USA-noterte tankrederiet Nordic American Tankers (NAT) meldte onsdag kveld at de har inngått kontrakter for to av rederiets Suezmax-fartøy med oljeselskapet Shell for en periode på 18 måneder hver. Det skriver Hegnar.
– Vi er fornøyde med å annonsere disse viktige kontraktene som er eksempler på tilliten kunder og partnere i “Big Oil” har til NAT og våre store flåte av Suezmax-fartøy. Vi har mer eller mindre hele tiden skip i Kina. NAT har også arbeid i India som statig blir mer viktig, sier konsernsjef og styreleder i NAT, Herbjørn Hansson i en kommentar.
Med oppstart i kommende månedsskifte, er det snarlig jobb som venter for rederiet. 7. august la selskapet i tillegg frem tall for 2. kvartal. Der ble det annonserte utbytte for det 80. kvartalet på rad, melder Hegnar.
– I arbeidet med å finne det optimale anlegget for postsmoltoppdrett har vi knekt koden for å kunne bygge et rimelig anlegg til matfiskoppdrett, uttaler daglig leder Arne Berge til iLaks.
FishGLOBEene er globeformede med flytekragen inni, og med plass til fôr og alt utstyr som trengs innunder taket. Dette anlegget for matfisk er på 44 meter i diameter og rommer 29.000 kubikkmeter.
Gründer Arne Berge. Firkantene er biter av veggplaten som er oppbygd av sammensveisede firkantrør. Foto: FishGLOBE
Patentert
FishGLOBE bygges i polyetylen. Ved å bruke den patenterte løsningen og kanalplater av dette materialet i veggen oppnås også nødvendig stivhet til å bygge så store enheter. Innledende globalanalyse viser at anlegget tåler mye bølger, og at med mindre modifiseringer kan den bli enda sterkere.
Gründeren har holdt på siden 2012 med utviklingsarbeidet, og sier at matfiskanlegg har aldri vært fokuset, men derimot et postsmoltanlegg.
– Men når resultatene fra utvikling av postsmoltanlegget ble så gode, og det lyses ut utviklingskonsesjoner, så måtte vi bare øke dimensjonene og kjøre beregninger på et matfiskanlegg også, sier han til iLaks.
Ferske beregninger viser at ved å bruke samme godstykkelse og veggtykkelse på kanalplatene på matfiskanlegget som brukes på postsmoltanlegget, så tåles bølger på 1,5 meter (Hs) og 0,85 m/s strøm.
Fakta
Forlenge
Lukke
FishGLOBE-teknologien:
FishGLOBE har en patentert løsning med utnyttelse av tilførsels- og avløpsrør som er med på holde konstruksjonen. Sammen med doble vegger gir dette en sterk struktur – den er svært rømningssikker.
Tilførselsrørene er flyttet innover i vannvolumet for å gi bedre innblanding av nytt vann, noe som gir et svært godt vannstrømningsbilde. Dette gir mulighet til å øke fisketettheten til 75kg/m3.
FishGLOBE V6 er beregnet på matfiskoppdrett, og er på 30 000 m3.
FishGLOBE V5 til postsmoltoppdrett er på 3 600m3, og har plass til 200 000 fisk a 1 kg.
I konstruksjonen til FishGLOBE er flytekragen flyttet inn i toppen av tanken, for å kunne motstå større bølgekrefter.
Globene er tette i toppen, og har en patentert løsning for flytting av fisk. All fisk tas ut i bunnen av globen ved å redusere vann volumet ved at enheten heves opp av vannet. Dette gjøres enkelt ved at globen fylles med luft med litt overtrykk.
Lukket
– Videre utviklingsarbeid vil vise hva den vil kunne tåle etter forbedringer, og hva prisen for dette blir, men alt tyder nå på at dette kan bli et lukket matfiskanlegg som konkurrerer på pris. Investeringskostnaden ser ut til å bli nesten like lav som tradisjonelle åpne merder. Dette er mulig på grunn av rimelig materiale, samt at en her slipper en fôrflåte i tillegg, da alt en trenger av utstyr finnes inne i globen. FishGLOBEene kan til og med flyttes med fisk inni, sier han.
