Kategoriarkiv: Klima

Mener fire prosjekter kan skape 1250 arbeidsplasser

I tiden som kommer må vi ta hensyn både til klimaet, og at til at vi skal skape arbeidsplasser. Ifølge rapporten «Grønn agenda for Vestlandet: Slik kan vi skape verdier og kutte utslipp» fra BKK, Norsk klimastiftelse og SKL, vil vi bli avhengige av mange forskjellige bransjer og sektorer når olje og gass skal fases ut. – Vestlandet skal ikke jakte en ny superprofitt-industri etter olje og gass. Den finnes ikke. Morgendagens arbeidsplasser og skatteinntekter vil komme fra en rekke bransjer og sektorer, skriver forfatterne. 500 direkte arbeidsplasser Seks konkrete prosjekter trekkes fram i rapporten som særlig spennende. For de fire første er det gjort ringvirkingsanalyser av Vista Analyse som viser at 500 arbeidsplasser kan skapes gjennomdirekte sysselsetting. I tillegg kommer 300 arbeidsplasser jobber som indirekte virkninger hos leverandører. – Legger man på virkningene av disse fire prosjektene i form av effekter i offentlig og privat forbruk, vil prosjektene kunne gi ytterligere 450 årsverk, heter det i rapporten. Dette er de seks prosjektene: Eramet i Sauda, som gjennom energigjenvinning  jobber med å forbedre prosessen i produksjon av manganlegeringer til stålfabrikasjon Norsun i Årdal sine silisiumskiver til solceller har verdens laveste CO2-avtrykk Brødrene Aa i Gloppen, som utvikler hurtiggående båter som drives på hydrogen I Ryfylke trekkes planene om å bygge en fiberkabel til Storbritannia frem Wärtsilä på Stord sin satsing på trådløs batterilading for ferger Bergen Carbon Solutions med produksjon av karbonnanofiber med CO2 som råvare. – Lave eller ingen klimaavtrykk – Fellestrekket ved disse bedriftene er at leverer varer eller tjenester som trengs i nullutslippssamfunnet, og de gjør det med svært lave eller ingen klimaavtrykk, skriver forfatterne. Les BKK-sjefens kommentar: Fremtidens grønne næringsliv må skapes nå Det prosjektene også har til felles er at de avhenger av et tett samspill mellom politikk og næringsliv og industri for å kunne bli realisert, ifølge rapporten. – Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater stopper gode ideer på laboratoriet, står det.

Regjeringen får klimaflertall med KrF

KrF har funnet sammen med regjeringspartiene om klimameldingen. En lang rekke forslag fra opposisjonen blir avvist i innstillingen som det nå er flertall for. – Klimapolitikken blir tåkelagt og umulig å forklare, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust til NTB. Han er skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Ap ønsker å slå fast at norske klimagassutslipp innen transport, landbruk, avfall og bygg skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030, fra 1990-nivå. – Havari I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen vises det til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen. – Et klimapolitisk havari, fastslår SV-leder Audun Lysbakken. Han mener meldingen er fri for tiltak, ambisjoner og nye initiativ. – Det er utrolig at Venstre styrer etter en klimamelding laget av Høyre og Frp. Og dersom KrF hadde ønsket nye utslippskutt, kunne de heller dannet flertall med oss og resten av opposisjonen, sier han. MDGs Per Espen Stoknes er like kritisk. – Klimameldingen lyser manglende politisk lederskap og er en 104 sider lang ansvarsfraskrivelse, sier han til NTB. Forsvarer KrFs Tore Storehaug er på sin side godt tilfreds med enigheten og viser til at målet om utslippsreduksjoner på 40 prosent ligger fast. – Denne meldingen er ikke ment å være et veikart for norske utslippskutt, men et grunnlag for forhandlingene som Norge nå skal sluttføre med EU, sier han. Storehaug trekker fram som særlig positivt at det er flertall for at norske verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026, at det er enighet om en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025. – Offensiv politikk Venstres Ketil Kjenseth trekker fram at Stortinget hever ambisjonene fra 35 til 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 2030 samt fastslår at «så mye som mulig» av klimaforpliktelsene skal komme i Norge. – Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyområdene. I tillegg leder Norge an i det grønne skiftet i skipsfarten, tilføyer Høyres Stefan Heggelund. Frps Terje Halleland mener det er viktig at Norge fortsatt er sikret adgang til kvotekjøp og «kostnadseffektive klimakutt» i utlandet. – Vi er også fornøyd med at opptrappingsplanen for biodrivstoff ikke innfører en standard som avskilter tusenvis av eldre biler, sier han. Kritisk Aukrust i Ap er kritisk til at meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket. – Den utstrakte bruken av fleksibilitet gjør at Norge nå ikke får et klimamål å forholde seg til. Vi må uansett omstille oss, og da bør vi bruke kreftene på å få til klimakutt i Norge i stedet for å kjøpe oss fri, sier han. – Enigheten på borgerlig side er i strid med hva Venstre lovet i valgkampen. Nå ser vi at de betaler prisen for regjeringssamarbeidet med Høyre og Frp, tilføyer han. Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Siden den gang er Elvestuen blitt klimaminister. (©NTB)

