Odin Unmanned Surface Vehicle (USV) er på full fart mot en hindring, i form av en gummibåt plassert ut i testanlegget.
Ombord er det ingen som kan foreta den nødvendige unnamanøverne. Skipet er nemlig utstyrt med Kongsberg Gruppens nye system for ubemannede skip: K-Mate.
Se hva som skjer i videovinduet under. Video: Kongsberg Gruppen:
Fungerer på “alle” skip
– Autonomienheten K-MATE gjør ubemannet drift mulig nesten alle fartøyer som har et elektrisk grensesnitt til motor- og styresystemene, skriver Kongsberg Gruppen i en pressemelding.
Kollisjonsvern sørger for at fartøyet unngår hindringer i vannet som oppdages av avstandssensorer.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Ove Ronny Richardsen vil systemet bli lagt ut for salg i løpet av neste år.
– Vi presenterer konseptet i år, men ser ikke for oss at vi kommersialiserer løsningen før i 2018, sier han.
Kan brukes på “Yara Birkeland”
Kongsberg Gruppen fikk internasjonal oppmerksomhet da de lanserte planene for Yara Birkeland tidligere i år. Flere døpte skipet for “Havets Tesla”.
– Det er mulig at dette systemet skal brukes på Yara Birkeland, men det er ikke helt avklart ennå, forklarer Richardsen.
Odin USV. Foto: Kongsberg Gruppen
Autonomi til sjøs er i vinden som aldri før. Nylig omtalte Sysla DNV GLs innovasjonsdirektør Bjørn Hauglands blogg på Huffington Post, hvor han tar presenterte visjonen om ubemannet sjømattransport.
Nylig meldte også Rolls Royce at de har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip.
Hør podkasten vår med markedssjefen for Maritim i Siemens, her:
Podcast link
“Stappet” med teknologi
Ifølge pressemeldingen er K-MATE er en felles plattform for autonom drift av ubemannede og selvgående fartøy som leveres av Kongsberg Maritime.
Den kobles enten direkte til elektriske grensesnitt eller til systemet for fremdrift og styring ombord, gjennom en autopilot eller fartøyets dynamiske posisjoneringssystem. Dette gjør at den kan integreres i nesten alle fartøyer.
Selskapet skriver at K-MATE har en rekke selvgående funksjoner, som blant annet rutepunktsporing, AUV-sporing, moderfartøysporing, virtuelt anker og kollisjonsdeteksjon.
To år har gått siden K. Lund Offshore tapte kampen om en kontrakt på Statoils Johan Sverdrup-felt i Nordsjøen. Selskapet måtte permittere, og senere si opp 30 ansatte.
Fakta
K. LUND OFFSHORE
Er sammen med Maskin K. Lund en del av K. Lund Gruppen
Etablert i 2000
Leverer kompressorer til offshoremarkedet
Hovedkontor på Sola, har også avdeling i Brasil
40 ansatte
Eies av daglig leder i selskapet, Gaute Jørpeland
– Hvordan kan en være glad for å tape en så betydelig kontrakt?
– Jeg skjønner at folk blir overrasket av utsagnet mitt. Men sannheten er at vi ble tvunget til å skjerpe oss på en rekke områder. Hadde vi vunnet ville vi fortsatt i den gamle tralten, mens markedet har endret seg dramatisk. Vi ville sannsynligvis ikke gjort den omstillingen vi har gjort i dag, og som jeg mener sikrer vår eksistens i tiden fremover, sier daglig leder og eier av K. Lund Offshore, Gaute Jørpeland, og legger til:
– Selvsagt er det ikke bra med tanke på de som måtte gå. Men nå har vi bygget en organisasjon som er mye mer effektiv. Vi kan klare å holde den bemanningen vi har i dag. Driftens eksistens har blitt mer solid.
Sikret seg rammeavtale
I dag er det god plass i verkstedet til K. Lund Offshore på Sola. For tre år siden var det nesten alltid fullt.
