22 menn har meldt sin interesse for den ledige stillingen som ny havnedirektør i Bergen, skriver Bergens Tidende. Fem menn har bedt om at deres navn ikke offentliggjøres i forbindelse med ansettelsesprosessen. Det er en godt bevart hemmelighet hvem disse fem er.
Stillingen som havnedirektør i Bergen ble ledig da Inge Tangerås mistet jobbet etter cruisesaken der også tidligere ordfører Trude Drevland var involvert.
Enstemmig innstilling
Bergen havn har i alle år vært mannsdominert. Onsdag 14. juni leverer ansettelsesutvalget en enstemmig innstilling på hvem de ønsker som ny sjef. Fredag 30. juni skal havnerådet ta den endelige beslutningen.
Blant de åpne søkerne er det flere som peker på konstituert havnedirektør Ulrik Jørgensen, losdirektør Erik Freberg Blom og brannsjef Johnny Breivik som tre av de fremste kandidatene.
Her er listen over søkere til stillingen som ny havnedirektør i Bergen
– Vi er sikre på at vi har funnet riktig mann til jobben, sier havnestyreleder Jan-Erik Kjerpeseth til BT.
– Ingen kvinner blant søkerne?
– Jeg opplever at vår rekrutterer Headvisor har gjort en grundig jobb for å finne frem til så mange kvalifiserte kandidater som mulig. De var i kontakt med flere sterke kvinnelige kandidater som dessverre til slutt valgte ikke å søke. Selv om jeg svært gjerne skulle sett kvinner på søkerlisten, er jeg trygg på at den kandidaten ansettelsesutvalget vil presentere for styret onsdag har de egenskapene og den kompetansen som kreves for å videreutvikle BOH for fremtiden, sier Kjerpeseth.
– En tydelig leder
– Hva har dere sett etter i en ny direktør?
– En tydelig leder som vil evne å utvikle BOH til den samfunnsaktøren og kraften selskapet kan være for Bergen og omlandskommunene i fremtiden. Særlig viktig blir en offensiv tilnærming til miljø, byluft og klima, og det å være dyktig på samspillet mellom havn, innbyggere og eierkommunene. I tillegg har evne til å videreutvikle organisasjonskulturen vært sentralt.
Les hele saken på BT.
– Vi er veldig fornøyd med resultatene fra den sydlige avgrensningsbrønnen på Brasse. Vi har funnet olje i reservoar av god kvalitet og har indikasjoner på god reservoarkommunikasjon. Dataene fra produksjonstesten vil gi oss viktig informasjon som vi trenger for å modne Brasse frem til en utbygningsbeslutning, sier Helge Hammer, administerende Direktør for Faroe Petroleum Norge as i en pressemelding.
– God kvalitet
Avgrensningsbrønnen er blitt boret ca 2 kilometer sør for funnbrønnen på flanken av Brasse. Brønnen har påtruffet samme olje-vann kontakt som i funn brønnen og i sidesteget og en 8,5 meter oljekolonne i reservoar av god kvalitet. Trykkdata indikerer god kommunikasjon igjennom reservoaret.
Boringen ble vedtatt tidligere i år.
Faroe (50 prosent eier og operatør) sammen med partner Point Resources (50 prosent eier) har besluttet å gjennomføre en produksjonstest for å teste produktivitet og måle ytterligere reservoarparametre.
Kan bli flere brønner
Lisenspartnerne vurderer også å bore et mulig sidesteg av brønnen og vil ta en beslutning om dette i løpet av kort tid. I tillegg har lisenspartnerne en mulighet for å bore en andre avgrensingsbrønn på Brasse i høst. Denne beslutningen vil bli tatt tidlig i høst.
Avgrensningsbrønnen på Brasse blir boret med Odfjell Drillings borerigg Deep Sea Bergen. Boringen startet i slutten av mai.
Brasse-funnet ble annonsert i juli i fjor, og var ett av de største funnene gjort i fjor. Det ligger ca 13 km sørøst for Osberg feltsenteret og 13 km sør for Brage feltet.
Wärtsiläs maskineri skal ha fremdriften på nytt fiskefartøy. Det nesten 80 meter lange norsk-designede fartøyet er bestilt av Research Fishing Co på Shetland.
