rømming, sier Lie til Sysla onsdag.
– Vi vil ikke at oppdrettslaks skal gå inn i elver og påvirke villaksstammen, og for oppdrettere er det viktig å ha slaktbar fisk som kan selges.
Podcast link
Største på fire år
Laksen som rømte fra Marine Harvests lokalitet på Geitryggen i Nærøy var på om lag to kilo hver.
– Under en avlusningsoperasjon oppstod det en flenge i noten, men noe mer detaljert vet jeg ikke. Dykkere som var der i forbindelse med operasjonen fikk utbedret skaden umiddelbart, sier Marine Harvests kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland.
– 56.000 fisk slapp løs, så så umiddelbart kan det neppe ha vært?
– Det tyder på at det var en omfattende skade på noten, sier Hjetland.
Marine Harvest ble dermed rammet av den største lakserømmingen på nesten fire år. 2. april 2014 rømte 119.924 laks fra Firda Sjøfarmer, etter at det begynte å brenne i en merd.
Laksen var like under 500 gram stykket, skrev Firdaposten den gangen, betydelig mindre enn dem på Nærøy. I biomasse er dermed denne rømmingen langt større enn den i 2014.
Enkelthendelser avgjør statistikken
Det er vanskelig å trekke noen trend fra rømningsstatistikken de siste 18 årene. Fra 2001 var det en relativt jevn økning mot toppåret i 2006, hvor 921.000 fisk rømte. Deretter sank det til 298.000 året etter og 111.000 rømlinger i 2008.
Siden har det gått litt opp og ned, men jubelen fra 2017 er stilnet bare etter 38 dager med 2018 på kalenderen.
Statistikken er svært sårbar for enkelthendelser.
Tallene vil stige
Og tallene kommer til å stige, ifølge Leni Marie Lisæter, seksjonssjef i Fiskeridirektoratets region Vest.
Rømmingen i Nærøy er nemlig den femte rømmingen i 2018, men hos de fire andre oppdrettsanleggene er det ikke klart hvor mange laks som har stukket av.
Et av anleggene er Bolaks-anlegget i Fusa, som Fiskeridirektoratet tirsdag gikk ut og betegnet som mistanke om en stor rømming.
Det er gjenfisket 600 laks i området rundt.
– Det er et ganske stort hull på noten hos Bolaks. Flengen er på to ganger tre meter, sier Lisæter.
De tre øvrige skal være mindre rømminger.
Aker BP ble etablert for litt over et år siden, og siden da har selskapet hatt nok å gjøre. Selskapet er operatør på en rekke felt og har levert tre PUDer i desember: Valhall Vestflanke, Ærfugl i Skarv-området og Skogul nær Alvheim
– Med et så høyt aktivitetsnivå er vi nødt til å rekruttere flere folk, det sier Ole-Johan Faret i Aker BP.
I fjor rekrutterte selskapet 80 nye personer og for 2018 regner de med at tallet blir enda større.
– Akkurat nå har vi over 40 utlysninger ute samtidig. Dette er en respons på at vi satser stort på petroleumsvirksomhet i Norge.
Enormt antall erfarne søkere
Selskapet forteller at de er ute etter kompetanse fra en rekke fagområder innenfor geofag, men også driftsrelatert kompetanse, prosjektkompetanse, HMS og nyutdannede. Ole-Johan Faret karakteriserer antall søkere som enormt, og sier det generelt er søkere med høy erfaring.
– Det vi først og fremst ser etter er erfarne, dyktige og topp motiverte folk. Aker BP er et selskap med mange spennende oppgaver.
Selskapet teller rundt 1400 ansatte hvor alle er plassert i Norge, hvorav omtrent 550 av disse jobber offshore. Hovedkontoret ligger i Oslo, men selskapet har kontorer plassert i Stavanger, Trondheim, Harstad og Sandnessjøen.
Lærlinger
I fjor ansatte Aker BP rundt 16 lærlinger til bedriften. I år satser de på å ansette omtrent like mange som vil starte høsten 2018.
– Vi har vært veldig bevisst på å rekruttere lærlinger til Aker BP. Fra høsten av vil det bli tatt inn nye lærlinger fra mekanisk, prosess-fag, automasjon og de andre klassiske offshore-fagene. Vi vil at det skal være en del av kulturen at vi bidrar til å gi ungdom utdannelse og jobberfaring.
