Prosjektet vil levere elektrisitet til rundt 160.000 husstander.
Kan bli flere prosjekter
Statoil kjøper også halvparten av prosjektselskapet, som innebærer at Statoil kan delta i oppbygging og drift av solenergiprosjekter i framtiden.
– Brasil er et kjerneområde for Statoil, der vår ambisjon er å levere sikker og bærekraftig vekst i et spennende energimarked. Ved å investere i et sol i Brasil styrker vi posisjonen vi allerede har i landet gjennom produksjon fra oljefeltet Peregrino og i lisensene BM-S-8 og BM-C-33, som blant annet inkludererde ennå ikke utviklede Carcará- og Pão de Açúcar-funnene, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil i en melding.
– Vi er glade for å ha gått inn i vårt første solenergiprosjekt med så en erfaren partner som Scatec Solar, fortsetter hun.
215 millioner dollar
Statoil betaler 25 millioner dollar for å få tilgang til Apodi-prosjektet og prosjektselskapet. Bygging av solprosjektet starter i løpet av oktober, med sikte på å levere elektrisitet fra slutten av 2018.
Samlet investeringskostnad for Apodi-prosjektet er anslått til 215 millioner dollar. Det blir 65 prosent prosjektfinansiert og med 35 prosent egenkapital. Statoils andel er rundt 30 millioner dollar.
Apodi-prosjektet, som ligger i Quixeré i staten Ceará i Brasil, har alle nødvendige tillatelser og nett-tilkobling.
Prosjektet ble i 2015 tildelt en 20-årig kraftkjøpsavtale (PPA) i en auksjon organisert av brasilianske myndigheter.
Eier 40 prosent hver
Etter transaksjonen har Scatec Solar 40 prosant eierandel i Apodi, mens ApodiPar har de resterende 20 prosent.
– Statoil supplerer aktivt olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energikilder og vi har så langt fokusert på havvind hvor vi har et unikt konkurransefortrinn og kan bygge på over 40 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Apodi-prosjektet er et fornuftig første steg inn i sol-industrien og kan demonstrere hvordan solenergi kan gi Statoil skalerbare og lønnsomme vekstmuligheter, sier Rummelhoff.
Bygge- og driftsfasen for Apodi vil bli ledet av Scatec Solar, og Statoil vil bidra med personell og tjenester fra både Brasil og Norge.
– Potensialet for solenergi i Brasil er betydelig og sammen med Statoil øker vi våre ambisjoner ytterligere i dette markedet, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i en melding.
Seychellene, som ligger i det vestlige Indiske hav, er nesten 100 prosent avhengig av dieselimport som energikilde. For å redusere energikostnadene og øke strømnettets stabilitet, har regjeringen på Seychellene satt et mål om at fornybar energi skal stå for 15 prosent av strømetterspørselen innen 2030.
Kan bli verdens første
– Vi er glade for å kunne støtte landets målsetning om utvikling av ren energi. Det er givende å levere rådgivende tjenester i forbindelse med dette viktige solprosjektet. Prosjektet er et 4MW flytende solenergi-PV-anlegg i lagunen på Le Rocher på Mahé Island. Det blir kanskje verdens første storskala flytende solkraftverk på saltvann, sier Ryan Anderson, energispesialist og teamleder for prosjektet i en melding.
Multiconsult vil være ansvarlig for utviklingen av anbudsdokumentasjonen og lede anbudsprosessen. Oppdraget omfatter også kapasitetsbyggende aktiviteter til utvalgte interessenter, blant annet Seychellernes energikommisjon (SEC) og Public Utilities Corporation (PUC). Dette anlegget vil være verdens første storskala off-shore.
Mange barrierer
Multiconsults samarbeidspartner i prosjektet er Trinity LLP, et av de ledende internasjonale advokatfirmaene for infrastrukturprosjekter i Afrika, sør for Sahara. Prosjektet blir finansiert av den afrikanske utviklingsbanken, gjennom den afrikanske juridiske støttenheten (ALSF).
– Kostnaden for å utvikle solenergi er på nivå med store vannkraftprosjekter, og vesentlig billigere enn fossile brensler. Men til tross for enormt potensial for solkraft i Afrika, står utviklerne fremdeles overfor mange barrierer, og få solprosjekter har hittil blitt utviklet, sier Anderson.
– Dette prosjektet er veldig teknisk interessant, fordi flytende sol fremdeles er en relativt ny teknologi, med mange mulige fordeler. Dette er for eksempel å spare verdifull plass på land, i land som ikke har så mye ledige områder slik som Seychellene, fortsetter han.