Sårbar is i Arktis etter varmerekord

Kommer det en varm sommer etter årets rekordvarme vinter i Arktis, kan issmeltingen slå alle tidligere rekorder. Mens vinteren i Sør-Norge var lang og kald, var situasjonen stikk motsatt på toppen av kloden. Vinteren i Arktis var den varmeste som noen gang er målt. På nordspissen av Grønland var det i februar flere dager med varmegrader. På samme tid var utbredelsen av sjøisen den minste som noen gang er registrert en februarmåned. Får vi en sommer med ugunstige vinder og varm sjø, ligger det an til nye rekorder utover året. – Isen er trolig tynnere og mer sårbar i begynnelsen av smeltesesongen, sier professor Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Tydelig trend Sjøisen krymper normalt hvert år fram til slutten av sommeren, og den har minst utbredelse i september. Furevik mener vi kan få en ny minimumsrekord i år hvis de neste månedene blir varme. Forrige rekord ble satt i 2012, da høye temperaturer og spesielle vindforhold bidro til smeltingen. Skiftende vær, varierende havstrømmer og andre naturlige svingninger påvirker situasjonen fra år til år. Men den langsiktige trenden er tydelig – temperaturen går opp, og isen krymper. – Hovedårsaken er menneskeskapt global oppvarming, sier Furevik til NTB. Store snøfall I Sør-Norge ble kulderekorder slått i slutten av mars og begynnelsen av april. Fortsatt ligger det snø mange steder. I løpet av vinteren, og særlig i februar, kom det unormalt mye snø både i Norge og mange andre steder på den nordlige halvkule. Samtidig har det varme været fortsatt i Arktis, og mengden sjøis ligger nær minimumsrekorden for årstiden. – Vi ligger på eller veldig nær det laveste nivået som er målt, sier Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt til NTB. Den minkende isen inngår i en ond sirkel som bidrar til å løfte temperaturen i Arktis ytterligere. Årsaken er at åpent hav reflekterer mindre sollys enn hvit snø og is. Når isen krymper, varmes havet raskere opp av sola. Jetstrømmen Både den kalde vinteren i Skandinavia og den varme vinteren i Arktis ble påvirket av høytrykk i Sibir, ifølge Furevik. Lavtrykk og varm luft ble presset bort fra Europa og inn i Arktis. Professoren sier det er en mulighet for at den globale oppvarmingen paradoksalt nok fører til enkelte svært kalde vintre i Europa og USA. Oppvarmingen antas å svekke jetstrømmen, et vindsystem høyt oppe i atomsfæren. Dette kan i sin tur gi unormalt vær mange steder på den nordlige halvkule. Furevik understreker at denne teorien ikke er endelig bekreftet og at det er delte meninger om den i forskningsmiljøene. – Ute av likevekt Hovedtrenden er uansett at temperaturen stiger både i Arktis, Europa og de aller fleste andre steder på kloden. Arktis er et av områdene hvor oppvarmingen går raskest. – Endringene i Arktis er et signal om at klimaet er ute av likevekt. Men konsekvensene for mennesker blir større andre steder i verden, sier Furevik. De mest alvorlige konsekvensene utover i dette århundret antas å oppstå i områder som får tørke kombinert med varmere somre. Tørke og hetebølger kan føre til vannmangel og problemer i jordbruket. Dermed kan det bli vanskeligere å opprettholde matproduksjonen. – Issmeltingen på Grønland fører til stigende havnivå. Men det er en trussel som ligger litt lenger fram i tid, sier Furevik. (©NTB)

