Skipet VLGC Passat, et LPG-frakskip eid av Avance Gas, har vært involvert i en mindre kollisjon med skipet New Confidence utenfor Pyontaek i Sør-Korea, det kommer frem i en børsmelding.
Det er rapportert om en skade på skroget på det to år gamle skipet, men ingen skader på personell ombord på noen av skipene. Det er heller ikke meldt om utslipp. Ansvarlige myndigheter har blitt varslet, og ved hjelp av Kystvakten sies det at mannskapet tar nødvendige grep for å kontrollere skadeomfanget.
Passat har et mannskap på 24 ombord og går under flagg fra Marshall-øyene. Skipet er lastet med 40 935 tonn flytende petroleumsgass.
Det norske klyngeprogrammet, etablert i 2002, har den engelskspråklige betegnelsen Norwegian Innovation Clusters, og består av tre klyngenivåer: Arena, National- og Global Center of Expertise. Bak programmene står Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA.
Det er tre klyngeorganisasjoner i dag på det øverste klyngenivået GCE:
Maritime klyngen GCE Blu Maritime i Ålesund
Undervannsteknologi-klyngen GCE Subsea i Bergen
GCE Node som er boreteknologi-klyngen i Kristiansand
Dette er modne klynger som har et velutviklet kunnskapssamarbeid og en sterk internasjonal markedsposisjon.
Det er fjorten klyngeorganisasjoner på neste klyngenivå NCE, og fire av disse er lokalisert i Bergen og Hordaland: NCE Seafood Innovation Cluster, NCE Tourism Fjord, NCE Media og NCE Maritime CleanTech.
Det er 22 Arena klynger i Norge, deriblant den nye FinTech klyngen i Bergen.
Hva er en klynge?
En næringsklynge er en konsentrasjon av kunnskapsbedrifter – små og store – som samhandler og innoverer gjennom ustrakt grad av kompetansedeling og samarbeid. Forskning viser at selskaper i næringsklynger vokser mer, og skaper mer verdier, og er mer innovative enn selskaper som står utenfor næringsklynger. Dette skyldes at næringsklynger har en konsentrasjon av teknologisk og kommersiell kunnskap. Man trenger visse innsatsfaktorer og aktører for å utgjøre en komplett næringsklynge. Dette kan fremstilles gjennom fempartsmodellen illustrert her.
Samspillet mellom ulike aktører fra de fem grupperingene skaper en effektiv klynge. Først da skapes et innovativt økosystem. En klynge er ikke et nytt FoU bygg eller næringsbygg. Det er heller ikke en samling med bygg eller et campus på et universitet.
Entreprenørskapskultur
Næringsutvikling skjer best hvor det er en konsentrasjon av relaterte bedrifter og hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles. Tilgangen til kompetanse og nye ideer er stor. Teknisk, markedsmessig og operasjonell kunnskap deles, og nye nettverk etableres. På denne måten deles beste praksis. Dynamiske og innovative næringsklynger utvikler ofte en entreprenørskapskultur som ikke finnes andre steder og som er vanskelig å kopiere. Dette gjør at verdiskapingen blir høyere, innovasjonsgraden blir større, og evnene til omstilling øker.
I en verdikjede representerer klyngene en gjensidig positiv avhengighet mellom de store aktørene som trenger kompetente og innovative leverandører, og de mindre bedriftene som trenger krevende kunder og markedsdrivkraft. Begge grupper er avhengig av god tilgang til forskning og utvikling, og til kompetent kapital som er villig til å bære risiko.
Næringsrettet forskning
Akademia er en viktig aktør i det innovative økosystemet som en klynge representerer og bidrar med viktige ressurser og innsatsfaktorer. Dette gjennom næringsrettet forskning og ved å utdanne kandidater gjennom relevante utdanningsprogrammer som møter næringslivets kompetansebehov. Dette sikres gjennom nært samarbeid og god dialog med næringslivet.