De innvendige flytetankene utgjør også samtidig tekniske rom, som inneholder fasiliteter som fôrtank, nødstrøm, reserveoksygen, samt fasiliteter for behandling av slam og dødfisk. FishGLOBE AS, som ble stiftet i 2013, er heleid av Arne og Perly Annette Berge. Firmaet har sin forretningsadresse på Forsand i Ryfylke.
– Det var et høydepunkt å se at skipstegningene faktisk har blitt til et verktøy, sier kaptein Karl Robert Røttingen fra Havforskningsinstituttet.
Han er sjef på det nye polarskipet Kronprins Haakon. I slutten av juli fikk Røttingen endelig testkjøre det kommende forskningsskipet.
– Jeg gleder meg som en unge til å ta henne i bruk.
Siden 2013 har Røttingen fulgt prosjektet. Han har et stort eierskap til båten.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om Havforskningsinstiuttet / “Kronprins Haakon”
Havforskningsinstituttet har ca 750 ansatte på land og sjø, og hovedkontor i Bergen.
Flåten er på havet over 1600 døgn i året. Forskningsfartøyene er de viktigste redskapene for innsamling av data innen marine resurser og miljø.
Instituttet har ansvar for driften av fem store forskningsfartøy, og leier i tillegg kommersielle fartøy med nærmere 1000 toktdøgn i året.
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy. Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,4 milliarder kroner og bygges i Italia. Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Skulle opprinnelig leveres i 2015, men ble forsinket. Målet er nå høsten 2017, og klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2018.
Fra 2015 har arbeidsplassen vært på det italienske verftet Fincantieri i Genova. For en sjømann blir det lenge på land, og savnet etter sjøen har vært der hele tiden.
– Det var en befrielse å få komme ut og kjøre båt. Det er hovedsaklig verftet som har testkjøringen, men jeg fikk både manøvrert og testet kreftene.
Se testkjøringen av polarskipet “Kronprins Haakon” from Sysla on Vimeo.
– Et råskinn
Det over 100 meter lange skipet i Rolls-Royce-design har kostnadsramme på 1,4 milliarder kroner.
I februar rullet skroget ut av byggehallen og kom i vår på vannet.
– Etter planen settes kursen mot Norge i oktober for sluttesting av båt og utstyr.
Skipet blir ett av verdens mest avanserte forskningsfartøy, og kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is. Røttingen har tidligere kalt polarskipet for et råskinn.
– Testkjøringen endret ikke inntrykket mitt. Skipet var imponerende. Veldig stabil og overraskende stille, siden det ofte er mye støy med thrustere. Uten at vi har gjort målinger er mitt inntrykk at båten er veldig stille.
I 65 dager kan polarfartøyet seile uten å bunkre. Skipet har en maksfart på 15 knop, mens testene viste over 13 knop aktover.
– Dette sier noe om kreftene som er i sving .
Saken fortsetter under bildet.
Se video: Slik skal det ny polarskipet bryte isen
Fra 30 pluss til 30 minus
Når forholdene egner seg skal det til vinteren sjekkes hvordan “Kronprins Haakon” oppfører seg i en isbrytertest.
– Under testkjøringen hadde vi tredve plussgrader, mens jeg fikk melding om at det på Troll-stasjonen i Antarktis var minus 32 grader. Det er altså helt andre forhold vi skal operere i. Men det er flott med en testperiode i varmen for å åpenbare eventuelle kondensproblemer, sier Røttingen.
Skipet blir Havforskningens andre flåtetilskudd i år, etter at nye Dr. Fridtjof Nansen kom fra det spanske verftet i januar.
“Kronprins Haakon” er eid av Norsk Polarinstitutt, med Universitetet i Tromsø som største bruker. Inntil 40 forskere skal bruke fartøyets femten laboratorier.
