I disse dager går SAFE-klubben i Kaefer Energy kollektivt ut av SAFE, og slår seg sammen med Fellesforbundets klubb på bedriften. I en reportasje på offshore.no om overgangen sier nestleder i Parat (og sektorleder i YS Privat) Vegard Einan at han ikke aner ”hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe”.
Tvert imot, da det for en stund siden ble uunngåelig at vi måtte søke oss ut av SAFE, visste vi at Parat formelt sett kunne være et alternativ. Problemet var imidlertid at dette alternativet alltid endte opp med eksakt null stemmer hver gang det ble forelagt styret/årsmøtet/konferanser. Ting kan tyde på at Einan trenger å høre hvorfor, og om mulig få frisket opp hukommelsen ørlite grann:
Bakstreverske hindre
For ISO-arbeidere (de som jobber med isolasjon, stillas og overflate ute på plattformene, red.mrk) er historien om Parats innflytelse dypt tragisk. For arbeidsgiversiden, de multinasjonale konglomeratene som har vedlikeholdskontraktene i oljen, har imidlertid Parat vært en gave fra himmelen. Vi som har engasjert oss som tillitsvalgte står godt plassert til å gjengi dette, da vi i lengre tid har kjent på kroppen det vi oppfatter som tunge, ofte bakstreverske hindre som Parat har lagt i veien mot bedre arbeidsvilkår innen ISO-bransjen.
Fram til 2010 forvaltet Parat forhandlingsretten på FOB-avtalen (Fellesoverkomsten for byggfag) i YS med bare et par dusin medlemmer på området, på tross av at SAFE organiserte over 1000 medlemmer på den samme avtalen. Selv om Parat aldri forhandlet reelt, fikk heller ikke SAFE, med hele medlemstyngden, slippe til. Slik vi ser det var det åpenbart viktigere for Parat å forsvare sin ørlille tue i stedet for å jobbe for det store flertallet. SAFEs og Parats tilslutning til YS gjorde denne ”blokaden” mulig. Det førte til en blanding av avmakt, resignasjon og dårlige tariffvilkår.
Stigende engasjement
Men etter hovedoppgjøret i 2010 ble endelig forhandlingsretten overdratt til SAFE på bakgrunn av en avtale mellom SAFE og Parat. Da så det ut som om SAFE ville kunne forhandle reelt på offshorebilaget til FOB, som ISO-bransjen hovedsakelig var underlagt. SAFE opplevde en sterk medlemsvekst (oss selv inkludert) og stigende engasjement innen ISO-området, og ble innen kort tid det ledende forbundet der. Det var vilje og håp.
Men noen hadde åpenbart snakket sammen, trolig allerede i forkant av SAFE-Parat-avtalen: da hovedforhandlingene i april 2012 gikk over til mekling, ble hovedorganisasjonene ”brått” enige om å flytte hele området fra FOB til VO (Verkstedoverenskomsten). På tross av løfter og intensjonsbrev fra både YS og Parat, ble SAFE effektivt parkert og over natten fratatt både forhandlings- og streikeretten. Parat signerte på vegne av alle YS’ medlemmer, mot SAFEs vilje.
Ikke til det beste
Så udemokratisk fungerte altså YS, og så effektivt tok Parat knekken på initiativet og fremtidstroen som var bygget opp i SAFE. Fordelingen av YS-medlemmer på VO-avtalen var ca 1800 i SAFE mot bare ca 120 i Parat, som heller aldri her hadde vært i nærheten av å forhandle reelt. YS taklet altså ikke tariffglidningen til det beste for medlemmene, men til det verste for flertallet av oss.
Slik vi ser det, var motivasjonen deres åpenbart ikke å jobbe for bedre arbeidsvilkår.
Det stopper ikke der. Så lenge Parat eide overenskomsten, kontrollerte de samtidig all tvistebehandling på området. I over ett år, fra 2012 til 2013, mener vi at Parat boikottet alle tvistene som kom fra SAFE. Dermed ble medlemmene gjort rettsløse i tariffspørsmål, da arbeidsgiverne tok dette som en invitasjon til å hoppe bukk over hele avtaleverket – det fikk jo uansett ingen konsekvenser. Nye arbeidstidsordninger ble oppfunnet (”vi bestemmer når du skal på jobb”), lønnssystemet ble satt under press, sentrale tillitsvalgte ble permittert – og Parat lot tilsynelatende det hele skje, gang på gang.
Nedslående erfaring
Da Parat endelig avsluttet boikotten, var SAFE-klubbene på området igjen klare til handling, en ny giv etter at 2012-oppgjøret strandet. Etter lokale forhandlinger i 2013, gikk 1500 ISO-arbeidere i tre store bedrifter til arbeidskamp for høyere lønn. Da konflikten hadde vart en stund, ble forbundene koblet inn. Sett fra vår side, kvitterte Parat med å føre bedriftsledelsens argumenter overfor alle tillitsvalgte, og gjorde sitt ytterste for å få avgjort konflikten til arbeidsgivers fordel.