Risikokapital
Likeledes er det vesentlig at regulatorer og virkemidlene tilbudt av offentlige aktører til enhver tid er tilpasset de innovative økosystemenes behov. Premissgiveren er behovet i næringslivet, hos entreprenørene som skaper de nye bedriftene og hos risikokapitalen som finansierer veksten. Uten risikovillig kapital blir det ingen næringsmessig vekst.
En viktig rolle for klyngene er derfor å legge til rette for entreprenørskap, nyskapning og vekst samt å drive frem innovasjoner for kommersialisering. Dette er spesielt viktig i den store omstillingen som store deler av industrien i Norge er inne i nå. Sterke klynger utvikler sterke miljøer som tilrettelegger for innovasjon og kommersialisering, samtidig som det skjer en kontinuerlig eller sprangvis omstilling.
Siden oppstarten i 2011 og 2012 har bergensbedriften, som har spesialisert seg på inspeksjonsløsninger til olje- og gassnæringen, gått med betydelig underskudd.
I sitt første år i drift endte Halfwave opp med et underskudd på hele 32,4 millioner (se oversikt nederst i artikkelen).
Siden den tid har inntektene gått opp, men resultatene har holdt seg godt under null. Likevel har eierne beholdt troen på selskapet.
Hva er det gründerne i Halfwave har gjort riktig?
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["sRfQJ"]={},window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas={"100":382,"200":334,"300":334,"400":318,"500":318,"700":318,"800":318,"900":318,"1000":318},window.datawrapper["sRfQJ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-sRfQJ"),window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("sRfQJ"==b)window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Begynte ikke fra scratch
Utviklingen av inspeksjonsteknologien som Halfwave i dag eier, ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Den opprinnelige målsettingen var å utvikle teknologi for å identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher i Drøbakksundet.
Våren 2012 ble Halfwave utfisjonert fra DNV og etablert som et eget AS. Eksterne investorer ble invitert inn og overtok styringen av selskapet, som i dag har 52 ansatte.
Einar Gamman i EV Private Equity.
Blant dem som så potensialet i den nye teknologien var investeringsselskapet Energy Ventures, nå EV Private Equity.
– Vi kom inn på eiersiden i siste del av 2012, og begynte å legge en plan for kommersialisering av produktet, sier styreleder Einar Gamman.
– Ekstra krevende
Det viste seg at det å tre inn i olje- og gassmarkedet ble langt dyrere og mer tidkrevende enn de først tenkte.
– Når du skal utvikle en teknologi som går rett i oljenæringens livsnerve, nemlig eksportinfrastruktur, er kravene til systemer, testing og kvalitetssikring skyhøye. Å støtte lovende teknologiselskap og få dem ut i markedet er vår profesjon, men i dette tilfellet har det vært ekstra krevende.
EV Private Equity og deres medaksjonærer endte opp med å bruke omtrent to år og 100 millioner kroner mer enn planlagt på å få produktet ut i markedet, og selskapet opp og stå. Totalt har de fire største aksjonærene brukt i overkant av 250 millioner på å utvikle selskapet, hvorav 50 fortsatt er på bok.
Dette kommer i tillegg til investeringen i selve teknologien, som DNV og Halfwave har brukt rundt 400 millioner kroner på, over ti år.
– Selv om det har vært vanskelig er Halfwave sin situasjon i dag et bevis på at det lønner seg å være tålmodig. Selskapet har nå posisjonert seg for en fantastisk vekst, med en solid ordrereserve, 50 millioner cash i banken og en vekst på 180 prosent fra 2016 til 2017.
Deler av Halfwave sitt inspeksjonsverktøy. I midten: daglig leder Paul Cooper. Foto: Halfwave AS.
Koker ned til én ting
Alt tyder på at selskapet vil vokse med mer enn 100 prosent også i 2018, og for første gang har Halfwave budsjettert med driftsoverskudd (resultat før skatt), ifølge Gamman.
– At vi har beholdt troen på selskapet i alle disse årene med underskudd koker ned til selve teknologien. Den er helt unik, og har et enormt potensiale.