Fiskefartøyet som er tegnet av Skipsteknisk skal leveres høsten 2018. Skipet som skal operere på skotsk fisketerritorium er under bygging i Norge. Rederiet plasserte i mars trålerkontrakten verdt 350 millioner kroner hos Vard Langsten.
Rekord-motor
Wärtsilä skal levere hovedmotor, fremdriftsmaskineri, girkasse og hjelpemotorer til den nye pelagiske tråleren.
Hovedmotoren er samme serie som for to år siden ble kåret til Er verdens mest effektive firetakts dieselmotor av Guinness World Records.
Den nye ordren blir den første 12-sylindrede versjonen av denne motoren. Levering av utstyret er planlagt å starte i november 2017.
Nel har inngått en rammeavtale med franske H2V Product på design, konstruksjon og vedlikehold av industrielle hydrogenproduksjon-fabrikker. Det norske selskapet skal bygge elektrolysører som skal lage hydrogen, noe som vil gi nye arbeidsplasser på Notodden.
Over 3 milliarder
Den nye kontrakten innebærer at Nel skal være leverandør til H2V Product som en del av deres industrielle kraft-til-gass-program i Frankrike. Målet er å produsere hydrogen fra fornybar energi som skal injiseres i gassnettverket der.
Den første 100 MW hydrogenfabrikken representerer en kontraktsverdi på rundt 450 millioner kroner. Dette kan stige til over 3 milliarder kroner for seks andre H2V Product-fabrikker i Frankrike.
– Dette betyr ekstremt mye for oss. Det er den største kontrakten som har blitt gjort på elektrolyse, ettersom dette er det største power-to-gas-prosjektet som har blitt gjort noen gang, sier direktør for markedsutvikling og samfunnsdirektør, Bjørn Simonsen i Nel til Sysla.
Både hydrogen og biogass skal injiseres i gassnettverket for at gassen skal bli grønnere. Teknologien har blitt testet gjennom en demonstrasjonfase med mindre elektrolysører. Nå økes disse til industriell skala.
Skal ansette
Hydrogenfabrikkene skal settes opp nord i Frankrike like ved mottaksterminalene til naturgassledningene. Den første fabrikken utvikles fra 2018 til 2020.
– Dette er en anerkjennelse til vår teknologi at de velger oss for et så stort prosjekt. Det er vi veldig stolte av, sier Simonsen.
For å møte kontrakten må Nel utvide sin produksjonskapasitet. Formell investeringsbeslutning knyttet til dette er ventet mot slutten av året.
– Vi har begynt å se på oppskalering av anlegget vårt og kapasiteten der. Vi får det travelt fremover, det er ikke tvil om det, sier Simonsen.
– Betyr dette nyansettelser i Nel?
– Når vi begynner på dette prosjektet vil vi måtte ansette nye folk og øke antall skift, sier Simonsen.
Hvor mange det er snakk om, har han foreløpig ikke oversikt over.
– Det har vært mye feilinformasjon som har stått uimotsagt, sier førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim i et større intervju med Dagens Næringsliv lørdag.
Eriksen har selv stått i sentrum for mye av kritikken som ble rettet mot Økokrim etter at Transocean – et av verdens største riggselskaper – vant fram på alle punkter i Oslo tingrett. At deler av dommen først ble anket og senere trukket av Økokrim kort tid før den skulle opp for Borgarting lagmannsrett i januar 2016, gjorde ikke kritikken mindre.
Norgeshistoriens største
Transocean-saken er kalt norgeshistoriens største skattesak. Økokrim mente å kunne bevise at det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger, men tre tiltalte skatterådgiverne og to Transocean-selskaper ble altså blankt frifunnet i 2014.
Etter frifinnelsen anmeldte en av de tidligere tiltalte i saken førstestatsadvokat Morten Eriksen for grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten for politisaker henla saken, men kritiserte Eriksens anvendelse av jussen. Riksadvokaten fulgte opp denne kritikken med å kritisere den erfarne påtalejuristen for ikke å ha levd opp til den objektiviteten som kreves av påtalemyndigheten.
