Oljeselskapet har valgt HydraWells andregenerasjons HydraHemera høytrykks PWC-system som deres foretrukne tekniske løsning for brønner som skal plugges og forlates eller for å gjenopprette integriteten på brønner som ikke har tilstrekkelige barrierer. Teknologien kan anvendes på brønner med både enkle og doble fôringsrør.
– Gledelig
Rammeavtalen er gyldig for tre år med to ettårige opsjonsperioder (3+1+1). Operatøren har også en opsjon på å utvide bruken av HydraWells teknologi til alle sine opererte felt globalt.
– I fjor anvendte det aktuelle oljeselskapet teknologien vår på tre brønner. Etterpå kontaktet de oss om å inngå en rammeavtale. Vi kan ikke tenke oss en bedre bekreftelse fra en kunde. At nok en såkalt supermajor gir oss sitt godkjentstempel gjør denne avtalen enda mer gledelig, sier Mark Sørheim, konsernsjef i HydraWell i en melding.
Han begynte nylig som sjef i selskapet.
Kutte riggdøgn
HydraWell har utviklet en patentert PWC-teknologi (perforate, wash & cement) som plugger offshorebrønner i løpet av to-tre dager. Den tradisjonelle metoden med seksjonsfresing av brønnen tar betydelig lengre å gjennomføre.
– Essensen i teknologien vår er å gjøre operatører i stand til å kutte et betydelig antall riggdøgn samt redusere HMS-risiko og miljømessige fotavtrykk gjennom å slippe å blant annet hente masse metallspon opp fra brønnen, sier Sørheim.
HydraWell har installert selskapets PWC-system i mer enn 200 brønner over hele verden ved hjelp av selskapets unike pluggeteknologi.
HydraWell UK Ltd skal administrere kontrakten utfra sitt kontor og verksted i Dyce i Aberdeen, Storbritannia. HydraWells hovedkontor ligger i Stavanger, Norge.
For Statoil er sommeren 2017 sannsynligvis den travleste prosjektsommeren noensinne. Tunge løft i Nordsjøen og milepælene har stått i kø.
– Men mange av de store prosjektene er over halvveis i utbyggingen. Når vi sjøsetter Aasta Hansteen, Gina Krog, Oseberg, Sverdrup, Njord og Castberg, så er det fint lite etterpå, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil, til Stavanger Aftenblad.
– Et skrekkscenario
Statoil har kvittet seg med 5000 medarbeidere de siste fem årene. Men dette er i verste fall bare begynnelsen, frykter fagforeningslederen. I tillegg rammes leverandørbedriftene knallhard dersom offshoreutbyggingene tar slutt.
Etter at Statoil har ferdigstilt Castberg, som Statoil ser for seg får produksjonsstart i 2022, er det få planer for nye utbygginger på norsk sokkel.
– Det blir et kjempevakum etter at disse er kommet i drift. Det er lite og ingenting bak der. Erna Solberg vet hva hun snakker om når hun sier at det haster med omstilling, sier Teige.
Tusenvis av arbeidsplasser kan ryke
Hvis ikke oljeselskapene får lete og eventuelt finne nye, store olje og gass-felt, kan vi se slutten på Statoils gigantutbygginger på norsk sokkel, advarer Teige.
I så fall må tusenvis av arbeidsplasser erstattes. Bare for Johan Castberg-utbyggingen viste konsekvensutredningen nylig at det trengs 47.000 årsverk over åtte år.
– Uten nye prosjekter, vil 100.000 stå uten arbeid om få år. Det er et skrekkscenario som Norge må være klar for, mener Teige.
Han ber politikerne være tydelige i valgkampen om hva de vil med norsk oljeindustri, som er arbeidsplassen til rundt 200.000 nordmenn.
– Vil de legge til rette for denne industrien, som har vært så viktig de siste 50 årene, i framtiden? Skal vi bare ta ut restene av det som er funnet av olje og gass, eller legge til rette for nye, store prosjekter? Politikerne må si klart i fra, mener Teige.
Klimatenketanken Oil Change International har utført egne nasjonale studier, og Norge er første landet ut, skriver Dagbladet som har fått tilgang til rapporten.
I rapporten står det ifølge avisen at Norges utslippskurs med foreslåtte og prosjekterte nye olje- og gassfelt ikke er på linje med nivået av globale utslippskutt som skal til for å nå klimamålene i Parisavtalen.
