I slutten av november inngikk Aker BP ASA én allianseavtale med Odfjell Drilling under mottoet “En for alle, alle for en”.
I bore- og brønnalliansen skal riggselskapet levere nedsenkbare rigger når Røkke-selskapet trenger det i sine boreprogram.
Nå har Odfjell Drilling fått den første avtalen etter at de ble borekamerater.
Kontrakten er en tolv måneders avtale for Deepsea Stavanger til en verdi rundt 105 millioner dollar, utenom eventuelle bonuser. Riggen starter så raskt riggen returnerer til Norge etter endt oppdrag for Total i Sør-Afrika, som er ventet å være i andre kvartal 2019.
Avgjerda om å droppe anken er tatt i samråd med advokatar og norske styresmakter.
– Saka har pågått lenge og har vore og er ei stor belastning for både mannskapet og reiarlaget. Vi har difor valt å ikkje gå vidare med saka i det russiske rettssystemet. Dette er ingen aksept for avgjerda, men vi har fått klare råd frå advokatane om at det vil vere vanskeleg å nå fram med saka i retten, seier Olav Remøy.
Sidan 10. mai
Reketrålaren Remøy blei tatt i arrest av russisk kystvakt 10. mai i år, som følgje av at Fiskeridirektoratet hadde gjort ein feil ved utfylling av eit lisensskjema til russiske styresmakter. Fartøyet fiska på ei norsk kvote i russisk sone, og rapporterte dagleg fangstane til norske og russiske styresmakter, slik reglane krev.
Etter at norske styresmakter garanterte for eit kausjonskrav på 90 millionar norske kroner fekk Remøy forlate Murmansk. Mannskap og båt hadde då ligge tre veker i arrest i Murmansk.
Saka har deretter vore oppe for russisk rett fem gongar.
Dialog
Remøy Havfiske vil no gå i dialog med norske styresmakter for å avklare korleis dommen skal følgast opp vidare.
– Vi har hamna i denne situasjonen på grunn av ein feil som Fiskeridirektoratet har gjort. Vi tar det difor for gitt at norske styresmakter også tar ansvaret og ordnar opp, slik at mannskap og reiarlag får kompensert for tapet som vi har hatt som følgje av denne saka, seier Remøy.
Ifølgje dommen frå russisk rett er Remøy Havfiske i lagt ei bot på 5,4 millionar norske kroner og skipperen er i lagt ei bot på 2,7 millionar norske kroner.
Hva går jobben din ut på?
Jeg er en del av operasjonsavdelingen på hovedkontoret til NorthSea Container i Haugesund. Akkurat nå opererer rederiet åtte skip i containertrafikk mellom Norge, Tyskland og Nederland.
Det gjelder å ha dialog med skip, kunder og andre ansatte for sikre en effektiv og sikker logistikkløsning til kundene. Å forstå og forbedre vareflyten og kundebehovene i NCL er det jeg jobber mest med akkurat nå.
Hvordan ble du logistikkspesialist i NCL?
Jeg tror en variert bakgrunn innen transport, administrasjon og shipping var avgjørende for at jeg fikk akkurat denne jobben. Jeg har en kombinasjon av kommersiell og operasjonell erfaring. Å ha vært matroslærling er nok en fordel, da jeg har hatt begge beina ombord og jobbet på bøyelaster i Nordsjøen.
Nå kommer jeg fra rollen som trafikkleder for LPG i Litra gass, og har blant annet vært innom mannskapsavdelingen til Knutsen.
Hvordan fikk du interessen for det maritime?
Min tilknytning til sjøen la nok grunnlaget for retningen jeg tok. Jeg er oppvokst på Bakarøy i Haugesund, med havet rundt meg, og sommerferier med båt og fiske i Ålfjorden. Når jeg skulle begynne på videregående ble valget Skoleskipet MS Gann. Da var jeg 16 år og lærte enormt mye av å bo på internat. Som 18-åring fikk jeg plass som matroslærling på bøyelasteren MT Navion Scandia.
Jeg var innom mange havner i Europa og fikk også ta en tur til USA under salget OSM/Teekay. Etter endt lærlingtid var tvilen stor om jeg enten skulle begynne på styrmannsskolen, studere nautikk på høgskolen eller gå for noe annet. Valget ble shipping og logistikk i Ålesund, som var en mer administrativ vinkling av shippingutdannelsen, og det har passet perfekt for meg
Hvor lenge har du jobbet i selskapet?
Første november hadde jeg min første arbeidsdag i NCL. Jeg er stolt og ydmyk.
Beskriv en vanlig arbeidsdag?