– Når et megaprosjekt som Nord Stream 2 nå velger denne teknologien fremfor andre, gjør de ikke det på grunn av pris – de gjør det utelukkende på grunn av kvaliteten på de dataene som våre inspeksjonstjenester gir, sier styrelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Halfwave AS
Startet opp i 2011.
52 ansatte internasjonalt, hvorav 32 jobber i Norge.
Hovedkontor i Bergen. Holder også til i Oslo og Storbritannia. I løpet av 2018 skal de etablere kontor i Texas.
Utvikler teknologi for innvendig inspeksjon av transportrørledninger og utvendig inspeksjon av undervannssystemer.
Teknologien har fått navnet Akustisk Resonans Teknologi (ART), og utviklingen ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Teknologien skulle i utgangspunktet identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher.
Utfisjonerte fra DNV våren 2012 og ble etablert som eget aksjeselskap.
I dag eier DNV kun én prosent av selskapet. De største eierne er EV Private Equity, Shell Technology Ventures og Chevron.
I desember 2017 fikk Halfwave kontrakt på gigantprosjektet Nord Stream 2. De skal levere fire inspeksjonsverktøy til gassrørene, som er ventet å stå ferdig i 2019.
For 2017 anslår selskapet en omsetning på litt over 60 millioner kroner, og minus 11 millioner i resultat før skatt (EBITDA).
2018 blir første år selskapet budsjetterer med overskudd.
Daglig leder: – Det har tatt tid
Daglig leder i Halfwave, Paul Cooper, påpeker viktigheten av fjorårets kontrakter.
– Vi fikk flere langsiktige kontrakter. Den siste kom i desember, og var på fire inspeksjonsverktøy til gassrørene i Nord Stream 2-prosjektet.
Nord Stream 2 er 1200 kilometer med offshore-rør som skal legges gjennom Østersjøen, og frakte gass fra Russland til Tyskland.
– Det har tatt tid å utvikle et nytt produkt i dette svært krevende markedet. Men kontraktene har vært med på å gi oss tillit fra eierne, og mulighet til å utvide og planlegge langsiktig. Det har betydd veldig mye, sier Cooper.
Den første store langtidsavtalen dro selskapet i land i 2014. Da fikk de en tiårs kontrakt på inspeksjon av statseide Gassco sine rørledninger.
I 2017 fikk Halfwave både en bit av Nord Stream 2-kaken og storkontrakt av Inpex Australia for inspeksjon av en 890 kilometer lang rørledning på havbunnen utenfor Australias vestkyst.
Samme år doblet de antall ansatte fra 17 til 34. I dag har Halfwave 52 ansatte og er i ferd med å etablere seg i USA.
– Alt dette er utrolig gledelig for et selskap som har gått i minus i alle år, sier Cooper.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Sjefsstrategen i Sparebank 1 Markets kom med mange optimistiske spådomar under eit møte i Fosnavaag Shippingklubb. For dei som er inne på verftssida, var han spesielt optimistisk, skriv nett.no.
Han viste til at innanfor shipping har bestillingstakta av nye skip nesten stoppa opp. Medan det på det meste vart bestilt 30 prosent nye skip i forhold til eksisterande flåte, var nybyggingsraten siste åra nede på 1,5 prosent av flåten.
– Dette er det lavaste nivået sidan vi starta slike målingar på 90-talet, fastslo han.
– Eigentleg heilt vilt
Samstundes viste han til at stålprisen hadde dobla seg siste to åra, utan at dette hadde ført til prisauke på nybyggingskontraktane.
– Dette er eigentleg heilt vilt, sa han.
Tror på shipping, rigg og oljeservice i 2018
No såg derimot Hermanrud fleire teikn på at nybyggingsaktiviteten var på veg opp att.
– Med fleire kontraheringar, vil også prisen på nybygg stige, fastslo han.
– Fantastisk kontantstraum
Han meinte også at det nærma seg eit rally innanfor offshore og rigg, og viste spesielt til at oljeselskapa i fjor hadde den beste kontantstraumen sidan 2011, og no har pengar til å gjere store investeringar.
– Sjølv med ein oljepris på 70 dollar fatet er det fantastisk god kontantstraum i oljeselskapa.
