I hard konkurranse med over 70 søkere overbeviste Oliasoft Forskningsrådet og Petromaks. Oliasoft ønsker å digitalisere boring og brønn i oljebransjen og har mottatt oppunder 10 millioner for å utvikle software som gjør det mulig å gjøre effektivisere med autonom boring i brønn. Se filmen hvor de forklarer hvorfor de vant og hvordan de har tenkt å bruke midlene de har mottatt.
Spirit Energy skriver i en pressemelding at de 3. februar har startet boring av en avgrensningsbrønn på Fogelberg-funnet i Norskehavet.
Formålet med brønn 6506/9-4 S i lisens 433 er å få mer informasjon om størrelsen på Fogelberg-funnet samt reservoarkvaliteten. Brønnen blir boret om lag 8 kilometer nord for Smørbukkfeltet, og er den andre brønnen som blir boret i lisensen.
Brønnen blir boret av den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator, og hele operasjonen er planlagt å vare rundt 135 dager.
Spirit Energy ble tildelt lisens 433 i 2007 og gjorde gass-/kondensatfunnet Fogelberg i 2010.
Spirit Energy er operatør for Fogelberg og har en eierandel på 51,7 %. Partnere er Faroe Petroleum (28,3 %) og PGNiG (20 %).
NB: Bildet øverst er ikke fra operasjonen.
Mandag kl 13.00 inntok Aker BP-sjef “Kalle” Hersvik podiet i Aker-eide Fornebuporten, næringsområdet på Lysaker med over 50 000 kvadratmeter tumleplass for Aker-konsernets medarbeidere og andre.
Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aker BPs vekst
Selskapet startet som Det Norske Oljeselskap (DNO), for mange kjent som Røkkes oljeselskap, har vokst meget raskt de siste årene.
Den bratteste veksten startet da DNO kjøpte amerikanske Marathon Oil Norge i juni 2014.
Sommeren 2016 samme år gjorde de det samme med British Petroleums norske virksomhet. Fusjonen førte til at selskapet omdøpt til sitt nåværende navn, Aker BP.
I oktober åpnet selskapet igjen lommeboken, og bladde opp drøye 16 milliarder kroner for å kjøpe Hess Norge.
Målt i produksjon er Aker BP et av de største uavhengige børsnoterte oljeselskapene i Europa. Aker BP har rundt 1300 ansatte.
Omtales ofte som norsk sokkels mest offensive oljeselskap. Like før ble hele tre PUD-er overlevert olje- og energiministeren. De tra planene er en samlet investering på 15 milliarder kroner i satelittfeltene Ærfugl, Valhall Vestflanken og Skogul.
Kilde: Akerbp.com
Fundamentale endringer
– Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production).
I sin åpningstale fikk de fremmøtte, rundt 80 i tallet, høre en grundig gjennomgang av Aker BPs strategi og selskapets finanser.
Flere av de viktigste finansielle nøkkelpunktene i Hersviks budskap under selskapets kapitalmarkedsdag, ble kjent i morgenens børsmelding.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ueO6D"]={},window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas={"100":373,"200":297,"300":280,"400":280,"500":280,"600":263,"700":263,"800":263,"900":263,"1000":263},window.datawrapper["ueO6D"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ueO6D"),window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ueO6D"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ueO6D"==b)window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Samtidig viet selskapets ledelse mye tid til å snakke om teknologiske fremskritt.
– Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik.
Samarbeid med Framo
Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk.
Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg.
Per Harald Kongelf, forbedringsdirektør Aker BP. Aker BPs kapitalmarkedsdag 15. januar 2018, Fornebuporten. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen.
– La oss starte delingen nå!
Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet.
Under kapitalmarkedsdagen ble det helt tydelig at Aker BP er enige med sin nye samarbeidspartner.
– Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.
Av 13 planlagte letebrønner i Barnetshavet i år, gjenstår nå seks. I fire brønner er det gjort funn, en brønn er avgrenset, mens to har vært tørre.
Se mer info nederst i saken.
Songa Enabler er nå i gang med å bore Korpfjell-brønnen. Brønnen er den fjerde av Statoils fem letebrønner i Barentshavet i år. I tillegg gjenstår Koigen Central.
Korpfjell er selve rosinen i pølsa i årets letekampanje.
Brønnen ligger over 400 kilometer fra land, i Barentshavet sørøst, der regjeringen først i 2015 åpnet for å dele ut letelisenser. Dermed er det aldri tidligere boret etter olje i dette området.
– Korpfjell er et spennende prospekt, men det er stor usikkerhet rundt hva vi finner der. Vi har stor tro på potsensialet for denne brønnen, men det er også en mulighet at vi ikke finne noe. Når en går inn i et nytt område er usikkerheten større, og vi må balansere forventningene våre, sier pressekontakt i Statoil, Erik Haaland til Sysla.
Ingen store funn til nå
Forrige uke meldte Statoil om et lite funn i den tredje brønnen i årets letekampanje, Gemini Nord. Brønnen påviste litt gass og bittelitt olje.
