Morselskapet til Aanderaa, IMT, produserte tidligere eksplosjonssikre signallys til den globale offshorenæringen. Nå er denne produksjonen flyttet til Bergen i stedet.
Det er administrerende direktør Thorleif Gustavsen i Aanderaa stolt over.
– Det er ganske spesielt at produksjonen hentes hjem til Norge i stedet for å flyttes ut. Årsaken er at vi har en effektiv og fleksibel produksjon, og at vi leverer kvalitet, sier Gustavsen.
Fakta
Aanderaa
Har rundt 90 ansatte
Ble stiftet av Ivar Anderaa i 1966. Høyteknologiske måleinstrumenter til Universitetet i Bergen var blant de første produktene.
Leverer avanserte måleinstrumenter for vann til bruk innen offshore, havbruk, maritim næring og forskning.
Etter sammenslåing med en annen bergensbedrift, Data Instruments, i 2005 leverer selskapet også utstyr for vegmåling og sikker kranhåndtering.
I 2009 ble selskapet kjøpt opp av et amerikansk selskap, og har fra 2011 vært datterselskap av Xylem Inc, som er notert på New York-børsen. Xylem har 12.600 ansatte i 45 land.
Underskudd
Selskapet leverer avanserte måleinstrumenter for vann. Rundt 20 prosent av omsetningen har kommet fra offshorenæringen, en andel direktøren nå venter vil øke til 35 prosent.
– Med den nye produksjonen, vil omsetningen øke med 40-50 millioner kroner i året, sier han.
Det kommer godt med. I fjor sank omsetningen fra 140 millioner kroner til 112 millioner for Aanderaa Data Instruments AS i Norge, og selskapet gikk fra et resultat på 6 millioner i 2015 til et underskudd på minus 17,6 millioner kroner.
– Fjoråret var brutalt. Vi opplevde at de store kontraktene vi hadde ebbet ut, og det kom ikke inn så mye nye store kontrakter som vi ventet, sier Gustavsen.
Lange arbeidsdager
Selskapet nedbemannet med syv personer, og har vært gjennom en strategisk omstrukturering. I år er det ansatt syv personer til den nye produksjonslinjen.
– Nå er det en helt annen takt. Det virker som om investeringslysten i markedet har kommet tilbake. Vedlikehold som har vært utsatt i et helt år settes i gang igjen.
Et halvt års tid tok det å flytte produksjonen fra Nederland til Bergen.
– Det har vært en krevende periode, med lange arbeidsdager. Jeg er dypt imponert over alle i bedriften, samtlige har bidratt til å få dette til. Vi har hatt nøkkelpersonell fra Nederland om har overført sin kunnskap, og det har vært et veldig godt samarbeidsklima, sier Gustavsen.
Øker innen havbruk
Aanderaa holder nå på å utvide på Midttun der de holder til. Fra høsten skal de produsere maritimt navigasjonsutstyr og større systemer. I fjor startet selskapet en satsing mot havbruk, med leveranser av måleutstyr til oppdrettsnæringen.
– Vi har økt omsetningen med 50 prosent innen dette området fra der vi var i fjor, og omsetter nå for 15 millioner kroner kun på sensorsiden, sier Gustavsen.
Han opplever økt profesjonalisering i oppdrettsnæringen, og at de har blitt mer opptatt av å få ut gode tall for drift og fiskehelse.
– Personlig tror jeg det er veldig viktig for å opprettholde ryktet vårt, det er snakk om den nest største næringen i Norge utenom olje og gass.
– Skipet har lenser om bord og har fått pumpet ut vannet. Lekkasjen er lokalisert og stanset, sier redningsleder Børge Galta ved Hovedredningssentralen Sør-Norge til NTB i 16-tiden søndag.
Situasjonen var en periode dramatisk etter at vaktbåten Ankerfisk, som ligger ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen, sendte Mayday-signal rett før klokka 10 og meldte at den tok inn vann i maskinrommet.
Dårlig vær med sterk vind i området gjorde situasjonen ytterligere dramatisk. Været er ventet å bedre seg utover dagen. Mannskapet opplyser at de har kontroll på situasjonen.
– Det er dramatisk i seg selv når en båt tar inn vann, men siden det er kontroll, anser vi ikke situasjonen som dramatisk lenger, sier Galta.
