Selv om forholdet mellom Norge og Kina ble bedret i løpet av 2017, opprettholdt kineserne importforbud mot laks fra fylkene Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.
Kinesiske myndigheter krevde garantier for at norsk fisk var fri for laksesykdommen pancreas (PD), og uten virus som kunne føre til infeksiøs lakseanemi (ILA). Mattilsynet i Kina fant spor av disse sykdommene i fisk fra de tre overnevnte fylker, og stoppet dermed importen. For norsk eksportnæring var dette uforståelig, da sykdommene ikke er farlig for mennesker.
Denne blokaden ble opphevet 3. juli.
Eksporttalene for juli måned kommer på fredag, og man vil kunne se om opphevelsen av handelsblokaden har påvirket eksporten. Det tror ikke Christian Nordby, analytiker i meglerhuset Kepler Cheuvreux.
– Det kommer til å ta tid før vi ser effekten på eksporttallene. På sikt vil nok åpningen av de tre fylkene bedre tallene, men det kommer ikke til å skje over natten. Kina skal godkjenne selskapene, man skal bygge marked og slike ting, sier han.
Les også: Kineserne sier nei til laks fra Hordaland
Tror kineserne kan importere 400.000 tonn laks
Kina blir et stadig viktigere marked for norsk laks, med en befolkning som får økt kjøpekraft og blokade mot Russland, som tidligere var storimportør av sjømat fra Norge.
Lakseksporten til Kina gikk kraftig opp etter normaliseringen i fjor, med en foreløpig topp rundt kinesisk nyttår. Deretter sank eksporten nedover, og har hatt noen krusninger de siste ukene.
– Det toppet jo seg fullstendig mot slutten av 2017 og begynnelsen av 2018 med opp mot 600 tonn på en uke, også falt det ned til nesten null etter pågripelsen av den norske lakseeksportøren i Kina. Deretter har det gått litt oppover igjen, sier Christian Nordby i Kepler Cheuvreux.
Eksport av norsk laks til Kina, i tonn, fra uke 41 i 2017 til uke 29 i 2018. Data: Norges sjømatråd
Samtidig sier Nordby at en fersk analyse fra meglerhuset antyder at kineserne innen ti år vil øke sin totale import av laks fra 100.000 tonn til 400.000 tonn, i takt med den voksende middelklassen.
På fem år håper sjømatnæringen at kineserne skal importere 250.000 tonn laks i året, mot 100.000 tonn laks nå.
– Over en femårsperiode skal det være mulig å mer en fordoble volumet. Norges andel av dette forventes å være om lag 65 prosent, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd
– Selskapene flinke til å omstille seg
Lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets, tror heller ikke at hevingen vil gi noe utslag, hverken på mengde eller pris.
– At man har fått åpnet de siste fylkene vil være bra spesielt for dem som er der. Jo mindre handelsbarrierer som er, jo bedre er det jo, men det er ikke noe som påvirker totalbildet.
– Hvis kineserne ønsker å konsumere fisk, så klarer de å få tak i det fra andre steder, for eksempel fra fylkene som ikke er stengt, utdyper han.
– Vil det ha en negativ effekt for oppdrettsselskaper i de fylkene som ikke har hatt blokade?
– Jeg tror ikke det. Hvis man ser på hva som skjer i forholdet med Russland, hvor det er en mye mer betydelig handelsbarriere, har selskapene vært veldig flinke til å omstille seg og finne nye steder å eksportere til, sier Aukner.
Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet.
Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan.
Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar.
– Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks.
Dyrt for Global Salmon
Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz.
Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc.
Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner.
Kvalitetsmanglane
iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal.
«Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta.
Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon
«Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag.
– Fullstendig klar over behandlinga
Slik svarar Romsdal Processing i retten:
«Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.»
«Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare.
Slik vurderte retten det
Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing.
«Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering.
Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld.
Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent.
Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood.
Mot konkurs?
Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet.
– Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016.
– Er ein konkurs nært føreståande?
– Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han.
– Kva vil skje vidare no?
– Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.
Økningen i volum er på 10 prosent, mens verdiøkningen er på 1,8 milliarder kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Selv om verdiene i størst grad drives av lakseeksporten, ser vi også tidenes beste halvår for både torsk, sei og hyse, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
Hovedårsaken til verdiveksten for laks er økt etterspørsel i EU.
– Vi ser tydelig økning i konsum av fersk laks i markeder som Frankrike, Storbritannia og Italia. Redusert egentilførsel av laks i EU og sterk euro og britiske pund har også bidratt positivt, sier Aandahl.
I juni eksporterte Norge 180.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 9 prosent, mens verdiveksten var på 274 millioner kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Det var en økning fra omkring 200 milliarder året før.
Størst vekst hadde Hordaland fylke, som kunne notere en økning på 6 prosentpoeng i EØS-eksporten fra 2016 til 2017. Også Oslo økte EØS-eksporten, med 4 prosentpoeng, mens både Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane økte med 3 prosentpoeng.
Størst tilbakegang hadde Oppland og Buskerud. Eksporten til EØS-land falt med 4 prosentpoeng i begge fylker.
