En strategisk endring i Langset AS gjør at Langset Rope Access AS som er lokalisert i Bergen overtar driften på kurssenteret til Langset i Molde. Kurssenteret i Molde har andre typer kurs som truck, bro og travers kran, personløfter, evakuering fra personløfter, G11 løfteredskap, stropp & anhuker, varme arbeid, førstehjelp elektro og fallsikring.
– Dette er et stort steg videre for vår satsing på opplæring, sier administrerende direktør i LRA, Svein Olav Høysæther.
Kapasiteten skal økes og kurssenteret i Bergen utvides. Kursene som har vært tilgjengelige i Molde og omegn tilbys nå i Bergen. Kurssenteret i Bergen er nylig sertifisert av ASAS sertifisering. Samordningsrådet har utarbeidet utfyllende normative bransjekrav for sertifisert sikkerhetsopplæring etter forskrift om utførelse av arbeid. Forskriften med veiledning stiller funksjonskrav og kravene er utdypet etter mandat fra direktoratet for arbeidstilsynet.
Kurssenteret i Bergen har også hatt stor utvikling siden oppstart. Kompetansesenteret tilbyr nå hele 28 typer forskjellige kurs der 11 av dem er rettet mot arbeid i høyden. Det ble også lansert 3 nye kurs januar i år for : stolpeklatring, maste klatring og årlig nedfiring. Disse kursene er spesielt rettet mot linje- og kraftbransjen.
Benny Øverli som er leder for kurssenteret i Molde ser frem til at all kursing i Langset AS er samlet under ett tak.
– Vi skal bruke erfaringer fra begge kurssentrene og bygge videre på samme kvalitet, samt finne nye tilbud til bygg og anleggsbransjen samt satse innen vindkraft, sier Øverli. Han skal ha ansvar for all kursvirksomhet innen truck, løft og førstehjelp og jobbe tett opp mot Magnus Svellingen som er leder for kurssenteret.
Behovet for opplæring er stort. LRA ser på bygg og anleggsbransjen og hva de kan tilføre der uten at det skal bli for komplisert. En viktig faktor i opplæringen er å få deltagerne til å forstå hvorfor de skal ha disse kursene samt gjøre opplæring på utstyret de har idag. Dette gjelder spesiell for kursene arbeid i høyden, fallsikring, entring og redning.
På sin første dag av Kystreise 2016 fra sør til nord i landet, ble statsråd Ketil Solvik-Olsen tatt med på en tenkt oljevernaksjon
Innlegget Se Ketil Solvik-Olsen bli med på en tenkt oljevernaksjon dukket først opp på Petro.no.
Tre nye miljøer får status som Arena-prosjekter, innenfor skog, tunnelsikkerhet og solenergi. Klyngene er motorer i omstillingen av næringslivet. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Dilek Ayhan presenterte i dag de nye klyngene.
Bygg- og anleggsbransjen har behov for HMS-kompetanse fra oljebransjen
Espen Warland er kunderådgiver i Klyngeteamet i Innovasjon Norge.
– Vi fokuserer på klyngeprosjekter som gir ekstra uttelling, forteller Warland til vekst.media (søsteravisen til enerWE.no).
Han understreker at all aktivitet skal være knyttet til økt verdiskapning.
Norwegian Tunnel Safety Cluster holder til i Rogaland. Klyngen består blant annet av oljeleverandørbedrifter som har funnet nye markedsområder.
– Formålet er å utvikle en innovativ og bærekraftig klynge for å kommersialisere eksisterende og nye løsninger for bedre tunnelsikkerhet på det nasjonale og internasjonale markedet, forteller Warland.
Warland forteller at oljebransjen over tid har bygget opp verdifull kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet.
– Dette er kompetanse som har stor verdi. Det gjelder for eksempel hvordan man bygger opp varslingssystemer og rømningssystemer.
Align AS, Brann & Sikkerhetsservice AS og Multiconsult AS er blant selskapene som deltar i klyngen, som består av hele 69 medlemmer.
Proactima har sikret seg en fireårig rammeavtale med Det norske. Avtalen gjelder tjenester og innleie innen helse, miljø og sikkerhet.
Innlegget Proactima med Det norske-kontrakt dukket først opp på Petro.no.
Fortsetter HMS-samarbeidet.
Proactima skriver i en pressemelding at de har sikret seg en fireårig rammeavtale med Det norske, for leveranse av HMS-tjenester.
Rammeavtalen innebærer blant annet støtte til prosjekter innen arbeidsmiljø, ytre miljø, risikoanalyse og virksomhetsstyring. Avtalen kommer også med opsjoner på ytterligere fire år.
Proactima har støttet Det norske med utviklingen av Ivar Aasen-prosjektet siden 2012.