Den nye planretningslinjen om klimatilpasning er sendt på høring.
– Det viktigste vi gjør, er å få ned klimagassutslippene. Men vi må også tilpasse oss det endrede klimaet som vi allerede opplever og som vi vil oppleve enda kraftigere i årene fremover. Retningslinjene vil gi et tydelig signal om at klimatilpasning er et viktig hensyn i planleggingen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
I en pressemelding skriver departementet at med fortsatt raskt økende klimagassutslipp, kommer Norge fram mot år 2100 til å få et varmere klima, med blant annet mer nedbør og hyppigere tilfeller av kraftig nedbør over kort tid.
Klima- og miljødepartementet har jobbet sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utvikle statlige retningslinjer, som skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging.
Høringsfristen er satt til 1. desember.
Det viser et regnestykke fra prosjektet Hydrogenregion Sogn og Fjordane, der fylkeskommunen har tatt mål av seg til å gjøre regionen til ledende i utvikling og bruk av ny hydrogenteknologi i samferdselssektoren, skriver Bergens Tidende.
19 nye elektriske ferger
For to år siden ble den helelektriske bilfergen MF «Ampere» satt inn i sambandet Lavik-Oppedal.
Nå har fergeselskapet Fjord1 hele 19 nye elektriske ferger under bygging eller bestilling. I tillegg skal to ferger bygges om fra diesel til elektrisitet.
Nylig kvalifiserte Fjord1 seg til å delta i anbudet om bygging av verdens første hydrogenferge. Det er Statens vegvesen som har lyst ut en utviklingskontrakt.
Hydrogendrevne ferger kan drives uten klimautslipp over betydelig lengre strekninger enn batterifergene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fremstillingen av hydrogen krever svært mye elektrisitet, men utslippet er bare vann (H2O).
Hydrogen er ikke en direkte energikilde som sol eller vind, men energibærer. Det betyr at energien først må utvinnes og vann spaltes til hydrogen og oksygen.
Problemet er at denne prosessen er kostbar og krever mye elektrisitet.
Hydrogengass lagres i tanker, og kjøres gjennom en brenselcelle der den reagerer med oksygen og produserer elektrisitet som driver motorer.
Offentlig støtte til hydrogenferge
Sogn og Fjordane fylkeskommune bruker nå rundt en halv million kroner for å støtte utviklingen av den første hydrogendrevne hurtigbåten.
Prosjektleder Elisabet Kjerstad Bøe i Hydrogenregion Sogn og Fjordane, mener Sogn og Fjordane er den delen av Norge som har best forutsetning for å lykkes med hydrogenenergi.
– Vi har et stort kraftoverskudd av fornybar vannenergi. I den nye energimeldingen er det ønskelig at kraftoverskuddet utnyttes lokalt. Dette gir oss muligheter, påpeker hun.
Utviklingstakten av hydrogenløsninger ligger flere år bak nye batteriløsninger, men nå kan Trond Strømgren i Maritim Forening Sogn og Fjordane vise til den første skissen av en hydrogendreven hurtigbåt.
Alt blir dyrere enn diesel
Prosjektet er eid av Brødrene Aa, Florø skyssbåt, Mancraft og Flora kommune, og er ledet av Maritim Forening Sogn og Fjordane. Håpet er at båten er ferdig bygget og kan tas i bruk rundt 2022.
– Hva er de største utfordringene for å lykkes med hydrogendrevne hurtigbåter?
– Prisen er én ting. Marin diesel er i dag billig og koster rundt fem kroner literen. Alle alternativer blir dyrere. Dessuten er det store kostnader knyttet til å utvikle teknologien, og det vil koste mye å ta den i bruk. Vi ser for oss at i hvert fall oppstarten vil trenge økonomisk støtte fra det offentlige, sier Strømgren.
Også Fiskerstrand Holding på Sunnmøre bygger hydrogenferge.
Les hele artikkelen på bt.no.
Geir Ove Eikill er stolt når han ser utover Askeladden på 35.000 tonn.
– Dette er den råeste boremaskinen som vi mener er laget til nå.
Statoils prosjektsjef gleder seg over oljeselskapets nye Cat J-rigg.
– Det har vi gjort sammen med industrien. Nå har vi tatt alt som er av den nye teknologien og har automatisert boringen. Med dette håper vi å ta ut hele potensialet på feltene våre.
Siste innspurt med Askeladden på Ågotnes. Foto: Susanne Rislå Andersen
Riggen skal stå på havbunnen på tre 196 meter lange ben, og er utviklet for å kunne gjøre flere operasjoner samtidig.
