Kategoriarkiv: Norges Rederiforbund

Stig Remøy: – Forundret over at regjeringen vil sende båten hjem

Sysla skrev i går kveld at Frontex og opposisjonen på Stortinget ønsker at Norge skal videreføre bidraget i Middelhavet (les saken her). Klikk på bildet for å lese saken Regjeringen vil på sin side levere Olympic Commander tilbake til rederiet når kontrakten går ut 30. januar. Olympic-sjef og hovedeier Stig Remøy, som eier skipet, håper de snur. – Den tilbakemeldingen vi har fått er at mannskapet og fartøyet har gjort en kjempejobb, og at Frontex ønsker å ha Commander med videre, sier han til Sysla. Hyller den norske innsatsen Remøy er helt klar på at de ønsker å fortsette oppdraget i Middelhavet, også etter at kontrakten går ut 30. januar neste år. Fakta Dette er saken Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton, i første omgang for en periode på seks måneder. Operasjon Triton ledes av Italia, og er en yttergrenseoperasjon som EU bidrar til via Frontex, EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll. Det var første gang Norge sendte et fartøy for å delta i en slik operasjon, som var et svar på den økende migrasjonsstrømmen over Middelhavet. I mai 2015 trakk Stavanger-rederiet OH Meling det lengste strået blant 48 tilbud, og vant kontrakten i Middelhavet. Kontrakten var ikke veldig lukrativ for rederiet: Med en dagrate på 90.000 kroner for forsyningsskipet Siem Pilot, tapte rederiet om lag 50.000 kroner hver dag, etter at driftsutgifter, renter og avdrag på skipet var betjent. Alternativet – å legge skipet i opplag – var imidlertid enda verre. Etter å ha utstyrt båten på Hanøytangen utenfor Bergen satte Siem Pilot kursen mot Middelhavet i slutten av mai 2015. To år etter hadde det ombygde forsyningsfartøyet plukket opp nesten 35.000 mennesker fra sjøen og skrøpelige farkoster på vei over Middelhavet. I april i år ble det kjent at Siem Pilot avsluttet kontrakten for å begynne på et annet oppdrag, mens Fosnavåg-rederiet Olympic sitt fartøy Olympic Commander overtok. Etter å ha blitt tatt ut av opplag og bygget om i Stavanger, satte det kursen for Middelhavet i vår. Regjeringen foreslår å ikke videreføre finansieringen av det norske skipet, og trekke det tilbake ved utgangen av 2017. Det går Frontex og opposisjonen imot. – Vi mener det er en meningsfull jobb båten gjør, og for oss er det ønskelig å gå videre. Så er spørsmålet om norske myndigheter er klare til å gå videre, det får vi overlate til dem, sier Remøy. I dag legger justiskomiteen på Stortinget frem sin innstilling til statsbudsjettet, hvor de altså går mot regjeringen. Også Frontex har bedt Norge videreføre innsatsen, og hyller innsatsen til mannskapet både på Olympic Commander og Siem Pilot. Hvorvidt bidraget blir videreført, er det Stortinget som må ta stilling til. – Forundret Remøy mener de må ta innover seg at det norske bidraget med Olympic Commander har flere dimensjoner enn bare å vokte EUs yttergrenser og bistå folk i nød. – Norge har en av verdens største handelsflåter, som står for en massiv trafikk i Middelhavet. Commander er med på å sikre at disse ikke havner i uønskede situasjoner, sier Remøy. Det siste året før Norge sendte sitt bidrag til Middelhavet sommeren 2015, reddet sivile norske skip flere enn 5000 desperate migranter. Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi, Bourbon Offshore og Solstad Offshore var blant norske rederier som plukket opp båtflyktninger, og Norges Rederiforbund slo alarm. Antallet redningsaksjoner for den sivile norske flåten har gått dramatisk ned siden Norge og andre begynte å bidra med fartøy i Frontex. – Når du tar den dimensjonen i betraktning, er jeg forundret over at regjeringen ikke ønsker å videreføre bidraget, sier Remøy. – Må ikke komme tilbake til 2014-tilstander Olympic Commander får overført migranter fra et mindre fartøy. Foto: Kripos Norges Rederiforbund påpeker at økte redningsressurser har hatt effekt. – I 2014 reddet handelsflåten 25 prosent av alle migranter i det sentrale Middelhavet. Dette var en uholdbar situasjon. Etter at man fikk på plass økt redningsressurser har dette tallet gått nedover til om lag 8 prosent, skriver rådgiver i Beredskapsavdelingen til rederiforbundet, Line Falkenberg Ollestad, til Sysla i en e-post. – Vi er stolte over den innsatsen våre medlemmer har gjort i Middelhavet de siste 3 årene. Både de to skipene som har deltatt i Frontex-operasjoner, og andre som har bidratt ved gjennomfart, skriver Ollestad. Antallet migranter som drar fra Libya har sunket utover 2017. Dette er ett av regjeringens argumenter for å avslutte bidraget. Frontex understreker på sin side at ferden over Middelhavet fortsatt er hovedruten for migranter inn i EU. Les også: Norge har brukt 132 millioner kroner i Middelhavet – Vi er opptatt av at vi ikke skal komme tilbake til situasjonen slik den var i 2014 og mener derfor at det er viktig at dialogen mellom EU og nordafrikanske landene opprettholdes slik at mennesker ikke risikerer sitt liv til havs, skriver Ollestad. – Bør Stortinget bevilge penger på statsbudsjettet også i 2018? – Vi mener at ressursene må tilpasses den reelle situasjonen til havs, men at disse raskt må kunne gjeninnsettes, skriver Ollestad.