– Proactima ser frem til å fortsette det gode samarbeide vi har med Det norske gjennom en ny rammeavtale. Det norske er et selskap med ambisjoner, og vi ser frem til å ta fatt på nye og spennende oppgaver, sier daglig leder Hermann S. Wiencke.
Etter enighet om framgangsmåten ved en eventuell streik, har Statoil trukket et søksmål mot fagforbundene Industri Energi, SAFE og Lederne.
Oljeselskapet stevnet de tre forbundene for Arbeidsretten etter at det oppsto uenighet om hvordan oljeplattformer skal stenges ned ved en eventuell streik. Neste fredag går meklingsfristen ut i sokkeloppgjøret, og en streik vil ramme oljeproduksjonen, skriver Stavanger Aftenblad.
Arbeidsgiveren ville ha rask nedstengning, noe som også gir mulighet for raskere oppstart. Men Statoil ville ikke øke sikkerhetsbemanningen en slik prosedyre krever. Rask oppstart har mye å si for inntjeningen. Den raske løsningen går ut på å bare ta ned trykket, men la væsken stå i systemet.
Alternativet var en nedstengning av produksjonen, kalt «kald plattform», hvor både trykk tas ned og væske dreneres.
– Det blir ikke «kald» plattform, men en trykkavlastet plattform. Bedriften har fått raskere nedstengning og oppstart, mens vi har fått høyere sikkerhetsbemanning, sier Per Steinar Stamnes, leder for de sokkelansatte i Industri Energi i Statoil.
Statoil og fagforeningene er ikke enige om hvordan plattformene skal stenges ned ved en arbeidskonflikt. Nå kommer saken opp i retten.
Saken vil komme opp i Arbeidsretten i Oslo tirsdag neste uke, skriver Stavanger Aftenblad. Blant annet er det snakk om sikkerhetsbemanning ved nedstengning av produksjonen på en plattform. Statoil ønsker en ny avtale, mens fagforeningene i Statoil ønsker å opprettholde den tidligere fremforhandlede avtalen.
– I den tidligere nedkjøringsprosedyren ved nedstengning gikk man over til «kald» plattform. Det betyr blant annet at man tar ned trykket og drenerer væsken. Nå vil Statoil bare ta ned trykket, men at anlegget skal stå væskefylt, sier leder for norsk sokkel i Safe i Statoil, Terje Enes.
Mer utrygg situasjon
Dette vil gjøre at produksjonen kan komme raskere i gang igjen, og Statoil vil spare kostnader ved oppstart. Fagforeningene mener dette vil føre til en mer utrygg situasjon og vil øke sikkerhetsbemanningen.
– Vi har ikke nektet å diskutere med Statoil, men nektet deres løsningsforslag. Og derfor kan jeg heller ikke se at vi har opptrådt i strid med Hovedavtalen, sier sokkeleder i Industri Energi Statoil, Per Steinar Stamnes.
Statoil sier saken er i en rettsprosess der NHO er part og gjør vurderinger, men ønsker ikke kommentere saken ytterligere, men at de er åpne for en løsning av saken før den kommer opp i retten. Det er LO som kjører saken for Industri Energi, YS for Safe og NHO for Statoil i Arbeidsretten.
Å involvere arbeidstakerne i beslutninger øker produktiviteten og letter omstillingen, men oljebransjen har fortsatt en vei å gå.
Ideen om å involvere arbeidstakere for å sikre en trygg arbeidsplass er forankret i lovverket og står sterkt i den norske modellen. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet arrangerte tidligere denne måneden en temadag om arbeidstakerinvolvering og petroleumsnæringens utfordringer på dette området.
—Arbeidstakere blir involvert i ulike prosesser både lokalt og på nasjonalt plan, for eksempel på møte i sikkerhetsforum og i trepartsarenaene. Det er viktig å involvere arbeidstakere da det er de som har førstehåndskompetanse om arbeidsplassen, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE Roy Erling Furre til enerWE.
Furre mener det fortsatt er en lang vei til en god inkludering og at en slik omstilling bransjen nå står over vil være svært ressurskrevende og ta midler som primært skulle vært brukt til HMS- arbeid.
Tone Guldbrandsen i Petroleumstilsynet (Ptil) var en av bidragsyterne under temadagen og holdt foredrag om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. En av utfordringene hun fastslo var at involvering i saker som har betydning for HMS ikke alltid skjer tidlig nok til at arbeidstakernes innspill får bli en del av beslutningsgrunnlaget. Et annet punkt hun trakk fram var at arbeidstakere opplever lite gjennomslag for sine innspill.
Årsaker til slike utfordringer kan være de ytre rammebetingelsene som økonomi og kontraktsforhold for entreprenørene og manglende lederkunnskap om krav til medvirkning. En del beslutninger i bransjen fattes i utlandet og på den måten svekker også dette den lokale og nasjonale påvirkningen.