Jørpeland viser frem en kompressor som skal leveres til Dvalin-feltet.
– Det er skremmende å tenke på hvor mye som har skjedd de siste to til tre årene. Her gjelder det å henge med i svingene, samtidig som en tenker nytt.
Et halvt år etter Johan Sverdrup-kontrakten var tildelt, inngikk selskapet en rammeavtale med Statoil. Avtalen går over 20 år, og dekker både nye kompressorer samt service og vedlikehold.
– Denne kontrakten er svært viktig for oss, både fordi den er langvarig og fordi den dekker flere områder av virksomheten vår. Vi har fokusert på standardisering de siste årene, og gjennom rammeavtalen har vi fått direktekontakt inn i Statoil, noe vi setter pris på
Første kompressor til Gullfaks
Maskin K. Lund er opphavet til K. Lund Offshore, og går tilbake til 1898. Jørpeland ble ansatt i selskapet i 1977. I 2000 kom daværende eier og spurte om han ville kjøpe offshoreavdelingen. I dag eier han hundre prosent i selskapet, samt 55 prosent i Maskin K. Lund.
De første kompressorpakkene leverte selskapet til Gullfaks på 80-tallet. Siden det har de levert hundrevis av kompressorer til ulike installasjoner. Produksjonen skjer i hallen på Sola.
– Vi kjøper komponenter fra 60 underleverandører. Rørsystemer og rammer konstrueres og skrus sammen her, det samme gjelder design.
Ser til andre markeder
Fra 2014 til 2015 falt selskapets inntekter fra nærmere 275 millioner kroner til rundt 85 millioner. I 2014 hadde K. Lund Offshore et driftsresultat på 33 millioner kroner, mens de to siste årene har gått i underskudd med henholdsvis minus 15 millioner i 2015 og minus 10 millioner i 2016.
Hovedsakelig har selskapet levert til norsk og britisk sokkel. Men K. Lund Offshore har også kunder i land som Russland, Australia, og Kasakhstan, i tillegg til egen avdeling i Brasil med 12 ansatte.
Oljekrisen har gjort at de også har giret opp i andre markeder.
– Vi har serviceoppdrag på landbasert industri som. Blant annet har vi inngått kontrakt med Sør-Norge Aluminium. Tidligere solgte vi ikke til den type industri, men nå satser vi i flere segmenter. I tillegg er vi mer aktive internasjonalt.
Mindre på norsk sokkel
Jørpeland ønsker å være mindre avhengig av norsk sokkel fremover. Å være en del av den bratte oljenedturen, mener han best kan beskrives som risikosport.
– Vi ser en økning i eksport, mens det nærmest har vært bråstopp på norsk sokkel. Da må vi tenke alternativt. K. Lund Offshore satser også på videreutvikling av eksisterende teknologi, og har investert rundt syv millioner kroner de siste to årene. Det er investeringer som har gjort at vi kan beholde ansatte.
Bergen Engines AS, som er en del av Rolls-Royce-konsernet, har nylig fått en kontrakt på motorleveranser til to kraftverk i Rangpur i Bangladesh til rundt 1,3 milliarder kroner.
Fungerende direktør Jon Erik Røv har stor tro på at det kan bli flere leveranser til det fattige, folkerike landet, som i løpet av de neste 13 årene har planer om å doble sin kraftproduksjon.
– Vi er optimister. Derfor våger vi å ansette 20 personer igjen, sier Røv til Bergens Tidende.
Fremdeles på lavgir
Han viser til at fabrikken skal levere 39 motorer de fire siste månedene i år, mens de i hele fjor leverte 59 motorer.
– Så sent som i sommer diskuterte vi nye permitteringer, så dette er fantastisk. De ansatte er veldig lettet, sier fungerende leder for verkstedklubben, Kristine Søilen.