– Formueskatten er en fotlenke på norske eiere

Det blir hevdet i debatten om formuesskatten at den ikke har negativ effekt for bedriftene og at de ikke prioriterer å få den redusert. Det fremste forsvarsverket er at forskere og embetsverk ikke ser formuesskatten som særlig skadelig for bedriftene. Hva med å spørre de som faktisk betaler denne skatten? Det er en grunnplanke i det norske samfunnet at alle skal bidra etter evne. Slik er skattesystemet bygget opp og det er bra. Hvem er disse rikingene som henges ut i rikspressen? Verdien av mangfold Det er i stor grad bedriftseiere, som må tappe bedriften for kapital for å kunne betale formuesskatt. For et familieeid selskap kan det være tredjegenerasjons eiere, gjerne titalls personer som er lærere eller sykepleiere. For at de skal kunne eie sin del av familiearven må bedriften betale utbytte som skal beskattes for at disse eierne skal være i stand til å betale sin formuesskatt. I andre tilfeller er det mennesker med evne til å betale formuesskatt uten å tappe bedriften de eier. Uansett er det en skatt som kun treffer norske skattebetalere. Både staten og utenlandske eiere slipper unna. Verdien av mangfold i hvem som eier bedriftene og skaper verdiene er avgjørende. Stammen av bedrifts-Norge består av små og mellomstore bedrifter langs hele norskekysten. Vi vil trenge utenlandske eiere i norske bedrifter, vi ønsker også et statlig eierskap i deler av norsk næringsliv, men hvorfor skal norske private eiere straffes? Langtidseffekten er en tapping av privateide norske bedrifter, man legger sten til byrden for disse bedriftene i nedgangstider og vi reduserer eiermangfoldet. Langsiktig tenkning For de som måtte være usikre på verdien av norsk, privat eierskap, så vil jeg anbefale en tur til den maritime klyngen på Vestlandet. I Bergen, Haugesund, Skudeneshavn, Fosnavåg og Austevoll, har de bygget et av verdens aller sterkeste maritime miljøer, med dominerende globale markedsposisjoner og med stor lokal verdiskaping og sysselsetting. Alt er drevet frem og finansiert av lokale, private eiere med vilje til langsiktig tenkning og verdibygging. Bidrar til omstillingen Det er disse som «tar støyten» i perioder med sviktende inntjening og krevende tider.  Men det er også disse som tør å satse. Det ligger i praksis en helt annen dedikasjon og forpliktelse i å eie en bedrift du selv har bygget opp og som har ansatte fra ditt eget nærmiljø. Private, langsiktige og kompetente kapitaleiere bidrar også i avgjørende grad til den omstilling, knoppskyting og utvikling av næringslivet som vi er helt avhengig av. Det er disse man bør heie på i dag – ikke sette fotlenke på eller harselere med som «nullskatteytere» og «rikinger».

