Kategoriarkiv: Offshore.no

– Det grønne skiftet er både en forpliktelse og en inspirasjon

Sturla Henriksen snakket torsdag morgen til shippingbransjens egne på Youngship-konferansen ShipCon i Bergen. -Fremover kan det maritime gjøre forretning på det som bidrar til samfunnet. Det er også næringens ansvar å bidra. Verdens befolkning øker, og mer enn halvparten bor i byer. Det betyr mye for konsum og transport, og shipping vil ha en betydelig rolle. For bransjen peker Henriksen på tre felt som vil gi store muligheter fremover. Han trakk fram potensialet i grønn logistikk med å utvikle både skip og havn. Fornybar energi er nødvendig og oppbyggingen av offshore vind har gitt allerede gitt mange offshorerederi flere ben å stå på. – I tillegg har den voksende industri med havbruk lenger ute til havs behov for maritim kompetanse for oppankring av havmerder, drift, vedlikehold og transport av fisk, sier Henriksen, som fra nyttår gir  stafettpinnen som administrerende direktør i Rederiforbund videre til Harald Solberg (41).

Samarbeider om Europas største batterifabrikk i Sverige

ABB og Northvolt har signert en intensjonsavtale om et omfattende leveranse- og teknologipartnerskap. Det inkluderer produkter og tjenester for Northvolts litium-ion-batterifabrikk og tett samarbeid om utvikling av batteriløsninger og forsknings- og utviklingsaktiviteter, melder selskapene. Bilbatterier Anlegget skal levere batteriløsninger til europeisk bilindustri og andre utvalgte nøkkelindustrier. Forventet produksjonsstart er i 2020, men en demonstrasjonslinje vil være klar i 2019. – Det blir spennende å støtte Northvolts prosjekt med å bygge morgendagens fabrikk i Sverige, sier ABBs konsernsjef Ulrich Spiesshofer i meldingen. Den nye batterifabrikken skal bygges med støtte fra ABBs industriekspertise innen integrasjon av roboter, maskinstyring, elektrifisering og ABBs digitale skyplattform. Strategisk partner Spiesshofer tror anlegget vil bidra til å møte den økende etterspørselen etter smartere og grønnere energilagringsløsninger. – Verden beveger seg raskt mot elektrifisering. Vi vil tilrettelegge for denne overgangen ved å bygge den største og mest avanserte litium-ion-fabrikken på det europeiske kontinentet og produsere verdens grønneste batterier. ABB er i forkant innen elektrifisering, og vi setter pris på å ha dem om bord som strategisk partner, nøkkelleverandør og investor, forteller Peter Carlsson, konsernsjef i Northvolt. – En milepæl Begge parter er enige om et teknologisamarbeid som skal drive innovasjon av batteriteknologi innen områder som produksjonsplattformen, celle- og moduldesign og batteriytelser. Selskapenes intensjon er å ha et nært samarbeid for utvikling av batteriløsninger for mobile og stasjonære applikasjoner, inkludert potensielt innkjøp av batterier. – Vi ser et stort potensial i partnerskapet med Northvolt i å utvikle miljøvennlige løsninger for kraftbransjen, industrien, infrastruktur og transport. Dette er virkelig en milepæl for oss og våre kunder og vår målsetting om et fossilfritt samfunn, spesielt her i Sverige, sier Johan Söderström, leder for ABB i Sverige.

