Kategoriarkiv: Offshore.no

– Det blir ikke bare en gledelig jul. Det blir fest i helgen også.

Operatør Jan Horne går mellom maskiner ved støperiet på Hydros aluminiumsfabrikk på Husnes. Her lages store metallbolker, før de sendes videre og blir til ølbokser, sykkelrammer og andre ting. – Husnes har blitt et samfunn på grunn av denne fabrikken, sier Horne til Bergens Tidende. Han har jobbet her siden 2004, etter flere år med mye reising i arbeidslivet. Nå skulle han være med familien sin hver dag. Vernesko. Arbeidsjakke. Hjelm med visir. Og et av Kvinnherads bredeste smil. Operatør Jan Horne varslet fest etter gladnyheten om oppstart av produksjon i B-hallen på Husnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Så kom finanskrisen. Aluminiumsprisen gikk i bakken. Hydro stengte den ene hallen og halverte produksjonen. Reduserte 450 ansatte til 220. Vurderte nedstenging. – Det var helt jævlig. Deprimerende. Å ha den usikkerheten hengende over seg er ikke bra. Å gå rundt og kverne på spørsmålet «har jeg en jobb om en måneds tid?» når du er 50 år, sier han. Men torsdag morgen kom Hydro med en beskjed som fikk kommunen til å flagge ved alle offentlige bygg: Hydro skal ansette 90 nye på Husnes. Like før jul ble det satt en stopper for åtte år i usikkerhet for fabrikkens ansatte. Les også: Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes – Det var jubel. Det blir ikke bare en gledelig jul, det blir fest i helgen også, sier Horne. – Det er spesielt bra for ungdommen. Uten disse arbeidsplassene hadde det blitt svært vanskelig for unge å få seg fast jobb og etablere seg, sier Hans Holmedal. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Effektiviserer 25 prosent Da aluminiumsetterspørselen sank under finanskrisen, var det overflod av metallet. Prisene sank, og i mars 2009 stengte Hydro produksjonen i den ene hallen, den såkalte B-hallen. Siden klagde selskapet over dårlige rammebetingelser, og truet med å avvikle norsk aluminiumsproduksjon. Nå er både marked og rammebetingelser endret. – Aluminium blir et stadig mer etterspurt metall, og har stort potensial til gjenvinning. Nå er overhenget spist opp, og aluminium øker raskest på metallmarkedet i dag, sier Ola Sæter, leder for Hydros fem norske aluminiumsverk. Samtidig får de kompensasjon fra staten på CO2-avgiften fra EU.  Effektiviserer 25 prosent I 2009, da B-hallen ble lagt ned, var produksjonen langt mindre effektiv enn i dag, forteller fabrikksjef Johan Berg. Der A-hallen har blitt ti prosent mer effektiv enn før, vil B-hallen bruke enda nyere teknologi som effektiviserer produksjonen. – Vi vil bruke 25–30 prosent mindre tid på å produsere et tonn enn i 2009, sier fabrikksjef Berg. I første halvdel av 2020 vil de gå for full maskin igjen. Den forventede investeringskostnaden er på 1,3 milliarder kroner. Les hele saken i Bergens Tidende.        

Nå betaler de ikke lenger sigaretter i «Marlboro-kanalen»