– Ikke tulle
Rundt tre firedeler av Norges eksport går til EØS-området. Det er primært olje, gass og sjømat som sendes fra Norge til Europa, men også sektorer som metaller, jern og stål og organiske kjemiske produkter utgjør en betydelig del av eksporten, ifølge SSB.
Det er Høyre som har bestilt eksporttallene, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer sterkt mot å skape usikkerhet rundt EØS-avtalen.
– Å ikke tulle til EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning, sier han til NTB.
Statsråden sier avtalen har stor støtte i befolkningen og er viktig for distriktene:
– Ti- og kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked.
Under angrep
Derfor kaller næringsministeren regjeringspartner Frps krav om å reforhandle EØS-avtalen «en veldig dårlig idé».
– Det første det ville gjøre, er å skape en grunnleggende usikkerhet, konstaterer han og minner om at Frps standpunkt ikke er regjeringens politikk.
Røe Isaksen mener en reforhandling ikke ville gjøre det lettere for Norge å få gjennomslag i EU for for eksempel tiltak for å hindre trygdeeksport, en viktig sak for Frp.
Sp, SV og Rødt vil alle si opp EØS-avtalen, men Røe Isaksen har også en høne å plukke med Arbeiderpartiet.
– Ap har sagt at de skal si nei til EUs fjerde jernbanepakke. Problemet er at EU da kan suspendere relevante deler av EØS-avtalen, sier han, og fortsetter:
– Vi vet at det ville komme en reaksjon fra EU, men ikke hvilken. Alt dette skaper usikkerhet rundt en avtale som norsk næringsliv og norske arbeidsplasser er ekstremt avhengig av.
– Skremsel
Klassisk skremselspropaganda fra Høyre, mener Aps stortingsrepresentant Sverre Myrli.
– Å beskylde Ap for å skape usikkerhet om EØS-avtalen faller på sin egen urimelighet. Vi er imot EUs fjerde jernbanepakke fordi vi er imot politikken om at all jernbanetrafikk skal konkurranseutsettes, sier han til NTB.
Myrli minner om at samferdselsministeren har sagt at det kan bli aktuelt å si nei til de nye reglene om liberalisering av såkalt kabotasjekjøring i EUs mobilitetspakke.
– Mener Høyre da at samferdselsministeren skaper usikkerhet om EØS-avtalen? spør han.
Myrli understreker at Ap er klare forsvarere av EØS-avtalen, men at partiet også må si nei når noe ikke er forenlig med Aps politikk.
– Står bak avtale
Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) er glad for at Norges handel med Europa vokser og sier hans parti «står bak» EØS-avtalen.
– Selv om EØS-avtalen har tjent vår økonomi godt, er det flere svakheter med avtalen. Frp ønsker strengere regler for trygdeeksport, mulighet til permanent grensekontroll og strengere kontroll på EØS-midlene som utbetales fra Norge, sier han til NTB.
Bjørnstad viser for øvrig til uttalelser fra tidligere EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) om at Frps krav kan innfris uten reforhandling av avtalen:
– Om vi kaller det reforhandling eller forhandling innenfor dagens avtale er revnende likegyldig for oss, så lenge det skjer noe på disse områdene. Det bør regjeringen prioritere.
I april eksporterte vi varer for 81,9 milliarder kroner, det er en økning på 20,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Til sammen ble det importer varer for 62,5 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent. Dette gjør at handelsoverskuddet ble på 19,4 milliarder kroner i april, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). En av de viktigste årsakene til den høye veksten i utenrikshandelen...
Source
Det tilsvarer en økning på 3 milliarder kroner, og en volumøkning på 7 prosent fra 2016.
– 2017 var nok et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 3 prosent, og vi ser en vekst i verdi og volum til oversjøiske markeder i Asia og USA. Samtidig var eksporten til EU uforandret fra 2016, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Norge har eksportert én million tonn fisk fra havbruk for 67,7 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3,6 prosent fra 2016. Fra fiskeri har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat for 26,8 milliarder kroner, som er en økning på 2,4 prosent.
Laksen ga største verdier
Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 millioner kroner.
Økte priser på laks for forbrukere har hatt innvirkning på eksporten, og redusert etterspørselen etter laks i Europa.
– Siden Europa er det dominerende markedet for norsk laks, får en reduksjon i laksesalget stor innvirkning på eksportprisen. Dette har bidratt til lavere laksepriser i andre halvår, sier Larsen.
Også torsk og makrell var viktige for eksporten. Ørret bidro derimot til å trekke ned volumet, og eksport fra havbruk blir dermed uendret fra 2016.
Færre norske produsenter som satser på ørret, samt bortfall av det russiske markedet er noen av grunnene til nedgangen.
– For hvitfisk ser vi at økt verdi skyldes økt eksportvolum, men det er forskjell mellom artene. Norske eksportører fikk blant annet bedre betalt for de fleste produkter av torsk i 2017 sammenlignet med 2016, sier Larsen.