Alt går bedre for Statoil. Dermed drypper det også på aksjonærene.
Onsdag ble det kjent at Statoil øker utbyttet med 1 cent per aksje hvert kvartal. Det utgjør totalt like over 1 milliard kroner årlig.
– Bakgrunnen er at vi har sterk vekst i kontantstrømmen. Framover blir den enda bedre, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge.
Varige forbedringer
Årsaken til at selskapet nå har mer penger tilgjengelig, er kombinasjonen av høyere oljepris og betydelige kostnadskutt de siste årene.
– Vi ser på mange av forbedringene som varige. Da er det grunnlag for å gi noe tilbake til aksjonærene. Det er hyggelig, sier Hegge.
Les også: Nå leverer Statoil lønnsomhet som i 2013, men til langt lavere oljepris, sier Statoil-sjefen.
– Hvordan skal dere unngå en ny kostnadsspiral?
– Vi jobber hele tiden med å bli bedre. Det handler blant annet om automatisering og digitalisering, samt enklere og standardiserte løsninger. Samtidig er det viktig å opprettholde en kultur for å holde igjen og være nøkterne, sier Hegge.
Konsernsjef Eldar Sætre er ikke redd for at utbyttet økes for tidlig.
– Det har stått stille en god stund nå, og vi ser at vi har gjort mange forbedringer i denne fasen. Derfor mener vi selskapet er mer bærekraftig og at det er godt grunnlag for å øke utbyttet, sier Sætre.
Flere letebrønner
Bjørn Asle Teige er tillitsvalgt for YS i Statoil. Han tok tidlig til orde for å kutte utbyttet da pilene begynte å peke nedover.
For to år siden innførte Statoil et toårig program der investorene kunne få utbyttet utbetalt i aksjer istedenfor kontanter. Ordningen sparer selskapet for om lag 22 milliarder kroner totalt, men avsluttes nå som planlagt.
Les også: Et renn av gode nyheter for oljebransjen
Teige mener det er greit at utbyttet nå økes.
– Selskapet har litt mer penger tilgjengelig. Da er det greit med en såpass beskjeden økning, sier Teige.
Han er fornøyd med at Statoil også øker de totale investeringene – fra om lag 74 milliarder kroner (med dagens kurs) i fjor til 86,3 milliarder kroner i år.
– Jeg er spesielt glad for at antallet letebrønner globalt økes fra 28 til 40. Nye funn er helt avgjørende for å sikre aktiviteten utover neste tiår, sier Teige.
FOTO: JARLE AASLAND
Vil ha lønnsøkning
Samtidig håper han økt økonomisk handlingsrom også vil komme de ansatte til gode.
– Vi gleder oss til lønnsoppgjøret. Når det går så bra, håper jeg det drypper litt på de ansatte, sier Teige.
Hans Jakob Hegge kan ikke love noe.
– Det er litt for tidlig å si noe om. Vi har samarbeidet godt med de tillitsvalgte om forbedringene som er gjennomført, men må komme tilbake til lønnsoppgjøret senere, sier finansdirektøren.
Oljeanalytiker Brendan Warn mener det for øyeblikket er lite negativt å peke på med det Statoil leverer. FOTO: JON INGEMUNDSEN
– Norsk sokkel tilbake for fullt
Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger Statoil tett fra London. Han er imponert over det selskapet leverer.
– Det er én ting å si noe, men en annen å gjennomføre det. Statoil leverer som lovet. Det er egentlig ikke noe negativt å se nå, mener Warn.
Han trekker spesielt fram at selskapet har kuttet den gjennomsnittlige balanseprisen til 21 dollar per fat – en reduksjon på drøyt 20 prosent fra i fjor.
– Det viser at Norge er tilbake for fullt i den internasjonale konkurransen. Tidligere ble norsk sokkel forbundet med høye kostnader – slik er det ikke nå, sier Warn.
Også han peker på at utfordringen nå blir å holde kostnadene nede med høyere oljepris.
– Men det har jeg tro på at selskapet vil klare, sier Warn, som mener utbytteøkningen er et tegn på at Statoil er trygge på framtidig lønnsomhet.