Han blir ny konserndirektør for Produksjon i BKK

– Olav har solid ledererfaring og god kompetanse på vannkraft. Han er også en mann med vyer for strukturutvikling og tettere samarbeid mellom kraftselskapene på Vestlandet. Vi er glad for at han nå blir en del av vår konsernledergruppe, sier Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK i en melding. Muskler Osvoll har siden 2010 jobbet som produksjonssjef i Sunnfjord Energi. Han har 16 år i ulike stillinger i NVE, og har vært rådgiver for Ministry of Energy and Water i Angola i tre år. – BKK er en viktig og spennende virksomhet med mye kompetanse, kapasitet og kapital, et konsern med muskler til å utvikle fornybarnæringen på Vestlandet. Det siste er noe jeg er spesielt opptatt av. Derfor er jeg veldig glad for å ha fått denne muligheten, sier Olav Osvoll i meldingen. Drivkraft Som produksjonssjef i Sunnfjord Energi har Osvoll hatt god kontakt med mange i BKK. Sunnfjord Energi er et av selskapene i Vestlandsalliansen, og BKK er største eier med 37,45 prosent av aksjene. – Olav har et stort nettverk og gode samarbeidsevner. Han vil kunne styrke vårt arbeid for å skape et større vestlandskonsern sammen med andre selskap på Vestlandet. Vi skal være en drivkraft for fornybar energi på Vestlandet, sier Hilland. Osvoll tar over etter Wenche Teigland, som nå blir konserndirektør Nett i BKK. Erik Spildo er konstituert i stillingen som konserndirektør Produksjon frem til Osvoll overtar ved årsskiftet.

Hurtigruten vurderer å droppe statens anbud

Samferdselsdepartementet lyste i forrige uke ut anbudet for kystruten mellom Bergen og Kirkenes på anbud. Rederiet Hurtigruten AS har denne avtalen med staten i dag, men de vurderer om de i det hele tatt skal delta i anbudskonkurransen. Selskapet ønsker likevel å forsette som en stor reiselivsaktør langs kysten, skriver Klassekampen. Knallhard konkurranse – Uansett hva som skjer, så skal vi seile på norskekysten og være en markant aktør her. Vi vil da trolig ikke anløpe alle 34 stedene, men selv kunne velge hvilke områder vi ønsker å vise våre gjester. Vi vil også gi alle på kysten knallhard konkurranse, slik vi konkurrerer med utenlandske cruiserederier i dag, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS til avisen. Hun opplyser at omtrent 10 prosent av dagens omsetning kommer fra avtalen med staten. Med avtalen følger det forpliktelser til transport av lokale passasjerer og gods, samt krav om at skipene skal innom samtlige 34 anløpssteder både på nordlig og sørlig rute. Dersom andre rederier vinner anbudet, vil de likevel ikke kunne kalle seg Hurtigruten, for det navnet er det dagens rederi som eier. Klimakrav Anbudet som ble lyst ut i forrige uke er delt i tre. Dermed kan det faktisk bli inntil tre rederier som deler oppdraget. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen opplyste sist mandag at kontraktene skal tilbys leverandører med lavest pris. Det stilles imidlertid en rekke krav, blant annet krav til klima og miljø, der målet er å senke CO2-utslippene fra med 25 prosent. Dagens kontrakt utløper 31. desember 2019, men har mulighet for ett års forlengelse. Anbudskonkurransen har frist 3. januar neste år, og rutene vil bli tildelt i løpet av mars 2018.