Et Sea King redningshelikopter, Kystvakten og flere sivile fartøy deltok i redningsaksjonen.
– Etter planen skulle eg berre vere her i fire veker. No har det gått over fire månader, seier Gawande Shamasundar til Bergens Tidende. Han arbeider som teknisk inspektør på skipet.
Opphavleg var dei eit mannskap på 22. Dei fleste har reist, og no er dei berre ni igjen. Det merkast på stilla når ein går om bord.
Skipet ligg heilt aleine ved kaia i Gismarvik hamn i Tysvær.
– Eg har ikkje fått ei god forklaring på kvifor vi må bli her i Noreg. Og eg veit ikkje kvifor dei meiner eg har gjort noko ulovleg, seier Shamasundar.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tide Carrier-forliset
I fleire år låg skipet som tidlegare bar namnet «Eide Carrier» i opplag hos eigarane i Eide Marine i Kvinnherad. Skipet blei seld til Julia Shipping Inc, eit postboksselskap i Karibia og skifta namn til «Tide Carrier».
Den eigentlege eigaren bak, ifølgje miljøorganisasjonar, er Wirana, eit selskap som har spesialisert seg på å kjøpe opp gamle skip for å hogge dei opp på strender i Sør-Asia. Praksisen er ulovleg i Norge.
Ifølgje bemanningsselskapet skulle skipet til Oman for reparasjonar, før det skulle bli sett i drift på den afrikanske vestkysten.
Onsdag 22. februar får skipet motorhavari ved Feistein fyr på Jærkysten og ein bergingsoperasjon blir sett i gang. Dagen etter blir skipet slept til Gismarvik hamn på Haugalandet. Der har lasteskipet vore sidan.
– Var djupt deprimerte
Han fortel at dei fire månadane i arrest har gått på psyken laus, og at nokre av dei 13 som har reist heim, var djupt deprimerte.
I april blei kapteinen og den tekniske inspektøren begge fråteke passa og sjøfartspapir. Saman med resten av mannskapet har dei i praksis vore innesperra innanfor hamnegjerda i Gismarvik på Haugalandet.
Det har dei vore sidan skipet «Tide Carrier», i dag «Harrier», fekk motorhavari og måtte bli redda utanfor Jærkysten 22. februar i år.
Mandag avgjorde Gulating lagmannsrett at politiet måtte gi tilbake passa til dei to indiske mennene. Tidleg onsdag morgon drog kapteinen, Farmanali Modak, med fly til India. Modak har hatt store helseplager.
Mannskapet på «Harrier» seier dei føler seg aleine. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Full fart inn på stranda
Kapteinen og inspektøren er sikta for brot på forureiningslova. Mistanken til politiet er at skipet blei brukt til å frakta ut oljehaldig spillvatn utan løyve, og for å ha ført skipet til såkalla stranding.
Stranding, «beaching» på engelsk, er praksisen der skip blir ført for full maskin inn på ei strand, for så å bli hogd opp for metallet.
Gawande Shamasundar trenar for å få tida til å gå raskare. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Avviser strandhogging
Julia Shipping, registrert på ein postboksadresse i Karibia, eig «Harrier». Advokaten deira, Richard Bjerk, avviser at skipet skal hoggast opp på stranda i Pakistan.
– Båten skal driftast. Difor er ikkje skipet avfall slik det er definert etter forureiningslova, samt tilhøyrande forskrifter og internasjonale konvensjonar. Då har heller ikkje Klima- og miljødepartementet grunnlag for å ta beslag i båten, seier han.
Julia Shipping har klaga Miljødirektoratets stoppordre for «Tide Carrier» inn til Klima- og miljødepartementet. Dei opplyser til BT at dei ikkje kan gi ein dato for når klagesaka vil vere ferdig handsama.
I byrjinga talte mannskapet 22 personar. No er det berre ni igjen. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Miljødirektoratet meiner også at innhaldet på tankane ikkje kjem frå normal drift og difor fell inn under regelverket om grensekryssing. Skal det ut av landet, krev det løyve.
– Avfallet frå tankane må bli handtert, men det var lite omsynsmessig å påleggja kostnader om skipet skulle verta halde attende. Me har heller ikkje historikken på korleis dette hamna på tankane. Det skjedde lenge før Julia Shipping overtok, seier advokat Richard Bjerk.