– Ambisjonen for brønnen var å påvise ytterligere oljeressurser i nærheten av Wisting-funnet, men som for Blåmann-brønnen, fant vi gass, sa Jez Averty, letedirektør for Norge og Storbritannia i Statoil i en pressemelding.
Statoil mener det er for tidlig å trekke en konklusjon på hvorvidt letingen har innfridd forventingene i Barentshav-kampanjen.
– Vi har boret tre av fem brønner, hvor vi har gjort funn i alle. Nå gjenstår to spennende brønner, sier Haaland.
Langsiktig perspektiv
Da Statoil boret Blåmann, var det første gang på over to år at selskapet lette etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.
I juli meldte selskapet også om et nytt funn i Kayak-prospektet. Funnet er på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat og kan gi verdifulle tilleggsvolumer til Johan Castberg.
– Er Statoil avhengig av store funn for å gå videre med leting i Barentshavet, eller vil dere fortsette uavhengig av funn?
– Vi har et langsiktig perspektiv på Barentshavet. Det er kun boret 130 brønner i et havområde som er mye større enn Nordsjøen. Vi tror fortsatt det er muligheter der, og vil ha leteaktivitet i årene fremover.
Leteplanene for 2018 er ikke konkludert, og Haaland ønsker derfor ikke å si noe konkret rundt neste år.
– Boreprogrammet har til nå gått som planlagt uten uforutsette hendelser, noe vi er veldig fornøyde med. Det er et resultat av god planlegging og erfaring.
Lundin skal lete mer
Hos Lundin pågår også en omfattende letekampanje i Barentshavet, hvor de tidligere har gjort funnene Alta og Gohta. Så langt i år har selskapet gjort funn i Filicudi. Selskapet boret tørt på Gohta 3, mens to brønner ble boret på Alta 4, den ene en separat sidestegsbrønn.
På planen for resten av 2017 har Lundin Børselv (PL609), Hufsa (PL533) og Hurri (PL533) helt på tampen av året. De til sammen syv nevnte brønnene er alle egenopererte av Lundin.
Eni boret i mars tørt på Boné-prospektet. Selskapet skal bore Goliat Eye (PL697) senere i år.
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Lundin Norway AS om tillatelse etter forurensingsloven til boring av avgrensningsbrønn 7220/11-4 Alta i lisens PL 609.
Innlegget Lundin søker om boretillatelse dukket først opp på Petro.no.
Et flertall i Nord-Norge sier nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, viser en ny meningsmåling. SVs Torgeir Knag Fylkesnes ber Ap lytte til nordlendingene.
Blant de spurte i en meningsmåling i Nordlys , svarer 54,7 prosent at de er negative til oljeboring i det såkalte LoVeSe-området. Bare 28 prosent er positive, mens 17,3 ikke har gjort seg opp en mening. Finnmarkingene er mer positive enn innbyggerne i de direkte berørte fylkene Nordland og Troms.
SV er imot å åpne LoVeSe for oljeboring, og Torgeir Knag Fylkesnes gleder seg over resultatet av målingene.
– Dette bør være et klart signal til Ap, som har sagt ja til konsekvensutredning. Jeg ber Jonas Gahr Støre lytte til nordlendingene. Vi vil ikke ha oljeboring her oppe, sier Fylkesnes.
Også på spørsmål om konsekvensutredning er det flere som svarer negativt (48,8 prosent) enn positivt (37,6 prosent). Her svarer 13,6 prosent «vet ikke».
– Vi nordlendinger ønsker ikke å åpne nye havområder for oljeboring. Vi tenker større og mer langsiktig og vet at havet har mer ressurser enn det oljeboring kan gi oss, sier SV-politikeren.
Statoil skal bore verdens varmeste geotermiske prøvebrønn på Island. Målet er å hente opp glohett vann fra dypt under jordoverflaten til bruk i kraftproduksjon.
Statoil samarbeider med islandske selskaper om prosjektet, som finner sted på halvøya Reykjanes sørvest på Island.
Island er i dag verdensledende på kraftproduksjon fra geotermisk energi. Statoil har pågående forskning på feltet for å vurdere den teknologiske og økonomiske levedyktigheten til denne energikilden. Forskningsprosjektet på Island er en viktig del av dette arbeidet, skriver selskapet i en pressemelding.
Selskapet peker på at geotermiske energikilder er en global ressurs med stort potensial.
Prosjektet skal utforske mulighetene for å utvinne fornybar energi ved å bore brønner fra dype reservoarer – ned til fem kilometer under jordoverflaten. Der finnes damp som holder rundt 400-500 grader celsius, varmet opp av magma fra jorden.
Dampen skal hentes opp til overflaten og brukes til å produsere elektrisitet i dampturbiner.
Boreprosjektet skal etter planen fullføres i løpet av 2016, før prosjektet går inn i en testperiode.
Etter varsler om brudd på samarbeidsavtalen med Venstre og KrF måtte regjeringen snu om oljenominasjonene utenfor Lofoten og Møre.
