Statoil stanset all boreaktivitet på plattformen tirsdag ettermiddag. Det er ikke meldt om personskader. Men politiet mener alvorlighetsgraden i saken er så stor at de vil etterforske.
– Slik det ser ut nå og med potensialet i hendelse, er dette noe som vi vil se på. Det er opprettet sak og vil vil etterforske hva som har skjedd opp mot petroleumslovgivningen, sier seksjonsleder Åslaug Høgemark, ved Nordsjø- og miljøseksjonen i Rogaland Politidistrikt til Aftenbladet.
Tirsdag morgen pakket to taktikere og to teknikere i politiet utstyret sitt for å dra ut i Nordsjøen. De blir der på ubestemt tid.
– De blir der til de er ferdig med alle avhør og har undersøkt åstedet, sier Høgemark.
Kranen som falt ned veier 17 tonn og falt ti meter før den traff rørdekk.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen og vi kommer til å granske hendelsen selv, sammen med folk fra boreoperatøren, uttalte pressekontakt Morten Eek i Statoil kort tid etter hendelsen.
– Litt av grunnen til at vi fremmer forslaget nå er at vi mener ministeren ikke har saken på bordet, men har lagt den i skuffen og forsøker å trenere det videre arbeidet, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) til Aftenbladet.
Han mener at regjeringen og aktører som Norsk olje og gass og Rederiforbundet bagatelliserer problemstillingen og motarbeider en nødvendig avklaring i regelverket.
Sammen med Senterpartiet og SV la Torstein Tvedt Solberg og Ap tirsdag et konkret forslag på bordet for Stortinget om at oljearbeidere på flerbruksfartøy skal inn under arbeidsmiljøloven.
Tok opp saken i 2015
Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg tok opp spørsmålet om oljearbeidere som faller utenfor arbeidsmiljøloven i en spørretime på Stortinget høsten 2015. Han ville vite om omfanget av denne virksomheten.
Daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, Frp, kunne ikke svare. Staten visste ikke. Derfor ba han Petroleumstilsynet om å finne det ut.
Petroleumstilsynet fikk frist til juni 2016 med å levere rapporten. Det klarte tilsynet ikke. Rapporten ble derfor ikke ferdig før i september 2016.
Da den kom, ble den mottatt med kritikk fra oljefagforeningene Industri Energi og Safe, samt Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariatet. De mente at Petroleumstilsynet hadde levert en ufullstendig rapport om forholdene på flerbruksfartøy.
Anslag på 2000 – 4000
Blant annet var det ikke fastslått utfordringer med dagens system, slik som varsling, verneombud, arbeidstakermedvirkning og arbeidskontrakter. Heller ikke hvor mange oljearbeidere som arbeider på flerbruksfartøy på norsk sokkel kom fram eller hvilke flaggstater de er underlagt.
Et anslag på mellom 2000 og 4000 arbeidstakere er noe som både fagforeninger og Norsk olje og gass er noenlunde enige om.
Rapporten er nå på bordet til arbeidsminister Anniken Hauglie, H. Etter et møte med ulike parter 7. februar, er det nå satt en frist for å komme med kommentarer til 23. februar, før departementet elter saken videre.
– Vi sender nå forslag om forskriftsendring for å sikre stortingsbehandling før sommeren, sier Tvedt Solberg til Aftenbladet.
– Krever politisk løsning
I forslaget følger nå Ap, Sp og SV opp det som Bull-utvalget allerede i 1989 la opp til, nemlig at petroleumsaktiviteten fra flerbruksfartøy skal inn under arbeidsmiljøloven. I forslaget ber de nå regjeringen om:
«Å vedta ny forskrift slik at arbeidsmiljølovens virkeområde for regulering og tilsyn med petroleumsaktivitet også omfatter konstruksjons- rørleggings- vedlikeholds og fjerningsaktivitet fra fartøy, som er ledd i petroleumsvirksomhet til havs.»
Politikerne ber om at loven trer i kraft senest 1. august 2017.
Les også: Arbeidere på flerbruksfartøy skal omfattes av arbeidsmiljøloven
Aktører som Norsk olje og gass og Rederiforbundet mener det ikke er nødvendig med en slik forskriftsendring og at det maritime regelverket ivaretar arbeidstakerne. Frontene mellom bransjeorganisasjonene og fagforeningene har til tider vært sterke.
– Må sikre arbeidsforholdene
Nettopp de steile frontene i saken gjør at Tvedt Solberg bare ser en politisk løsning på problemet. Han mener det er viktig at politikerne legger opp til tydelige og klare spilleregler for virksomheten fra flerbruksfartøy og tar signalene fra folk som jobber i bransjen på alvor.
