Alle de tolv tau- og arbeidsbåtene i fem ulike design er bygget på spekulasjon av verftsgruppen Damen.
– Vi har bygget taubåtene for lager, og det er en strategisk posisjonering at vi flytter fartøyene til Europa, forteller Damens kommuikasjonsrådgiver Ben Littler.
Taubåtene er bygget på Damens verft i Vietnam. I sommer satte tungløftefartøyet MV Lone kursen mot Rotterdam i Nederland.
Med velfylte lagre skal verftet kjapt kunne levere taubåter som kunder og operatører i Europa, Vest-Afrika og Mellom-Amerika kunne trenge.
Se også: Slik kan man også frakte 26 taubåter fra Singapore til Europa
Med en løftekapasitet på 2000 tonn og over 3300 kvadratmeter med dekkplass var det 160 meter lange tunglastefartøyet til tyke SAL Heavy Lift riktig skip for å transportere fartøyene fra Vietnam til Nederland.
Flytedokken ble bygget i England i 1912. Etter flere konkurser og reiser mellom ulike land, havnet den i Bergen i 1994. Her ble den sist brukt av Noryards, som gikk konkurs i fjor.
Dokken ble rustet opp for noen år siden, og CCB på Ågotnes vil bruke den til vedlikehold av skip og fartøy, som blir et nytt område for dem.
Alder ikke et tema
At den er 105 år gammel har ikke noe å si, ifølge prosjektsjef for CCBs avdeling Yard Services, Sveinung Vethe.
– Her er det snakk om å skaffe seg en funksjon. Alder er ikke et tema i seg selv. Vi tenker funksjonalitet og operasjonalitet, og dokken vil vi kunne få operativ ganske snart, sier han til Sysla.
Dokken skal ankres opp på CCB, og utover høsten skal de tekniske installasjonene gjennom et omfattende vedlikeholdsprogram, i tillegg til at den skal males utvendig.
Slik ser det ut i styrhuset til dokken.
– Makalaust
Asbjørn Algrøy er daglig leder i Marin Eiendomsutvikling AS som eier det gamle verftet på Laksevåg. Han vil ikke si hva CCB betaler for den gamle flytedokken, men mener det er en solskinnshistorie.
– Vi er veldig fornøyd med at flytedokken kommer til nytte. Som vi sier der jeg kommer fra på Algerøyna: Da e makalaust. Det at CCB ser nye muligheter for industriproduksjon med en så gammel dame, sier han.
Planen er å bygge boliger, kontorer og parker på det gamle verftsområdet.
To kriger
Flytedokken har så langt overlevd to verdenskriger, flere kriser i skipsbyggingsindustrien og 3-4 konkurser. Den ble bygget i forbindelse med opprustingen til første verdenskrig, og etter krigen ble den brukt til å hugge opp tyske krigsskip.
Flyttingen skal skje i morgen, og det vil ta 7-8 timer å slepe den fra Bergen sentrum til Ågotnes.
CCB har merket oljenedturen godt, og har vært gjennom en tøff tid.
– Ved å sikre oss flytedokken fra Laksevåg, utvider vi CCBs tjenestespekter mot skip og fartøy, sier Vethe i en pressemelding.
Her kan du se mer om dokkens historie i denne filmen, som ble laget før Noryards gikk konkurs:
Vedlikehold av skip
Datterselskapet CCB Mongstad har overtatt forsyningsaktiviteten for Statoils felt i Nordsjøen, som tidligere var hovedaktiviteten på Ågotnes.
CCB på Ågotnes har blitt mer avhengig av aktivitet knyttet til subsea-utstyr og vedlikehold av rigger, fartøy og utstyr.
– Vi har tro på markedet for skipsvedlikehold og har fått positive tilbakemeldinger på vår satsning. Ved å ha sikret oss dokken vil vi i løpet av 2018 kunne starte opp med vedlikeholdstjenester i stor skala rettet mot skip og fartøy langs hele kysten på norsk sokkel. Med dette opprettholdes tilbudet i regionen og ikke minst kan vi gjøre bruk av allerede tilgjengelig kompetanse, sier administrerende direktør i CCB, Kurt R. Andreassen i meldingen.