Været og sesongtransport påvirker arbeidsmengden til operasjonsavdelingen. Ingen dag er lik i NCL. Min hverdag er på hovedkontoret i Haugesund med 13 andre dyktige og hyggelige kollegaer.
Hva er det beste med jobben din?
Det dynamiske og hyggelige miljøet. Jeg tror åpent kontorlandskap og følelsen av å være i et team er viktig for en god operasjonsavdeling.
Og det verste?
Det verste er vel når været ikke er helt på vår side, men det er lite vi får gjort med det.
Hvis du skulle hatt et annet yrke, hva ville du valgt?
Det måtte kanskje vært å drive en liten sesongåpen restaurant med en stjernekokk i en bortgjemt gate i Spania?
Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”.
At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere.
Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul.
– Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd.
Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen
Selskap i sterk vekst
Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon.
I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Cognite AS
Stiftet 7. desember 2016.
Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker.
Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte.
Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA.
I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet.
Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet.
– Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet.
Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet.
Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under:
– Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik.
Eier stiller krav
Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet.
– I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen.
Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde.
– Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært suksesskriterier for oss, sier Lervik.
Intens høst
Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer.
Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende.
– Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik.
Til: Røkke – Fra: Lervik
De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge.
De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik.
Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han.
Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata.
Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen.
– På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed.
Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen. Foto: Chris Ronald Hermansen
Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på.
Samler tilgjengelige data
De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken.
Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy.
Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han.
Jobber med AI-løsning
På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet.
– Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk.
– Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han.
Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen
På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet.
Rapport: 30 mrd. kan spares
I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund.
I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder.
– Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik.
Raskere enn noen gang før
Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper.
I samtaler med andre næringer
– Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før.
Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over.
– Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik.
Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite.
Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen.
– Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han.
Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater.
– Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han.
John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen
Avtalen for Process Control omfatter levering av analyseinstrumenter for blant annet olje i vann, vann i olje, duggpunkt, hydrokarboner, oksygen og prøvetakerkabinett, ifølge en pressemelding.
Kontrakten har en estimert oppstart i 2020, og Process Control vil stå for innkjøp, engineering, bygging, testing, installasjon og igangsetting av systemene om bord på produksjonsskipet.
– Denne kontrakten bygger på vår tidligere leveranse til Johan Sverdrup og baserer seg på gjenbruk av løsninger. Det viser at vi har levert kvalitet til store prosjekter tidligere. Det vil også gi våre ansatte i Bergen nok å gjøre de neste årene, sier daglig leder Gunnar Alfheim.
Kontrakten omtales i pressemeldingen som en “storkontrakt”, men verdien er ikke oppgitt.
Les også: I dag kom Castberg-planene som førjulsgave fra Statoil
Les også: Har valgt hvem som bygger Johan Castberg-skroget til fire mrd.
Det var en hendelse med en kranvaier 16. desember på Maersk Interceptor, som for tiden borer to brønner på Aker BPs Tambar-felt, forteller pressetalsmann i Aker BP Ole-Johan Faret.
– Det skjedde i forbindelse med arbeidet med å skifte ut en vaier. Det var en slange som skulle koble en ny vaier til kranen. Dette kalles en strømpe. Den løsnet da den nye vaieren skulle spoles på. Da skled vaieren ut av strømpen, og kveilet seg ned på et avsperret område på dekk, sier han til Aftenbladet.
Selskapet varslet Petroleumstilsynet og gransker nå hendelsen internt.
– Denne granskningen er ikke ferdigstilt. Derfor kan vi ikke gi ytterligere kommentarer nå, sier Faret.
Det var i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på en sjøvannspumpe i det ene plattformbeinet til den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor at Freddy Olsen (43) fra Arendal omkom på den samme riggen.
Ulykken skjedde 7. desember. Totalt fire personer deltok i arbeidsoperasjonen.
En av de andre, en 37 år gammel mann, ble hardt skadd, og ble flydd med et søk- og redningshelikopter (SAR) til Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Han er nå utskrevet fra sykehuset.
Faret forklarer at denne siste hendelsen skjedde på et helt annet område på riggen enn ulykken for to uker siden.
Siden denne ulykken også er under granskning, er det for tidlig å si noe mer, sier han.
– Granskningsteamet har vært ute på riggen, og jobber nå videre med dette på land. Vi vil få vite mer på nyåret.
Dagens nyhetsbrev
Siden 2012 har fartøyet NSO Crusader har inngått i Kystverkets statlige slepebåtberedskap. Nå har skipet hatt besøk av politiet etter at fire ansatte slo alarm. De krever rederiet for en halv million kroner, og truer med rettsak om pengene ikke utbetales før nyttår.
Norsk Sjømannsforbund mener fire av de ansatte har fått rundt 10.000 kroenr for lite hver måned i henhold til kontrakt og tariffavtale.