Det har krevd to år samlet innsats fra rederiene som seiler gjennom Suez-kanalen. Men nå mener det globale antikorrupsjonsnettverket Maritime Anti-Corruption Network (MACN) at «Si nei»-kampanjen har gjort det lettere å takle korrupsjon der. Oppfatningen deles av flere norske rederier som Sysla har vært i kontakt med. – Denne kampanjen har gitt positive resultater og vi har derfor valgt å ta en aktiv del selv, sier Odfjells stabssjef Øistein Jensen. Ukentlig seiler Odfjell-skip gjennom den maritime snarveien mellom Asia og Europa. MACN melder at medlemmene nå passerer Suez uten forsinkelser eller problemer, selv om de står i mot bestikkelser. Mange har vist nulltoleranse-politikken tydelig. Foto: Masterbulk Straffet med forsinkelser I mange utenlandske havner er det et utbredt problem at skip verken får laste eller losse uten å gi fra seg sigaretter, gaver eller penger. De som ikke betaler kan oppleve at forsinkelser på dager og uker. Slik har det også vært i Suez. – Problemstillingen med spørsmål om sigaretter og andre såkalte «facilitation payments» er større enn ett rederi kan løse alene, så derfor er MACN-nettverket veldig nyttig for å gjennomføre kollektive aksjoner som den vi er del av i Suez, sier Jensen. Fra MACN ble etablert sommeren 2011 har antikorrupsjonsnettverket vokst jevnt og trutt, og teller i dag nesten 90 medlemmer. Mange av dem er norske rederier som seiler jevnlig gjennom Suez. Fakta Forlenge Lukke Maritime Anti-Corruption Network (MACN) Et globalt industrinettverk etablert i 2011, som jobber mot å elimere korrupsjon i maritim industri. Fikk i 2012 sitt eget sekretariat. Inkluderer en rekke norske rederier. Har totalt 89 medlemmer, hvor 65 rederier er direkte medlemmer og 24 organisasjoner og andre maritime aktører er assosierte medlemmer. Medlemskapet forplikter å følge antikorrupsjons-prisippene til nettverket. MACN har en medlemsvalgt styringskomitee og flere arbeidsgrupper, som møtes flere ganger årlig. Ifølge MACN har dette vært et konstant arnested for korrupsjon, hvor kapteiner og mannskap får krav om “tilretteleggingsbetaling” for å passere eller rutinemessige tjenester. Ved å kreve betaling i sigaretter, har transitten fått kallenavnet «Marlboro-kanalen». Å nekte utdeling av sigaretter har ofte ført til at kapteinen og skipet får trusler eller los som ikke samarbeider, slik at det oppstår store forsinkelser. Dette er også en problemstilling US Coast Guard fremhevet i en rapport fra 2014. «Si nei»-kampanje For å takle utfordringene lanserte MACN i 2015 pilotprosjektet for å bli kvitt kravet om sigarett-bestikkelsene. Gjennom «Si nei»-kampanjen har nettverketsmedlemmene hatt en fellesinnsats i Suez for å avvise bestikkelses-kravene ved å bruke en koordinert nulltoleransepolitikk, ha plakater om bord og et “verktøyskrin” for kapteiner. Nå er kanal-myndighetene med på laget og det er blitt en permanent kampanje. Rederier som f.eks Grieg har sendt alle sine offiserene på kurs for å trene på hvordan man kan stå imot korrupsjonen. Kaptein Freddie Alea Maranan (i blått) og overstyrmann Mavis Baclayon Montecillo på Star Loen er blitt kurset i å si nei til korrupsjon. Foto: Grieg Star Færre hendelser I følge rapporteringer til MACN har situasjonen blitt bedre for hvert år. Krav til sigaretter er drastisk redusert og til dels elimert, mens trusler mot sikkerheten til både mannskap og fartøy har blitt redusert betydelig. – Å ta opp dette problemet er en milepæl for hele den maritime næringen, og vi oppfordrer nå flere industriaktører til å følge etter. Kampanjen har ikke ført til forsinkelser eller trusler, og mange kapteiner har ønsket initiativet velkommen. Formålet med denne kampanjen er ikke å navngi og henge noen ut, men å finne konstruktive, praktiske løsninger på et industriproblem, sier programdirektør Cecilia Müller Torbrand i MACN i en pressemelding. Hun mener det er mulig å si nei til korrupsjon ved å handle kollektivt, men det er viktig at selskapet støtter kaptein og mannskap så de ikke må bære alt ansvaret. Jensen er enig: – Vi jobber tett med dette nettverket for å finne gode kollektive aksjoner også andre steder enn i Suez.

David (28) fra Colombia kan noe altfor få nordmenn kan

For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten. Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper. David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans. Fra 2 til 22 Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen. David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn. Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse. På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data. – Lettere å lære utlendinger norsk – Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn. Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet. 28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge.  Foto: Chris Ronald Hermansen – Flere utlendinger enn nordmenn Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver. Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn. I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet. I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske. Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige. Stabil høy innvandring Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere. I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra. Topp 3-land + total. Kilde: UDI.  201520162017 (jan.-sept.) Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305) India (380)India (291)India (273) Fillippinene (277)USA (205)USA (193) Total: 2875Total: 2488Total: 2215 Studietid i en boble David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge. – Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han. Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer. – Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