I rundt tre-fire måneder skal mannskapet teste alt utstyret før forskerne kommer om bord. Mye må sjekkes før det bærer langt av gårde på tokt i polare strøk.
– Vi vil enten være helt nord eller langt, langt sør. Hvert tredje eller fjerde år vil vi dra til Antarktis.
Bemannes opp
Forskningskipet kan huse 55 personer i 38 lugarer. For å operere selve fartøyet skal det bemannes av 16 sjøfolk på hvert skift.
Havforskningsinstituttet måtte opprette egen “hotline” for å ta unna telefonstormen fra interesserte. Det har vært søkerrekorder for å sikre seg jobb om bord.
Mye av mannskapet er på plass, men det blir fortsatt ansettelser utover høsten.
– Vi fordeler det slik ikke at ikke alle starter samtidig. Det er jeg glad for fordi det er mye å holde styr på.
Brønnene skal plugges og forlates for godt.
Tre toårs opsjoner kommer i tillegg. Kontraktene inkluderer bore- og vedlikeholdstjenester, engineering og verktøysutleie.
– Vi er stolt over å ha fått denne fireårskontrakten. Den nye kontrakten er en fortsettelse av Archers 23 års tilknytning til Gyda-plattformen, sier administrerende direktør John Lechner i Archer i en melding.
Sysla har tidligere skrevet at det vil koste 5,7 milliarder å stenge ned Gyda-feltet.
Feltet er planlagt nedstengt i september 2018
Med denne tildeling vil Archers offshore boremannskap tilby boreoperasjoner og vedlikeholdstjenester til 42 plattformer i Nordsjøen.
I mai fikk selskapet milliardkontrakt av det argentinske oljeselskapet PanAmerican Energy.
Forklaringen på prishoppet ligger i Kina, mens grunnen til at strømmen vil bli billigere, er utviklingen av fornybar energi.
Det første halvåret i år lå gjennomsnittprisen i det nordiske energimarkedet 5,3 euro per megawattime over prisen i første halvår i fjor, en økning på 22 prosent.
Kinesisk kullkraft setter prisen i det globale kullmarkedet fordi landet er verdens største forbruker av kullenergi. Strømprisen er knyttet tett opp mot kullprisen.
Priser vannet nær kullkraften
Det meste av strømmen i Norge kommer fra fornybar energi, som vannkraft. Men fornybar energi avhenger av vær og temperatur, og klarer ikke alltid å møte etterspørselen. I disse periodene henter Norge energi fra det såkalte nordeuropeiske energibassenget, som omfatter Danmark, Tyskland, Nederland og Polen. Noen av disse landene er i stor grad avhengig av kull for å dekke sitt behov.
– Norske vannkraftverk priser sitt vann nær opp til kullkraften for å balansere kraftmarkedet i alle værsituasjoner, og dermed blir norsk kraft priset som kull store deler av tiden, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til NTB.
I perioder med kraftoverskudd i Norge eksporterer vi til bassenget og stopper dermed noen av de dyreste kullkraftverkene.
Kinesiske kutt økte prisen
De siste fire årene har de globale kullprisene falt kraftig, og mange kinesiske gruveselskaper sto på konkursens rand.
– For å berge industrien, som sysselsetter mange millioner mennesker, grep myndighetene inn og kuttet arbeidstiden i gruvene med 15 prosent. Det reduserte også utvinningen av kull med 15 prosent, noe som medvirket til dobling og tredobling av kullprisen fram mot november i fjor, forklarer Botnen.
Markedsutviklingen i Kina ga dobbelt så høye priser i det meste av Europa – men det nordiske kraftmarkedet økte ikke like mye, fordi regn og vind bidro i motsatt retning.
Mer fornybart gir lavere priser
I framtida vil ikke opp- og nedturer i kinesisk kullproduksjon være like viktig.
– Nei, slik vil det ikke være i framtiden. Når du har omlegging i det europeiske bassenget med mindre kullbruk og mer fornybar energi, kobles strømprisen fra kullprisen, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, til NTB. LOS Energy er den største energileverandøren i landet.