Automatisk rørhåndtering og mulighet til å koble sammen rør kan skje mens boreoperasjoner pågår.
– Det er første gang vi har en oppjekkbar rigg designet for effektiv produksjonsboring på havbunns-bunnrammer. Vanligvis bruker vi flyterigger som også blir mindre effektiv på grunn av bølgebevegelser og værventing, forteller Eikill.
Blir det problemer med software, kan også spesialister koble seg rett på systemene, uten å måtte dra ut til riggen.
– Her er alt er digitalisert. Boreoperasjonen kan styres fra borekabinen, fra simulatoren på riggen eller fra land.
Utstyrt for å kunne kjøre flere operasjoner parallelt i boreprosessen.
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
– De oppjekkbare riggene er også mer miljøvennlig enn flyterigger fordi riggene står fast.
Viktig verktøy
– Dette er fremtidens rigg, sier Geir Tungesvik, leder for boring og brønn i Statoil.
– Riggene er det viktigste verktøyet vi har, så jeg smiler ekstra mye i dag når jeg kan stå her.
Han tror det eventyrlige navnet Askeladden vil passe riggen godt.
Foto: Susanne Rislå Andersen
– Askeladden settes ofte på krevende oppgaver, men søker også råd hos gode hjelpere, sier Tungesvik.
– Og han vinner alltid til slutt!
Driftet av KCA Deutag skal Askeladden bruke flaksen på Gullfaks for oljeselskapet. Her skal riggen sikre at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet til feltet.
– Det er fortsatt enorme volum som skal bores opp.
Står crewet overfor krevende oppgaver, kan det testes i simulatoren om bord først.
Milliarddrypp
Cat J-riggene er bygget i Asia, men det har siste året krydd med nordmenn på det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries.
– Halvparten av riggens kostnader er knyttet til utstyrspakker. Rundt 70 prosent av utstyret er levert av norsk industri, påpeker Eikill.
På riggen til fem milliarder kroner koster ustyret rundt 2,5 milliarder. Rundt 1,75 milliarder har havnet hos leverandører i Norge.
Vakuumtenologien til sandsnesbedriften Cubility skal for eksempel rense boreslam, og fjerner støy og skitt fra en riggs verste sted arbeidsmiljømessig.
Utskilling av borekaks skjer i en helt innelukket modul, MudCube, ved at boreslammet føres over en roterende sikteduk og et vakuumsystem trekker av borevæsken.
Kort vei til land
Etter den lange seilasen fra Sør-Korea, ankom Askeladden til Ågotnes utenfor Bergen for knappe to uker siden. CCB sikret seg jobben med å klargjøre de helt nye Cat J-riggene i fjor.
FROGG: Etter Europa stod «askefast» i 2010 og vulkanutbruddet på Island rammet flytrafikken, har en personkurv som kan heises ned til supplyskip blitt påbudt for å kunne gjennomføre mannskapsskifte. Foto: Susanne Rislå Andersen
– I motsetning til faste installasjoner, må de oppjekkbare riggene inn til land for klassing og vedlikehold, sier Eikill.
– For effektiv drift blir det viktig med kort avstand mellom felt og verft. I tillegg til Askeladden-jobben har CCB også et prosjekt på Sverdrup-riggen Haven for oss.
Dagens nyhetsbrev
Avtalen mellom Rolls-Royce og Google innebærer at de to selskapene skal jobbe sammen for å realisere autonome skip, og skal være den første av sitt slag i den maritime næringen.
Rolls-Royce kan dermed ta i bruk Googles utviklingsplattform for maskinlæring, Cloud Machine Learning Engine, for å videreutvikle systemet som bruker kunstig intelligens til å analysere omgivelsene til et skip.
Knut Melvær i Netlife Research understreket i forrige uke at det er viktig ikke å glemme at man trenger menneskelig hjernekraft for å lære maskinene til å lære som mennesker.
Det er ikke den første samarbeidsavtalen Rolls-Royce har inngått om autonome skip. I mars inngikk de en avtale med Stena Line om utviklingen av et intelligent overvåkingssystem. Sammen med finske forskere har Rolls-Roycet laget en digital versjon av framtidens kontrollrom. Denne viser hvordan styring av autonome skip fra land kan bli.
I september avslørte Rolls-Royce planer om et 60 meter langt selvstyrende marinefartøy. Selskapet har tidligere uttalt at de tror på autonome skip allerede i 2020, og vil bruke norske fjorder som testarena for ny norsk teknologi som skal lanseres globalt. Det siste er nå mulig både i Trondheimsfjorden og Sørfjorden på Sunnmøre.
