Det kommer fram i et utkast til avtale AFP har fått innsyn i.
De to landene har blitt enige om at oppfølging og overvåking av rørledningen skal avgjøres av «territoriet og den tilhørende sjøen til medlemslandet der det første sammenkoblingen er plassert», ifølge utkastet. Den første sammenkoblingen ligger i Tyskland.
Russlands statlige energibyrå Gazprom står sentralt i prosjektet.
Flere østeuropeiske EU-land er bekymret over Nord Stream 2-rørledningen, blant dem Polen, noe som i desember fikk EU-parlamentet til å ta avstand fra prosjektet. Frykten er at rørledningen skal gjøre at EU blir for avhengig av russisk gass.
Tysklands statsminister Angela Merkel fastholder at rørledningen utelukkende er et økonomisk prosjekt som vil sikre Europa billigere og mer pålitelige gassleveranser.
Torsdag offentliggjorde amerikanske senatorer fra begge partier at de arbeider med en resolusjon som tar til orde for stans i arbeidet med å bygge rørledningen. De frykter at den vil svekke støtten til Ukraina, ved å frata dem inntektene fra skatt for transport av gassen, skriver Reuters.
Digital transformasjon diskuteres, drøftes og innføres over en lav fjøl på tvers av organisasjoner i hele verden. Den maritime sektor er ikke annerledes, den største forskjellen er nok at vi er litt treigere enn andre industrier.
Foredragsholdere snakker om selskaper som Apple, Microsoft, Amazon, eksemplene som brukes er fantastiske og til dels umulig å forstå at er mulig, selv den mest usikre CFO blir overbevist. Når prosjektene først starter skjønner vi ikke hvorfor det tar så lang tid eller hvorfor hele prosjektet feilet.
Er det fordi vi fokuserer feil, eller fordi vi satser for høyt? Jeg tror det er fordi vi rett og slett tror at den digitale transformasjonen skjer uten at vi har den fulle forståelse for å skape en slik suksess, og at vi er avhengig av å endre hvordan vi tenker.
Samhandling mellom IT og forretning
For å få en suksessfull implementasjon av digitalisering er det krav til både endringsvilje og en god kombinasjon mellom forretningen og de riktige ressursene innenfor IT. Det er to hovedkategorier for å realisere digital transformasjon.
Den tradisjonelle modellen viser til at forretningen ber om nye funksjoner fra IT. Det motsatte er hvor IT er et satsingsområde og utvikler digitale løsninger som skal effektivisere organisasjonen. Mens den forretningsdrivende modellen skaper liten suksess for kreative og fremtidsrettet utvikling, vil det i et IT-drevet digitaliseringsløp være behov for å øke investeringen for å klare å skape nye muligheter. Ofte kommer det flere muligheter enn organisasjonen er klar for å utnytte.
Kombinasjon
Klarer man å kombinere IT og forretningen vil innovasjonen ofte ta noe lenger tid, men muligheten for å realisere prosjekter med suksess er betraktelige høyere. Arbeidsmetodikken er også viktig for å skape gode resultater. En digitalisering satsning bør gjerne deles opp i flere faser basert på behov.
Ifølge Gartner har halvparten av alle CEOer ikke noe mål på digital suksess i bedriften. 56 prosent av de som har etablert mål ser en forbedring på inntjeningen sin. I samme undersøkelse spurte Gartner bedriftslederne hvem som ble utfordret av styret for å fokusere på digitalisering, 47 prosent mente de ble presset av styret, 20 prosent av disse hadde digitalisering som høyeste prioritet, og 22 prosent hevdet at digitalisering var kjernen til deres forretningsmodell. Selskapene som suksessfullt implementerte digital teknologi så ikke på det som noe ekstra, men som en nødvendighet for fremdeles å være relevant i markedet.
Den store forandringen
I mangel på gode oversettelser av ordet «digital disruption» er det viktig å fremheve betydningen av de som ser muligheter ingen andre ser, og tar avgjørelser for å endre den prosessen vi har fulgt i alle år for å effektivisere organisasjonen. Spørsmålene som må stilles i dagens teknologi er ikke de samme som vi brukte for 1, 4 eller 8 år siden. I dag kan være den dagen hvor konkurrenten kommer på markedet for å ta over for det du gjør i morgen.
Gründer og daglig leder i Hitecvision, Ole Ertvaag, elsker Max Utbytte.
De flirer godt, hyttenaboene i Sirdal, når Ole Ertvaag står på trappa og brøler: «Ma-ax! Max Utbytte!»
Max Utbytte er hans beste venn. Retrieveren med det ikke spesielt tilfeldige navnet er like begeistret hver gang Ole Ertvaag (55) kommer hjem til Kong Haralds gate på Madla i Stavanger.
Hvis han kommer hjem, skriver Aftenbladet.
«Det-sko-pigede-bare-mangla!»
– Jeg vet at det er en floskel, men det blir jo sånn at jobb og fritid glir fullstendig over i hverandre. Eli og jeg har aldri helg eller ferie, samtidig som vi har mer ferie enn andre. Men kanskje ikke i helgen eller om sommeren. Og jeg er jo alltid tilgjengelig. Det krever investorene mine, nesten alle er i utlandet, halvparten i USA, og du vet tidsforskjellen.