Det kommer også fram at de foreslåtte og prosjekterte feltene vil føre til 150 prosent mer utslipp enn hva tilfellet er fra felt som er i drift i dag, og at Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp.
– I det minste slutte å lete
– Dette betyr én ting, vi må slutte å lete etter olje og gass. Det er ingen som mener vi skal skru igjen kranene i morgen, men å slutte å lete er det minste man kan gjøre, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg til avisen.
Hun ber norske politikere ta ansvar.
– Uansett hvem som styrer landet etter valget, må de se på hvordan man kan få til kontrollert utfasing, sier Lundberg.
Det skriver Bladet Vesterålen.
Det var rett før jul Nordlaks fikk delvis avslag på søknad om utviklingskonsesjoner for Havfarmer. Istedet for tre Havfarmer, fikk selskapet bare bygge én, som ikke skulle utnyttes fullt ut.
Nordlaks klaget, men har siden da ikke hørt noe fra departementet, skriver iLaks.
Må realisere alle tre
Ifølge kommersiell direktør i Nordlaks, Merete Kristiansen, er det helt avgjørende at selskapet får bygge alle tre Havfarmene.
– Vi mener vårt prosjekt krever så mye, både finansielt og ellers, at det må realiseres slik vi har søkt om. Dessuten også fordi det har både så stor risiko og så stort potensial. I tillegg er de tre løsningene fundamentalt forskjellige på en del områder, sier hun til Bladet Vesterålen.
Vil dele kunnskap
Hun sier videre til avisen at lykkes Nordlaks, vil også hele den norske oppdrettsnæringen lykkes. Selskapet sier at de vil dele kunnskapen i prosjektet med hele næringen.
Havfarm 1 skal ligge på svai, forankret på sjøbunnen. Havfarm 2 er planlagt som en fortøyd installasjon med hurtigkoblet forankring og motorkraft så den kan flytte seg mellom lokaliteter, mens Havfarm 3 er planlagt for å kunne være helt uavhengig av forankring og basere seg på motorkraft.
Nordlaks hevder at både Havfarm 2 og Havfarm 3 kan gi store nye arealer for oppdrettsnæringen, og at potensialet er så stort at også disse Havfarmene må realiseres.
– Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg i Fish Vet Group, firmaet som har analysert fisken, til NRK.
Laksen døde samme dag som den ble avluset med hydrogenperoksid. Laksen måtte destrueres og utgjør et tap på 5 millioner kroner.
Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania huxleyi utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær, skriver NRK.
Simon Møkster-skipet Stril Explorer lever opp til navnet sitt. Med maritime arkeologer om bord dro fartøyet i fjor høst på oppdagelsesreise i Svartehavet.
– Jeg har sett skipsvrak på tv, men det var utrolig spennede å få være med selv, oppdage nye og bruke skipets tekniske utrustning til å skape historie, sier kaptein Frode Gilje i Stavanger-rederiet.
44-åringen har jobbet på sjøen siden han var 19 år, men ekspedisjonen ble en helt unik opplevelse.
På havbunnen fant forskere fra det maritime arkeologiprosjektet “Map Black Sea” over førti eldgamle skip. Målet var å avdekke tusenvis av år med historie dypt under havoverflaten av Svartehavet.
Skipsvrak fra den osmanske periode med godt bevart treutskjæringer. De tredimensjonale bildene er tatt ved hjelp av kamera montert på det fjernstyrte undervannsfartøyet med avstandsmålinger produsert av sonarer. Foto: Kroum Batchvarov / Black Sea Map
Med to fjerstyrte undervannsfarkoster (ROV) har de undersøkt hvilke mysterier havbunnen rommer. Oppdagelsene ble fulgt direkte på skjermer på skipet.
– Med ROV’en filmet vi både kjente skipsvrak og jaktet på nye. Samtidig ble det tatt mye bunnprøver som forskerne skal analysere for å kunne gå bakover i historien.
Foto: Black Sea Map
“Undervanns-lab”
På grunn av det lite oksygenrike vannet bevarer Svartehavet gjenstander bedre enn andre marine miljø, og er derfor regnet som et av verdens fineste “undervanns-laboratorier”.
Aldri før har bulgarske farvann i Svartehavet blitt undersøkt i dette omfanget. Maritime arkeologer og marine geofysikere har samarbeidet om opptak, datering og forstå de historiske funnene.