Det som trolig blir verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge. Forrige uke ble det kjent at Enova gir 133 millioner kroner i støtte.
Få også med deg
Farstad kvitter seg med nok et fartøy. Far Service ble overlevert ny eier i dag.
TTS har sikret seg kontrakter verdt over 100 millioner.
Jotun øker salget, men resultatpilene peker nedover.
Ytterligere seks skip med norske forgreininger kan vise seg å være del av den betente tvangsarbeider-skandalen i Polen, der penger har gått fra danske og norske oppdragsgivere, via Polen, til det nordkoreanske firmaet Rungrado, melder TU.
Danske Rederier oppfordrer sine medlemmer til å reagere med en gang hvis de får mistanke om at skipene deres blir bygget på verft med nordkoreansk arbeidskraft, skriver Shippingwatch.
DNV GL Group gikk med tap i første halvår. Selskapet regner med at de svake markedene i shipping vil vare iallefall ut 2018. I offshore snur det ikke før etter 2020, skriver Finansavisen.
Slik skal han koble verft og redere
Sunnmøringen Sasan Mameghani skal hjelpe rederne å kutte arbeidstimene som går med til å sende skip på verksted.
I øyeblikket tester rederier den skybaserte plattformen som skal hjelpe dem gjennom hele tørrdokkingsprosessen i pilotversjon. I november lanseres den kommersielle versjonen av den første modulen.
– Verktøyet vil hjelpe brukeren gjennom tre hovedfaser: prosjektspefiseringen, markedsplassen og i prosjektstyringen, sier Maindeck-gründer Sasan Mameghani.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Dagens nyhetsbrev
Nå er den nye superriggen på plass på Ågotnes, og mannskapet kan starte treningen om bord på Askeladden.
I 2013 sikret selskapet seg den lukrative milliardkontrakten som borekontraktør, og KCA Deutag varslet at de ville trenge 350-400 nye riggansatte.
– Det var som å vinne kongsdatteren og halve kongeriket, sier Horne.
– Dette har vært en veldig viktig kontrakt og en fantastisk mulighet. I motsetning til andre har vi kunne oppbemanne med opp mot 300 nye medarbeidere.
ESS skal stå for forpleiningen om bord på Askeladden og søsterriggen.
CCB sikret seg jobben med å klargjøre de helt nye Cat J-rigger for et knapt år siden, og i sommer seilte riggene fra det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries. I helgen ankom også boligriggen Haven Ågotnes, skriver Petro.
Med det eventyrlige navnet Askeladden er håpet at riggen lever opp til navnet og gir oljeselskapet flaks. Askeladden skal sikre at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks.
Les også:
Statoil kan kutte i offshorebemanningen med støtte fra Petroleumstilsynet.
Ingen straffes etter at en monsterbølge tok livet av oljearbeider (53) på Troll-feltet 30. desember 2015.
Ross Offshore skal samarbeide med Ungarns største selskap.
Nyhetsbyrået Reuters melder at en gruppe usikrede kreditorer i Seadrill forsøker å velte den store restruktureringspakken som Seadrill forsøker å få frem, skriver DN.
PRORES E&P har trukket søknaden sin om å bli prekvalifisert som lisenseier på norsk sokkel. Manglende finansiering er årsaken til at planene nå droppes, skriver Petro.
DNV GL Group gikk med tap i første halvår. Selskapet regner med at de svake markedene i shipping vil vare iallefall ut 2018. I offshore snur det ikke før etter 2020, skriver Finansavisen.
Tok en sjanse
I 2015 sa Christopher Vold opp den faste, trygge jobben sin for å gjøre noe annet. Sammen med to partnere startet han North Sea Solutions.
I dag utgjør kunder i oljebransjen rundt 70 prosent av virksomheten til det nyoppstartede selskapet.
Det begynte i garasjen, men i april fikk selskapet egne lokaler. Da begynte det å løsne for fullt.
– Denne riggen riggen skal vi drive, bore brønner med og vedlikeholde de neste tyve årene, sier Paul Horne, landsjef KCA Deutag Norge.
For knappe to uker siden ankom Askeladden, Statoils nye superrigg til CCB sin base på Ågotnes utenfor Bergen. Nå er det siste innspurt før den nye Cat J-riggen skal ut på sokkelen og Askeladden skal lete etter olje.