– Framover blir det bare viktigere å sikre ryddige og gode arbeidsforhold på sokkelen, presset på å kutte kostnader kan ikke gå på bekostning av sikkerheten. Det dreier seg tross alt om installasjoner som skaffer Norge milliardinntekter.
– Når teknologien utvikler seg og flerbruksfartøy blir mer avanserte og overtar kompliserte arbeidsoppgaver, må lovverket følger etter, sier Tvedt Solberg.
Les også kommentar fra Leif Sande: Oljearbeidere er utenfor loven
– Vi har hatt uravstemming blant våre medlemmer. Den konkluderte med at vi går ut av Safe, sier Jens Hermansson, leder for Safe-klubben i Kaefer.
Hermansson sier utmeldingen vil gjelde mellom 110 og 120 Kaefer-ansatte innenfor de såkalte ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate). Disse går nå over til Fellesforbundet.
Fakta
fagforbund for ansatte i energisektoren
forkortelse for Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren
partipolitisk uavhengig forbund tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS
Parat
også tilsluttet YS
etablert i 2005 gjennom en fusjon mellom Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes fellesorganisasjon (Prifo)
35.000 medlemmer fra alle deler av arbeidslivet
Fellesforbundet
Største fagforbund i privat sektor
140.000 medlemmer
LO-forbund
stiftet 8. mai 1988 av de fem forbundene Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Bekledningsarbeiderforbundet
Norsk Grafisk Forbund (2006) og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (2007) ble senere tilsluttet
Hovedårsaken til utmeldingen er ifølge Hermansson en omorganisering av avtaleverket i 2012. Prosessen endte med at YS-forbundet Safe ble sittende uten forhandlingsretten til ISO-arbeidernes avtaler. I YS-systemet er det fagforbundet Parat som ivaretar denne avtalen.
– Safe kan komme med innspill og delta i forhandlingene, men det er Parat som har det endelige ordet, forklarer han.
Eneste utvei
Ifølge klubblederen er det lenge gjort forsøk på å komme fram til en løsning på denne problemstillingen, men det har ikke latt seg gjøre.
– Nå er dette utveien vi har. Hvorfor Parat ikke vil gi fra seg retten til Safe, er noe jeg ikke har et godt svar på, sier Hermansson, som understreker at klubben ikke bærer nag til Safe.
Fagforening frykter oljekutt truer sikkerheten
I 2015 valgte også ISO-ansatte i Norisol å melde seg ut av Safe, med samme begrunnelse som kollegene i Kaefer nå bruker. Norisol-medarbeiderne valgte å bytte til nettopp Parat, mens Kaefer-klubben går til Fellesforbundet.
– De ISO-ansatte i Kaefer har vært ansatt i to forbund, Safe og Fellesforbundet. Nå blir det enklere å samkjøre, sier han.
– Problematisk
Nestleder Roy Erling Furre i Safe mener det er synd at de Kaefer-ansatte nå går ut.
– Det er alltid dumt når klubber forlater oss, men vi respekter det. I Safe har klubbene stor frihet til å ta slike valg, sier Furre.
Han tror likevel ikke på noen medlemsflukt.
– De andre ISO-klubbene våre tar dette med ro og har ingen planer om å bytte, sier Furre.
Oljeansatte slår alarm om rovdrift
Nestlederen er likevel klar på at det er et problem at Safe ikke kontrollerer avtaleverket for ISO-faget.
– Det er problematisk. Vi er i en kontinuerlig prosess for å forsøke å løse denne floken, men det har vist seg vanskelig.
Furre stiller seg undrende til hvorfor Parat tviholder på avtalen.
– Det er best å spørre Parat om motivene de har, selv om vi har våre tanker om årsaken.
– Helt sentral for Parat
Ifølge nestleder Vegard Einan i Parat er det imidlertid ikke et reelt alternativ å flytte avtalen.
– ISO er en liten del av tariffområdet under Industrioverenskomsten IO. Det er ikke praktisk mulig å dele opp en tariffavtale som IO i de ulike områder den omfatter. Det tror jeg også er kjent for Safe.
Einan mener det organiserte arbeidslivet og tariffsystemene i Norge allerede er mer fragmentert enn optimalt.
– Parat er i motsetning til Safe en breddeorganisasjon, som har og kan organisere medlemmer bredere enn ISO-området i industrien. Derfor er denne overenskomsten helt sentral for Parat. Det sier seg selv at vi ikke kan gi den fra oss.