I intervjuet med Dagens Næringsliv sier Eriksen at det er «særlig ubehagelig» å bli beskyldt for å ha etterforsket saken i elleve år på grunnlag av feil lov. Han mener det bare var én lov som kunne anvendes, nemlig ligningslovens paragraf om plikten til å gi riktige og fullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene.
Økokrim-sjef Trond Eirik Schea har ikke ønsket å kommentere saken eller uttalelsene fra Eriksen før rapporten fra evalueringsutvalget er presentert.
Rapport
Etter bølgene som Transocean-saken skapte valgte Riksadvokaten å sette ned et eksternt utvalg for å granske Økokrim, som forut for dette hadde bedt om en gjennomgang av saken i «læringsøyemed».
Rapporten skulle opprinnelig bli lagt fram innen utgangen av februar, men er blitt utsatt flere ganger. I mars valgte jussprofessor Jon Petter Rui å trekke seg som utvalgsleder «for å ivareta utvalgets integritet», som han uttrykte det overfor Dagens Næringsliv i mars.
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud leder nå utvalget, ellers består av førsteamanuensis Morten Holmboe ved Politihøgskolen og advokat Finn Eide. Rapporten blir lagt fram under en pressekonferanse hos Riksadvokaten klokken 12.
Økt bruk av flytende produksjonsenheter og behov for dykkerassistert intervensjonsmetode offshore har tydeliggjort en større forespørsel for vedlikehold og modifikasjon på dybder ned til 50 meter, og dette markedet vil SubseaPartner til å ta en del av.
Selskapet har inngått en kontrakt der DeepOcean er hovedleverandør, men der SubseaPartner leverer den bemannede dykkeroperasjonen til operatøren på norsk sokkel.
Operasjonen leveres fra det nylig ankommende dykkerfartøyet som døpes tirsdag 13.juni i Haugesund.
Dette er den siste av flere investeringer som er gjort i SubseaPartner siden investeringsselskapet Cinclus kom inn på eiersiden i fjor høst.
Det nye dykkerfartøyet er en «Light Diving Craft» som er et spesialtilpasset dykkerfartøy som tilknyttes et større offshorefartøy. Hukkelberg Boats og deres danske leverandør på dykkesystemer, Safe Air Diving, har benyttet erfaringsrapporter fra dykkere, dykketeknikere og dykkeledere når de har designet et dykkesystem som inneholder det beste industrien kan tilby av forskjellige typer livsfunksjonsmonitorering av dykkerne.
– Kravene som stilles her er blant verdens strengeste når det kommer til bemannede dykkeoperasjoner, og monitoreres på samme nivå som boreoperasjoner. En omfattende og grundig jobb har vært gjort for å sikre at selskapet er i samsvar med gjeldende regelverk og standarder som gir oss tillatelse til å operere som dykkekontraktør offshore på norsk sokkel, sier QHSE Manager i SubseaPartner, Ole Morten Skogland i en pressemelding.
Marius Holm
er daglig leder i miljøorganisasjonen Zero og tidligere nestleder i Bellona. Holm er utdannet samfunnsøkonom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Norge har perfeksjonert rollen som det internasjonale klimaarbeidets janusansikt.
På den ene siden i første rekke i kampen for mer ambisiøse internasjonale klimaavtaler, og generøs donor til klimatiltak i andre land.
På den andre siden ett av bare to land i Europa som har økt klimautslippene siden århundreskiftet, og et land som plasserer sparepenger og skattepenger i energiinvesteringer som kun vil bli lønnsomme dersom verden mislykkes med klimapolitikken.
Fokusert på mål
I stedet kunne vi vært landet som viste verden at det er mulig å fase ut all fossil energi. For at hele verden skal klare det i 2050 må noen ha klart det tidligere. Sektor for sektor kan vi demonstrere at det finnes utslippsfrie alternativer til all bruk av kull, olje og gass.
Den norske nasjonale klimadebatten har i stor grad fokusert på mål. Og de har hatt en rekke fellesnevnere.
For det første at de har vært satt langt fram i tid. Så langt, at man lett kan skylde på andre når man ikke når dem – og erstatter dem med nye mål, enda lenger fram i tid.