– Når kravet er norske lønns- og arbeidsvilkår, og de har såpass mye dårligere betaling enn de skulle hatt, tyder det på at dette er sosial dumping, sier Johnny Hansen, leder i Sjømannsforbundet.
Fire – fem ganger i året ber de at skip tas i arrest.
Torsdag for to uker siden tok Sjømannsforbundets advokat saken til Hammerfest tingrett, som besluttet at skipet skulle tas i arrest.
– Ledelsen i rederiet trenerte saken i månedsvis, og til slutt fikk både vi og sjøfolkene nok. Når også skipets nåværende kontrakt gikk mot slutten, så vi ingen annen løsning enn å ta arrest i skipet, sier Hansen.
Tvisten dreier seg om hvor mange timer om dagen de fire sjøfolkene skal ha betalt for.
Tariffavtalen etter den såkalte taubåtavtalen er basert på 35,5 timers arbeidsuke, mens saksøkerne ifølge kjennelsen har hatt 12 timers arbeidsdager, og dermed jobber 84 timer i uken.
Skipet er det eneste igjen i Nor Supply Offshore-flåten. Driften står COG Offshore ved Karmøy for.
– Jeg synes dette er dypt urettferdig og ikke kjekt i det hele tatt. Når vi hører folk begynne å snakke om sosial dumping – det er til å begynne å grine av. Det er vrøvl, sier daglig leder Knut Atle Ertsland i selskapet.
Han sier månedslønnen var avtalt lang tid før de overtok skipet fra Troms Offshore i 2014, og at den var beregnet ut fra antall arbeidstimer man erfaringsmessig hadde på dette skipet i denne tjenesten.
– Båten ligger normalt i beredskap ved kai og rykker ut ved behov.
Ifølge Ertsland godtok de tillitsvalgte dette da driften ble overtatt, og at mannskapet har siden fått de årlige økningene i lønn de skal ha.
Kystverket mener Sjømannsforbundet går for langt i anklagene, og sier det er ganske voldsomt å kalle dette for sosial dumping.
Den 11. desember ble arresten formelt opphevet igjen av tingretten i Hammerfest.
Bankgarantien på 550.000 kroner ble stilt umiddelbart etter arresten. Nå fortsetter båten driften som normalt frem til kontrakten går ut ved nyttår.
Sjømannsforbundet har varslet søksmål dersom kravet ikke innfris innen 31. desember i år.
Få også med deg:
Batteriferger og landstrøm har gitt kontraktsrush for Westcon Power & Automation. Selskapet har de siste ukene fått oppdrag for rundt 100 millioner kroner.
Til sammen 21 rederier har blitt anmeldt og tre har betalt bøter i Danmark etter at svoveldirektivet ble innført.
Enova deler ut 30 millioner i støtte til ferger på Sunnmøre. Nå kan fylkeskommunen stille strengere krav framover.
Hagland Shipping leier inn to nye skip. Nå øker rederiet i Haugesund flåten til 12 skip totalt.
Norske Scanship får ny storkontrakt på rensing av cruisekloakk. Med levering til Norwegian Cruise Lines fire nye cruiseskip som bygges hos italienske Fincantieri, har leverandøren sikret seg en rekordhøy ordrebok i 2017.
North Atlantic Drilling får kontrakt på Fenja-feltet. Riggen West Phoenix er sikret jobb til rundt 700 millioner.
Macgregor vil kapre flere fiskebåtkontrakter og kjøper den norske vinsjeleverandøren Rapp Marine Group for 16 millioner euro.
Redningsskøyta Sundt Flyer måtte hjelpe oppdrettsbåt. Oppdrettsbåten hadde fått presenning i den ene av propellene. (ilaks)
Havforskningen solgte forskningsskipet «Håkon Mosby» for 1,65 millioner kroner i januar. Tre måneder etter videresolgte megler skipet for 2,8 millioner kroner. Nå ligger det på Finn.no for 9,4 millioner kroner. (Fiskeribladet)
Tor Olav Trøim trykker nye aksjer og dobler satsingen på store bulkcarriere i nyskapningen 2020 Bulkers. Selskapet bestille ytterligere to såkalte newcastlemax tørrlastskip på 208.000 dødvekttonn. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Desember har vært travel for olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). De siste ukene har han mottatt syv utbyggingsplaner (PUD-er) for norsk sokkel til en samlet verdi på over 100 milliarder kroner.
I går fikk han den siste da Statoil leverte planen for Snorre Expansion Project – prosjektet som skal forlenge Snorre-feltets levetid med 25 år.