De siste tre årene har fabrikken samlet tapt rundt trekvart milliarder kroner. I 2015 sa de opp 119 ansatte, i fjor tok 70 medarbeidere sluttpakke. I tillegg har fabrikken kjørt rullerende permisjonsordninger helt frem til i vår, hvor en større del av bemanningen til enhver tid har vært permittert.
Når Jon Erik Røv nå tror bunnen er nådd, og at man er på vei opp igjen, er det ikke fordi offshoremarkedet har tatt seg opp igjen.
– Det går fortsatt på lavgir. Vi utfører lite service på offshoreskip, og nybyggingsmarkedet er dødt. Men gradvis har vi klart å kompensere den maritime delen av markedet med motorleveranser til fiskebåter, ferger og cruiseskip. Og så har vi nå klart å øke salget til kraftverk på land, sier Røv.
Bygger om
Leveransene til bare ett av kraftverkene i Bangladesh betyr salg av 16 motorer ute i Åsane.
– Og de er langt større enn motorene vi vanligvis produserer, sier direktøren.
Hele fabrikken er i ferd med å bli bygget om for over hundre millioner kroner for å kunne lage denne nye og større typen motorer på en mer effektiv måte.
Det har skjedd i tillegg til omstillingen i markedet, bort fra den sterke offshoreavhengigheten og større salgsinnsats rettet mot landanlegg.
Les hele artikkelen på bt.no.
Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid, melder NRK.
Statnett-leverandøren Valard Constructing har ansatt bosnierne, som er rekruttert av et bosnisk selskap. I kontrakten til bosnierne heter det at «ansatte forpliktes til å (…) overføre 50 % av sin nettolønn» i Norge til selskapet som rekrutterte dem. Det bosniske selskapet har ikke besvart NRKs henvendelser.
– Var uvitende
– Vi betalte det bosniske firmaet en «finnerlønn» for å sende oss disse linjearbeiderne. De ble så ansatt i vår norske avdeling til norsk lønn, og vi var uvitende om noen form for tilbakebetalingsavtale «under bordet», sier Valards direktør for europeiske operasjoner, John Carroll.
– Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn slavekontrakter, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet.
Carroll hevder selskapet ikke var kjent med kontraktene, som han dessuten mener er i strid med Valards kontrakt med det bosniske selskapet.
– Fullstendig uakseptabelt
Statnett har meldt forholdet til Arbeidstilsynet og krever at Valard rydder opp:
– Dette er meget alvorlige forhold og fullstendig uakseptabelt for Statnett. Vi holder vår kontraktspartner ansvarlig for forholdene og forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett i en pressemelding.
En Apply Sørco-ansatt mann i 40-årene ble skadet i forbindelse med lossearbeid på Goliat-plattformen i Barentshavet. En sommerdag i juni 2016 ble dekksoperatøren truffet i hodet av et ståltau.
Nesten ett år og tre måneder senere, er politisaken henlagt av statsadvokaten i Rogaland, skriver Aftenbladet. Det opplyser politiet i Troms, som har etterforsket saken.
Grunnlaget for beslutningen er intet straffbart forhold.
– Vi forholder oss til statsadvokatens avgjørelse, og har ingen øvrige kommentarer ut over dette, sier politiadvokat Trude Kvanli til Aftenbladet.
Ulykken skjedde 25. juni i fjor og mannen, som er fra Hordaland, ble alvorlig skadet og fløyet til sykehuset i Tromsø der han fikk behandling.
Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, som er operatør på Goliat-feltet, sier til Aftenbladet at operatørselskapet ennå ikke har mottatt meldingen om at saken er henlagt.
– Vi har ikke sett brevet, så det er vanskelig å kommentere innholdet. Det viktigste i saken er at vedkommende som ble skadet, er tilbake i jobb, og har vært det lenge. Vi er svært glad for at vedkommende har kommet seg, sier Wulff.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Dagens nyhetsbrev
Motorfabrikken har nemlig signert kontrakter for levering av to kraftverk til Bangladesh med en samlet verdi på over 1,2 milliarder norske kroner.