Einan peker på at Parat også organiserer ISO-ansatte og mener Norisol-medarbeiderne har opplevd overgangen til Parat som positiv.
– Jeg har ikke vært i kontakt med Kaefers tillitsvalgte, så jeg aner ikke hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe.
– Vi fikk melding om at et krananlegg hadde falt ned på rørdekk klokken 15.25 i ettermiddag, sier Morten Eek, kommunikasjonsansvarlig for norsk sokkel i Statoil, til Bergens Tidende.
Ifølge Eek skal det være snakk om en såkalt eagle rørhåndteringskran som løfter rør fra rørdekk og inn til boredekket, hvor de så føres ned i brønnen.
Kranen som falt ned veier 17 tonn og falt ti meter før den traff boredekk.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen og vi kommer til å granske hendelsen selv, sammen med folk fra boreoperatøren, sier Eek.
Ingen personskader
Det er ikke meldt om personskader etter hendelsen.
– Det var det ikke noen i umiddelbar nærheten av der kranen landet, sier Eek.
Det foregikk aktivitet på boredekket, like ved siden av da kranen falt.
– De stoppet all aktivitet og brønnen de jobbet med er rutinemessig sikret, sier Eek.
Aktiviteten på boredekket vil ikke bli gjenopptatt før kranen er reparert.
– Røket wire
Ulykken har ikke påvirket produksjonen til plattformen Gullfaks B, som ligger på Gullfaksfeltet i Nordsjøen, vest for Sognefjorden.
Foreløpig kan Eek ikke si noe om årsaken til hendelsen.
– Det jeg har hørt er at en wire skal ha røket. Men hva som forårsaket dette, vet vi ikke noe om ennå, sier han.
Statoil skal nå undersøke saken og ifølge Eek er Petroleumstilsynet allerede varslet.
Brannen i utstyrsskaftet på Statfjord A-innretningen skjedde 16. oktober 2016, men ingen personer ble skadd. Petroleumstilsynet er nå ferdig med granskingen, og har identifisert tre avvik og fire forbedringspunkter.
Ifølge Petroleumstilsynet skjedde hendelsen under lossing av olje til et lasteskip. Et utmattingsbrudd i en aksling i effektbryteren som skulle bryte strømmen til motoren til en av lastepumpene, medførte at pumpen fortsatte å gå, mens informasjonen på skjermene i kontrollrommet tydet på at den hadde stanset.
I 51 minutter ble det pumpet råolje mot en stengt ventil, og oljens temperatur steg fra 33 til 344 grader. Den høye temperaturen og kraftig vibrasjon i pumpen førte til at råolje lekket ut og antente. Det hadde også vært fyr i råolje som lekket ut inne i en isolasjonskasse.
– Kunne ikke blitt storulykke
Tilsynet konstaterer likevel at brannen ikke hadde såkalt storulykkepotensial. Brannen ville ikke eskalert selv ved en langvarig lekkasje, forutsatt at brannvannssystemet fungerte.
Avvikene dreier seg blant annet om undersøkelse og forbedringstiltak etter tidligere hendelse, vedlikehold av avstengingsventiler og blokkering av sikkerhetssystemer.
– Vi har bedt operatørselskapet Statoil redegjøre for hvordan avvikene bli håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene som er identifisert, opplyser tilsynet.
Les også: Petroleumstilsynet: Mennesker kunne mistet livet
Statoil skal plugge brønn 34/7-B-1 AH på Vigdis-feltet i Nordsjøen.
Selskapet har sendt søknad til Miljødirektoratet i forbindelse med pluggeoperasjonen. Av brevet kommer det fram at arbeidet tidligst vil starte i begynnelsen av mai.
FaktaVigdis-feltet
Startet produksjonen i 1997
Saga Petroleum var operatør fram til selskapet ble kjøpt opp av Norsk Hydro i 1999. Statoil overtok operatørskapet i 2003
Feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner og knyttet sammen med Snorre-feltet der oljen blir prosessert
Det er ikke bestemt hvilken rigg som skal utføre arbeidet, men ifølge brevet fra Statoil skal det stå mellom to rigger.
“Riggene som er oppe til vurdering har begge bred erfaring med denne typen operasjoner fra før,” skriver selskapet.
Pressekontakt Morten Eek i Statoil ønsker ikke å kommentere hvilke rigger som kjemper om kontrakten.
– Dette er kommersielle forhold, sier Eek.