Da er det uforståelig for oss at Einan undres over hvorfor vi ”ikke har sjekket mulighetene for å gå inn i Parat”. Vi har fem års totalt nedslående erfaring med Parats håndtering av området, en skjebne vi ikke unner vår verste fiende. Som SAFE-medlemmer og tillitsvalgte var det en situasjon vi ikke kunne leve med, og som vi selvsagt heller ikke unner noen andre å måtte leve videre med.
Gjennom sammenslåingen med Fellesforbundets klubb under deres paraply havner vi i samme båt på bedriften, vi blir medlemmer av en langt mer slagkraftig hovedorganisasjon og vi kan igjen begynne å fungere som en normal, samlet og mer solidarisk fagforening.
Det fikk vi ikke så lenge Einans eget forbund overstyrte oss. Da er det heller ingen grunn til å spille overrasket over klubbens videre veivalg.
Jens Hermansson, Geir Breili og Atle Forfang Rostad er avtroppende klubbleder, nestleder og sekretær i SAFE-klubben i Kaefer.
EON hadde allerede et bokført tap på 58,6 milliarder kroner. Virkningen av tysk energipolitikk, med økt fokus på solenergi og vindkraft, og avvikling av kjerneraft innen 2022, fremheves som årsak til rekordunderskuddet.
Året før fikk EON et underskudd på nærmere 64 milliarder kroner.
EON vil nå si opp 1.300 ansatte, noe som tilsvarer 3 prosent av alle ansatte i konsernet. Dette er ledd av et innsparingsprogram som er ventet å redusere kostnader med 3,6 milliarder kroner.
Utbyttet til aksjonærene blir også redusert, og konsernet kommer til å fortsette nedsalg i kjernekraftvirksomheten Uniper, der EON eier 46 prosent. Videre vil EON selge seg ut av Nord Stream 1.
For inneværende år ser konsernledelsen for seg et resultat på 11–13 milliarder kroner.
OPEC-landene oppfylte i årets to første måneder 98 prosent av avtalen fra november om å redusere oljeproduksjonen, konstaterer IEA i sin siste månedsrapport. Økt utvinning av skiferolje i USA motvirket imidlertid dette.
Ifølge rapporten pumpet OPEC-landene gjennomsnittlig opp i 32,01 millioner fat olje per dag i februar, mens USA med dagens takt vil sette ny produksjonsrekord og ende på 9,7 millioner fat per dag i år.
Rapporten avdekker samtidig at oljelagrene vokser, både i OPEC-landene og i USA, der lagrene nå er rekordstore.
– Her er det snakk om store mengder gass på avveie. Vi ser alvorlig på hendelsen, har vært i tett kontakt med Statoil og følger tett opp, sier pressetalsmann Øyvind Midttun i Ptil til Stavanger Aftenblad.
“Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra læring og erfaringsoverføring, og rettes spesielt mot planlegging og risikovurdering av operasjonen”, heter det i en pressemelding.
Statoil har iverksatt en egen gransking av lekkasjen som oppsto i forbindelse med arbeid på Åsgard-feltet. Den ble oppdaget da det ble observert gassbobler i havoverflaten. Riggen med 91 personer ombord ble trukket vekk fra området, og ingen personer kom til skade.
Odfjell Drilling har inngått en intensjonsavtale for Deepsea Bergen, melder riggselskapet i en børsmelding. Avtalen gjelder en brønn, pluss opsjoner for ytterligere to brønner på norsk sokkel.
Arbeidet skal starte første kvartal 2018, og oppdraget antas å ha en varighet på 100 dager.
Kunde er ikke oppgitt.
Riggen er på kontrakt med Statoil til juli, før den skal bore en brønn for Faroe Petroleum like etterpå.
600 ansatte ble evakuert fra oljeraffineriet på Mongstad etter hydrogenlekkasjen 25. oktober i fjor.
– Med denne gasslekkasjen ser vi den uheldige effekten av kostnadskutt som ble gjennomført for fem-seks år siden, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet, til NRK.
Petroleumstilsynet har gransket hendelsen, som var en av fem gasslekkasjer og en brann på to uker. Gasslekkasjen oppsto da en operatør skulle stenge igjen en ventil etter en mistenkt gasslekkasje. Da operatøren vred på ventilen, knakk rørstussen med ventil av, slik at gassen fikk fritt utløp. Årsaken var at korrosjon under isolasjonen hadde ført til at røret var gjennomrustet. Petroleumstilsynet mener svært lite skulle til før menneskeliv kunne gått tapt.
– Ikke forsvarlig vedlikeholdt
Granskingen påviste blant annet at anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og at det var mangelfull risikovurdering. Tilsynet har derfor varslet pålegg om å etablere robuste planer som skal sikre at anlegget blir forsvarlig vedlikeholdt, og etablere tiltak som sikrer at risiko i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring av overflateprogrammet på anlegget blir vurdert og håndtert på en forsvarlig måte. Frist for å etterkomme pålegget settes til 28. april.
– Vi har allerede satt i gang flere tiltak, der det viktigste er å intensivere vedlikeholdet. Nå vil vi gå grundig gjennom granskingsrapporten og svare Petroleumstilsynet på det de peker på, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen.