Fordi man kan handle energi fram i tid, kan krafthandeldirektøren slå fast at prisene framover kommer til å falle under prisnivået i 2016.
– Det kommer til å falle med 20 til 30 prosent fram mot 2020, sier han.
På spørsmål om hva som likevel kunne tenkes å bidra til høyere priser, svarer Myhre at det globale økonomiske nivået kan stige og energietterspørselen dermed øke og at hete- og kuldeperioder kan gjøre at man er nødt til å bruke mer kull enn ventet.
Skipet er bygget i Kina i 2009, og vil bli konvertert til et klasse A beredskaps- og redningsfartøy (ERRV), og vil erstatte det tidligere beredskapsfartøyet Ocean Troll.
Ombyggingen er i ferd med å bli fullført ved Orkov-verftet i Danmark, melder Atlantic Offshore.
– Dette er spennende tider for næringen, og det nye fartøyet vil gi sysselsetting for 30 sjøfolk på britisk sokkel, heter det i meldingen.
I mars 2009 slo Biofuel seg selv konkurs. Selskapet skulle satse på biodrivstoff i Ghana, og lå an til å få en avtale med Statoil, men så raknet alt.
En bakgrunnssjekk bestilt av oljeselskapet fra britiske Dilligence resulterte i en påstand om at Biofuel var knyttet til korrupsjon i Ghana, skriver Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bioful-saken
Biodrivstoff: Biofuel skulle satse stort på dyrking av jatropha-planten i Ghana for å bruke nøttene til produksjon av biodrivstoff.
Strid: I 2008 fikk Biofuel sterk kritikk for sine framgangsmåter i Ghana, blant annet for å ha hugget ned trær uten tillatelse og ikke ha betalt for seg. Biofuel innrømmet feil og sa de ryddet opp i forholdene med jordeiere og myndigheter.
Korrupsjonsmistanke: I februar ble det klart at Statoils detektivbyrå hadde rapportert om en mulig korrupsjonsmistanke, etter en bakgrunnssjekk. Statoil vurderte å investere i Biofuel, men valgte ikke å gjøre det. Statoil har sagt at det skyldes en totalvurdering, hvor korrupsjonsmistanken var en del. Biofuel gikk senere konkurs.
Quote A: I rapporten fra Diligence kom det fram et sitat fra et styremedlem i Perennial, hovedeier i Biofuel, som fortalte om at han, via en mellommann, hadde bestukket en myndighetsperson i Ghana. Senere ble det klart at dette sitatet, kalt Quote A, ble hevdet å stamme fra Trygve Refvem.
Kilde?: Lenge har det ikke vært kjent hvem som hadde snakket med Trygve Refvem. I Jæren tingrett i januar fortalte partner Trefor Williams at det var en italiensk frilansgransker. Han var med på bakgrunnssjekken av Biofuel, og hadde snakket med Revem tidligere.
Nei!: Trygve Refvem har avvist at han har snakket med den italienske detektiven, Paolo Fusi.
Tapte saken
Biofuel-gründerne tapte erstatningssaken mot Statoil i Jæren tingrett i januar. Oljeselskapet måtte dømmes for grov uaktsomhet for oppførselen sin og betale for det, mente de – men fikk liten støtte i Jæren tingrett.
Biofuel-gründerne anket saken til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten har landet på at anken ikke vil bli fremmet. De tre lagdommerne finner det klart at anken ikke vil føre frem og derfor bør nektes fremmet. I avgjørelsen viser de også til at det skal mye til for å nekte en ankesak å bli fremmet, men at formålet er å stoppe de håpløse ankene.
Ikke bevise
De tre Biofuel-gründerne som saksøkte Statoil, mener at de ikke har fått mulighet til å kjøre saken sin på skikkelig måte.
Lagdommerne skriver at hvis korrupsjonspåstanden er fabrikkert av Dilligence eller den italienske detektiven som tok oppdrag for dem, kan ikke Statoil holdes ansvarlig for dette.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Problemene har tårnet seg opp for Dag N. Ryste og Global Salmon som ved årsskiftet hadde en gjeld på 20,8 millioner kroner og en negativ egenkapital på 8,3 millioner kroner, skriver iLaks.