Brønnen som skal plugges, ble boret av Scarabeo 5 i 1997.
Bideford Dolphin legges i varmt opplag.
Riggen er i ferd med å avslutte en brønn for Statoil på Sygna-feltet i Nordsjøen.
– Bideford Dolphin vil i løpet av en ukes tid gå til Florø der den vil ligge i et varmt opplag, sier Einar Tyssen, direktør for forretningsutvikling i Fred. Olsen Energy til Sysla Offshore.
Kredittstrateg Magnus Vie Sundal i DNB Markets tror fortsatt de fleste oljeservice-selskapene er i for dårlig forfatning til å utstede nye usikrede obligasjonslån.
Mandag hentet DOF Subsea nesten 1,5 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet.
Ifølge DOF-sjef Mons Aase kunne de hentet enda mer.
– Lånet er faktisk betydelig overtegnet, det er vi selvfølgelig veldig fornøyde med. Det er ikke mange selskaper i denne bransjen som kunne gjort noe sånt, sa Aase til Sysla i går.
Kredittstrateg Magnus Vie Sundal i DNB Markets gir ham rett i det, og sier han er noe overrasket over at et oljeservice-selskap har lyktes med å hente et usikret lån i obligasjonsmarkedet allerede nå.
– Dette kom nok litt tidligere enn vi hadde ventet. Men DOF Subsea har vært i en litt annen posisjon enn mange andre selskaper, sier han.
– DOF Subsea skiller seg ut
På sensommeren i fjor ble obligasjonsgjelden til DOF Subsea handlet til i overkant av 70 prosent av pålydende.
Nå handles den høyt oppe på 90-tallet, og DOF Subsea kjøpte tilbake 792 millioner av gjelden til pari kurs.
Fakta
Obligasjonsåret har aldri startet så bra på Oslo Børs
Hittil i år er det hentet 57,9 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet.
I februar ble det hentet inn 22,6 milliarder kroner gjennom nye og utvidelser av eksisterende lån, utenom statslån. Det er aldri blitt hentet inn så mye lånekapital i løpet av årets to første måneder på Børsen.
24 av 40 nye lån i februar var en bankobligasjon eller en obligasjon med fortrinnsrett, og bankene hentet 13 milliarder kroner gjennom disse lånene.
I februar noterte norske kommuner fem nye lån med en utestående verdi på 2,3 milliarder kroner.
Dessuten er det også tegn til at markedet for foretaksobligasjoner, inkludert high yield, er i ferd med å våkne. Odfjell var en av utstederne som notert lån i dette segmentet i februar, og i går meldte DOF Subsea at de hadde plassert et lån på 175 millioner dollar som planlegges notert på Oslo Børs.
Kilde: Oslo Børs
Det vil si at de som kjøpte seg opp i dette obligasjonslånet for et knapt år siden, nå kan innkassere en pen gevinst.
– Det viser at investorene anser selskapet som mindre risikabelt enn for bare et halvt år siden. Mange av de andre selskapene i denne sektoren har i hovedsak tilbudt flåtekapasitet, mens DOF Subsea skiller seg ut ved at de har en prosjektorganisasjon og en betydelig bedre ordrebok, sier Sundal.
Sentralbankene driver utviklingen
Han sier internasjonale kredittmarkeder renner over av penger fra investorer som leter etter avkastning. I tillegg har man de siste månedene sett stigende tro på økt økonomisk vekst. Det er derfor betingelsene er såpass gode, som i dette tilfellet, sier Sundal.
Til syvende og sist har sentralbankene rundt om i verden sitt ønske om å støtte økonomien, bidratt til at pengene flyter inn i de mer risikable investeringsmulighetene, som høyrenteobligasjoner.
– Den europeiske sentralbanken kjøper obligasjoner for 80 milliarder euro hver måned med verdipapirer. Det representerer en høy etterspørsel, noe som gjør at prisene på obligasjoner går opp, mens rentene og kredittpåslagene går ned, sier Sundal.
Les også: Dette må du vite om obligasjonslån
Når rentene på investeringsinstrumenter faller, fører til at de som er ute etter å investere penger må ta stadig høyere risiko for å få den samme avkastningen.
– Det er ikke slik at alle som før ville kjøpe tyske statsobligasjoner nå vil kjøpe norske oljeservice-obligasjoner. Men alle investorene skyves mot å kjøpe mer risikable instrumenter for å få bedre avkastning, sier Sundal.