Det slår professor Trond Bjørndal ved NTNU Ålesund og Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH fast ovanfor Dagens Næringsliv, skriv iLaks.
Saman med forskningsassistent Amalie Tusvik har han forfatta ein fersk rapport som konkluderer med at landbasert oppdrett kan bli meir lukrativt enn tradisjonell lakseoppdrett, dersom fisken skal transporterast med fly til USA eller Kina.
Ifølgje avisa anslår forskarane at kostnaden per kilo laks i sjøen ligg på 28,50 kroner – før kostnadar til fraktebåt, slakt, pakking og transport. Til samanlikning vil det kosta om lag 39 kroner per kilo i eit landbasert anlegg.
Dersom laksen skal transporterast til USA eller Kina, om lag 14 kroner per kilo, vert det meir lønsamt å etablera anlegg på land i desse marknadane, ifølgje rapporten.
– Utfordringa er at det førebels ikkje finst nokre landbaserte anlegg for atlantisk laks som produserer 5000-10.000 tonn i året. Det er framleis nokre utfordringar som må løysast før teknologien fungerer perfekt. Men det vil skje før eller seinare, og då vil utviklinga skyte fart, meiner Bjørndal.
Det er Møre & Romsdal fylkeskommune som har finansiert rapporten «Land based farming of salmon: Economic analysis».
Tidligere i sommer vedtok Stortinget å utrede muligheten for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel.
Det skjedde etter flere år med press fra sjømannsorganisasjonene, og etter helomvending fra både Høyre og Frp, som kort tid tidligere stemte mot et lignende forslag.
Sjømannsorganisasjonene har tidligere bestilt en utredning om hvorvidt et slikt krav bryter med folkeretten, noe professor II Henrik Ringbom konkluderte med at det ikke gjør.
Nå har altså sjømannsorganisasjonene fått resultatet av enda en utredning.
Bestilte utredning
I en fersk rapport konkluderer professorene Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo med at EØS-avtalen ikke er til hinder for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk kontinentalsokkel (les mer om rapporten i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Mer om rapporten
Rapporten “EØS til sjøs” er forfattet av professor dr. juris Finn Arnesen og professor ph.d Tarjei Bekkedal ved Nordisk institutt for sjørett, som ligger under det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra sjømannsorganisasjonene.
Professorene har kun sett på situasjoner der fartøyet benyttes i tilknytning til virksomhet underlagt norsk jurisdiksjon, og tar som utgangspunkt at folkeretten gir norske myndigheter adgang til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår om bord i skip som fører andre lands flagg.
Utredningen legger til grunn at norske myndigheter i utgangspunktet kan bestemme at arbeidstakere om bord på fartøyer som er engasjert i aktiviteter underlagt norsk jurisdiksjon skal tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår. Spørsmålet som behandles er derfor utelukkende hvilken betydning EØS-avtalen har for regulering av lønn og andre arbeidsvilkår om bord på slike fartøyer.
Det er i første rekke EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenesteytelser, herunder transporttjenester, som kan tenkes å ha betydning.
De finner at EØS-retten i sin alminnelighet er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer under andre lands flagg tilstås norsk lønn. Hvorvidt EØS-retten er til hinder for krav om at de også skal tilbys øvrige norske arbeidsvilkår, beror på hvilke arbeidsvilkår det er tale om.
Professorene mener EØS-avtalen ikke har betydning for adgangen til å kreve at ansatte om bord på fartøyer som er engasjert i virksomhet underlagt norsk jurisdiksjon, men som finner sted utenfor norsk territorialfarvann, tilstås norsk lønn og norske arbeidsvilkår. De mener det samme er tilfelle for fartøyer engasjert i virksomhet «uatskillelig knyttet til» fiskeri og fiskeoppdrett, selv om dette er aktiviteter som finner sted i territorialfarvannet. Professorene mener disse konklusjonene er temmelig sikre.