– Oppføre seg! Det er poenget. Alle hos oss skal oppføre seg. Og ingen skal klage på skatten. Mine ansatte sitter på den grønne grein, de tjener ekstremt godt, og jeg krever mye av dem. Men vi skal oppføre oss! Derfor har vi et intern-program som heter «Det-sko-pigede-bare-mangla!» Vi skal holde det vi lover, og vi skal «plan the work og work the plan». Men det kan jeg jo komme tilbake til.
Max Utbytte blir like begeistret hver gang han ser Ole Ertvaag. Foto: Ole Ertvaag
Den store helten
Snakker du med Ole Ertvaag – eller lytter, da – så dukker navnet Jon Gjedebo raskt opp.
Kortversjonen er sånn: som 26-åring fikk Ole Ertvaag jobb som finansdirektør i Jon Gjedebo sitt oljeserviceselskap Hitec. Der jobbet han helt til det svært vellykkede selskapet ble solgt til National Oilwell i 1999. Gjedebo og Ertvaag fortsatte samarbeidet med å etablere oppkjøpsfondet Hitecvision i 2002. Sammen er de fortsatt største aksjonær gjennom sitt felleseide selskap Real Capital, som har 61 pst eierandel i Hitecvision.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ole Ertvaag
Utdannet ved BI, 1987-kullet. 32 år etter har han ikke hatt tid til å fullføre. Han mangler noe få studiepoeng
Gift med Eli Lilleeng Ertvaag. De har to voksne barn.
Startet Hitecvision i 2002. Har hatt stor suksess med å bygge opp mange selskaper. Siste store satsing er oljeselskapet Vår Energi.
Ertvaag er ihuga Stavanger-patriot og kan ikke tenke seg å bo noe annet sted. Bor i det samme huset på Madla som har gjorde som 25-åring. (Men har kjøpt og slukt fire naboeiendommer.) Trolig Stavangers mest verdifulle boligeiendom med en prislapp anslått til 70 millioner kroner.
Høyeste inntekt i Stavanger i 2017, på vel 51 millioner kroner. Likningsformuen er 257 millioner kroner.
Ifølge Kapital er han god for 2,7 milliarder kroner, opp fra 2,2 mrd året før.
Han har i flere år vært Stavangers største personlige skatteyter. I fjor betalte han 18,8 millioner kroner i skatt.
Hans private investeringer er samlet i Eføy Investering AS.
Er også stor eiendomsinvestor sammen med broren John Arild Ertvaag.
Tore Gjedebo, sønnen til Jon Gjedebo, har tidligere varslet at han ønsker å selge sin andel av Hitecvision, men det har foreløpig ikke skjedd.
– Jeg var ung da jeg begynte å jobbe for Jon, og han har lært meg alt.
– Han vil alltid være min store helt. Noe av det viktigste for å lykkes er å skape en bedrift hvor selskapets blåruss respekterer rødrussen – og omvendt. Dessuten hvor viktig entusiasmen er! Den gir enorm avkastning. Jeg pleier å si til mine folk at av de uviktige tingene i livet så skal Hitecvision være det viktigste. Jeg kan ikke være nummer tre eller fire. Men familien må få komme før jobben, da.
Private equity
Hitecvision er et private equity-selskap. Det er et oppkjøpsfond som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs. De er ofte direkte engasjert i driften av selskapet. Poenget er å kjøpe og bygge opp selskaper til attraktive salgsobjekter – og tjene penger på salget.
Hitecvision er store. Større enn alle de andre i Norge til sammen. Ja, det er et av Europas største innen olje og gass. De forvalter nær 50 milliarder kroner i fem ulike fond.
Foto: NTB/Scanpix
– Vi driver med risikokapital. Det ordet er jo positivt ladet, mens «private equity» har en negativ klang for mange. Men jeg tror ikke alle vet hva vi holder på med. Det er nemlig ikke sånn at vi kjøper bedrifter for å slakte dem. Tvert imot – den eneste måten å tjene penger på er å bygge opp selskaper – etablere flere arbeidsplasser. Vi er serie-entreprenører. Vi bygger bedrifter om og om igjen.
Hitecvision har opp gjennom årene kjøpt og etablert over 150 selskaper.
– Nærmere 100 av disse har vi selv bygget opp fra bunnen. Det er svært viktig for oss at vi samarbeider med entreprenører. Som investor kan det av og til være fristende å satse på et prosjekt. Kjøpe en rørledning, kjøpe en rigg eller hva det kan være, med tanke på god fortjeneste. Men det er ikke oss. Vi bygger bedrifter.
Les også: Hitecvision: Dukker det opp gode muligheter, er vi klar
Bare olje og gass
Ertvaag og hans 22 partnere i Hitecvision driver innen olje og gass. Og bare det.
– Vi har klare løfter til investorene våre, og de viktigste er disse: Vi jobber alltid med entreprenører, vi skal tredoble kapitalen til investoren i løpet av fem år, vi jobber alltid i kjente farvann, altså olje og gass i Nordsjøen. Vi satser også egne penger. Og vi skal oppføre oss.