Maskinlæring for mennesker

Knut Melvær er interaksjonsdesigner i Netlife Research. Han har i mange år jobbet med å utvikle nettsider. Parallelt tar han doktorgrad innen religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Robotene kommer! Arbeidsplassen din vil bli automatisert. Om et par år er det ingen som kjører selv lengre. Kampen om algoritmene vil føre til tredje verdenskrig. Datamaskiner vil oppdage sykdommer lenge før fastlegen din. Inn fra venstre kommer det språkteknologi som vil snu opp ned på språkforskningen. Menneskeheten er i ferd med å skape en intelligens større enn seg selv. Med de siste utviklingene innenfor kunstig intelligens står vi nå i et uavklart sted mellom utopi og dystopi. Vil utviklingen føre til vår undergang eller vår frelse? Påfuglens vifting Det er i hvert fall ikke rart at det snakkes mye om maskinlæring og kunstig intelligens i mediene for tiden. De som følger med i dingseverdenen har trolig også fått med seg et at teknologigigantene ikke nøler med å bruke dette i markedsføringen av sine produkter. Det å hevde at man mestrer og kan bruke maskinlæring er nå markedets svar på påfuglens vifting med en alt for stor halestjert. Til tross for at teknologien, maskinvaren og datastrømmene aldri har vært mer tilgjengelige, så er maskinlæring vanskelig i praksis. Hovedsakelig fordi man trenger menneskelig hjernekraft for å lære maskinene til å lære som mennesker. Men investorene flokker seg rundt allikevel – og man kan spørre seg om troen fremdeles er mer drivende i markedet enn fornuften. Vanskelige spørsmål Grunnen er nok at det er få som tar seg bryet med å forklare hva maskinlæring egentlig er for noe. Jeg prøvde meg på det tidligere i vår i to seminarer jeg holdt for studenter i Digital kultur ved Det humanistiske Fakultet på UiB. Ideene bak maskinlæring – som tross alt også er et bredt felt – er ganske overkommelige om man tar vekk den tekniske sjargongen. Det ble også klart for oss hvor lett det er å ta maskinlæringens frukter for gitt, og hvor viktig det er at vi også lærer oss å tenke kritisk på områder hvor det er lett å la seg rive med. På post-it lappene vi brukte i undervisningen hadde studentene skrevet ord som «intuisjon», «objektivitet», «følelser», «etikk», «juss» og «singulariteten». Bak matematikken som kraftige maskiner bruker på masse data, ligger det vanskelige spørsmål som har vært med menneskeheten fra vi selv fikk tankekraft nok til å tenke i bilder og symboler. Turgåer i data-landskap Men grunnprinsippene er likevel enkle: Målet er å finne en slags oppskrift som kan brukes for å kategorisere noe fra noe annet – helst uten at vi trenger å fortelle dataprogrammet så mye om hvordan den skal gjøre det selv. Det er en del forskjellige innfallsvinkler til hvordan vi gjør dette i praksis, men de innebærer stort sett at datamaskiner regner seg frem til veldig mange sannsynligheter, mellom veldig mange variabler, på veldig mye data, for å så trekke dette sammen i en modell som vi kan bruke videre. Vi kan tenke oss dataprogrammet som en turgåer i et stort kupert data-landskap som forandrer seg litt hele tiden. Turgåeren går ned over dalen litt på måfå, og prøver å ikke sette seg fast i busker eller søkk. Vi kan be vandreren å ta med seg noen erfaringer fra tidligere turer, eller konkurrere med en annen turgåer. Vi kan også plassere noen varder i landskapet som hjelper turgåeren litt på vei. Det som gjør maskinlæring rart, er at vi sliter med å forklare hvordan turgåeren har tenkt på veien, og hvorfor hen alltid kommer frem til den avtalte møteplassen. Vi vet at det antageligvis er noe mer enn flaks. Hver uke blir det publisert nye akademiske artikler fra de som jobber med dette hos teknologigigantene, hvor man har gjort nye oppdagelser, men samtidig påpeker hvor dårlig det er forstått. En del av hverdagen Denne uvissheten gir også feltet en mystisk aura. Løftet om kunstig intelligens – som i dag tillegges maskinlæring – ligger tett opp til ideer vi har utforsket i science fiction og populærkulturen, siden før den kunstige intelligensen HAL9000 i Stanley Kubrick og Arthur C. Clarkes 2001 A Space Odyssey. Slik kunstig intelligens blir ofte fremstilt som allvitende gudelignende vesen med intensjoner og hensikter utenfor vår kontroll. Det er fristende å bruke det latinske religionsvitenskapelige uttrykket «mysterium tremendum et fascinans»; opplevelsen av noe vi ikke helt forstår og finner både attraktivt og skummelt. Og samtidig er maskinlæring en del av hverdagen vår. Vi har allerede hatt maskinlærings-boter som har handlet på aksjemarkedet i over ti år, og det er få som hever et øyebryn når bildesøket til Google fungerer som forventet.  De skeptiske øyenbrynene bør senke seg når det hevdes at man besitter maskinlærings-teknologi som skal løse brede og generelle problemområder, som for eksempel diagnostisering, personalhåndtering eller husarbeid. Menneskelig kreativitet Også når det gjelder teknologi er det slik at om noe er for fantastisk til å være sant, så er det gjerne det: ikke sant. Maskinlæring står kun for en liten del av det som får «smarte» løsninger til å fungere. Man må også inn med god, gammaldags programmering, design og kostnadseffektive prioriteringer. Det trengs med andre ord fremdeles en solid porsjon menneskelig kreativitet, pågangsmot og utholdenhet for å skape morgendagens løsninger. Da holder det ikke kun med markedsføring. Les også tidligere kommentar fra Knut Melvær: Er @else din neste personalsjef?