Nå tror ledelsen at bunnen er nådd. De skal igjen ansette folk og kjøre tre skift.
– Vi er optimister. Derfor våger vi å ansette 20 personer igjen, sier fungerende direktør Jon Erik Røv til Bergens Tidende.
Motorfabrikken på Hordvikneset har tapt trekvart milliard kroner de siste tre årene, og i fjor ble det ekstra ille. Selskapet har vært gjennom flere nedbemanningsrunder.
Nå har Bergen Engines snudd seg mot nye markeder.
– Det maritime markedet vil alltid være viktig for oss, men vi forbereder oss på en fremtid hvor vi vil ha en 50/50 fordeling mellom land og marine-applikasjoner istedenfor 80/20 slik det historisk har vært, sier Jeff Elliott, administrerende direktør i Bergen Engines.
Få også med deg:
Snart er den første båten til Fredriksens havbruksrederi, Dess Aquakultur, klar. Den skal leveres mot slutten av året.
Skangas sitt nye fartøy Coralius har tatt jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
Flere førerløse skip vil trolig prege skipstrafikken de neste årene. Norsk Sjømannsforbund tror sjøfolkene sitter trygt.
Dansk politi har bøtelagt 17 rederier som har seilt med for høyt svovelinnhold i drivstoffet. Et hollandsk, et færøysk og et singaporeansk rederi er de første tre svovelsynderne, skriver Shippingwatch.
Har det snudd?
– Det er rimelig gode odds for at september blir første måneden med økt etterspørsel i Nordsjø-bassenget siden oljeprisfallet, sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux.
Kyrkjeeide tror det er grunn til forsiktig optimisme. Utnyttelsen i Nordsjøen har vært i vekst for både forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy.
Du kan møte ham på Sysla Live onsdag 20. september.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
BT har tidligere dokumentert den alvorlige miljøstilstanden med oksygenmangel i deler av Sørfjorden. Situasjonen har utløst enstemmig krav fra politikerne i Osterøy om tiltak i det oppdrettstunge farvannet øst for Bergen.
Nå har fylkespolitikerne fra samtlige partier gitt Osterøy full støtte: Kommunen får grønt lys til å kreve at oppdrettsanlegg i den mest oksygenfattige delen av fjorden skal ha «minimalt til ingen utslipp av organiske partikler til fjorden», skriver Bergens Tidende.
Jubeldag
De nye forskriftene gjelder anleggene Skaftå og Blom og nye arealer for akvakultur i Sørfjorden og Osterfjorden. Miljøkravet trer først i kraft når eieren av de to eksisterende oppdrettslokalitetene vil modernisere, utvide eller gjøre andre vesentlige endringer på disse anleggene.
– Dette er en jubeldag. Vi er svært glade over å ha fått gjennomslag i en så viktig og prinsipiell sak, sier ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF).
– Konsekvensen av dette vedtaket er at det gir handlingsrom også til andre kommuner som ønsker en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen. Vi kan ikke overlate utviklingen i fjordene til næringsinteresser alene. I dag er deler av næringen mest opptatt av å maksimere det kortsiktige utbyttet, sier han.
En terskel omtrent mellom Garnes i Arna og Votlo på Osterøy fører til svært liten utskiftning av bunnvannet mellom ytre og indre del av Sørfjorden. I områdene lengst inne, der tre av dagens anlegg ligger, har undersøkelser avdekket oksygenmangel og stedvis svært dårlige bunnforhold.
Ble stengt
Et fjerde anlegg – Viknabukta – måtte stenge fordi miljøresultatene hadde vært alarmerende i flere år.
Lerøy eier de berørte anleggene lengst inne i Sørfjorden.
Selskapets konserndirektør for havbruk, Stig Nilsen, opplyser at de avventer med å kommentere saken til de «har fått lest og vurdert innholdet i vedtaket nøye».
Les hele artikkelen på bt.no.