En regel som krever at ansatte om bord på skip som befinner seg i norske farvann for å utføre tjenester i tilknytning til virksomhet underlagt norsk jurisdiksjon skal ha en lønn som minst svarer til det som følger av gjeldende tariffavtale for ansatte om bord på skip registrert i det ordinære norske skipsregisteret, vil etter professorenes syn være en bestemmelse om minstelønn som er uproblematisk vurdert opp mot den alminnelige EØS-retten.
Rapporten "EØS til sjøs"
Utredning er gjort på bestilling fra sjømannsorganisasjonene.
Mandatet har vært å kartlegge “EØS-rettens betydning for norske myndigheters adgang til å bestemme at arbeidstakere om bord på fartøyer som opererer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår, uavhengig av hvilket lands flagg fartøyet de er om bord på fører, og uavhengig av hvilket lands rett arbeidstakerens arbeidsavtale er underlagt”.
Hindrer ikke krav om norsk lønn
De to professorene konkluderer videre med følgende:
EØS-retten er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer som benyttes i tilknytning til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel tilstås norsk lønn og norske arbeidsvilkår.
EØS-retten er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer som benyttes i tilknytning til fiskeri- og fiskeoppdrettsvirksomhet tilstås norsk lønn og norske arbeidsvilkår.
EØS-retten i sin alminnelighet er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer under andre lands flagg tilstås norsk lønn. Hvorvidt EØS-retten er til hinder for krav om at de også skal tilbys øvrige norske arbeidsvilkår, beror på hvilke arbeidsvilkår det er tale om.
Kabotasjeforordningen, som regulerer innenlands sjøtransport, er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer under andre lands flagg tilstås norsk lønn. Hvorvidt forordningen er til hinder for krav om at de også skal tilbys øvrige norske arbeidsvilkår, beror på hvilke arbeidsvilkår det er tale om.
– Dette er som ventet, sier Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen.
– Politisk vilje er bøygen
Professorene tar forbehold når det gjelder arbeidsvilkår, og mener det kommer an på hvilken type arbeid det gjelder.
– Det var vi klar over. Du kan neppe pålegge båter med utenlandsk mannskap 14 dagers turnus. Men denne rapporten slår fast at norske myndigheter kan kreve norsk lønn, sier Hansen, som mener utredningene så langt beviser at det kun er politisk vilje som er til hinder for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel.
– Nå har Stortinget allerede vedtatt at en slik utredning skal gjennomføres. Hvorfor kommer dere med dette nå?
– Dette oppdraget ble gitt før Stortinget fattet vedtaket. Men det er klart, da vi ba om den, var det for å ha et argument til for å få Stortinget til å fatte vedtaket.
Hansen håper rapportene vil være med å forme utfallet av den prosessen.
– Alle disse rapportene vil de måtte ta hensyn til. Det er viktig for oss å få fastsatt at det ikke ligger regulatoriske hindringer for et slikt krav.
– Ved å sette inn en el-motor og batteri i tillegg til dieselmotoren, kan utslippene kuttes kraftig. Om man bare regner med de 3000 båtene i kystfiskeflåten som egner seg best for oppgradering, kan man halvere CO2-utslippene, fra 420 000 til drøyt 200 000 tonn årlig, sier seniorrådgiver Jan Kjetil Paulsen i miljøstiftelsen Bellona i en melding.
Bellona, Elektroforeningen, Nelfo og Siemens har publisert en ny rapport om hvordan man kan kutte CO2-utslipp fra fiskeflåten.
Oppgradering
Rapporten anbefaler å bygge om de nyeste. De fartøyene som er over 20 år og har en motor som er over 10 år bør ifølge rapporten skiftet ut. Da vil hele denne flåten kunne gå på elektrisitet, med en dieselmotor i reserve.
– Dette er et opplagt, viktig og godt grep for en næring som jobber så tett på naturen, sier Paulsen.
Verftsjobber
Rapporten fra Bellona viser at en slik omlegging kan få betydning for norsk verftsindustri, med opptil 3 000 nye, varige arbeidsplasser.