Clinton vil lokke Solberg med på nye klima-initiativ

Ekspresident Bill Clinton luftet tanker rundt nye klimaprosjekter da han møtte Erna Solberg onsdag. Det ble også tid til en prat om internasjonal politikk. Clinton var invitert til middag i statsministerboligen onsdag ettermiddag. Utgangspunktet var at han var på forretningsreise i Europa og ønsket å legge turen innom Oslo. Solberg beskriver det som en hyggelig, uformell middag, hvor de to snakket om prosjekter hvor Norge har samarbeidet med Clinton-stiftelsen direkte og via internasjonale organer. Den tidligere presidenten ba ikke om penger, og Solberg lovte heller ikke bort noe. Men han hadde flere nye prosjekter i tankene – spesielt rundt klimatiltak og energiforsyning i små, utsatte land i Karibia. – Dette er spennende spørsmål, men det er for tidlig å si om vi skal gå inn i noe av dette. Det er ideer brakt over bordet, og det tar lang tid før det blir en realitet, sier Solberg til NTB. Vil utvide samarbeidet Hun synes Clinton har mange gode ideer når det gjelder hvordan man kan utvikle internasjonalt samarbeid på området. – Han har et poeng i at vi kanskje kan bidra med mer til land som er små, hvor vi kan være med på en mer helhetlig tilnærming til klima- og energispørsmål, sier statsministeren. Norge har tidligere samarbeidet direkte med Clinton Foundation om temaer som gjelder helse og mødrehelse, men disse initiativene er i ferd med å bli avviklet. Framover er det mer sannsynlig at samarbeidet skjer via internasjonale organisasjoner i stedet for at stiftelsen får penger direkte fra Norge, ifølge Solberg. Stiftelsen arbeider blant annet med økonomisk utvikling, verdenshelse, jenter og kvinners rettigheter og klimaendringer. – Elsker Oslo Clinton ankom statsministerboligen etter å ha spasert gjennom Oslo sentrum fra Grand Hotel, ifølge VG. Med på spaserturen var blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som benyttet muligheten til å snakke med den tidligere presidenten om situasjonen i Syria og andre internasjonale spørsmål. Til VG sier Clinton at han elsker Oslo og gjerne ville komme innom siden han likevel var på forretningsreise i Danmark. Solberg og Clinton møttes også i 2015, da han var på et lignende besøk her i landet. Under middagen ble det god tid til å diskutere hendelser i internasjonal og amerikansk politikk. Selv om han ordla seg diplomatisk, ga han uttrykk for bekymring over den proteksjonistiske linjen president Donald Trump har lagt seg på og sannsynligheten for en handelskrig med Kina, ifølge Solberg. – Det er alltid interessant å høre analyser fra andre ut fra det ståsted de har. Samtidig er tidligere amerikanske presidenter flinke til å ikke sette sin nåværende president i forlegenhet i det de sier, avslutter Solberg. (©NTB)

– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det

I dag, torsdag 18. april, arrangerer enerWE ECC 2018. Dette er kommunikasjonskonferansen for olje- og energibransjen. Etter åpningen var det Hans Kristian Danielsen, vide president for markedsføring og salg i  DNV GL’s olje- og gassenhet. Han fortalte om hvordan DNV GL tok tak i FNs 17 punkter med bærekraftsmål, og lagde rapporten «The Future of Spaceship Earth». Der tok de for seg hvert av FNs bærekraftsmål, og så på hva som måtte til for å nå det. Reaksjonene var stort sett positive til rapporten, men det var ikke bare bare å være den delen av DNV GL som hadde olje- og gassbransjen på kundelisten. – For oss som jobbet i olje og gass var ikke dette utelukkende positivt, sier Danielsen. Han presiserer imidlertid at tilbakemeldingene de fikk fra bransjen var saklige og høflige. Så har da også oljebransjen gått ut og sagt klart at de støtter Paris-målene. DNV GL har en rapport der de har vurdert energifremtiden. Det er det mange som har gjort, men selskapets Energy Transition Outlook skiller de seg vesentlig fra de fleste på ett veldig viktig punkt: – Vi antar at vi klarer å skaffe nok energi til å dekke behovet. I motsetning til de fleste andre tror vi at det totale behovet for energi vil flate ut, sier Danielsen. De mener at verden i 2050 vil få halvparten av sin energi dekket fra fossile energikilder, mens den andre halvparten vil komme fra ikke-fossile fornybare energikilder. Når oljebransjen snakker om fremtiden, er fokus ofte på at verden trenger mer energi. Sånn sett går DNV GL litt imot dette synet. Det betyr ikke at selskapet har et negativt syn på bransjens fremtid. – Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sier Danielsen. Han trekker frem at det er mange fossile energikilder som er verre å bruke til strømgenerering, for eksempel kull. – Det er viktig å jobbe også med fossilsiden av energi. Han påpeker at hvis vi tror på værmodeller og klimamodeller, så har vi et karbonbudsjett tilgjengelig. Det spises opp fortløpende, og det er derfor viktig å ta grep raskt. Da må for eksempel gass være en del av klimaløsningen. – Det er ikke nok å gjøre noe. Vi må gjøre det fort. Selv om det ideelt sett er viktig med helt rene energikilder, så er det viktig å gjøre det som tar ned utslippene raskest, sier Danielsen.

Høyesterett avviser klimaanken

Høyesterett avviser klimaanken til Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet. Oslo tingrett avviste i januar i år organisasjonenes krav om at vedtaket om boring i Barentshavet skulle kjennes ugyldig. Siden har Natur og Ungdom og Greenpeace anket, og argumentert for å få anken akseptert direkte til Høyesterett fordi det hastet å få stanset de omstridte oljelisensene av hensyn til klimatrusselen. Ankeutvalget i Høyesterett konkluderte torsdag med at klimasøksmålet ikke slipper inn med direkte anke til Høyesterett. For å kunne gå direkte til Høyesterett, kreves det både at saken er av særlig prinsipiell betydning, og at det er viktig med rask avklaring, skriver Rett24. I Oslo tingrett var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som behandlet saken på vegne av staten. – Vi tar beslutningen til etterretning. Resultatet var ikke overraskende, når man kjenner lovens kriterier for direkte anke og Høyesteretts praksis rundt dette. Fra statens side vil vi nå bidra til at saken kan berammes for Borgarting lagmannsrett så snart som mulig, sier Sejersted. Saken ankes av miljøorganisasjonene til lagmannsretten for vanlig prosedyre. – Vi er skuffet over ankeutvalgets beslutning, men ser fram til å argumentere vår sak for lagmannsretten. Dette kom ikke som noen overraskelse for oss, ettersom det er få saker som går direkte til Høyesterett. Vi mener likevel det var riktig å prøve, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. (©NTB)