Han avdramatiserer også innhaldet på tankane.
– Det er i hovudsak vatn, med nokre oljerestar som stammar frå drift og spelvatn frå olje på dekk, som til slutt har enda opp i tankane, seier Bjerk.
Irshad Sheikh beskriv situasjonen om bord som å vere i fengsel, men med mindre å finne på. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Det einaste vi ønskjer er å reise heim
Mannskapet om bord gjer det dei kan for å få tida til å gå.
Døgnet er delt opp i ei vaktordning, og dei tar unna generelt vedlikehaldsarbeid. Bortsett frå det er det stort sett berre eitt gammalt treningsrom å bruke fritida si på. Og eitt par syklar dei kan bruke på det store dekket.
Dei aner ikkje når dei får dra, men mannskapet som er att på skipet seier dei ønskjer å gjere jobben dei kom for.
– Det einaste vi ønskjer er å reise heim, men eg vil dra med skipet. Etter fem månader er det blitt ein del av vår stoltheit, seier tredjestyrmann Irshad Sheikh.
22. februar fekk «Tide Carrier» motorproblem rett ved Feistein fyr på Jæren. Foto: Fredrik Refvem
Politikerne har brukt fire år på å bli enige om å utrede hva som skjer hvis vi krever norske lønns- og arbeidsvilkår for alle sjøfolk i norske farvann.
Nå mangler bare én viktig avklaring om midlet før vi igjen kan konsentrere oss om målet.
Målet er en verdensledende norsk maritim næring, med norske sjøfolk som drivkraft.
Middelet er et tre-partssammensatt utvalg som skal avlive myter og finne fakta om hvilke muligheter Norge som kyststat har til å iverksette tiltak som sikrer likeverdige konkurransevilkår.
Endelig flertall
De rødgrønne partiene har lenge ønsket å sikre norske vilkår for alle sjøfolk på skip som seiler på norsk kontinentalsokkel og i norske farvann.
Etter tidligere å ha stemt mot dette i Stortinget, fremmet Frp tilsvarende forslag for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Nylig kom endelig også Høyre på banen og erklærte at de vil støtte forslaget om å utrede mulighetene for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel.
Det er svært gledelig at vi endelig har politisk flertall for å få fakta på bordet. Dette har vært et langt lerret å bleke.
Det er 10 år siden Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund fikk utarbeidet FAFO-rapporten “Hvem kan seile sin egen sjø“, som omhandler statlige reguleringer av lønns- og arbeidsvilkår i norsk innenriksfart. At kravet om en politisk oppfølging av dette nå materialiserer seg, er veldig positivt.
Nå må politisk ideologi settes til side, slik at man kan samles om å trygge den norske sjømanns konkurransekraft.
Må utredes i fellesskap
I alle år har rederne hardnakket hevdet at norsk skipsfart over hele verden blir rammet hvis vi innfører kabotasjetiltak på norskekysten.
Sjømannsorganisasjonene mener på sin side at norske sjøfolk er utrydningstruet hvis vi ikke vedtar tiltak som forutsetter norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen. Politikerne har stått på hver sine fløyer, uten å kunne enes om hvordan man skal gå videre.
ITF-gruppen «Seafarers Right International” har undersøkt 136 lands praksis knyttet til cabotage. Av disse var det 45 som ikke hadde noen som helst beskyttelsestiltak i egne farvann. Norge er blant disse.
Alle andre store sjøfartsnasjoner har en eller annen form for begrensninger for andre skip og sjøfolk i nasjonale farvann.
Det er seks begrunnelser som går igjen:
1) Ønsket om likeverdige konkurransevilkår 2) behovet for å bevare maritim kompetanse og erfaringsoverføring 3) muligheten for å rekruttere nasjonale sjøfolk 4) promotering av maritimt næringsliv nasjonalt 5) opprettholdelse av sikre skip og beskyttelse av miljø, og 6) nasjonal sikkerhet.
Alt dette må vi utrede og ta stilling til.
Det må vi gjøre sammen, og det må vi gjøre grundig. Tiden er allerede i ferd med å løpe fra oss.