– Batteriteknologien utvikles raskt. Rekkevidden vil øke og prisene falle. At vi i Norge er tidlig ute, gjør at vi kan bygge en ny næring rundt batteriteknologi med stort eksportpotensiale, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen i samme melding.
Ifølge rapporten skal investeringen i ny teknologi kunne lønne seg for de fleste fordi billigere drift og mindre vedlikehold på el-motorer vil kunne gi en besparelse på 60 000 kroner i året.
Statlig støtte
Bellona foreslår derfor at dagens subsidiering av marin diesel erstattes med en statlig investeringsstøtte.
– På sikt vil også staten spare penger, når de kan droppe drivstoffsubsidiene. Investeringsstøtten som trengs tilsvarer bare 10 års subsidier. Dagens ordning bremser en utvikling som kunne tjent miljøet, sier Paulsen i Bellona.
Les også: Lanserer ny ordning etter vrakpant-flopp
Tirsdag morgen ble det kjent at riggiganten Transocean har lagt inn bud på alle aksjene i konkurrenten Songa Offshore.
Selskapet har bydd 47,50 kroner per aksje, 40 prosent høyere enn aksjeverdien var da Oslo Børs stengte mandag kveld. Budet innebærer at Songas egenkapital verdsettes til 9,1 milliarder kroner.
Mer enn ventet
Rigganalytiker Sondre Stormyr i Danske Bank Markets er overrasket over hvor høyt budet er.
– Songa-aksjonærene får en veldig god pris. Verdien på budet er langt høyere enn vi hadde ventet, og det er ingen tvil om at Songa er vinneren her, sier Stormyr til Sysla.
Tror det blir flere oppkjøp på norsk sokkel fremover
I en e-post til sine kunder tirsdag formiddag anbefaler analytikeren eierne å selge Songa-aksjene sine.
– Det er ingen grunn til å si nei til denne avtalen, sier Stormyr.
Kostnadskutt
Også Songa-styret har anbefalt aksjonærene å takke ja til Transoceans tilbud. Frederik W. Mohn, Songas største aksjonær og styreleder, har allerede takket ja til tilbudet.
Stormyr mener en sammenslåing av Transocean og Songa virker fornuftig.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
– Selskapene passer godt sammen. Det vil trolig være gode muligheter for å kutte betydelige kostnader når selskapene blir ett, spesielt i landorganisasjonene, sier han.
Transocean venter at oppkjøpet kan gi sparte kostnader på om lag 40 millioner dollar, drøyt 300 millioner kroner årlig.
Tre rigger i opplag
Songa Offshore har i dag tre rigger i opplag i Norge. Stormyr mener det vil bli svært vanskelig å få alle riggene tilbake i arbeid, og peker på det som noe av årsaken til at han mener prisen er høy.
– Verdiene i Songa prises veldig høyt, blant annet med tanke på utsiktene for de tre riggene i opplag. Det er overraskende at Transocean er villige til å betale så mye, sier Stormyr.
Peikko Groups datterselskap Peikko Norge AS har vunnet en betydelig ordre til Storheia vindpark i Sør-Trøndelag.
Selskapet skal komplett fundamentdesign og tilhørende stålkomponenter til 80 turbiner i perioden mars – oktober 2018.
Dette er Peikkos andre prosjektleveranse relatert til Fosen Vind-utbyggingen. Den består av seks vindparker med en samlet installert effekt på 1000 MW, noe som gjør det til Europas største landbaserte vindkraftanlegg.
Vindpark-utbyggingen gjennomføres av Statkraft på vegne av fellesselskapet Fosen Vind DA, mens hovedentreprenør for infrastrukturen på Storheia er Veidekke ASA.
– Peikko er stolt av å ha blitt valgt som leverandør også til det andre prosjektet tilhørende Fosen Vind. Dette betyr at kunden har tillit til oss. Vi er i stand til å gi en fullstendig løsning med design og levering av materialer, og dette gir viktige tidsbesparelser for prosjektet. Vårt erfarne og kompetente team har vært i stand til å oppfylle kundenes behov, sier administrerende direktør i Peikko Group Corporation,Topi Paananen.