DNV GL-analyse: Shipping er avgjørende for å nå klimamål

9. til 13. april holder miljøkomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon et særdeles viktig møte for shippingindustrien. Formålet er å komme frem til hvordan shipping skal bidra til å nå målene i Parisavtalen om å redusere verdens CO2-utslipp. Lykkes de ikke vil EU komme inn og lage regional lovgivning på området. – Det ville være veldig krevende for rederiene. I praksis må vi da ha én type drivstoff ombord for hver type regelverk, og må dermed bygge om skipene våre, eller seile med dyrere drivstoff enn vi strengt tatt behøver. Det sier Harald Fotland, som er direktør for bergensrederiet Odfjell Tankers AS. I den ferske rapporten Energy Transition Outlook, vurderer DNV GL at verdens samlede klimamål blir vanskelige å nå før 2050, om ikke umulige, og at shippingindustrien er avgjørende for at det skal la seg gjøre. Shipping ble untatt fra Parisavtalen i 2015, og står nå igjen som eneste industri som ikke har klart å bli enige om noen form for klimamål. Norges Rederiforbund er blant dem som i lengre tid har ment at shipping må bli en del av det grønne skiftet, og har i senere tid trappet opp sine ambisjoner for industrien: Innen 2050 skal CO2-utslippene fra shipping ned med 50 prosent. Innen 2100 skal utslippene være redusert til null. – Vi tror det er nødvendig å sette ambisiøse mål for å motivere bedriftene til å legge om driften. Tydeligere signaler om utslippskutt er viktig for teknologiutviklingen, sier Fotland. Men kort tid før det avgjørende møtet i FN forsøker fire store land å legge kjepper i hjulene for det som kan bli verdens første klimaavtale til sjøs. Argentina, Brasil, Saudi-Arabia og India sendte 12. mars inn et samlet forslag om å forskyve klimastrategien helt frem til andre halvdel av det 21. århundre, skriver Shippingwatch. Dermed foreslår de i realiteten å endre hele målet som IMO har pålagt seg selv å jobbe frem mot. – Det er en fallitterklæring om de ikke klarer å enes, sier Fotland. Få også med deg: Oppdretteren SalMar ble nektet skattefradrag i Høyesterett på 400.000 kroner, for innskudd til selskapets kultur- og frivillighetsfond. Wintershall har funnet mellom 7 og 10 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter utvinnbart kondensat. Funnet ligger omlag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet, nord i Norskehavet. Oppdrettsfirmaet Nova Sea gir 250 ansatte 220.000 kroner i bonus. Tor Olav Trøims Drew Holdings kjøper aksjer for 18 millioner kroner i riggselskapet Borr Drilling, ifølge en melding mandag. (DN) Laksegründer slakter meglerhusenes prisprognoser: – Skivebom. Laks er ikke excel-eksersis, sier Ola Braanaas. (DN) Luno II, like sør for Edvard Grieg-feltet, er større enn tidligere antatt viser en ny avgrensingsbrønn. Lundin Norway trodde funnet var på mellom 25 og 63 millioner fat utvinnbar olje, og 1-3 milliarder sm3 utvinnbar gass. Det nye anslaget er 32-82 millioner fat olje og samme gassanslag. (Petro.no) Innovasjon Norge trekker seg vekk fra oljeaktørene under en kommende bransjemesse. Det vekker harme i oljebransjen. (DN) Lion Healthcare hevder å være leverandøren av neste generasjons løsninger for forebygging av type 2-diabetes og diabetes-komplikasjoner. Den magiske ingrediensen kommer fra havet, og produktet skal selges i pulverform i Kina. (Finansavisen) Nok en gang øker John Fredriksen sitt private nybyggingsprogram i Kina, denne gangen med fire tørrlastskip. Ordreboken er dermed kommet opp i 14 skip. (Finansavisen)

– Altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt

– For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB. Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen. – Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes. Imot eget vedtak Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde. I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet. Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth. Smerter Unge Venstre Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde. – Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen. Norsk olje og gass er bekymret for det mener er en tynn søkeliste til 24. konsesjonsrunde  Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han.