Sturla Henriksen gir seg som sjef i Rederiforbundet

Han overtar stillingen etter Sturla Henriksen (61), som går av med virkning fra samme tidspunkt. Det skriver Rederiforbundet i en pressemelding tirsdag kveld. Tidligere kolleger – Etter nærmere ti år i denne stillingen er det naturlig og riktig at andre nå tar organisasjonen videre, sier Sturla Henriksen. – Jeg har over tid hatt en dialog med styret om dette, og det har vært viktig for både styret og meg at vi har hatt en ryddig og strukturert prosess for å få på plass min etterfølger. Jeg er svært glad for at jeg kan levere stafettpinnen videre til Harald Solberg. Vi har tidligere vært kolleger gjennom flere år. Han er en meget dyktig og flott person, og jeg er overbevist om at han kommer til å gjøre en førsteklasses jobb. Harald Solberg, som i dag leder Det Kongelige Sekretariat ved Slottet, sier han ser frem til å gå tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Fakta Harald Solberg Kommer fra stillingen som leder av Det kongelige sekretariat hvor han tiltrådte 1. juli 2016. Før dette arbeidet han i Norges Rederiforbund som viseadministrerende direktør. Han har tidligere vært administrerende direktør i Dagsavisen og har også bla. arbeidet som viseadministrerende direktør i Mentor Medier, statssekretær i Finansdepartementet, politisk rådgiver ved Statsministerens kontor og politisk rådgiver og vararepresentant for KrF på Stortinget. – Maritim næring representerer en svært viktig del av norsk næringsliv som hver dag skaper viktige arbeidsplasser og store verdier langs hele kysten. Rederiene utgjør en sterk drivkraft i denne klyngen. I årene fremover vil ressursene i havet være helt sentrale bidrag for å løse noen av de store utfordringene i verden knyttet til energi, matproduksjon og transport av varer på en miljøvennlig måte. Omfattende omstillinger Rammebetingelsene til næringen vil være avgjørende for å sikre god og sunn konkurransekraft, mener han. – Gjennom de siste årene har innsatsen fra Sturla Henriksen vært svært viktig for å posisjonere Rederiforbundet på en god måte nasjonalt og internasjonalt. Det er med stor ydmykhet jeg overtar stafettpinnen over nyttår, sier Solberg. Hans Olav Lindal, president i Rederiforbundet, sier Solbergs hovedoppgave blir å videreutvikle organisasjonen som Sturla Henriksen leverer fra seg. – Under Sturla Henriksens ledelse har Rederiforbundet gjennomgått omfattende omstillinger og en utvikling det står stor respekt av.  Jeg er glad for at vi også i fortsettelsen kan trekke på hans kompetanse i strategiske spørsmål og for oppfølging av særskilte internasjonale engasjementer, sier Lindal ifølge pressemeldingen. Les hele pressemeldingen her

Oljebransjen ber staten spleise på klimakutt-plan

Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp. Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen. Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050. Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon. – Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB. – Historisk løft Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020. – Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han. 11 milliarder Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim. Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget. Gir inntekter I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag. – Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen. Ambisiøst Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til. – Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.