Fortsatt stengt for de fleste
Selv om DOF Subsea sitt nye obligasjonslån får høyere rente enn samme selskap har måttet betale tidligere, ligger det bare rundt to prosent høyere enn det nylige lånet til for eksempel Höegh LNG, som anses for å operere i et betydelig mindre risikabelt segment.
Men dette betyr ikke at obligasjonsmarkedet nå åpner dørene for oljeservice-selskapene på vidt gap.
– Jeg tror ikke det kommer noe rush av oljeservice-kreditter ut i markedet selv om vi har sett denne dealen, sier han, og utdyper:
– De fleste oljeservice-selskaper opererer fremdeles i et såpass vanskelig marked at investorene vil skygge banen, tror jeg. I løpet av året tror jeg imidlertid vi kan komme til å se sikrede obligasjonsutstedelser fra selskaper som har kjøpt rigger og skip til lave verdier.
Omfattende restrukturering av gjelden i de fleste offshore-rederiene endrer ikke det faktum at ordreboken er slunken.
– De fleste investorene som har vært eksponert mot disse rederiene har allerede tatt tap på obligasjonsgjelden, og vil nok være forsiktige med å låne usikret til denne bransjen med det første, sier Sundal.
Kontraktene har latt vente på seg for flere av riggene. Men Dolphin Drilling jobber kontinuerlig for å få de raskest mulig på jobb igjen.
– Tidligere har vi vært skånet fra å tenke som dette. Når markedssituasjonen ble vanskelig, måtte vi skreddersy en løsning. Riggene kan tas rett i jobb når kontraktene kommer. Samtidig utsetter vi klassingen, sier Einar Tyssen, direktør for forretningsutvikling i Fred. Olsen Energy til Sysla Offshore.
Smart stacking er Dolphin Drilling sitt oppsett for preservering, regelmessig vedlikehold og testing av sentrale systemer om bord på noen av selskapets rigger. Gjennom denne type varmt opplag maksimeres gjenværende klasseperiode, i tillegg til at man sikrer at riggene kan mobilisere på kort varsel.
Skal brukes på fire rigger
Oppsettet tas i bruk på Borgland Dolphin og Byford Dolphin som ligger i opplag i Lyngdal, samt Bideford Dolphin og Blackford Dolphin når disse riggene eventuelt går av kontrakt. Sistnevnte er i dag på kontrakt med Chevron, mens Bideford Dolphin er på Statoil-kontrakt.
Opplagsmetoden omfatter alt fra tester av systemer på broen, krafttilførsel, mud, bulk og kraner, til utstyr for materialhåndtering, boredekkssystemer, brann/gass og livredning. Også marinesystemer og brønnkontroll/BOP vedlikeholdes og testes regelmessig.
– Det handler om å være helt klar for å ta nye jobber når de kommer. Da er vi avhengig av å ha kontroll på tilstand ved å gjennomføre vedlikeholdsprogrammer, kjøre tester, detektere feil, og rette opp disse underveis.
Intervaller
Dolphin Drillings opplagsteam går fra rigg til rigg.
– Opplagsteamene er innom den enkelte rigg med intervaller på fem til seks uker. Det tar cirka en uke å gjennomføre alle testene, sier Tyssen.
Ifølge Tyssen har smart stackingen også et kapitalaspekt. Ved å gjennomføre testene regelmessig og preservere det som skal preserveres, får riggselskapet utsatt klassingen av riggen, og dermed kapitalbehovet.
– Vi får utsatt klassingen med tilsvarende tid som riggen ligger i opplag. Det vil si at om en rigg skal klasses i 2019 og ligger to år i opplag, blir klassingen utsatt til 2021. Dette er en ny måte å jobbe på for oss, og den gir oss mange fordeler.
Tror på 2018
– Vi holder prosessen gående til markedet kommer tilbake. Målet er å ha lavest mulig risiko for teknisk nedetid når jobbene kommer, sier Tyssen.
Han tror 2017 blir et rolig år for riggselskapet.
– Det er fortsatt korte kontrakter som etterspørres, både i Norge og UK. Riggene våre bys inn på alle relevante jobber som er der ute. Vi tror 2018 vil bli bedre.
Riggen Transocean Spitsbergen skal bore letebrønn 705 i Stordal-prospektet, melder Petroleumstilsynet i en pressemelding.
Brønnen ligger i Norskehavet, knappe 400 kilometer vest for Bodø.
Operatør og oppdragsgiver er oljeselskapet Repsol.
Boringen starter tidlig i mars og skal vare i 33 dager, 48 dager hvis det blir funn.