Fylte opp ordrebøkene da de fikk ny eier i utlandet

– Salget gjorde at vi kunne vokse ytterligere. Vi skal styrke virksomheten i Norge med mange nye kolleger fremover, og har alt ansatt fem ingeniører. Over nyttår vil vi få på plass 10-15 til, sier gründer og administrerende direktør Lars Raunholt til Sysla. Selskapet fullførte salgsprosessen i september. Kort tid senere hadde de så mye å gjøre at rekrutteringen måtte starte umiddelbart. Og det blir ikke mindre travelt fremover. – Vi har rett og slett fylt opp hele 2018, og vi er i sluttfasen på flere kontraktinngåelser for 2019. Det gjelder prosjekter både til landmarkedet og offshoremarkedet. Vi opplever interesse fra hele verden, og det er selvsagt gledelig. Vi har nå behov for ingeniører innen hardware, maskin, og software, sier Raunholt. Helautmatiserte boredekk Robotics Drilling Systems har siden 2005 bygget en robotløsning for helautomatisering av operasjoner på boredekket. Frem til salget av selskapet i august i år besto eierne av Odfjell Drilling, Statoil Technology Invest, Investinor og Westcon. I dag har RDS 26 ansatte. Nå har selskapet store leveranser til sin nye eier og til flere aktører i offshoremarkedet. Over 300 millioner kroner er brukt på å utvikle det helautomatiske boredekket hvor alle manuelle operasjoner er erstattet av roboter. Klar for Deepsea Atlantic I disse dager jobbes det også med å gjøre roboten som skal ut på boreriggen Deepsea Atlantic helt klar. 15. januar sendes den fra RDS til offshorebasen. – Der skal utstyret ligge til det åpner seg et operasjonsvindu der roboten kan fraktes ut på riggen for installasjon. Ved hjelp av roboten vil selskapene kunne spare flere riggdøgn i snitt per år. Bedriften har utviklet flere roboter som håndterer utstyr på boredekk. Totalt fire ulike roboter står klare i verkstedshallen i Sandnes, og utgjør dermed et komplett rørhåndteringssystem. Selve boredekksroboten er et nytt produkt i verdensmarkedet, og etter å ha blitt testet ut både i verkstedet og på Ullrigg, skal den altså på sin første jobb offshore. Robotic Drilling Systems leverte sin første borerobot i 2016. Kunden var Nabors Industries. I fjor sommer fikk selskapet pengestøtte av Norges forskningsråd.