Fakta
Investeringene
I 2015 og 2016, de to årene etter oljeprisfallet, investerte Hitecvisions industriselskaper knapt 10 milliarder kroner.
I 2017 og 2018 investerte selskapene 46 mrd kroner.
Fra 2019 og i tre år til skal det investeres totalt 105 mrd kroner fra de ti industriselskapene der Hitecvision er medeier.
Av disse skal 65 investeres i Vår Energi og 12 mrd i CapeOmega.
Hitecvision har 50 investorer. 90 prosent av pengene kommer fra utlandet. Investorene er ofte pensjonsfond, kanskje fra universiteter i USA. Fire oljefond har også pengene sine hos Ertvaag og Co.
– Vårt løfte er at investorene skal få 25 prosent avkastning på kapitalen sin. Med en så høy avkastning så sier vi også at det er en risiko for å tape penger. Det er derfor det heter risikokapital. Jeg kan ikke garantere 25 pst, bare love det og jobbe knallhardt med å holde det vi lover. Over årene viser det seg at jeg holder 70–80 prosent av lovnadene mine.
Ifølge Ertvaag bygger private equity på en ganske høflig metode.
– Modellen er sånn: En profesjonell investor tegner kapitalen sin hos Hitecvision. Betingelsen er at også jeg og mine partnere satser vår kapital, og at det er min og mine partneres kapital som ryker først dersom investeringen slår feil. I tillegg skal investoren ha 8 prosent årlig avkastning. Og på toppen av det hele: Etter at investoren har fått tilbakebetalt investert beløp, og man begynner å få en avkastning, så får investoren 80 prosent mens vi sitter igjen med 20 prosent. Kjempebetingelser!
OK. Investorene er happy, og partnerne i Hitecvision eier 20 prosent av hele oppsiden.
Det kan bli mye penger når du har investert 50 milliarder kroner…
– Dette høres jo svært så sympatisk og snilt ut. Men dere har vel også investert feil, og både tapt penger og gjort folk arbeidsløse?
– Selvsagt har vi tapt penger og noen bedrifter er lagt ned. Som sagt, vi driver med risikokapital. Da må man ikke være redd for å tape penger. Men vi har aldri gått inn med vonde hensikter. Selv om alle kanskje ikke er enige, så har vi alltid prøvd å oppføre oss.
10 pluss 20
Akkurat nå har Hitecvision investert i 10 større industriselskaper og 20 små og mellomstore produkt- og teknologiselskaper. Oljeprisfallet fra 2014 har gjort at Hitecvision har vært eier lenger enn de vanlige 4–5 årene. Men 90 prosent av investeringene er gjort i store oljeselskaper som Vår Energi og Cape Omega
Fakta
Investeringene
I 2015 og 2016, de to årene etter oljeprisfallet, investerte Hitecvisions industriselskaper knapt 10 milliarder kroner.
I 2017 og 2018 investerte selskapene 46 mrd kroner.
Fra 2019 og i tre år til skal det investeres totalt 105 mrd kroner fra de ti industriselskapene der Hitecvision er medeier.
Av disse skal 65 investeres i Vår Energi og 12 mrd i CapeOmega.
– 12 av de 20 mindre selskapene skal selges i løpet av 24 måneder. Og jeg vet hvem som skal kjøpe, det har jeg fortalt dem flere ganger i løpet av de siste årene. Haha!
Les også: Hitecvision skal selge Apply Sørco og 11 andre oljeserviceselskaper
– Det har vært noen harde år etter 2014?
– Verdien av investeringene i våre 20 små og mellomstore bedrifter har gått ned med flere hundre millioner kroner. Hvor mye vet jeg ikke nøyaktig før vi har solgt. Vi har satset 1,4 milliarder kroner på å holde liv i disse selskapene – de fleste av dem i Rogaland. Den samlede verdien til industriselskapene våre har økt betraktelig de siste årene, så i sum ser det ikke galt ut.
Ved siden av salgsprosessen vil tunge investeringer dominere 2019 for Hitecvision.
– Betydelige investeringer! Våre 10 industriselskaper skal investere til sammen 105 milliarder kroner de neste fire årene. Det største selskapet i porteføljen vår, Vår Energi, skal alene investere 65 milliarder.
Knallhard disiplin
Det er 70 medarbeider i Hitecvision. 30 av dem er i Oslo. Det er 23 partnere, og det inkluderer folk som Atle Eide, Ola Sætre, Kjell Erik Endresen, Egil Stokka, Gunnar Halvorsen, Tor Espedal, Pål M. Reed og Alf C. Thorkildsen.
– Det unike skjer når vi setter sammen team som består av både unge ekstremt flinke og litt halvnaive ferskinger og erfarne 50–60 åringer, de som er noe – som har erfaring. Snittalderen hos oss er 36–37 år. Det viktigste er ikke gjennomsnittsalderen, men at man har begge disse gruppene. Det er den mest lønnsomme sammensetningen av kunnskap og erfaring.