– Eg kjenner minst 1000 menneske med peiling som alle meiner at vi no treng å finne meir olje, og at det no vil løne seg å investere i offshore og rigg.
Riggopptur
For rigg sin del, meinte han at den store oppturen ville kome rundt eit år etter at oljeprisen snudde oppover.
– No har dette gått seks månader, og vi ser at aktiviteten gradvis er på veg oppover.
– Akkurat no er 109 riggar i arbeid, mot 250 på det meste. Snart vil vi få stor etterspørsel etter riggar.
Skipet ble i sin tid bestilt av yacht-produsenten Palmer Johnsen Yachts som et prestisjeprosjekt av de sjeldne. Selskapet hadde sett seg ut Norge som landet med ekspertkompetanse yachter av typen Explorer. PJ World, eller PJ-801 som den også heter, skulle bli en farkost av denne typen.
I 2008 startet arbeidet med yachten ved Kvina Verft på Angholmen i Kvinesdal. Rolls Royce Marine sto for designet av båten, og deres planer viste en luksusfarkost på 2800 bruttotonn med plass til et mannskap på 27.
Fra rust til ekstrem-luksus
Luksus er ikke dekkende nok begrep for å beskrive denne båten. Ekstrem-luksus passer mye bedre. Ikke bare skulle den romme et helikopterdekk og svømmebasseng, men også kinosal, skjønnhetssalong og egen ubåt. Alt dette kunne båtens 12 gjester benytte seg av.
Slik skulle den ferdige båten se ut. Illustrasjon: Palmer Johnson
Skipet skal, om den en gang blir ferdig bygget, kunne kjøre med en maksfart på 16,5 knop og rekke hele 17 000 kilometer – noe som tilsvarer omtrent en halv runde rundt ekvator.
Nesten solgt
Ikke lenge etter byggestart fattet en russer ved navn Yuri Bortsov interesse for yachten. Juice- og melkemilliardæren sendte inn en bestilling på yachten, og var villig til å betale 800 millioner kroner for den.
Bare dager før kontrakten skulle signeres dør Bortsov av et hjerneslag bare 40 år gammel.
Selskapet som eide båten ønsket fortsatt at den skulle bygges ferdig, men finanskrisen gav dårlige utsikter til å finne en kjøper. Palmer Johnson Norway, som skiftet navn til Bremnes Yard, ble slått konkurs med en kreditorgjeld på 200 millioner kroner, i følge Avisen Agder.
Endelig solgt
Etter å ha vært innom både Flekkefjord og Halsnøy, havnet den knapt halvferdige farkosten på Westcon Yards Florø i mai 2013.
I dag melder Westcon at de endelig, ni år etter at byggingen startet, har funnet en eier til rustholken. Det var Firdaposten som først omtalte saken.
– Vi er kjent med at det er en amerikaner som har kjøpt båten, det sier Terje Totland hos Westcon i Florø til Sysla.
Arbeidet Westcon skal gjøre består i å sandblåse og male båten. Totland sier de vet at det eksisterer planer om å endelig ferdigstille båten, men at de foreløpig ikke er valgt til denne jobben.
– Men det er et spennende prosjekt som vi gjerne vil være med på videre, også etter denne jobben vi gjør på båten nå.
Totland sier det stilles høye krav til både interiøret inne, men også utseende av skroget.
–Grunnen til at den ikke er malt er fordi den skal sparkles etter at vi har lagt et lag med grunnmaling.
Det er i følge han viktig at skroget på yachten skal være så jevn og fin at du ikke kan se noen antydninger av skjøter. Totland forteller at han er svært begeistret for skroget på båten.
– Dette er en fantastisk båt med et nydelig skrog. Skrogmessig er den svært bra, avslutter han.
Få også med deg:
GMC Maritime har til nå hatt over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet «Harrier», som havarerte ved Feistein fyr for snart et år siden. Nå vurderer Stavanger-selskapet rettssak mot staten.