Kystrutens miljøkrav skjerpes ikke nå

Partiene mener en innskjerping ville gått ut over den planlagte anbudsprosessen. – Vi er opptatt av å stille strenge og realistiske miljøkrav til fartøyene som skal betjene kystruten. Samtidig er vi opptatt av at anbudsprosessen ikke forsinkes. En kortere kontraktsperiode kan føre til at det melder seg færre tilbydere, sier KrFs transportpolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB. Senterpartiet legger vekt på å unngå usikkerhet for næringslivet. Les også: Kystruten – når ambisjoner ikke matcher realiteter – Senterpartiet er opptatt av miljøgevinster, også gjennom mer gods på sjø, men vi vil ikke gamble med en uforsvarlig utsettelse av anbudet, sier Siv Mossleth, som sitter i transportkomiteen for Sp. – Tåler et par måneder Arbeiderpartiets forslag om strengere miljøkrav får dermed ikke flertall, til tross for at partiet fikk med seg Venstre. Transportpolitisk talsmann Jon Gunnes bekrefter at Venstre vil stemme subsidiært for forslaget og avviser at skjerpede miljøkrav får dramatiske konsekvenser for den planlagte anbudsrunden. – Nei, vi tåler en utsettelse på en til to måneder, sier han. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener miljøkravene bærer preg av at man verken har tenkt gjennom kostnader eller realismen i forslagene. Les også: Advarer mot å skjerpe miljøkrav for kystruten – Man kan ikke drive politikk basert på ønsketenkning, og i dette tilfellet kunne det satt hele ordningen med kystruten i fare. Det er jeg ikke villig til, skriver han i en epost til NTB. Tilleggsforslag Selv om KrF på sitt gruppemøte torsdag landet på at partiet ikke vil støtte Aps miljøkrav, vil partiet likevel fremme to tilleggsforslag som de mener på sikt vil skjerpe kravene til kystfartøyene. KrF mener regjeringen bør bruke virkemiddelapparatet til Enova og sørge for at skip i hurtigrutefart har insentiv for utslippskutt i mer klima- og miljøvennlig retning. – Samtidig vil vi be regjeringen sikre at CO2-fondets virkemiddelapparat er bredt nok til også å omfatte hurtigruteskip, sier Grøvan. Les også: – Still strengere krav til oss, Solvik-Olsen Transportkomiteen på Stortinget avgir innstilling i saken fredag. 30 prosent miljøvekting Arbeiderpartiet ber i sitt forslag regjeringen legge til grunn strenge miljøkrav i forbindelse med anskaffelsen av kystruten Bergen-Kirkenes 2021–2030. Partiet foreslår at miljøvektingen i anbudet settes til 30 prosent, om det er mulig innenfor regelverket. Dagens avtale inneholder ingen miljøkrav, men fra 2021 vil det komme krav om reduserte CO2-utslipp på om lag 25 prosent. Det kommer også krav om utslippsfrie landstrømanlegg. Les også: – Fortsatt tid til å få inn strengere miljøkrav Ap viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen innføre krav om minimum 30 prosent miljøvekting ved alle offentlige anbud, der det er relevant, men at Solvik-Olsen ikke har fulgt opp i anbudet han har sendt ut for kystruta for årene 2021–2030. Mange innvendinger SV har fremmet et enda skarpere forslag enn Ap. – Det er i dag mulig å seile utslippsfritt fra Bergen til Kirkenes. Da er kravet regjeringen har stilt i kystruteanbudet om kun 25 prosents reduksjon altfor svakt, sier SVs Lars Haltbrekken. Han minner om at ambisjonen i Nasjonal transportplan er å redusere utslippene i transportsektoren med 50 prosent innen 2030.

De har bygd skip i åresvis. Neste år sikrer merder jobbene.

Dagens nyhetsbrev Hos Vard Aukra er det fornyet optimisme. Verftet kunne nylig feire kontrakten på bygging av to baseflåter for oppdrettsselskapet Cermaq. I august var situasjonen langt mørkere. Da så verftet ifølge iLaks seg nødt til å permittere halvparten av sine 103 ansatte. Nå kan permitterte få komme tilbake på jobb innen mars, bekrefter verftsdirektør til Romsdals Budstikke. Mange mindre prosjekt Baseflåtene på 36 meter bygges fra bunn på Vard Aukra, og skal leveres i andre og tredje kvartal til neste år. – Vi må omstille organisasjonen vår fra å jobbe med få store prosjekt til mange mindre. Hovedmålet nå er å skape et volum og en arbeidsbelastning som er optimal for verftet. Det ekstremt gledelige er at vi nå, i tillegg til brønnbåten som ble solgt i mars – april i år, begynner å nærme oss målet der vi skal være på volum. Vi har et stort og flott verft, med en fantastisk lokasjon. Det må vi kunne utnytte, sier verftsdirektør Geir Larsen til Romsdals Budstikke. Vard-konsernet har i stor grad satset på spesialfartøy som følge av oljenedturen. Vard Aukra skal blant annet levere en brønnbåt neste år, og fikk for en drøy måned siden kontrakt på en ny havbruksbåt. Fra danskebåt til laksemerd Onsdag kunne Fosen Yard tre timer før avtalt tid, overlevere en “ny” danskebåt med et helt nytt toppdekk til Fjord Line. Nå står søsterskipet Bergensfjord for tur, men i mai starter Fosen opp med storprosjektet «Aquatraz». -Produksjon skal bygge gigantmerden Aquatraz hos Fosen. Kontrakten på gigantmerden med en diameter på 160 meter kom etter at MNH-Produksjon fikk fire utviklingstillatelser til utvikling en semi-lukket stålmerd kommersielt for lakseoppdrett. Konseptet på den rømningssikre merden henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz. Få også med deg: ESA godkjenner norsk skattefritak for rederne. EFTA sitt overvåkingsorgan gir klarsignal for ti nye år med lavere skatt for norske rederier. Samtidig omfattes nå også vindmøllefartøy av fritaket. Odfjell sluttfører terminal-salg. Salget av en tankterminal i Singapore er sluttført. Kjøper blar opp omtrent 300 millioner dollar etter gjeld. Odfjells andel av salget er omtrent 150 millioner dollar. (E24) Vekst i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering er på 3,4 prosent i år, mot 2,1 prosent i fjor. Veksten er høyere enn i privat sektor totalt, som hadde en vekst på 1,9 prosent. (Tekna) .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET

Lønnsvekst for ingeniører og teknologiutdannede

Oljekrisen har slått hardt ut for mange av Teknas medlemmer, men pilene ser nå ut til å gå i riktig retning. Foreningens lønnsundersøkelse for 2017 viser at gjennomsnittslønnen økte med 1,9 prosent for medlemmer i privat sektor, sammenlignet med 1,2 prosent i 2016. – Det er positivt at lønnsveksten igjen er økende. Dette bekrefter trekk vi ser i samfunnet generelt, med økt aktivitet og gode resultater i mange virksomheter. Våre medlemmer har vist ansvarlighet og godtatt lav lønnsvekst i flere år, mens det har vært et vanskelig arbeidsmarked med økende ledighet. Det er derfor viktig og riktig at vi får noe økt uttelling når virksomhetene igjen går bedre, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Vekst i petroleum og engineering I kommunal sektor var lønnsveksten for Tekna-medlemmene svakt høyere enn i fjor, mens den gikk tilbake i staten. Veksten i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering var på 3,4 prosent i 2017, mens den var på 2,1 prosent i fjor. Tekna-presidenten tror de vanskeligste årene med oljekrise er bak oss, men påpeker at det er mange langtidsledige som sliter med å komme seg tilbake i jobb. – De langtidsledige er i stor grad folk med lang og viktig erfaring, som mistet jobben under oljekrisen. Det er viktig at selskapene ikke glemmer denne gruppen når de igjen rekrutterer til bransjen, sier hun. Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2017 på 518.848 kroner for medlemmer i privat sektor. I kommunesektoren var den på 506.430 kroner, mens startlønnen i staten lå på 446.900 kroner. Tekna har 74.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk- naturvitenskapelige fag.

– Vi slipper kanskje flere nedbemanningsrunder nå

Torsdag kom nyheten om at TechnipFMC er et av tre selskaper som får rammeavtale med Statoil for vedlikehold av havbunnsinstallasjoner. Kontrakten har en varighet på fem år, med opsjoner på til sammen 20 år. Avtalen har en potensiell verdi på 40 milliarder til sammen for de tre leverandørene, og omfatter vedlikehold på mer enn 500 planlagte brønner på Johan Castberg og Snorre. – Dette er et sterkt signal på fortsatt drift av subseainstallasjoner på norsk sokkel i framtiden. For oss betyr det en langsiktighet og forutsigbarhet, helt klart, sier Andreas Helgesen, kommunikasjonssjef i TechnipFMC. Kommunikasjonssjef i TechnipFMC, Andreas Helgesen, og direktør for salg og forretningsutvikling, Erik Vik. Foto: Sigrid Haaland Kan bli bærebjelke FMC skal vedlikeholde 320 av de 500 brønnene. Han forteller at de har jobbet hardt med effektivisering den siste tiden, og at rammeavtalen kan bli bærebjelken i virksomheten på Ågotnes. – Dette sender et positivt signal til de ansatte om at det helt klart er en framtid i oljeindustrien, forteller han. – Har vært mye usikkerhet FMC har hatt flere tøffe nedbemanningsrunder de siste årene. I fjor slo de seg sammen med Technip og ble TechnipFMC. På verkstedet på Ågotnes håper mekanikerne Villy Landro og Ken-Bjarte Sørhage at de tøffe tidene er over nå som rammeavtalen nå er på plass. – Dette kan være med på å sikre jobbene våre, sier Landro. – Det har vært mye usikkerhet. Vi slipper kanskje flere nedbemanningsrunder nå, medgir Sørhage. Les også: Inntil 700 må gå i FMC  Rammeavtalen medfører foreløpig ikke at FMC skal ansette flere, men den er med på å trygge de arbeidsplassene som eksisterer i selskapet i dag, sier Helgesen. – Det er veldig positivt å gå inn i julen med gode nyheter til de ansatte, sier han.