– Vi ansetter stadig unge nyutdannede, og vi har noen ansettelses-tester som er helt ville. Vi konstruerer kompliserte caser og ber dem regne på det. Jeg prøvde meg på en av testene, og hadde ikke en sjans, haha!
– Dere har voldsomme krav til ansatte, og vil stadig ha inn nye og unge folk. Det betyr vel at mange må slutte hos dere?
– Ja, det skjer jo at vi blir enige om at vedkommende bør arbeide et annet sted. Det bør skje uten for mye dramatikk og uten av vedkommende får økonomi-panikk. Så i de fleste tilfellene betaler vi lønnen deres til de har fått seg en annen jobb.
– Hvor mange har du hatt den samtalen med i 2018?
– Seks-sju personer.
– Og du betaler lønnen deres kanskje i årevis?
– Dette er flinke folk som lett får ny jobb. Men det hender vel at vi betaler i sju-åtte måneder.
Klimafornekter?
Vi må jo snakke om det.
– Jeg er absolutt ingen klimafornekter. Tvert imot tror jeg på menneskeskapte klimaendringer. Nå er alle opptatt av dette, og heldigvis også ungdommen. Det må vi oppfordre dem til, for det er dem vi er avhengige av for å tvinge fram nødvendige endringer.
– Ja, oljen går inn i solnedgangen. Men husk at det er mange soloppganger før det skjer! Vi må være entusiaster, vi i Stavanger, en liten by i et lite land som gjennom 50 år har bygget opp en verdensledende lønnsom industri, vi må fortsatt stå på!
– Og utvinne stadig mer olje og gass?
– Ja, men reinest mulig! Og det skjer jo nå, med stadig bedre teknologi. Men selv om olje og gass aldri blir helt rein, er det viktig å få den mest mulig rein. Det er også mest lønnsomt.
– Hvorfor?
– Fordi en reinere olje tiltrekker seg de beste folkene og mer kapital. Min erfaring er at de beste bedriftene er de som tiltrekker seg unge mennesker som krever mer av sin bedrift enn lønn. Det blir også mulig å hente kapital fra investorer som i utgangspunktet egentlig ikke vil investere i vår bransje.
– Kan det tenkes at Hitecvision satser på fornybar energi eller andre klimavennlige investeringer?
– I teorien, ja. Men vi har ingen konkrete planer om det nå. Det er også problematisk fordi det vil bryte med prinsippene våre. Et en dem er å gjøre det vi kan. Og det er olje og gass. Og jeg tror at vårt lille bidrag til klimautfordringene blir større med å jobbe videre med utfordringene som oljeindustrien har de neste årene.
– Dessuten er jeg som folk flest, jeg går på akkord med prinsippene mine. Men jeg tenker at bidraget mitt til samfunnet er å hente inn 50 milliarder kroner, og mesteparten går til selskaper her i distriktet. Selvsagt også til miljøvennlige teknologiløsninger. Jeg gjør heller det enn å slutte å kjøre bil, eller noe.
Oppføre seg
Ertvaag kommer stadig inn på oppførsel.
– Vi vet egentlig alle hva god oppførsel er. Den aller viktigste gode oppførselen for oss i Hitecvision er å ta vare på pengene til investorene våre. I det daglige er det også god oppførsel å være godt forberedt til møter. Eller takke nei til møter du ikke er forberedt til. Dokumentene skal være lest. Tall skal være gjennomanalysert, og riktige.
Der inngår også at Hitecvision støtter en god sak.
Ole Ertvaag. Foto: NTB/Scanpix
– Det er ikke sånn at vi før jul sender en sjekk til et godt formål. I stedet satser vi fem millioner kroner i året på å få fem tidligere rusmisbrukere inn i arbeidslivet hvert år. Nå åpner vi det fjerde sykkelverkstedet «PÅHJUUL» i Sandnes, i samarbeid med Kirkens Bymisjon . Dette er noe våre folk også skal være opptatt av i jobbhverdagen. De ansatte i Hitecvision har ansvaret med å drive disse bedriftene, på lik linje med ansvaret som aksjonær i Aarbakke eller Apply. Vi er i en hard og kald bransje. Dette skal veie litt opp for det og minne oss på at Hitecvsion bare er det viktigste av det som er uviktig her i livet.
Lidenskap og resultater
Ertvaag klarer ikke å gjøre ting halvt. Derfor må han velge med omhu.
– Forretningsmessig gjør jeg to ting utenom Hitecvision. Det er bilene og eiendommer. Alt jeg gjør handler også om entusiasme og lidenskap. Bilene er absolutt det.Så er det fotballen. Manchester United! Og nå Ole Gunnar Solskjær!
– Det er jo fantastisk. I 13 år har jeg nå hatt sesongkort og sete på Stretford End. Jeg elsker det. Brøler «Ned med eierne!» sammen med de andre der. Jeg er jo alt som er galt, høyremann, kapitalist. Men på stadion er det bare to ting som gjelder. Og det er lidenskap og resultater. Og det kjenner jeg igjen!
Denne saken er tidligere publisert i Stavanger Aftenblad.
– Eit utruleg spennande forskings- og utviklingsprosjekt.