Vi har ikke tid til mer tautrekking. Vi i næringen må våge å utfordre etablerte myter og sannheter.
De politiske fløyer må være villige til å se bort fra politisk tilhørighet og jobbe sammen for saken.
Vi ber alle politiske partier enes om å følge opp sin beslutning om utredning med å nedsette et trepartsutvalg med et klart mandat. Vi ser frem til å delta.
Onsdag 14. juni fikk Fiskeridirektoratet melding fra Sjøtroll Havbruk AS om at selskapet hadde hatt en rømming av settefisk fra anlegget i Sunndal i Kvinnherad.
Selskapet regnet med at rundt 1000 regnbueørret hadde rømt i forbindelse med sortering.
Etter varsel fra Fiskeridirektoratet er selskapet igang med gjenfangst. Fiskeridirektoratet var på tilsyn etter hendelsen på settefiskanlegget tett ved Bondhuselva i Maurangerfjorden
Den rømte fisken er i størrelse 18-25 gram og er ikke klar for sjøvann.
Så langt er det gjenfanget rundt 700 individer, og det skal utføres en ny runde med gjenfangst når vannføringen går ned, melder Fiskeridirektoratet.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Kan Norge være både verdensmester i klimapolitikk og verdensmester i arktisk petroleumsaktivitet, være både den fremste elbilnasjonen i verden og drive den mest aggressive jakten på olje i nord?
Det bør ikke komme som noen overraskelse at dette gapet mellom liv og lære vekker økende internasjonal oppmerksomhet.
New York Times belyste den norske dobbeltheten i en reportasje forrige helg, det ble en fin opptakt til den internasjonale dekningen av Terje Søviknes’ lansering av 24. konsesjonsrunde.
Den fikk også bred omtale i internasjonale media. Reuters tok blant annet en prat med Greenpeace-leder Truls Gulowsen.
I FT er vinkelen miljøvernernes motstand, og Norden-korrespondenten konstaterer at «Norway’s centre-right government talked about a «green shift» in its economy after oil prices fell in 2014. But it is pushing ahead with plans to open up areas including about 20 blocks close to Bear Island, an uninhabited outcrop midway between mainland Norway and Spitsbergen».
For de som vil gå dypere inn i spørsmålet om norsk oljevirksomhet i lys av klimapolitikken, kan denne rapporten fra Stockholm Environment Institute kanskje være nyttig lesning.
Klimarisiko for olje og gass: Den London-baserte tenketanken Carbon Tracker Initiative kommer stadig med nye rapporter og analyser som synliggjør den økonomiske risikoen overgangen til lavutslippssamfunnet representerer.
Denne uken ble det presentert en rapport som rangerer oljeselskapenes porteføljer i lys av etterspørselen etter olje og gass i et scenario som begrenser den globale oppvarmingen til to grader.
(Karbonbudsjettet som er brukt er IEAs 450 scenario, med 50-50 sjanse til å stoppe på to grader. Et scenario basert på Paris-målet om en temperaturøkning «well below» to grader vil gi større risiko for at oljeinvesteringer blir ulønnsomme. På tilbudssiden brukes data fra Rystad Energy, som anslår kostnadsnivået for å utvinne olje og gass i alt som finnes av oljefelt verden rundt.)
Inside Climate News har en fin gjennomgang av rapporten.
Med lavere etterspørsel enn i et business as usual-scenario vil investeringer i den dyreste oljen og gassen kunne ende i tap.
Blant de store selskapene er Exxon verst stilt. Mellom 40 og 50 prosent av Exxons portefølje vil være i faresonen. Statoil er blant selskapene som ligger bedre an, med «bare» 20-30 prosent av sine investeringer i prosjekter som vil være for dyre hvis etterspørselen faller.
Til sammen 69 selskaper er rangert. Metoden som er brukt er beskrevet i dette vedlegget til rapporten. Den kan danne utgangspunkt for eksempel for en analyse av de gjenværende norske petroleumsreservene og slik synliggjøre klimarisikoen som Oljedirektoratet ikke viser frem i sin ressursrapport.
I avdelingen for klimarisiko tar vi også med denne veldig gode saken på E24 om utsiktene for gassmarkedene i Europa i lys av skjerpet klimapolitikk og sterkere konkurranse fra fornybar energi.