Fakta
Snorre-feltet
Oppdaget i 1979
Ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen
Produksjonen startet i 1992
Opprinnelig trodde man produksjonen vil pågå til mellom 2011 og 2014
Som følge av Snorre Expansion Project vil levetiden utvides til minst 2040
Statoil er operatør
Petoro, Exxon Mobil, Idemitsu, DEA og Point Resources er er partnere
– Det har vært en strålende måned. Det er veldig kjekt å se hvor mye dette betyr for bransjen. Den har vært gjennom tøffe år, sier Søviknes til Sysla.
Tidenes julegave
Med bare dager igjen til julaften hadde Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, naturlig nok pakket inn utbyggingsplanen i gavepapir. Investeringen er på om lag 19 milliarder kroner.
– Dette er tidenes julegave. Vi har jobbet og slitt siden 2008 for å få til en løsning med Snorre. En periode var dette et av prosjektene jeg synes det var vanskeligst å få lønnsomhet i, sier Øvrum.
Det har nemlig vært svært vanskelig å finne ut hvordan man skal tjene penger på Snorre-investeringen, og derfor har det tatt lang tid å komme fram til en løsning. Kostnadskutt, effektivisering og kreativitet har imidlertid gjort at prosjektet til slutt ble lønnsomt.
– Vi har virkelig snudd alle steiner for å få dette til, sier Øvrum.
Parallelt med at kostnadene er presset ned, er anslagene for de ekstra ressursene som kan utvinnes som følge av prosjektet, økt til 200 millioner fat olje. Til sammenligning inneholder Maria-feltet, som startet produksjonen denne uken, om lag 180 millioner fat.
Mye til norske bedrifter
Samtidig med leveringen av utbyggingsplanen ble det signert leverandørkontrakter for ni milliarder kroner til prosjektet. Avtalene gikk til Aibel, Subsea 7, Technip FMC og Transocean.
Aibel skal utføre modifikasjoner på Snorre A-plattformen, som skal ta imot den ekstra oljen som utvinnes. Kontrakten har en verdi på 1,6 milliarder og vil på det meste sysselsette 160 ingeniører på kontoret i Stavanger og opptil 100 på verftet i Haugesund.
– Dette gir etterlengtet påfyll til ordreboken og forutsigbarhet for de ansatte. Stavanger-kontoret vårt ble hardt rammet av krisen, så det er ekstra gledelig at det blir mye arbeid der, sier konsernsjef Mads Andersen.
– Det er jobbet hardt i hele industrien for å få ned kostnadene. Det gjør at vi nå vinner i konkurranse med utlandet, mener Andersen.
Prosjektfasen av Snorre-utvidelsen vil totalt skape 23.000 årsverk. Over 80 prosent av kontraktene går til norske leverandører.
– Jeg blir faktisk rørt. Det er utrolig hyggelig at mange avtaler går til norske bedrifter. Dette redder arbeidsplasser, sier Øvrum, som understreker at kontraktene er vunnet i konkurranse med utenlandske leverandører.
Kuttet tidlig
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var også invitert til seremonien. Hun pekte på at 45.000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljekrisen, 15.000 av dem i stavangerregionen.
– Dette er en stor dag. Da jeg så hvor mange årsverk Snorre skaper, smilte jeg mer og mer. Vi trenger dette prosjektet, sa Sagen Helgø.
– Konkurransekraften til norske aktører er blitt betydelig bedre, og det kommer vi til å tjene stort på framover. Det at Statoil og andre startet kuttene allerede før oljeprisen begynte å falle i 2014, gjør nok at vi har et forsprang sammenlignet med internasjonale konkurrenter, sier Terje Søviknes.
At det ligger an til færre prosjekter om noen år, legger likevel en liten demper på gleden.
– Det er en utfordring som vi alle kjenner på. Etter Johan Castberg i 2022 er det ingen store funn som er klar for utbygging, sier Søviknes.
Supplyskipet Normand Skipper får jobb for Statoil på norsk sokkel i fire måneder fra april neste år.
I tillegg er det opsjon for ytterligere to måneder med oljeselskapet for SolstadFarstad-fartøyet.
I Brasil har Petrobas utvidet kontrakten for Far Swift med omtrent år, og sikrer skipet jobb i 2018.
Kontraktsverdiene er ikke oppgitt.
Haugesundrederiet Hagland Shipping har gjort avtale om langsiktig innleie av to nye skip, Famita fra Misje Rederi i Bergen og Falksea fra Falkeid Shipping i Finnøy.
Begge skipene ble bygget i 2002, og er ombygget til selvlossere mot kontrakt med Hagland Shipping.
Flåten består nå av nå seks egne og seks innleide skip.
Les også: Rederiets neste skritt er å seile grønnere
Les også: Hagland skal frakte grus for 200 millioner kroner