Klynga for grøn skipsteknologi som har hovudkontor på Stord, skal utvikle ein elektrisk hurtigbåt som skal setjast i drift i Stavanger innan 2022.
Toppsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog, har godtgjørelser fra selskapet på nesten 19 millioner kroner. (iLaks)
Sykdomsfunnet er påvist av Mattilsynet, skriver de i en pressemelding.
De tok prøver av laks ved oppdrettsanlegget 26. januar, etter mistanke om sykdommen.
Nå har lokaliteten, som drives av Lerøy Vest, blitt pålagt restriksjoner. En av restriksjonene er forbud mot flytting av fisk.
Lerøy Vest har allerede startet å tømme anlegget, skriver Mattilsynet i pressemeldingen.
Sykdommen er dødelig for laks, men er ikke farlig for mennesker.
Videre skal det opprettes et kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen. Dette vil påvirke trafikk i havområdet, ifølge Mattilsynet.
Det ble klart under Enova-konferansen i Trondheim i dag.
VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap) håndterer avløpsvannet fra Oslo, Bærum og Asker, samt deler av Røyken, Nesodden og Nittedal. De får nå støtte for å oppgradere sitt anlegg til å produsere biogass som kan brukes som drivstoff.
I dag dannes rågass fra avløpsvannet til energi for strøm og varme på anlegget.
VEAS-prosjektet får 37,5 millioner kroner.
Skal hjelpe Tine over på biogass
Greve Biogass får 114 millioner til å starte en tredje produksjonslinje på Tønsberg-fabrikken med det klengende navnet “Den Magiske Fabrikken”.
Dette vil doble produksjonskapasiteten ved fabrikken, heter det i en pressemelding fra Enova. Totalt vil fabrikken kunne produsere over 20 millioner NM3 med oppgradert biogass (CBG) og flytende biogass (LBG). Dermed kan den erstatte 20 millioner liter diesel i året.
Les også: De mener biogass er magisk
Biogassen er tenkt til drivstoff for Tines og Litras tunge kjøretøy.
Greve vil bruke organisk avfall fra landbruk som blandes med fast og flytende husdyrgjødsel.
Klassekampen-journalist og siddis Mímir Kristjánsson raljerte over bruken av begrepet «den nye oljen» i Dagsnytt Atten mot slutten av 2016. Nasjonalmuseets nye styreleder hadde sagt at «kunsten er den nye oljen», noe som fikk Kristjánsson til å tenne på alle pluggene.
«Kunstnerne klarer knapt nok til å forsørge seg selv», sa han, og påpekte at både laks, IT-bransjen, blåbær, klarnet smør, asylmottak, kunnskap, reklame og øl var nevnt som arvtakere som Norges største eksportvare.
I dag lanserte SSB tall for utenrikshandel i 2017. Dette viser at olje og gass er desidert den største eksportvaren fra Norge.
Den som kanskje er nærmest er laksen, en vare som har sett en formidabel økning i omsetning ut av landet. Spørsmålet blir derimot: Kommer den noen sinne til å ta igjen oljen?
Ja, mener laksefolket.
Nei, mener oljefolket.
– Ingen næringer har samme lønnsomhet
– Selv statsministeren har avvist jakten på den nye oljen. Av de næringene vi ser i dag er det ingen som vil ha den lønnsomheten som olje og gass har hatt, og samtidig levere den store andelen til fellesskapet gjennom skatter og avgifter, sier Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Norsk olje og gass.
Hansen påpeker at den nest største eksportnæringen i Norge ikke er sjømat, men leveranser til petroleumsindustrien.
Han er redd for at statens inntekter vil synke dersom man ikke holder oppe produksjonen i dagens tempo. Med andre ord vil han ha konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Podcast link
– Vi har en tradisjon i norsk petroleumspolitikk at den skal basere seg på kunnskap og kompetanse, og ikke på følelser, sier han.
– Kommer linjene for petroleumseksport og sjømateksport noen gang å møtes?
– Ja, det kan hende at de gjør, men jeg tror det kommer til å ta uhyggelig lang tid. Det er ikke sikkert at vi kommer til å produsere olje og gass om 150 år, og det er ikke sikkert at vi spiser røkt laks heller, sier Tommy Hansen.