Splitter ny ferje endelig klar for trafikk

I midten av juli ble ferjen «Vannes» levert fra Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal. Fartøyet er eid av Boreal Sjø, men ble umiddelbart leid ut til Norled, som skal bruke det på sambandet Hjelmeland – Nesvik – Ombo i Ryfylke. Fakta Forlenge Lukke Norled Ferje- og hurtigbåtrederi Hovedkontor i Stavanger Eid av Det Stavangerske Dampskibsselskap 80 fartøy Over 1000 ansatte Omsatte for 2 milliarder og hadde et overskudd før skatt på 120,8 millioner kroner i 2016 Ferjekaiene på sambandet var imidlertid ikke tilpasset skipets baug, og derfor måtte de bygges om. Byttet ferje Dermed har «Vannes» blitt liggende til kai ved oljemuseet i Stavanger de siste månedene istedenfor å frakte passasjerer og biler i Ryfylke. – Opprinnelig skulle vi leie et annet fartøy, «Peter Dass». Boreal endret imidlertid planen, og dermed måtte vi sette i gang prosessen med å forlenge de aktuelle kaiene, forklarer regionsjef Gaute Gangenes i Norled, som vedgår at den opprinnelige planen var å sette en ny ferje inn i sambandet allerede i sommer. DSD i pluss for første gang på seks år Ifølge Gangenes er det mindre tilpasninger som er gjort på kaiene. Han ønsker ikke å kommentere hva Norled har betalt i leie for båten mens den har ligget ubrukt til kai i Stavanger. – Burde dere tidligere tatt grep for å justere kaiene? – Dette var et resultat av at vi fikk inn en annen ferje enn planlagt. Så fort vi ble klar over endringen, satte vi i gang prosessen med å forlenge kaiene, sier Gangenes. Ting tar tid Det er Statens Vegvesen som har utført arbeidet på kaiene i Ryfylke. – Å gjennomføre et slikt prosjekt er ikke gjort over natten. Det er ikke bare å gå på butikken og kjøpe de materialene som trengs. Det handler blant annet om Vegvesenets kapasitet og at relevante myndigheter må varsles ordentlig, sier Gangenes. Ferjedriften ga bedre økonomi for Stavangerske i 2015 Nå er imidlertid arbeidet ferdig utført, og i løpet av de nærmeste dagene settes ferjen inn i trafikk. Den skal gå fast som ferje nummer to i tiden framover. Norled har leid «Vannes» ut 2018. Deretter skal ferjen etter planen leveres tilbake til Boreal Sjø. «Vannes» er en dieselektrisk lavutslippsferje og kan driftes 100 prosent biodiesel. Den har plass til 199 passasjerer og 50 personbiler.