Danmark «sparer» landbruket: I likhet med Norge står Danmark oppe i en prosess hvor landet skal avgjøre hvordan målene for utslippskutt frem mot 2030 skal nås.
Dette gjelder den delen av klimapolitikken som ikke er omfattet av EUs kvotehandelsregime, altså i første rekke transport, landbruk og oppvarming.
Danmark skal kutte 39 prosent av utslippene i disse sektorene, men dette kravet kan prutes ned noe ved hjelp av såkalte fleksible mekanismer, gjennom kvotekjøp (fra EUs kvotemarked) og opptak i skog.
Den danske klimaministeren Lars Chr. Lilleholt vil bruke disse ordningene for å skjerme det danske landbruket for klimakutt. Statsrådens linje står i motstrid til anbefalingene fra Danmarks klimaråd, som ikke vil bruke kvoter for å oppnå nasjonale utslippsreduksjoner med mindre kvotesystemet blir kvesset til.
Nettstedet ing.dk (Danmarks Teknisk Ukeblad) siterer: ‘Danmark bør ikke benytte muligheden for at bruge af kvoter fra kvotesystemet til at opfylde målet i ikke-kvotesektoren, med mindre der inden udgangen af 2019, hvor beslutningen om brug af kvoter skal tages, gennemføres en reform af kvotesystemet, så det store kvoteoverskud nedbringes markant.’
Diskusjonen i Danmark er ganske parallell til debatten i etterkant av at Vidar Helgesen la frem sin klimamelding forrige fredag. Et slikt forbehold i bruken av kvotekjøp er kanskje verd å tenke på også i Norge?
Bill McKibben i Afrika: Lesere av Energi og Klima vil etter hvert kjenne til Bill McKibben som en av de viktigste og mest innflytelsesrike stemmene i den globale klima- og energidebatten.
Hans Rolling Stone-essay fra 2012 oversatte fortellingen om karbonbudsjettet til et språk folk forstår og la på mange måter grunnlaget for «divestment»-kampanjene som har rullet over verden.
Nå har den amerikanske skribenten og aktivisten vært i Afrika og sett hvordan solenergien forandrer kontinentets energiforsyning. I et essay i The New Yorker viser han hvordan småskala solenergi endrer livsvilkår for fattigfolk, og han beskriver møter med entreprenører og forskere.
Vi tar med en underholdende passasje. En av forskerne han møter er Arne Jacobson, professor ved Humboldt State University i California. Han forklarer McKibben hvorfor mye av den tidlige forskningen på solenergi fant sted nettopp på hans universitet. («You want to know why a lot of early solar research happened in Humboldt?» he asked me. «Because there were a lot of back-to-the-land types here, and they had cash because they were growing dope.»)
McKibbens solenergi-essay anbefales særlig til folk som fortsatt lever i den villfarelse at det er olje og gass fra Nordpolen som skal gi strøm til Afrikas fattige masser. Og plukk gjerne med deg Solskinnshistorier, dokumentarserien om samme tema som vi publiserte i høst.
«Obvious» at fornybar vinner: Denne uken har den europeiske kraftindustriens organisasjon – Eurelectric – hatt sitt årsmøte i Portugal.
Den nye lederen i organisasjonen, italienske Enels toppsjef Francesco Starace, ga et intervju til FT hvor han snakker om hvordan energisystemene utvikler seg.
Han sier det nå er «obvious» at fornybar energi blir billigere enn fossil, han tror batterier gradvis kommer til å overta for gass i kraftproduksjon, og han mener forbrukere, både store og små, kommer til å spille en mye viktigere rolle i det nye energisystemet enn det gamle.
Det er for øvrig en trend at store selskaper gjør handler som innebærer at de kommer nærmere sluttkundene. Fortums avtale med Oslo kommune om Hafslund-salget er et eksempel.
Nylig har Vattenfall kjøpt et selskap i Storbritannia med 120.000 strømkunder, og toppsjefen i det franske oljeselskapet Total, Patrick Pouyanné, mener dette er en naturlig vei å gå også for det store oljeselskapet han leder.
Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima.
En rekke parter vil etablere et felles selskap for lastehåndtering.