Kan kompensere oljenedgang
Spesialrådgiver Karl Almås i Sintef Ocean tror derimot ikke det er «uhyggelig» lenge til.
Han har tidligere snakket om 2035, men kan moderere seg til 2050.
– Alt dette er antakelser som baserer seg på at man har samme vekst fremover som man har sett de siste årene. Fasit ved nyttår viser at verdien av lakseeksporten utvikler seg slik vi har forventet med vår perspektivanalyse fra 2012, sier han.
– Har vi fire prosent vekst i lakseproduksjon fremover, kommer du til et tall, men tar du tre prosent eller fem prosent er det store variasjoner. Men utviklingen fremover tilsier at den nedgangen vi forventer i oljeinntektene mot 2050, kan kompenseres innenfor biomarine næringer, sier Almås.
Klikk her for å se fire grafer som oppsummerer lakseåret 2017.
Få også med deg:
Oljeanalytiker i DNB Markets Torbjørn Kjus forventer prisfall på opp til 10 dollar fatet – raskt. – Vi så særlig ett viktig negativt datapunkt: stor lagerbygging av raffinerte produkter, sier han om det kinesiske markedet. (DN)
Oljeselskapet Aker BP har flere store prosjekter på gang og planlegger nyansettelser. – Vi ansatte 80 nye medarbeidere i fjor, og planlegger å vokse med minst like mange i år også, sier pressekontakt Ole Johan Faret (petro.no).
Sjansen for krisegrep i seismikkselskapet Petroleum Geo-Services er betydelig redusert, mener ABG Sundal Collier. De jekker nå sitt kursmål på aksjen kraftig opp – fra én til 25 kroner. (E24)
Kina vil lage en ny silkevei i Arktis. Norske byer kjemper om å bli et knutepunkt for all godstrafikken som forventes langs den nordlige sjørute. (E24)
Toppsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog, har godtgjørelser fra selskapet på nesten 19 millioner kroner. Han utklasser andre toppledere på lønn. (iLaks)
Etter mer enn to år uten resultat dropper Statoil videre forhandlinger om utbygging av et gassfelt utenfor kysten av Mosambik.
GMC Maritime har til nå hatt over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet «Harrier», som havarerte ved Feistein fyr for snart et år siden. Nå vurderer Stavanger-selskapet rettssak mot staten.
Songa Offshore og Statoil skal redusere utslippene fra fire rigger. I år setter NOx-fondet inn støtet mot riggselskapene. Mer miljøvennlige rigger får over 100 millioner i støtte.
Norske oljetopper ser lyst på 2018. En oljepris på rundt 70 dollar fatet fører til stadig økt optimisme. 65 prosent av oljetoppene tror på økt omsetning, ifølge en ny undersøkelse.
Klynga for grøn skipsteknologi som har hovudkontor på Stord, skal utvikle ein elektrisk hurtigbåt som skal setjast i drift i Stavanger innan 2022. EU gir 110 millioner til å bygge el-hurtigbåten.
Statoil skulle etter planen ha en eierandel på 25,5 prosent i feltet, skriver Aftenbladet.
I 2015 fikk Statoil, sammen med ENI, Sasol (Sør-Afrika) og Mosambiks statsoljeselskap ENH utvinningstillatelse til A5-A-blokken i Zambesi-feltet utenfor Mosambik.
Statoil forlenger ved In Amenas
Årsaken til at Statoil trekker seg, er lange, resultatløse forhandlinger og ufordelaktige forretningsvilkår. Statoils pressetalsmann Erik Haaland sier til Reuters at det nå blir opp til de andre partnerne om de vil gå videre med prosjektet uten Statoil, noe lisensen åpner for.
I 2015 vurderte ENI at blokk A5-A, som er på 5.145 kvadratkilometer, inneholdt store gassressurser. Mosambik har en svært vanskelig økonomi, men med store uutnyttede gassressurser.
Etter dette har ikke Statoil noen virksomhet i Mosambik.