– Vår oppgåve er å utvikle og produsere sikre og rimelege forankringssystem, seier salssjef Øyvind Ryste ved Rolls-Royce i Brattvåg på Sunnmøre til Nett.no.
Sintef-testing
Han seier at det framleis er streng konfidensialitet rundt prosjektet, men litt kan han likevel seie.
– Vi ser blant anna for oss tre forankringspunkt, og vi har starta testing ved Sintef i Trondheim.
– Vi har god tru på at dette kan verte stort for vår bedrift.
Rolls-Royce i Brattvåg har i stor grad levert utstyr til olje- og offshoreindustrien. Etter eit par tunge år, har bedrifta fått eit løft gjennom bestilling av ei rekkje forankringssystem til riggar.
Ser også på havoppdrett
Men plassjef Charles Kvalvik seier at det også er viktig at bedrifta no ser seg om etter produkt i andre næringar.
– I tillegg til forankring av flytande vindturbinar, ser vi på oppdrett som interessant for oss.
– Oppdrettsanlegga vert stadig større, og vert også flytta lengre til havs. Då trengst det solid forankring. Der kjem vi inn.
Kvalvik seier at bedrifta sin unike kompetanse på forankringsløysingar kan brukast innanfor ei rekke felt.
– Ja, vi ser på fleire ulike område, men det er på offshore vind og offshore oppdrett vi trur mulegheitene er størst.
Viktig omstilling
Rolls-Royce i Brattvåg samarbeider tett med I. P. Huse på Harøya om utvikling og produksjon av forankringssysten.
Dagleg leiar Morten Hopland seier at det er viktig å omstille seg ved å tilby produkt utanfor olje- og offshoreindustrien.
– Vi har som mål om at desse bedriftene skal vere liv laga i mange tiår framover, så då må vi også vere i forkant med utviklinga.
Han seier at teknologien kan brukast på mange område.
– Vi har løysingane til alt som flyt og som må forankrast.
Hilde Øvrebekk
har jobbet som oljejounalist i en årrekke. Hun er nå fast kommentator i Stavanger Aftenblad.
På onsdag denne uken var “halve Norge” samlet i London for å høre om hvor mye penger Equinor tjente i fjor. Konsernsjef Eldar Sætre fortalte at selskapet har levert utover alle forventninger.
Det skyldes at de har kuttet kostnader, og at oljeprisen gikk opp betydelig sammenlignet med foregående år. Selskapet har aldri hatt så mye kontanter, og de venter at det skal gå godt også framover.
Vi nyter alle godt av dette. I fjor tjente staten 264,1 milliarder kroner fra kontantstrømmen fra oljeindustrien. Bare utbyttet fra eierandelen i Equinor var på 14,8 milliarder kroner.
Mye penger
Inntektene fra olje og gass utgjør 21 prosent av statens totale inntekter. 41 prosent av eksportinntektene i Norge kommer fra olje- og gassnæringen.
Vi har spart over 8600 milliarder kroner i Oljefondet, som skal sikre at vi har penger til å lette på pensjonsforpliktelsene i mange år framover.
Oljeindustriens ypperste talsmann, administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, liker å trekke fram hvor mye vi har tjent på olje og gass. Og i fjor sommer la bransjeorganisasjonen ut en video der budskapet var: «Det er kun én ting som kan erstatte oljen: Nye olje- og gassfelt».
Oljeindustrien fortsetter å snakke om penger. Men mens den eldre generasjonen ser tallene, ser de unge klima.
Stans i oljeleting
I oktober i fjor vedtok AUF å kjempe for en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Venstre og KrFs ungdomspartier vil ha full stans i oljeleting og nei til alle nye konsesjoner på norsk sokkel.
Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Grønn Ungdom og Rød Ungdom krever at Norge ikke skal åpne nye olje- og gassfelt.
På Solakonferansen i januar sa IKM-grunder Ståle Kyllingstad til Dagens Næringsliv at han var «sjokkert» over AUF og de andre ungdomspartiene.
Han mener skoleverket har sviktet når så mange unge ikke har skjønt betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.
AUF-leder Ina Rangønes Libak svarte på Kyllingstads anklager om uvitenhet med at det «sjelden blir god dialog når man klistrer merkelapper på hverandre». Hun sier at ungdommene ikke er naive, men at de ønsker seg en dialog om hvilken plan oljebransjen har for å hindre arbeidsledighet når omstillingen skjer.
Omdømme
Tidligere denne uken holdt Sigbjørn Aanes, tidligere Erna Solbergs høyre hånd og nå partner i First House, et innlegg på Offshore Strategikonferansen i Stavanger. Der snakket han om industriens omdømme og kommunikasjonsstrategi.
Han sa at en av de tingene oljeindustrien sliter med er å lytte. De er veldig flinke å gi svar, men hører ikke på andres argumenter. Det er en opplevelse både de yngre har og som det også snakkes om i stortingskorridorene, ifølge Aanes.
Oljeindustrien har også klart å vende folk mot seg, spesielt i Nord-Norge. Der har de skapt forventninger og reist rundt med løfter som ikke har blitt innfridd.
Er omdømmet til oljeindustrien høyere eller lavere enn oljeprisen, spurte Aanes.