I alder spenner fartøyene over et årtusen, fra det bysantinske til det osmanske imperiet, fra det niende til det 19. århundre.
Forskningsleder Kroum Batchvarov forteller at ekspedisjonen vil undersøke hvordan befolkningen ble påvirket av endrede havnivåer på slutten av forrige istid. Den vil også forsøke fastslå hva som var havets laveste nivå, og når Svartehavet ble forent med Middelhavet igjen.
– Oppdagelsen av skipsvrakene er egentlig utenfor ekspedisjonens oppgave, men likevel uhyre spennende. De gir mye informasjon om koblingen til fortiden, sier Batchvarov.
Foto: Frode Gilje
Hektisk i byssa
På Stril Explorer var skipets maritime mannskap på atten stykker sammen med forskere, prosjektmedlemmer, filmteam og seks norske ROV-piloter.
– Sytti personer er maksgrensen om bord, og stort sett var det mellom seksti og sytti stykker. Vi hadde blant annet grupper av britiske skoleelever med i korte perioder. Det ble spesielt hektisk for byssedepartementet, som serverte mat døgnet rungt, vasket lugarer og skiftet på senger. De gjorde en fantastisk jobb.
Hele mannskapet stod på for at oppdraget skulle bli vellykket, og oppdraget hadde en litt mykere profil enn kapteinen er vant til.
Til neste år kommer dokumentaren fra ekspedisjonen. Å ha et filmteam om bord er ikke dagligdags for kapteinen.
– Det er litt krevende for oss som ikke er vant til å ha et kamera i fjeset eller en mikrofon over hodet døgnet rundt.
Gilje er spent på resultatene av funnene. Men først skal forskningsteamet ut på ny ekspedisjon.
– Vi er opptatt på andre oppdrag, så prosjektetteamet skal ha annet fartøy. Men jeg skulle gjerne vært med.
Fjernet krigsminer
I øyeblikket brukes Stril Explorer til gassrørinspeksjon i Østersjøen.
Skipet er på langtidsleie hos svenske MMT, og har hatt flere litt uvanlige oppgaver.
For vindindustrien har fartøyet vært med å rydde havbunnen for gamle krigsminer.
I fjor vinter skaffet svenskene jobb til Stavanger-rederiets skip i Karibien, for undersøkelser knyttet til etablering av offshore-kraftverk for energiproduksjon til franske Martinique.
Fornybarkontrakter har vært redningen for flere rederier og subseakontraktører. Til tross for noen lysglimt, er veien til stabil og sikker inntjening fortsatt lang for mange.
– Den største endringen for vår del, er hvordan en skal planlegge fremover. Det er fortsatt stor usikkerhet i forhold til kontrakter. Vi ser mange korte frister, og mye er spotbasert, sier Bård Thuen Høgheim i Reach Subsea.
Høgheim er en av flere foredragsholdere som skal ha innlegg på Subsea Operations Conference i Haugesund denne uken.
Ansatte 12 nye
Samtidig mener Høgheim at aktivitetnivået har vært bra med tanke på markedssituasjonen.
– I år har vi ansatt 12 nye, de fleste i offshorestillinger. To av stillingene er på land. Jeg vil beskrive flåteutnyttelsen som god, men skjør. Går vi glipp av en kontrakt, blir gapet stort, sier han.
Den største utfordringen for selskapet nå blir å komme seg gjennom vinteren. I oktober/november er det fortsatt usikkert hva båtene skal gjøre.
– Jeg vil påstå at 2017 har vært like ille som 206. I tiden fremover blir det viktig å sikre seg kontrakter av substans som kan ta oss gjennom 2018. Foreløpig ser det ikke veldig lyst ut.
Sikret kontrakt
Reach Subsea har i dag seks fartøy i flåten. To av dem er på såkalte samarbeidsavtaler med MMT Sweden. Det vil si at om Reach Subsea har arbeid, brukes båten hos dem. De andre fire fartøyene er på faste kontrakter.
Forrige uke kunne subseakontraktøren melde om en ny kontrakt med Allseas i Svartehavet. Kontrakten har oppstart tidlig august, og har varighet på fire måneder, inkludert forflytting av offshorefartøyet Olympic Delta til Tyrkia. Kontrakten er en konvertering av intensjonsavtalen som kom på plass i juni.
Reach Subsea skal samarbeide med MMT Sweden om kontrakten.