– Hverdagen til den norske oljearbeideren vil endres

Under Innkjøpskonferansen i Stavanger denne uken snakket Bech Gjørv om den store digitale revolusjonen arbeidslivet står overfor. Robotisering, nanoteknologi og «big data» er noen av det konsernsjefen i Sintef mener vil være med på å endre arbeidslivet i årene fremover. – Alle jobber vil preges av dette og bli annerledes. En del jobber vil bli borte, men forhåpentligvis erstattes av nye stillinger som er tilpasset en hverdag preget av digitalisering, sier Bech Gjørv til Sysla. Sintef er et bredt, flerfaglig forskningsinstitutt med internasjonal spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. Trenger flere med IKT-utdannelse Robotisering og autonomi er blant de nye teknologiene Bech Gjørv mener vil føre til tapte arbeidsplasser, men som også vil skape nye i fremtiden. – Vi vil se mer automatiserte kontrollromfunksjoner og arbeidsprosesser, som vil fjerne mange av de manuelle arbeidsoppgavene vi har i dag. Samtidig er det å overvåke og forbedre systemene en viktig del som vil kreve flere ressurser. Hun nevner knapphet på arbeidskraft med tung IKT-utdannelse som en utfordring. – Det vil bli behov for mange flere med denne type utdanning. Jeg håper vi vil se en snarlig bedring. Disse kandidatene vil være robuste, og kan jobbe i mange næringer. Deling av data Bech Gjørv nevner flere spennende områder innen teknologi som kommer i tiden fremover. – Akustikk og optikk brukes nå for å simulere tie-in-operasjoner. Samtidig har vi mulighet til å gå dypere inn i oljens DNA. Det gjør at vi kan forstå leteresultater enda bedre. Dette tror vi er en potensiell game changer innen leting, og kan gi svar på eksempelvis hvilke oljer som kan blandes når vi vurderer tie-ins. Hun legger til at bedre bruk av kunnskapen nede i reservoarene, samt deling av denne, kan føre til energieffektivisering. Det samme gjelder plugging, som i dag er et stort kostnadsområde, og økt utvinning av reservoarene. Suksess på Raufoss Sintef-sjefen trekker frem industribedriften Benteler på Raufoss som fikk i oppdrag å produsere alle hjuloppheng for Audi. På 90-tallet omsatte Benteler for én million per ansatt. I dag omsetter de for fem millioner per ansatt. – Det handler om ingeniører og stadig mer kyndige fagarbeidere som jobber konstant med forbedring. De lykkes fordi industriklyngen på Raufoss samarbeider tett med med forskning og er ledende på automatisert produksjon. Automatisering er nøkkelen til vekst for mange bedrifter, sier Alexandra Bech Gjørv.

Kan vi forberede oss på riggrally?

Dagens nyhetsbrev – Det løsner først i markedet for oppjekkbare borerigger og flytere i værharde områder, sier analytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier til Finansavisen. Høyere oljepris og lavere kostnader får oljeselskapene til å riste liv i gamle utbyggingsplaner. Konsulentselskapet Ridge i Stavanger hjelper oljeselskap med å planlegge feltutbygging og boreprogram, og forteller til DN at de allerede ligger an til omsetningsrekord. Konsulentene kobles inn tidlig i utredningsfasen og er slik sett en tidlig indikator på oljetemperaturen. Denne uken startet med en prisoppgang som har presset oljeprisen drøyt 30 prosent høyere enn på bunnen i juni, og dobbelt så høyt som nivået gjennom skrekkvinteren 2016. Aksjeanalytiker Teodor Sveen Nilsen i Sparebank 1 Markets sier til DN at de store oljeselskapene i dag kan klare seg med en oljepris på en tredjedel av nivået de trengte under oljeboomen. Tidligere i år meldte olje- og energiminister Terje Søviknes at han venter at det vil bli levert inn ti til dels store utbyggingsplaner på norsk sokkel i år, mot fem mindre i fjor. Oljemyggen Faroe Petroleum er klar for å investere milliarder i Brasse. Selskapet vil fortsette jakten på gode prosjekter de kan kjøpe seg inn i over hele Nordsjøen. Få også med deg HitecVision deler opp Apply og går inn med 400 friske millioner. Wintershall Norge får ny sjef. Det samme gjør DNV GLs olje- og gassdivisjon. Eni Norge fant tørr brønn nær Goliat-feltet. Biofuel-gründerne anker saken mot Statoil til Høyesterett. De mener Statoil må dømmes for grov uaktsomhet da samarbeidet deres brøt sammen i 2009, skriver Aftenbladet. Rigget for vekst Fra 2014 til 2015 ble Solid Vedlikeholds omsetning halvert. Selskapet måtte redusere antall ansatte fra 400 til 150, og alle resterende ansatte måtte gå ned i lønn. I dag går den tidligere familiebedriften bedre, og det finske Kymppi-konsernet har kjøpt opp virksomheten. – Det var emosjonelt og spesielt, men samtidig viktig. Det er jeg som har drevet selskapet de siste årene, og jeg har jobbet der hele mitt liv. Nå er ambisjonen vår å bli en ledende ISO-bedrift i Norge, daglig leder Anved Aarbakke jr. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