– Slik det første brevet gikk ut, så inneholdt det åpninger som ikke er regjeringens politikk. Det var ikke vi klar over heller, egentlig, før vi så medieoppslagene. Derfor har olje- og energiministeren korrigert dette i dag, sier Solberg til VG torsdag kveld.
Regjeringen fikk krass kritikk fra miljøbevegelsen og samarbeidspartiene KrF og Venstre da det onsdag ble kjent at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre var en del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Glemte samarbeidsavtalen
Torsdag kveld, varslet olje- og energiminister Tord Lien (Frp) at oljeselskapene hadde mottatt «en presisering» om at de likevel ikke skulle få nominere leteblokker i de omstridte områdene.
Retretten kom etter kontant sabelrasling fra regjeringens støttepartier, som mente Lien brøt samarbeidsavtalen.
– Med den uro dette har skapt, ser jeg i ettertid at dette kunne vært håndtert annerledes fra starten av, sier Lien i en kommentar til NTB torsdag kveld.
Statsminister Solberg innrømmer at nominasjonene går utover det regjeringen og samarbeidspartiene har blitt enige om.
– Det at vi ikke eksplisitt ikke unntok disse områdene, det har vært fordi man har tenkt litt annerledes. Også har man glemt samarbeidsavtalen, som vi har forpliktet oss til, sier hun til VG.
– Aldri aktuelt
I samarbeidsavtalen står det svart på hvitt at partiene er enige om å ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet på Mørefeltene i denne stortingsperioden.
Både Venstre og KrF var raskt ute med å avvise Liens argument om at målet med åpningen var å innhente kunnskap. Støttepartiene har vært i tett kontakt med regjeringen om saken det siste døgnet.
– Du legger ikke disse områdene ut for nominering uten grunn. I så fall holder du oljenæringen for narr, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB torsdag.
Lien understreker at det aldri har vært aktuelt å utlyse områdene utenfor Lofoten og Møre som er begrenset av samarbeidsavtalen.
– For å skape ro rundt arbeidet med denne viktige konsesjonsrunden, har vi i dag presisert at vi heller ikke ønsker nominasjoner fra selskapene i disse områdene, sier statsråden.
Miljøbevegelsen jubler over at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjør full retrett om Lofoten og Møre.
Det ble bråk da bransjenettstedet Upstream onsdag meldte at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
Venstre anklaget olje- og energiministeren for å bryte samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og miljøbevegelsen karakteriserte saken som en «krigserklæring» og en «snikåpning».
Skape ro
Torsdag opplyste departementet at de snur i saken og har presisert overfor oljeselskapene at de ikke lenger ønsker å motta nominasjoner på disse blokkene «for å skape ro rundt denne viktige konsesjonsrunden».
– Som ved tidligere konsesjonsrunder, vil begrensningene fra forvaltningsplanene og forpliktelsene regjeringen har overfor samarbeidspartiene bli fulgt opp også i 24. runde. For å unngå videre spekulasjon om noe annet, har oljeselskapene i dag fått beskjed om at vi ikke ønsker å motta nominasjoner i blokker som aldri har vært aktuelle å utlyse i runden, skriver Lien på departementets nettside.
Lien opplyser at grunnen til at departementet først åpnet for å nominere også disse områdene, var at de ønsker «mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt for å sikre god utforskning og ressursforvaltning».
– Derfor valgte departementet å ikke begrense kunnskapsinnhenting i det opprinnelige nominasjonsbrevet, opplyser Lien.
Et kraftig varsku
Venstres nestleder Ola Elvestuen reagerte sterkt onsdag da nyheten om nominasjonene ble kjent. Til NTB fastslo Elvestuen at å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene ikke er i tråd med samarbeidsavtalen.
Nå er han fornøyd med snuoperasjonen.
– Det er bra at de har reagert så raskt, og i tråd med den enigheten vi har fra tidligere. Det er et godt grunnlag for at vi også kan ha en enighet fremover, sier Elvestuen til VG.
Miljøbevegelsen er svært fornøyd med Liens retrett:
– Dette viser at folkelig motstand virker, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Dette bør være et kraftig varsku til alle dem som forsøker å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Vi kommer aldri til å gå med på en snikåpning, eller at deler av området blir gjort tilgjengelig for oljeindustrien, slik regjeringen nå forsøkte å gjøre, sier Silje Ask Lundberg, fungerende leder i Naturvernforbundet, om Liens snuoperasjon
Selskapet er operatør for utvinningstillatelse 609 i blokk 7220/6 i Barentshavet, og har fått samtykke til å bore brønn 7220/6-2 R i et prospekt kalt Neiden. Oppstart for boringen er planlagt i september og vil vare i 22 dager, avhengig av funn, sier Petroleumstilsynet (Ptil) i en pressemelding.
Brønnen skal bores med den flyttbare innretningen Leiv Eiriksson, som er eid og operert av Ocean Rig. Innretningen er av typen BINGO 9000, bygd i 2001. Den har klasse i DNV GL og er registrert på Bahamas.
Ocean Rig fikk samsvarsuttalelse for Leiv Eiriksson fra Ptil i juli 2008.