Viktig fornybarmarked
Også ifølge Kenneth R. Johansen, leder for offshoreavdelingen i R.G. Hagland, er fokuset på fornybar er en av de tingene som har gjort at markedet har overlevd.
– 2017 har til nå vært et dårlig år med lave rater, og mange subseaselskaper og rederier har gått til fornybarmarkedet. Som kjent har rederiene hatt store problemer. Avtalene som blir gjort har dårlige betingelser. Det er lettere å bli kastet av og kansellert, sier Johansen.
Han legger til at på den andre siden, er subseaoperatørene mer heldige. Det er billig å ta inn gode båter som presterer bra.
– Innen subsea og havvindbransjen ser det lysere ut med tanke på nye prosjekter i tiden fremover.
Johansen oppsummerer markedssituasjonen slik:
Fortsatt stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.
Mange nybygg kommer fremover.
Oljeprisen er fortsatt et spørsmålstegn.
2018 blir utfordrende.
– Det er ikke som i «gamle dager» da en halvveis i året visste hva som skulle skje neste år. Nå er det så kort ledetid fra prosjektet settes i gang til båten skal ut, at det er vanskelig å spå. For rederiene og subseakontraktørene er utsiktene for inntjening usikre.
1000 arbeidsplasser har forsvunnet offshore og på land hos North Atlantic Drilling i løpet av de siste fem årene. Men nå er riggbransjen på bedringens vei, skriver Industri Energi.
– Det er helt tydelige tegn på forbedring i riggmarkedet. Mange anbudsprosesser er på gang, først og fremst innenfor leteboring i Nordsjøen og Barentshavet. Nå tror vi at det løsner, sier klubbleder Arild Berntsen i North Atlantic Drilling (NADL).
Forbedring i bransjen
Mandag tok han imot LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i selskapets lager i Dusavika i Stavanger for å snakke om fremtiden.
– Vi ser en gryende optimisme i riggbransjen og tror på økt aktivitet, kanskje allerede fra neste år. Vi må bygge videre på de tradisjonelle bransjene og der vi er gode. Vi ser nå klare tegn på forbedring i oljebransjen. Det er positivt og etterlengtet, sier Gabrielsen til Industri Energi.
Feilprioritert politikk
Klubbleder Berntsen tror i likhet med LO-lederen at flere rigger skal i aktivitet allerede fra neste år.
– Vi har fått ny kontrakt for «West Hercules» og har planer om å klargjøre «West Phoenix». Vi håper og tror på nye oppdrag for flere av våre rigger som ligger i opplag, sier Berntsen og viser til at en stor rigg kan gi 180 arbeidsplasser på land og offshore.
Til Stavanger Aftenblad sier Gabrielsen at Solberg-regjeringen ikke har klart å skape nye arbeidsplasser. Han mener regjeringen bruker de store pengene feil, mens oljebransjen trenger en forutsigbar petroleumspolitikk med jevnlige tildelinger av nytt areal.
– Vi ser at den gryende optimismen som det er spor av og tendenser til, kommer innen eksisterende næringer. Det skapes ikke nye jobber, og det har vært vårt bekymring lenge, slår LO-lederen fast.
Bremnes Seashore har satt i verk umiddelbare tiltak for å hindre mulig spredning. Videre tiltak på lokaliteten vil skje i samråd med Mattilsynet.
– Det står vel 900.000 fisk på lokaliteten og snittvekten er 2,1 kilo idag. Vi har ikke fått vedtak om utslakting fra Mattilsynet, men forventer å få et snarlig vedtak om utslakting, sier Einar Eide, administrerende direktør i Bremnes Seashore, til iLaks.
Sykdomspåvisningen kommer midt oppe i den klart beste fôrings- og tilvekstperioden i løpet av året.
– Hvor fort må fisken slaktes ut?
– Det vet vi ikke. Det handler om helsetilstand på fisken og vi må se på hvor raskt dette må foregå. Men uansett må fisken opp langt tidligere enn det vi hadde tenkt. Det blir ikke full slaktestørrelse på dette, det er helt sikkert.
– Hvor stort blir det rengskapsmessige tapet?
– Det er vanskelig å si, produksjonstapet er det største, men vi prøver å ha holde igjen på annen fisk. Men noen titalls millioner vil det bli. I forbindelse med tapt produksjon og forsert utslakting.