Lavere oppslutning
Og tallenes tale er klar. I januar utførte Sentio på oppdrag fra Klassekampen en spørreundersøkelse som viste at 59 prosent ikke mente Norge bør stoppe letingen etter nye olje- og gassforekomster.
Det er et flertall, men snur man det på hodet er det 31 prosent som mener at vi bør slutte. Og sammenligner vi med 2011, var det en oppslutning på hele 88 prosent for oljeindustrien. Det er en ganske dramatisk endring.
I Oslo mente 49 prosent at det er riktig å stanse jakten etter nye olje- og gassforekomster.
Nylig gikk Arbeiderpartiets Espen Barth Eide ut og sa at vi må tåle å diskutere leterefusjonsordningen. Han ble kjapt sablet ned av sin egen partileder Jonas Gahr Støre.
Skatteregimet for oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
De unges inntog
Men det er verken Barth Eide eller Støre som er de framtidige lederne. Det er de unge som skal styre landet om noen år, og det er blant disse skepsisen til oljeindustrien øker. Til og med i Unge Høyre snakkes det om vern av Lofoten og Vesterålen, ifølge Aanes.
Aanes mener at det som preger industrien mest er at de har vært for opptatt av de som allerede har makt. De har glemt de som kommer til å få makt. De unge snakker de ikke med, men til.
De unge er ikke dumme. Det er flere som har pekt på Equinors reklamer det siste året, der selskapet beskriver seg selv som «et bredt energiselskap». Det er selvfølgelig positivt at Equinor investerer i sol og vind, men disse investeringene utgjør i dag 5 prosent av alle investeringene, ifølge Sætre. Målet er 15–20 prosent innen 2030, gitt at det er lønnsomt nok.
Beskjeden er egentlig at selv om vi skal investere litt mer i fornybar energi, skal vi fortsette med olje og gass i flere tiår framover.
Omstilling og olje
Mens Oljedirektoratet sier at vi bare har utvunnet halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel og har 50 år igjen, vil AUF-lederen ha svar på «hvordan man når 1,5-gradersmålet uten omstilling.»
Oljeindustrien er opptatt av å rekruttere de unge. Men de unge velger ikke lenger en industri de ikke har tillit til.
Derfor må industrien finne en ny måte å snakke med de unge på. De er nødt til å lytte, og gi svar på spørsmålene. Kanskje til og med tørre å ta diskusjonen om leterefusjonsordningen.
Vi på Vestlandet kan le av de i oljeskyggen som tror at pengene bare ruller inn i Oljefondet. Men det er ikke lurt å le for høyt og sette merkelapper på andre.
Å snakke om penger er ikke nok.
Etter at Equinor i fjor sommer kjøpte Danske Commodities, flytter selskapet all krafthandel til Aarhus. Handelen ble sluttført for snart to uker siden, og dette innebærer at krafthandelsvirksomheten i Equinor i Stavanger legges ned.
Til nettstedet Montel bekrefter Tor Martin Anfinnsen, direktør for markedsføring og handel i Equinor, at 16 stillinger innenfor krafthandel i Equinor overføres til andre oppgaver i oljeselskapet. Ingen mister jobben. Equinor har tidligere drevet krafthandel fra London og Stavanger, men alt dette skal altså samlokaliseres i Aarhus, ifølge Anfinnsen.
– Etterhvert som Equinor utvikler sin fornybarportefølje og kraftgenerering, så vil alt det som kommer av egenproduksjon av kraft bli håndtert av Danske Commodities. Det samme gjelder innenfor alt av sertifikater. Dette vil bli håndtert og styrt fra Aarhus, sier Tor Martin Anfinnsen til Montel.
– Veldig overrasket
Konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige for fagforbundet Safe i Equinor sier at de ansatte er veldig overrasket over beslutningen om å legge ned krafthandelen i Stavanger. Han sier at inntrykket ved
oppkjøpet av Danske Commodities var at de ansatte for krafthandel i Equinor skulle fortsette arbeidet som før.
– Nå er det ingen nordmenn som skal være med, og denne virksomheten skal foregå utelukkende fra Danmark. I alle sammenhenger blir det snakket om hvor viktig fornybarsatsingen vår er fram mot 2030, da framstår det strategisk merkelig at selskapet bygger ned denne virksomheten i Norge og flytter alt til Danmark. Jeg vil jo hevde at krafthandel er en del av kjernedriften vår, sier Teige til Aftenbladet.
Det var i juli i fjor at Equinor offentliggjorde oppkjøpet av alle aksjene i det danske energihandelsselskapet Danske Commodities for 400 millioner euro, tilsvarende 3,7 milliarder kroner. Danske Commodities skal for øvrig bære samme navn som i dag, og skal framstå som en selvstendig enhet under Equinors eierskap.
Elin A. Isaksen, pressekontakt i Equinor, understreker at Equinor har kjøpt DC for å vokse. Det foreligger ingen planer om nedbemanning i denne forbindelse.
– Det gir en sunnere laks produsert på en mer bærekraftig måte, sier oppdretter Erlend Haugarvoll i oppdrettsselskapet Lingalaks, til Bergens Tidende.