Viktige markeder
USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017. Norge har eksportert 539.000 tonn sjømat for 18,7 milliarder kroner til Asia i 2017, en økning på 8 prosent fra året før.
– Økt sjømatkonsum i Asia er drevet av økt kjøpekraft i en voksende middelklasse og forbedret distribusjon. Vi forventer at veksten vil fortsette å øke fremover og et eksempel er potensialet til Kina, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er fornøyd med resultatet.
– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Og årets eksportrekord befester næringens posisjon. Regjeringens ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser, sier han.
Finansavisen har sett på SSB-tall fra januar-oktober, og skriver at veksten i norsk eksport til Kina er den svakeste på fire år og at Kina-andelen av norsk eksport var høyere både i 2015 og 2016.
Også om man bare ser på de tre ferskeste månedene det finnes tall for, august-oktober, har 2017 vært et svært svakt år.
Det var 19. desember i fjor at regjeringen kunngjorde at den diplomatiske floken med Kina var løst. I flere år hadde Norge slitt med restriksjoner og dårlig samarbeidsklima etter at Nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo i 2010.
Direktør Knut Sunde i Norsk Industri var en av dem som håpte på et oppsving i eksportveksten etter oppmykingen. Han registrerer at veksten så langt har uteblitt, men mener at oljenedturen i stor grad skygger for totaliteten.
– Kina har store skipsverft som bygger skip og plattformer, og disse har hatt mye norsk utstyr. Ettersom det nå er oljekrise over hele verden, har det gitt sterkt redusert eksport av norsk utstyr, helt som vi skulle forvente, sier han til Finansavisen.
Han mener totalbildet ser bedre ut etter sommermånedene og trekker særlig fram kraftig økt eksport av silisium, gjødsel og andre kjemiske varer til Kina.
Onsdag ble det klart at Kina halverer tollsatsene for flere fiskearter, deriblant fryst laks, noe regjeringen også håper vil føre til økt eksport.
– Dette er en fantastisk nyhet. Potensialet i det kinesiske markedet er enormt, og halvering av tollsatsene vil bety mye for norsk sjømateksport fremover. Dette er definitivt en hyggelig førjulsgave for sjømatnæringen, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Så langt i år har Norge eksportert 1,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 69 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 3 prosent, og en verdiøkning på 6 prosent eller 3,7 milliarder kroner målt mot samme periode i fjor, melder Norges sjømatråd.
Mindre sild og makrell
I september eksporterte Norge 189 000 tonn sjømat til en verdi av 8 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 18 prosent, mens verdien falt med 8 prosent eller 681 millioner kroner fra samme måned i fjor.
– Mens verdien av lakseeksporten i september var på samme nivå som i fjor, ser vi en nedgang i eksporten av spesielt sild og makrell. Noe av dette skyldes naturlige sesongsvingninger, sier direktør Asbjørn W. Rørtveit i Norges sjømatråd i meldingen.
Like mye laks som i fjor
Hittil i år har Norge eksportert 711 000 tonn laks til en verdi av 48 milliarder kroner. Det er på samme nivå som i fjor, mens verdien har økt med 10 prosent eller 4,2 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Norge har eksportert 97 300 tonn laks for 5,8 milliarder kroner i september måned. Det er en volumnedgang på 2 prosent, mens verdien er på samme nivå som september i fjor.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i september måned 55,47 kroner per kilo, 1,12 kroner høyere enn samme måned i fjor. Hittil i år har Polen og Frankrike kjøpt mest laks fra Norge.
53 prosent mindre ørret
Norge har eksportert 26 000 tonn ørret til en verdi av 2 milliarder kroner hittil i år. Det er en volumnedgang på 53 prosent, mens verdien falt med 33 prosent eller 988 millioner kroner fra samme periode i fjor.
I september har Norge eksportert 3800 tonn ørret for 257 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 41 prosent, mens verdien falt med 30 prosent eller 113 millioner kroner. Hittil i år har Polen og Tyskland kjøpt mest ørret fra Norge.
Norge eksporterte 90 700 tonn laks for 5,5 milliarder kroner i august. Det er en volumøkning på 7 prosent eller 5 800 tonn og en verdiøkning på 7 prosent eller 369 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 614 400 tonn laks for 42 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 1 prosent, mens verdien økte med 11 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
– Norge eksporterte 7 prosent mer laks i august. Det bidrar til at vi for første gang i år har eksportert mer laks sammenlignet med samme periode i fjor. Det er gledelig å se en vekst som kan møte noe av etterspørselen etter norsk laks i markedet, sier Asbjørn Warvik Rørtveit, direktør for markedsinnsikt i Sjømatrådet i en melding.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i august måned 57,59 kroner per kilo mot 58,12 kroner i august i fjor. Polen og Danmark var de største markedene for laks i august.
Til sammen eksporterte Norge 165 000 tonn sjømat for 7,5 milliarder kroner i august. Volumet var 2 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 501 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 60,6 milliarder kroner. Eksportvolumet har økt med 6 prosent, og verdien har økt med 8 prosent eller 4,4 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