Eivind Torblaa overtar den 15. august som daglig leder i det tre år gamle selskapet Fosen Vind DA, og overtar etter Kristian Aa.
Erfaring fra vind
Torblaa har lang leder- og styreerfaring fra vindkraftselskaper i Norge og i utlandet, og kommer fra stillingen som landsjef for Statkraft i Tyrkia.
Den nye lederen har også vært involvert i utbygging og drift av havvindparker i Storbritannia, samt vindparker på land i Norge, Storbritannia og Sverige.
Storprosjekt
Fosen Vind etablerer Europas største vindkraftprosjekt på land, seks store vindparker i Sør-Trøndelag på til sammen 1000 MW.
Byggingen startet i 2016 og alle vindparkene vil være ferdig bygget og satt i drift senest i 2020.
Det er Statkraft som bygger ut vindparkene på vegne av Fosen Vind, som eies av kraftselskapene TrønderEnergi (7,9 prosent) og Statkraft (52,1prosent), samt det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power DA (40 prosent).
Softwareselskapet eDrilling som leverer programvare til boresimuleringer, melder tirsdag at de har inngått partnerskap med malaysiske Salcon Petroleum Services (SPS).
– Dette partnerskapet er ikke bare gunstig for oss og SPS, men først og fremst til våre felles kunder i Malaysia, sier Derek Nadhan i eDrilling i en pressemelding.
Fakta
EDRILLING
Etablert i 2008
Hovedkontor på Forus i Rogaland
Har også kontor i Bergen, Singapore og Houston
Leverer software til boresimulatorer
14 ansatte
Eies av HitecVision (75 prosent) og ansatte (25 prosent)
To år gammelt selskap
Selskapene ser på samarbeidet som svært viktig for veien fremover for begge parter.
– Digitaliseringsbølgen reduserer kostnadene i hele bransjen, driver opp effektivitet og hjelper til med å unngå hendelser. Vi er forpliktet til å hjelpe våre kunder med å finne, implementere og utlede de beste løsningene som finnes, sier Thomas A. Sjøberg, administrerende direktør i Salcon Petroleum Services.
Oljeserviceselskapet fra 2015 er ledende innen brønn- og boreløsninger, med hovedfokus på kostnadsbesparelse, sikkerhet og effektivitet.
Trener på boring
eDrilling ble etablert i 2008. Grunnlaget ble lagt etter en teknologidag hos ConocoPhillips i 2004. Da selskapet inngikk en rammeavtale med Statoil i 2010, begynte ting for alvor å skje. Statoil trengte en simulator for å kunne trene realistisk på brønnboring.
Flere bekymringsmeldinger og ulykker i oljeindustrien har gjort at selskapet merker økt pågang etter et tungt år i 2016. En «all time high» i 2015 ble etterfulgt av plutselig bråstopp i markedet i fjor. Likevel har selskapet flere store internasjonale oljeaktører på kundelisten, blant annet Chevron i USA og CNOOC i Kina.
I Norge har eDrilling et tett samarbeid med Oiltec og Maersk Training. Sammen har de tre selskapene to simulatorer for trening. Hele borecrew kommer til selskapet for å øve på det som skal skje offshore.
DOF Subsea har dratt i land en Siemens-kontrakt for Skandi Constructor på Galloper Offshore vindpark-prosjektet i Nordsjøen.
Jobben sikrer at det åtte år gamle Bahamas-flaggede skipet er i sving ut året.
– Jeg er svært glad for den tildelte kontrakten og vår organisasjons evne til å sikre bruk i et utfordrende marked, sier administrerende direktør Mons S. Aase i en melding.
Vindparkprosjekt bygges rundt 30 kilometer utenfor kysten av Suffolk i Storbritannia. Galloper-prosjektet vil bli fullt operasjonelt i 2018, og generere nok energi for opptil 336,000 husstander.