Den ville laksen ute i fjorden er rovfisk og kjøtteter. Men fisken som lever bak oppdrettsnettene, lever mer og mer som en vegetarianer.
De fleste er enige om at norsk oppdrettsnæring ikke kan vokse på fiskemel og fiskeolje produsert av villfisk.
Fiskefôr laget av soya, ble alternativet som gjorde at bransjen kunne redusere bruken av villfisk.
Det nye oppdrettseventyret
Men oppdrettslaksen trenger også fiskeolje for å bli en god matvare med høyt innhold av omega-3.
Erstattere er insektsmel, dyreplankton og algeolje.
Les også: Her aler de opp larver som skal bli fiskefôr
Det er fôringrediensene som skal bli det nye norske havnæringseventyret, mener noen.
Oppdretteren i Hardanger har siden oktober i fjor testet ut algeolje.
I dette oppdrettsanlegget i Hardanger har laksen vokst på algeoljer fra den amerikanske jordbruksstaten Nebraska. Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet. Foto: EIRIK BREKKE
Produsenten, nederlandske Veramaris, reklamerer med algeoljen som den eneste kommersielle kilden til omega-3 fettsyrene EPA og DHA som ikke kommer fra fisk.
Oljen er produsert gjennom en fermenteringsprosess i store tanker på land i Nebraska.
Ved gjæring av naturlige marine alger, er oljen ren og fri for miljøgifter fra havet, ifølge produsenten.
Det er Norges største fôrselskap, Skretting, som leverer fôret til Lingalaks.
Ett tonn algeolje tilsvarer samme omega-3 innhold som 60 tonn villfisk.
Lang reise
– Å frakte fôret fra Midtvesten i USA til Hardanger er en lang reise. Det høres ikke særlig bærekraftig ut?
– Det spørs hvilke øyne som ser. Vi har diskutert å etablere fabrikk i Norge også, men problemet er at algen trenger råstoff for å vokse. Den trenger sukker, veldig mye sukker. Skulle algeoljen blitt produsert i Norge, måtte vi ha fraktet veldig mye mer sukker til Norge enn vi nå transporterer ferdig olje til Norge. Vi så at CO?-regnskapet ble betydelig bedre ved at algeproduksjonen foregår i USA, sier Haugarvoll.
Norge et viktig marked
Også en lang rekke andre store industribedrifter flere steder i verden investerer tungt i fôrproduksjon basert på mikroorganismer. De ser alle på norske oppdrettere som de viktigste kundene.
Oppdrettskjempen Lerøy henter blant annet algeolje fra Brasil og produsenten Corvia.
Ifølge selskapet har de allerede brukt algeoljer i laksefôret i to og et halvt år.
Avskjær fra kylling
Skretting har introdusert både insektsmel, dyreplankton og algeolje i fiskefôret, og ser også på muligheten til å bruke avskjær fra kylling som laksemat.
Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet.
– Hvorfor kom Skretting akkurat til dere for å teste ut algeoljen?
– Vi har hatt relativt høy andel av fôr bygget på fisk, og har jobbet lenge for å finne en erstatter for fiskeoljen. Veramaris la frem god dokumentasjon på at algeolje er et godt alternativ. Vi har hatt smaksprøver og vet at kvaliteten er god og at fisken blir stor. Alger er en fullgod erstatter for fiskeolje, sier Haugarvoll.
Vil koste mer
Nå håper han laksen produsert på algeoljer skal bli et produkt forbrukerne ønsker å betale mer for.
– Et spørsmål er om markedet er villig til å betale den merkostnaden det er å produsere laks på denne måten, sier Haugarvoll.
Den tyske butikkjeden Kaufland har fulgt utprøving av algeoljer i Hardangerfjorden, og vil i år tilby kundene Lingalaks «høykvalitetslaks» i butikkene.
– Vi vet at også forbrukere i Frankrike og Nederland er bevisste på dette. Laksen vil bli merket og markedsført. Det vil bli interessant å se hvordan markedet tar imot produktet, sier Haugarvoll.
Les også: Sparer 300.000 liter diesel i året
Forslaget om å gå bort fra kravet om åpning for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja ble vedtatt under partiets årsmøte denne helgen.
Dermed følger Bergen Ap samme trend som i en rekke av fylkeslagene som allerede har snudd i det betente spørsmålet.
Nyvalgt leder, Geir Steinar Dale, legger ikke skjul på at det internt i lokallaget har vært mye diskusjon rundt om det bør åpnes for letevirksomhet.
Fisk og klima
Likevel gikk et overveldende flertall av Bergen Aps medlemmer lørdag imot partiets eget program, der det åpnes for konsekvensutredning med delvis vern av de sårbare områdene.
– Oljenæringen har dannet grunnlaget for enorm velstandsvekt, og vil gjøre det i mange år fremover. Når vi nå sier nei, handler det både om forpliktelser til å redusere klimautslipp i Parisavtalen, og at dette er et yndet gyteområde. Vi vil ikke risikere fiskeriressursene, sier Dale.
Dersom Arbeiderpartiet skulle snu på landsmøtet i april, vil det for første gang være stortingsflertall for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.