Tirsdag inviterte Statoil og KCA Deutag til besøk om bord.
Lukrativ kontrakt
I 2013 sikret selskapet seg den lukrative milliardkontrakten som borekontraktør, og KCA Deutag varslet at de ville trenge 350-400 nye riggansatte.
– Det var som å vinne kongsdatteren og halve kongeriket, sier Horne.
– Dette har vært en veldig viktig kontrakt og en fantastisk mulighet. I motsetning til andre har vi kunnet oppbemanne med opp mot 300 nye medarbeidere.
Askeladden på Ågotnes. Foto: Susanne Rislå Andersen
De siste i Askeladden-crewet ble ansatt i januar i år.
– Da vi fikk oppdraget trodde vi det skulle bli vanskelig å få nok kompetente folk, men tidene snudde og vi har fått veldig dyktige ansatte.
Foreløpig har borekontraktøren nok folk.
– Men det er alltid folk som går av med blant annet pensjon, så noe nye posisjoner åpner det seg alltid. I tillegg trenger vi enn rekke andre til å støtte oss i oppdraget, så dette har også gitt ringvirkninger for leverandører i nærmiljøet, sier Horne.
På torsdag blir riggen fylt opp med mannskap som skal trene, teste og samkjøre seg før den forlater CCB-basen.
– Da skal det være et mannskap på femti om bord til enhver tid, forteller KCA Deutag-sjefen.
Klargjøres for jobb
CCB sikret seg jobben med å klargjøre de helt nye Cat J-riggene for et knapt år siden, og i sommer seilte riggene fra det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries.
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
Med det eventyrlige navnet Askeladden er håpet at riggen lever opp til navnet og gir oljeselskapet flaks. Askeladden skal sikre at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks.
Det kommer fram i en tvistesak mellom AMU (Arbeidsmiljøutvalget) på Kristin-plattformen og Statoil, som har vært behandlet i Petroleumstilsynet (Ptil), skriver Stavanger Aftenblad.
Ifølge Statoil-ledelsen kan lang saksbehandlingstid i tvistesaken true framdriften i blant annet Johan Sverdrup-prosjektet. Dette fordi Statoil skal oppbemanne Johan Sverdrup blant annet med folk fra eksisterende felt, som skal nedbemannes.
«Alvorlig for Statoil»
«Det vil være alvorlig for Statoil ved at en da kan komme opp i den situasjonen at selskapet må gjennom nyansettelser med mulig oppsigelse av det samme personellet, når klagen er endelig avgjort,» skriver direktør for sikkerhet og bærekraft Øystein Arvid Håland i Statoil i et brev til Ptil
– Vi har behov for nye medarbeidere på Johan Sverdrup. Hele prosessen bygger opp under at vi lyser ut stillinger på Sverdrup som folk kan søke på. Hvis en person forlater en plattform så må vi erstatningsrekruttere, sier Håland til Aftenbladet.
Hvis stillinger i etterkant blir faset ut, ville Statoil risikert å måtte si vedkommende opp igjen. Det ville blitt en håpløs situasjon, mener Håland.
– Derfor sier vi at dersom dette gir oppsettende virkning kan det gi en konsekvens for andre installasjoner. Her har vi fått medhold hos tilsynsmyndighetene, og det betyr at prosessen går videre som planlagt. Vi skal oppbemanne Sverdrup blant annet med folk fra eksisterende felt.
Påla Statoil å stoppe kutt
AMU på Kristin-plattformen påla i mai Statoil å stoppe bemanningskuttene. De mener at å fjerne en dekksarbeider og plan- og vedlikeholdslederen vil øke faren for en storulykke.
Statoil anket vedtaket inn for Petroleumstilsynet, og fikk medhold. AMU på Kristin-plattformen har etter dette klaget på Ptil som de mener «har sviktet sin primæroppgave». Så nå går tvisten videre til Arbeids- og sosialdepartementet.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Det heleid datterselskap av Solstad Farstad ASA, Farstad Marine AS, skriver i en børsmelding tirsdag at de har solgt fartøyet PSV Far Service.
Overleveringen av skipet, som har ligget i opplag i Ålesund, fant sted samme dag.
Farstad har kvittet seg med en rekke fartøy den senere årene. Både forsyningsskipet Lady Grete, ankerhåndteringsfartøyet Lady Sandra og Far Scandia ble solgt ut av flåten i løpet av fjoråret, for å nevne noen.
Det siste salget vil resultere i en uvesentlig regnskapsmessig effekt i 4. kvartal 2017, heter det i børsmeldingen.