For det andre at de har vært så kompliserte at de er umulig for folk flest å skjønne noe særlig av. Et virvar av henvisninger til prosenter, referansebaner, kvotepliktig og ikke-kvotepliktig, og andeler som skal tas hjemme og ute, kan fremmedgjøre selv de mest politisk interesserte.
For det tredje et utgangspunkt i at vi bør prioritere områdene der den marginale kostnaden per kilo redusert utslipp er lavest. En politikk som lett premierer effektivisering av forurensende teknologi, fremfor fremme av helt utslippsfrie alternativer.
En omvei
Det er på tide at norske politikere ser i øynene at klimapolitikken framover må handle om hvilke tiltak man er villig til å gjennomføre – ikke hvilke mål man har satt seg.
Samtidig må vi ta inn over oss at verden er i ferd med å bruke helt opp karbonbudsjettet vi har til rådighet om vi skal begrense klimaendringene. Da holder det ikke å fokusere på enkleste vei til å kutte 5, 15 eller 40 prosent.
Tiltakene må utformes med tanke på hva som er mest effektive måte å bli 100 prosent fornybare. Da kan tiltak for å kutte 40 prosent noen ganger være en omvei.
Ti krav
Klimapolitikken trenger heller ikke være så vanskelig å forstå for alminnelige velgerne. Den handler i bunn og grunn om hvordan vi skal fase ut all bruk av olje, kull og gass.
Forut for denne valgkampen har derfor ZERO gått sammen med Framtiden i våre hender om å utforme ti krav til førstekandidatene til alle de ni største partiene. Kravene tar for seg hvordan politikerne sektor for sektor kan fase ut bruken av fossil energi – i alt fra biler og tungtransport til industri og plastproduksjon, og gjøre Norge 100 prosent fornybart.
Vi har allerede fått offensive svar fra over halvparten av dem. Håpet er at vi kan bidra til at årets valgkamp får en klimadebatt fokusert på det den faktisk bør handle om. Og at norske politikere skal bli like gode på tiltak, som de har vært på ambisiøse mål.
Det er gått to år siden Höegh LNG sin flytende gassterminal (FSRU) Höegh Gallant startet på fem års-kontrakten med Egas i Egypt.
Det spesialbygde fartøyet forsyner landet med energi.
100 lasteoperasjoner
– Höegh Gallant har nå vært på kontrakt i Egypt siden slutten av april 2015 og gjort 100 lasteoperasjoner, sier Erik Folkeson, medietalsperson for Höegh LNG.
Höegh Gallant laster den flytende naturgassen over fra skip som legger seg inntil. Etter lasteoperasjonen er ferdig seiler det andre skipet videre, mens Höegh Gallant ligger igjen for å varme gassen opp. Energien importeres fra den flytende gassterminalen og inn i Egypt.
Saken fortsetter under bildet.
Fire ganger Norges oljeforbruk
– En skipslast er i gjennomsnitt på ca 150,000 kubikkmeter LNG. Det er tilsvarende energiinnholdet i 630,000 fat olje eller to og en halv ganger Norges daglige oljeforbruk, forteller Folkeson om fartøyets kapasitet.
I snitt har rederiet vokst med en slik flytende terminal i året.
Klarsignalet for byggingen av det åttende nybygget på Hyundai Heavy Industries, ga rederiet etter å ha sikret seg en 20-års kontrakt i Chile for knappe to år siden.
I mai år ble rederiets syvende gassterminal overlevert. I likhet med Höegh Grace som ble levert i fjor og de fem tidligere terminalene, er ikke hovedoppgaven til Höegh Giant å seile. Skipet til rundt 2,5 milliard skal ligge dønn i ro de neste tyve årene utenfor Ghana.
Riggselskapene har blitt hardt rammet av oljenedturen. Lite aktivitet har gitt mindre arbeid og lave priser. I dag ligger mer enn 20 rigger i opplag ved norske kaier. Flere av riggene som er parkert, er bygget de siste femten årene.
– Det er enorme investeringer som ligger i opplag langs kysten, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i riggselskapet COSL Drilling.
Nye rigger
På Oljebransjens bore- og riggkonferanse i forrige uke sa Arnesen at han mener oljeselskapene har et ansvar for å velge nye rigger når kontrakter skal inngås.