Delte meninger i LO
Hensynet til fremtidige arbeidsplasser har vært et av de mest sentrale argumentene i den interne diskusjonen i Ap.
Dette var også et stridstema under LO-kongressen i 2017, der forslaget om å gå inn for et varig vern av områdene er blitt møtt med stor skepsis fra en rekke fagforbund.
Leder i Bergen og omland LO, Mads W. Kleven, mener det er synd at Arbeiderpartiet i Bergen ikke ønsker å søke ny kunnskap i form av en konsekvensutredning.
Han frykter ringvirkningene kan bli negative med tanke på å sikre fremtidige arbeidsplasser.
– Det snakkes om et grønt skifte, men det blir ikke påpekt hva arbeidsplassene skal være. Dette må fylles med innhold for at de som står i jobbene skal føle sikkerhet og at de som skal levere tjenester har forutsigbarhet til å investere i ny teknologi. For vestlandsfylkene går en betydelig del av det vi driver med inn mot dette feltet, sier Kleven.
Han legger til at nye arbeidsplasser og ny teknologi hovedsakelig springer ut fra allerede eksisterende bedrifter.
– Burde stått fast
I Arbeiderpartiets partiprogram fra 2017–2021 heter det at konsekvensutredningen av Nordland 6 skal «avklare hvilke deler som eventuelt kan åpnes for olje- og gassvirksomhet, og hvilke deler som bør unntas».
Kleven mener Bergen Ap burde valgt å stå fast ved dette vedtaket i stedet for å snu midt i perioden.
Hva Arbeiderpartiet til slutt lander på blir trolig avgjort på landsmøtet som holdes fra 4. til 7. april i Folkets Hus i Oslo.
Les også: Oljefritt Lofoten, Versterålen og Senja
Målet er å reise mellom 130 og 170 millionar kroner i ny kapital, i følgje Jonas Kamf. Han blei toppsjef i selskapet frå årskiftet og håpar å ha kapitalutvidinga på plass innan 1. april i år, skriv Nett.no.
Akkurat kor stor emisjonen blir er ikkje avgjort. 130-170 millionar kroner er det som skal til for å reparere og bygge om bøya som måtte leggast på land i fjor, fullføre arbeidet med å utvikle neste generasjon bøye og plassere ut selskapet sin første bølgjekraftpark innan tre år, med sju bøyer.
Ein rein emisjon er eitt alternativ, men det kan og bli aktuelt å kombinere ein emisjon med eit partnarskap der partnaren er med og finansierer den første bølgjekraftparken direkte, i følgje Kamf.
Tilbakeslag
I fjor sommar arbeidde Waves4Power for å hente inn 30 millionar kroner.
Men då bøya ved Runde enda på land blei det ikkje noko av den emisjonen, seier Kamf. I tillegg til at selskapet måtte avlyse kapitalutvidinga kosta fortøyingane som gjekk av selskapet både tid og pengar.
Kongen kom
Waves4Power er eit svensk selskap som har arbeidd med å utvikle eit bølgjekraftverk i lang tid.
I september 2017 slo selskapet på stortromma, med offisiell opning av det første bølgjekraftverket sitt – rett nok berre med ei bøye – ved Runde. H.M. Kong Harald sto for opninga.
Les også: Her slepes bølgekraftverket på plass igjen
Etter planen
Planen til Waves4Power var å bruke industrihallen på Fiskåholmen i Vanylven på Sunnmøre til å montere bøyene.
Men forseinkingane har gjort at leigeavtalen for hallen er gått ut, og Vanylven kan om kort tid ha fått på plass ein ny leigetakar i bygget.
Om ikkje Vanylven skulle vere aktuell er det alternative stadar for montering, seier Kamf.
Utførselen av maskiner bidro sterkt til oppgangen. Råolje og naturgass trakk samlet vareeksport ned, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Norge hadde en samlet vareeksport til en verdi av 79,7 milliarder kroner i mars. Dette er et fall på 3,2 prosent sammenlignet med mars i fjor.
Importverdien steg 2,2 prosent og utgjorde 65,8 milliarder kroner. Oppgangen dempes av lavere importverdi for varer av metaller, der investeringer på norsk sokkel bidro til svært høy import i mars i fjor.
Eksportverdien av råolje endte på 20,5 milliarder kroner og var 9 prosent lavere enn i mars i fjor. Oljeprisen styrket seg, men lavere volum trakk verdien ned. Prisen på råolje endte på 568 kr fatet – opp 10,5 prosent fra mars i fjor. Antall eksporterte fat var 36,1 millioner, en nedgang på hele 17,6 prosent fra fjoråret.
Naturgasseksporten falt 15,8 prosent og endte på 18,2 milliarder kroner. Nedgangen skyldes langt lavere priser. Det ble utført 10,4 milliarder standard kubikkmeter gass, som er 1,3 prosent mer enn i fjor.
Elbilimporten fortsetter å vokse og mars ble ny rekordmåned. Importverdien for elektriske personbiler utgjorde hele 4,7 milliarder kroner og mer en doblet seg sammenlignet med mars i fjor. Antall innførte elbiler var nærmere 12.000.