Selskapene Karmsund Havn IKS, KTM Shipping, Sea Cargo Agencies Stavanger, Johs Lothe, TNR spedisjon, North Sea Management og Samskip har signert en intensjonsavtale for å tilby lastehåndtering på Haugesund Cargo Terminals på Husøy.
– At alle gode krefter slår seg sammen for å øke effektiviteten i godshavnen på Husøy og dermed kunne tilby svært konkurransedyktige rater, er en god nyhet for regionen, uttaler havnedirektør Tore Gautesen i Karmsund Havn IKS i en pressemelding.
– Det er meget gledelig at alle de store aktørene i havnen står bak denne etableringen, og med det ønsker å jobbe sammen mot et felles mål om å fremme vekst i sjøtransporten til Vestlandet.
I drift fra nyttår
Målet er at selskapet skal være i drift innen første januar 2018.
Tjenestene selskapet skal tilby omfatter lossing av fartøy til depot på kai, tjenester knyttet til oppbevaring på kai, tjenester knyttet til overføring mellom lagre og kjøretøy.
I dag gjør hvert terminalselskap dette selv. Forventingen er at bruken av areal, utstyr og menneskelige ressurser skal effektiviseres når alle samles om ett selskap. Dette skal gi mer effektive anløp, og reduserte kostnader.
Kompetanse på sjøfrakt
North Sea Container Line-sjef Arne Jakobsen, og Ole Sævild i Sea-Cargo uttaler i en pressemelding at det er en styrke at linjerederiene med faste anløp på Husøy også er med i etableringen.
Bergensrederiet Sea-Cargo har satset på Karmsund Havn som knutepunkt for aktiviteten på Vestlandet.
Fellessatsingen vil ifølge Jakobsen og Sævild bidra til fokus på det blir konkurransedyktige priser og effektiv håndtering, og at selskapet er sikret bred og god kompetanse innen de ulike operasjonene som utgjør sjøfrakt.
Jakte på ny sjef
Nå vil prosessen starte med å ansette en daglig leder for fellesselskapet.
– Stillingen som daglig leder i det nye selskapet, vil være en meget attraktiv stilling for riktig person, sier daglig leder Torfinn Gaupås i KTM Shipping.
– Stillingen vil kreve en tydelig leder med kompetanse innen logistikk og fra å bygge opp ny virksomhet. En som kan se synergieffekter og effektivisere drift. Det å få riktig person i denne stillingen vil være svært avgjørende.
Kongsberg Seatex og Radionor har utviklet Maritime Brodband Radio-teknologien (MBR), som nå er å finne på alle Kystverkets oljevernfartøy. I tillegg er teknologien installert på 10 kystvaktfartøy med oljevernutstyr om bord.
I motsetning til tidligere utstyr, er MBR-teknologien ansett som stabil og med større rekkevidde, skriver Kystverket i en pressemelding.
Norge blir dermed den første nasjonen i verden som får på plass maritimt bredbånd på fartøy og fly i statlig tjeneste, ifølge meldingen. Det er Kystverket og Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) som installerer nyvinningen på sine fartøy.
– En stor forbedring
Som Sysla har skrevet før, pågår det en omfattende digitalisering av skipsfarten. Ved et akutt oljeutslipp vil MBR legge til rette for en betydelig raskere informasjonsutveksling mellom de ulike enhetene som er i innsats. Det vil blant annet være mulig å strømme video i HD-kvalitet med de linjene som MBR-teknologien åpner for.
– Dette blir en stor forbedring og fører til at vi kan kommunisere med alle enhetene som deltar i en oljevernaksjon. Ved å bruke MBR kan vi komme raskere i gang med de riktige tiltakene, sier seniorrådgiver i Kystverket, Kjetil Aasebø i meldingen.
Statoil søker om økte utslipp på Sleipnerfeltet (2016/259)
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Statoil om tillatelse til å øke utslipp av stoff i rød kategori med 1, 4 kg/år.
Økningen følger av behov for øke forbruket av et kjemikalie som benyttes til rengjøring av membran i prosesspakken på Sleipner A i Nordsjøen.
Hvor mange arbeidsplasser skaper egentleg havet for kommunene på Vestlandet?
Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Vestlandsrådet og i samråd med Hordaland fylkeskommune laget en oversikt på størrelsen av næringsklyngene innen marin, maritim og energi og analysert utviklingaen over tid.