Økt produktivitet
Nina Berg, seniorkonsulent i Arbeidsmiljøsenteret fortalte i sin presentasjon under temadagen hvilken grunnleggende betydning arbeidstakerinvolvering har for bedriften. Medbestemmelse på arbeidsplassen er nødvendig for demokratiet, lurt for bedriften og er de to sporene norsk arbeidsliv er tuftet på.
Berg trekker i sitt foredrag fram et sitat fra den amerikanske statsviteren Robert Alan Dahl; ” Dersom demokrati er riktig for en stat, må det også være riktig for et økonomisk foretak. Og dessuten hvis det ikke kan forsvares innen en bedrift, forstår jeg ikke hvordan det kan forsvares innen en stat.”
Hun understreker at medbestemmelse fra arbeidstakere gir bedriften økt produktivitet og er nødvendig for å få til en effektiv og omstillingsdyktig produksjon og et forutsigbart, pålitelig, innovativt og utviklingsorientert arbeidsliv.
HMS og arbeidstaker hånd i hånd
Arbeidstakers medvirkning er fastsatt i grunnloven §110, avtalefestet i hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og i forskrift om helse, miljø og sikkerhet.
— Det holder ikke bare å ha lovpålagte tjenester som AMU og liknende, medvirkningen må være reel. Det er helt nødvendig at de som er utsatt for risiko får delta i beslutninger om prosesser som de selv er utsatt for, sier Eileen Brundtland i Ptil.
—Arbeidstaker har ofte konkrete forslag til tiltak. Det er viktig at en arbeidstakerne blir inkludert i tide og har innflytelse i hele prosessen. Innflytelse er viktig, understreker Brundtland overfor enerWE.
Det som er viktig for oss er at arbeidstakere virkelig blir inkludert i forhold som påvirker HMS, avslutter Brundtland.
Furre oppsummerer temadagen med at det hele var en god dag, men at det ble synliggjort flere utfordringer og problemer næringen står overfor.
Se Roy Erling Furre i SAFE snakke om viktigheten av å ikke la kostnadskuttene gå utover HMS under enerWE Communication Conference i mai:
1. juli trer en ny storulykkeforskrift i kraft for bedrifter som oppbevarer kjemikalier. Allmennheten skal informeres, det blir bedriftenes ansvar.
Endringen kommer for å implementere EU-krav som allerede har vært gjeldene i 3 år.
Formålet med storulykkeforskriften er å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår.
De nye kravene er varierer i forhold til hvor mye kjemikalier som oppbevares. Bedrifter i oljebransjen havner kategorien for de som oppbevarer mye kjemikalier. Her er det hovedsakelig to store endringer i forskriften:
Bedrifter med mye kjemikalier er pålagt å spre informasjon til allmennheten. Det skal sendes ut informasjon til de som bor i nærheten av kjemikaliene om sikkerhetsrutiner og hvordan bedriften forebygger ulykker. Denne informasjonen skal også være tilgjengelig på nett.
Det kommet krav om en strategi i form av et dokument som skal sendes til kontrollmyndigheten. Der skal det stå hvordan det jobbes for å forhindre ulykker, detaljer om vedlikehold og hva som skal gjøres dersom noe skjer.
DSB er koordinerende myndighet for storulykkeforskriften. Forskriften er Norges måte å implementere EU-direktivet Seveso IIIs krav.
En forskift har vært på plass i Norge siden 1990, dette er andre gang den revideres, det forteller Arne Johan Thorsen i Petroleumstilsynet.
For mer informasjon om storulykkeforskriften se Petroleumstilsynets nettsider.
Etter ulykken på Turøy er beboere i Fjell kommune redde for at nok et helikopter skal falle ned.
Ordfører Marianne Sandahl Bjorøy mener nordsjøtrafikken bør legges utenom tettbygde områder.
– Mange er utrygge nå. De tenker «hva om helikopteret hadde falt ned ett minutt etterpå?» Da hadde det vært rett over tettbygd strøk på Ågotnes, sier Ap-ordfører Bjorøy til Bergens Tidende.
Hun har skrevet brev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), der hun ber om et møte for å drøfte den reelle risikoen ved at helikoptrene flyr over tettbygde områder istedenfor å bruke traseer over vann.
«Nordsjøtrafikken passerer kontinuerlig over hustakene på Sotra og helikopterstyrten kunne like gjerne skjedd midt i husklyngen på Turøy eller i andre tettbygde områder på Sotra», skriver ordføreren.
Offshore-helikopteret som styrtet på Turøy 29. april, gikk i bakken like ved sjøen og nærmeste bebyggelse på øya. Flere beboere BT har snakket med, har begynt å frykte helikoptrene som flyr rett over husene deres.
– Det er frykt blant folk. Før stilte vi spørsmålet «kan helikoptrene falle ned?» Nå vet vi at svaret er ja. Nå er spørsmålet når det skjer igjen, sier Thomas Lægreid i Turøy Grendalag.