Finansavisen melde mandag kveld at ein avtale er i ferd med å bli inngått om sal av heile eller delar av Aker Solutions. Konsernet har i lengre tid vore i samtalar med Halliburton.
Kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker bekrefter lite til Finansavisen anna enn at investeringsselskapet jamnleg snakkar med andre om “idear og moglegheiter”.
– Dette er spekulasjonar tilsvarande dei som har vore i ei tid no. Det er ikkje noko nytt i denne saka, seier Atle Tranøy i Fellesforbundet og styremedlem i Aker til Aftenbladet.
Aker Solutions vert kontrollert av Kjell Inge Røkke sitt selskap Aker ASA.
Uro i rekkene
Nyhenda frå Finansavisen og alle spekulasjonane som har vore i forkant, skaper usikkerheit blant dei tilsette. Det seier Arild Håvik, vara konserntillitsvald og LO- klubbleiar i Aker Solutions MMO.
– Det brer om seg usikkerheit når avisene skriv om dette. Samtidig avfeiar konsernet med at ingenting er bestemt. Det skaper uro i rekkene når tilsette ikkje veit kva som skjer.
Han understrekar at heller ikkje han veit så mykje.
– Eg veit ikkje meir enn det som har stått i avisene. Utifrå det som har komt fram til no, må seie eg er skeptisk til heile greia. Det er uklart om det gjeld delar eller heile Aker Solutions, seier han.
– Eg har vore med på mange oppsplittingar i selskapet og veit ikkje om det fører så mykje med seg. Om mykje vert skilt ut, kan vi ende opp med berre MMO- delen att i Norge, og det er ikkje nødvendigvis så positivt.
Dei MMO- tilsette jobbar med vedlikehald, modifikasjonar og operasjonar i konsernet. Konsernet har dei siste åra nedbemanna kraftig i MMO- verksemda. I januar 2016 melde dei at inntil 900 stillingar måtte kuttast.
Klubbleiar Oddvar Hølland i Egersund held seg derimot knusande roleg til nyhenda om det moglege salet.
– Eg veit ikkje meir enn det som står i avisene. Slike rykter er vi vande med. Dei kjem opp med jamne mellomrom og så hoppar de på, seier Hølland.
Lenge spekulert
Det har dei siste månadane vore stadige spekulasjonar om Aker Solutions. Ifølgje Dagens Næringsliv har aksjekursen etter nyttår stege med rundt 20 prosent, til 48 kroner dagen.
Aftenbladet skreiv i januar at Kjell Inge Røkke vurderer å selge Aker Solutions.Verdien på konsernet var på dette tidspunktet estimert til 1,35 milliardar dollar.
Torger Reve, professor ved Handelshøgskolen BI, i forbindelse med dette at eit sal vil svekke oljemiljøet betraktelig.
– Det kan godt hende at Aker Solutions får eit betre liv med eit anna selskap, som for eksempel GE eller Schlumberger – som kan tilby totalløysingar. Men dersom Norge skal forbli ein sentral spelar, så bør dei ha tungvektarar på norsk sokkel innen oljeteknologi, service og offshore.
Oljeanalytiker Morten Nystrøm i Nordea sa derimot at han tvila på eit Aker Solutions-sal vil gå utover norske arbeidsplasser.
– Mykje av kompetansen ligg i Norge. Sjå på FMC Technologies, som jo er eit amerikansk selskap – mykje av subsea-verksemda deira vert drive frå Norge, også etter at dei slo seg sammen med franske Technip.
DN-kilder: – Sludder og vås
Anonyme kilder bekrefter overfor Dagens Næringsliv at det har pågått samtaler mellom Aker Solutions-eier Aker og Halliburton, samt “andre i bransjen”. Men at det er snakk om forhandlinger om et salg av Aker Solutions som skal være like rundt hjørnet omtales som «sludder og vås».
Den planlagte hovedbrønnen i Hyrokkin Øst ligger sentralt i Nordsjøen. ca. 160 km vest av Austevoll. Brønnen ligger om lag 10 km nordvest for Vilje og 25 km nordøst for Alvheim. Vanndypet i området er om lag 112 m. Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede sandsteinsformasjoner, heter det i søknaden som Aker BP har sendt til Miljødirektoratet.
Brønnen vil bli boret med den oppjekkbare boreriggen Maersk Interceptor som eies av Maersk Drilling AS. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Dersom man finner hydrokarboner vil det kunne bli boret en frittstående tilleggsbrønn med samme design som hovedbrønn. Det er også mulighet for et potensielt sidesteg. Tidligste planlagte borestart er juni 2017.
Et irsk kystvakthelikopter av typen Sikorsky S92 er savnet utenfor den irske vestkysten, skriver Irish Times. Én person kritisk skadd, mens tre er savnet.
Helikoptertypen brukes også til å frakte oljearbeidere på norsk sokkel.
Ifølge avisen skal kystvaktens fem S92-helikoptre ha gjennomgått en sikkerhetssjekk i januar.