– Bransjen oppfordret for en del år siden til en fornyelse av riggflåten. Da har selskapene også et ansvar for å ta i bruk de nye riggene, sier han til Sysla.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
Arnesen og COSL Drilling har selv to nye rigger liggende i opplag. Boreriggene COSL Pioneer og COSL Innovator ligger til kai på CCB-basen på Ågotnes i Hordaland. Riggene var ferdigstilt i henholdsvis 2011 og 2012.
– Skal riggeierne investere videre i rigger og ny teknologi, må det være bærekraftig. Der har oljeselskapene et visst ansvar for å bidra, sier Arnesen.
– Må skrotes
COSL-sjefen presiserer at han ikke peker på noen konkrete selskaper, men kommer med generelle betraktninger.
På bore- og riggkonferansen sa rigganalytiker Anders Bergland at han tror flere av riggene som i dag ligger i såkalt kaldt opplag, aldri vil komme tilbake i aktivitet fordi det er for kostbart å reaktivere dem.
Tror på riggopptur i 2018
Jørgen Arnesen mener det er helt nødvendig at noen av de gamle riggene skrotes.
– Dette er ingen kort nedtur, men en nedtur som har vart mye lenger enn noen hadde trodd. Skal vi snu det, må vi ha høyere aktivitet, og eldre rigger må parkeres, sier COSL-sjefen.
Songa Offshore har tre rigger i opplag i Skipavika. Foto: Jon Ingemundsen
Har ikke gitt opp
Riggselskapet Songa Offshore har selv flere eldre rigger liggende i opplag. Songa Dee, Songa Delta og Songa Trym er bygget på 1970- og 80-tallet og ligger i dag i kaldt opplag i Skipavika i Sogn og Fjordane.
Selskapet har tidligere innrømmet at spesielt Songa Trym kan være en aktuell kandidat for skroting, men selskapet har foreløpig ikke gjort slike grep.
Rigger på rekke og rad – nå kjemper de om enda flere
Songa-sjef Bjørnar Iversen er uenig med analytiker Bergland i at flere rigger i kaldt opplag aldri vil komme tilbake i arbeid.
– Hvis jeg var enig i det, hadde vi aldri beholdt de tre riggene som ligger i opplag i dag. Vi har tro på at markedet kommer tilbake, derfor har vi ikke gitt opp de tre riggene som ligger i Skipavika, sier Iversen.
Mange faktorer
Pressekontakt Morten Eek i Statoil mener selskapet er med på å ta ansvar for å fornye riggflåten.
– Eksempelvis gjennom langsiktig arbeid med å anskaffe rigger som er spesialtilpasset forholdene på norsk sokkel. Derfor har vi de siste årene blant annet fått på plass fire nye Cat D-rigger, i et samarbeid med Songa, sier Eek.
Morten Eek om bord på CAT D-riggen Songa Enabler i Barentshavet. Foto: Fredrik Refvem.
– Hva er avgjørende når dere velger rigger?
– Vi ser på flere forhold, også at rigger som har levert godt for oss tidligere, naturlig nok vil være gode kandidater for nye oppdrag. Sikkerhetsresultater, effektivitet, karbonavtrykk, hvilke tjenester de kan levere, pris og hvorvidt riggen er varm og kan komme raskt i arbeid. Det er flere ting som spiller inn.
– Nye rigger kan ha noen fortrinn ved å være bygget for god flyt og effektivitet, som igjen er positivt for sikkerheten. Når vi tar beslutninger, er det altså basert på en totalvurdering av alt dette, forklarer Eek.
I 2015 hadde selskapet over 5.000 ansatte i Norge. Etter fire kuttrunder er tallet nede i 1.700, og mandag sendte selskapet ut en pressemelding der det varsles ytterligere kutt, skriver Fædrelandsvennen.
– Ja, det blir runde nummer fem. Jeg skulle ønske markedet var bedre, sier administrerende direktør Frode Jensen i National Oilwell Varco Norway i Kristiansand.
Selskaper viser til redusert ordreinngang og ordrereserve. Et av tiltakene som vurderes er ytterligere justering av bemanningen. Selskapet vil gi mer informasjon når prosessene er avsluttet og beslutningene er tatt.