I fjor stupte omsetningen med 85,4 prosent, og året ble gjort opp med underskudd – for fjerde år på rad.
Skvis
Årsaken er at ålesundeksportøren har kommet i en skvis etter at en japansk kunde ikke har villet gjøre opp for seg for fisk av uakseptabel kvalitet.
Ryste ønsker ikke å utdype situasjonen ytterligere.
– Egentlig ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke kan, sier han til iLaks, og legger til at det ikke er kommet noen avklaringer i løpet av sommeren.
– Global har utestående i markedet hos et japansk selskap. De samme kvalitetsproblem har sitt utgangspunkt i Norge som Global må følge opp. Det er det som har fremkommet i media tidligere. Ellers er det ikke så mye å si utover det – sånn som det står idag, sier Ryste til iLaks.
Akkord
«Selskapet hadde ikke normal drift i kalenderårets to første måneder grunnet den økonomiske situasjonen som førte til betalingsstans og påfølgende gjennomført akkord. Det økonomiske uføret skyldes reklamasjon og manglende betaling fra kunder grunnet produkter kvalitative avvik ved produkter leieprodusert hos underleverandør», skriver Global Salmon i sin årsberetning.
«I akkorden inngikk en åpning for sluttutlodning mot uprioriterte kreditorer avhengig av resultatet av påfølgende reklamasjons- og erstatningsprosesser. Sistnevntes prosesser var verken ved årets slutt eller i skrivende stund avsluttet», heter det i årsrapporten som er datert 5. juli.
Global Salmon er et heleid datterselskap av Global Seafood, som igjen er 66 prosent eid av den tidligere Pan Fish-selgeren Dag N. Ryste.
– En driftsmargin på 36,6 prosent er den høyeste gjennomsnittlig driftsmargin vi har registrert siden lønnsomhetsundersøkelsen startet i 1982. Kun to ganger tidligere har vi registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Høy salgspris per kilo
Årsaken til økning i gjennomsnittlig driftsmargin er høy salgspris pr. kg. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg har de siste årene vært høy, men i 2016 oppnådde oppdretterne spesielt høy salgspris. Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks var 50,97 kroner i 2016, en økning på hele 47 prosent sammenlignet med 2015.
Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret økte med nesten 57 prosent fra 2015 til 2016, og var i gjennomsnitt 48,22 kroner i 2016.
Høye kostnader
Til tross for et meget godt økonomisk resultatet i 2016 viser lønnsomhetsresultatene at kostnadsnivået er økende og høyt. Næringen er dermed i økende grad prisgitt høye laksepriser for å oppnå god fortjeneste.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg økte med 18,6 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var 31,02 kroner i 2016.
– Vi har sett en økning i produksjonskostnadene de siste årene. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo 17,76 kroner (i 2016-kroneverdi), sier Holmefjord.
En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo er 78,5 prosent høyere i 2016. Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som har økt i perioden, men også andre kostnader er vesentlig høyere i 2016 sammenlignet med 2005.
Kostnadene til vedlikehold av utstyr samt kostnader knyttet til fiskehelse og miljø utgjør en stor del av kostnadsposten «annen driftskostnad». Miljø og vedlikeholdskostnader utgjorde 19,8 prosent og kostnader knyttet til fiskehelse 23 prosent av annen driftskostnad i 2016. Andre kostnader som inngår i kostnadsposten «annen driftskostnad» er kostnader ved annen virksomhet (eksempel slakteri, brønnbåt etc.) og rene administrasjonskostnader.
Produksjon per årsverk ned
Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon per årsverk var på 302 484 kilo i 2016.
Tallene som presenteres er foreløpige, og beregningene er basert på 63,1 prosent av alle kommersielle tillatelser i drift med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret i 2016.
Endelige tall og rapport vil bli publisert hos Fiskeridirektoratet i november.