HitecVision deler opp Apply og går inn med 400 friske millioner

Oljeservicekonsernet Apply har de siste årene slitt i kraftig motbakke og bokført betydelige underskudd. Nå tas det grep for å ruste virksomheten for framtiden: Konsernet splittes opp i fire nye selskaper. – Hovedårsaken er at vi ikke har levert de resultatene vi skulle de siste to årene. Det førte igjen til at vi mot slutten av 2016 ikke klarte å betjene lånene våre, sier daglig leder Trond Rosnes i Moseidsletta Invest, Applys holdingselskap. De fire nye selskapene blir: Apply (Stavanger): dagens Apply Sørco, Apply Rig & Modules og Apply Capnor Leirvik (Stord): Apply Leirvik Entunga LQ (Gøteborg): Apply Emtunga Aluminium Offshore (Singapore): Aluminum Offshore. – Hva betyr dette for de ansatte? – I utgangspunktet ingenting. De operative selskapene fortsetter som før. Men de nye selskapene vil være mer solide økonomisk, og det har jo også en verdi for de ansatte, sier Rosnes. Siden 2007 har HitecVision vært hovedeier i Apply med 42 prosent av aksjene. Omstruktureringen medfører at selskapet går inn med 400 friske millioner kroner og øker sin eierandel til 98 prosent. – 300 millioner vil gå til å betjene gjeld. Tre av de nye selskapene vil dermed være gjeldfrie, mens nye Apply vil ha en gjeld på 170 millioner kroner. Skal selge – Vi ser på dette som spennende selskaper for videre utvikling og velger derfor å gå inn med mer kapital. Andre aksjonærer har valgt å ikke bli med, og det har gitt oss en mulighet til å øke vår eierandel, sier Atle Eide i HitecVision. – Omstruktureringen gjøres for å stå bedre rustet for framtiden. Vi må rett og slett se litt bort fra de dårlige tidene som har vært og som har preget hele bransjen. Spørsmålet ble til slutt om vi ville kjøpt selskapet i dag, og svaret på det spørsmålet var ja. Investeringsselskapets strategi er bygget opp rundt å kjøpe selskaper, utvikle dem videre, og så selge igjen. – Splittes selskapet for å gjøre det mer attraktivt for salg? – Ja, det er klart. Med vår normale investeringshorisont har vi allerede eid Apply lenge. Til slutt skal alt selges, og det vil være lettere å selge mindre enkeltselskaper enn et stort konsern. – Men i første omgang handler dette om å skape selskaper med gode resultater – uten det er det uansett ingen som vil kjøpe, sier Eide.

Han blir ny sjef for Wintershall Norge

Han etterfølger Bernd Schrimpf som har vært direktør i selskapet siden 2010 og som nå pensjonerer seg. Dijkgraaf har vært i Wintershall siden 2000 og er i dag visepresident og prosjektdirektør for Maria-utbyggingen, selskapets store utbyggingsprosjekt i Norge. – Jeg er stolt over å ta over etter Bernd Schrimpf og ser fram til å fortsette arbeidet med våre dyktige ansatte. Vi har hatt en solid vekst over mer enn ti år i Norge og jeg er sikker på vi med dette gode fundamentet vil levere utbyggingsprosjektene Maria og Skarfjell som planlagt, sier han i en melding. – Vi skal også fortsatt være aktive innen leting, utbygging og drift, og dermed skape god lønnsomhet til beste for selskapet, ansatte og det norske samfunnet, fortsetter han. Med bakgrunn som petroleumsingeniør har han arbeidet innen et bredt spekter av tekniske disipliner, blant annet geologi, strategisk planlegging, utbygging og drift, og har i tillegg vært plattformsjef. Wintershall er operatør for feltene Brage og Vega og planlegger ytterligere økning i sin produksjon med Maria- og Skarfjellutbyggingene, to prosjekter som Wintershall leder helt fra funn, via utbygging og til produksjon.