Da de fortalte de ansatte hvor mye det koster å fakle, skjedde det ting

Når flammen tennes Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass. Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren. Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen? – Vi var en av de verste, og hadde en del å ta tak i, sier Mona Riis. Hun er produksjonssjef for Gullfaks-feltet, et av de virkelige pengemaskinene på norsk sokkel. Ifølge Riis var fakling noe som man får bare få år siden sjelden, eller aldri snakket om. Hadde man faklet mye en periode, vel, da var det bare slik det var. Mye har skjedd de siste årene. –  Vi har redusert CO2-utslippene fra fakling med 40 prosent siden 2010, forteller hun. Kuttet 190 000 tonn I en artikkelserie i sommer har Sysla satt søkelys på fakling. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Som vi har fortalt, øker faklingen ved hvert fjerde norske felt. Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om at fakling både kan og bør reduseres. Dette innså Statoil også. Helt til topps i selskapet ble det bestemt at faklingen måtte reduseres. Knut Simon Helland, Energileder for Norsk Sokkel i Statoil. Foto: Chris Ronald Hermansen – Resultatene har vært over all forventning. Siden 2007 har vi redusert CO2-utslippene fra fakkel med over 190 000 tonn. Ned fra 779 396 tonn i 2007, til 590 786 i fjor, forteller energileder Knut Simon Helland. Elektriker vant forslags-konkurranse Hvordan får man til en så kraftig reduksjon? Ifølge produksjonssjef for Gullfaks-feltet, Mona Riis, har kulturendring vært den viktigste delen av oppskriften. – Fra å være noe som man omtrent ikke snakket om ute på installasjonene, er fakling nå en obligatorisk del av de daglige produksjonsmøtene. Det har nærmest gått sport i å redusere faklingen mest, sier hun. Som et ledd i å få til denne kulturendringen, utlyste selskapet en intern idé-konkurranse. De spurte sine ansatte: Hva skal til for at fakling blir noe som “alle” er opptatt av? Mona Riis Produksjonssjef Gullfaks Statoil. Bergen kontor Statoil Sandsli Foto: Chris Ronald Hermansen – En av elektrikerne våre sa at det var vanskelig å forholde seg til tonn CO2, standard kubikkmeter gass, og andre lignende “vage” størrelser. Han foreslo å vise ansatte hvor mye det koster oss, altså hva fakling fører til i tapte kroner og øre. Dette har vi lagt inn i et digitalt verktøy vi bruker for å analysere faklingen. Når man ser at en natt med fakling kostet oss 240 000 kroner, er det vanskelig å ikke ønske å gjøre noe med det, sier Riis. – Elektrikeren vant konkurransen, legger hun til med et smil. Kutter mer i 2017 Foruten en holdningsendring, som ifølge Riis og Helland har vært det viktigste, er det også utført en rekke tekniske forbedringer på noen av installasjonene. Fakling er foreløpig en helt nødvendig sikkerhetsmekanisme for å kvitte seg med gass ved overtrykk. I må det fakles ved uforutsette produksjonsstanser. Dermed kommer man ikke utenom en viss grad av fakkel. Statoil mener imidlertid at de har gjort mye riktig i arbeidet med å kutte fakkel, der det kan la seg gjøre. Likevel viser prognosene for 2017 at potensialet for ytterligere kutt er tilstede. – Basert på tall fra årets fem første måneder ligger 2017 an til å bli året med lavest C02-utslipp fra fakkel, sier Helland. Les også: Dette har Norge og Saudi-Arabia til felles

I dag går verdens første plugin-hybrid i drift

I dag kan passasjerer på sambandet Tjøtta-Forvik i Nordland gå ombord i verdens første plug-in hybrid ferge. Torhattens MF Hornstind ble overlevert fra Fiskerstrand verft på St. Hansaften, og går i trafikk fra og med i dag. I en pressemelding skriver Torghatten Trafikkselskap at fergen er et resultat av selskapets fokus på miljøvennlige løsninger. Selskapet har laget en presentasjonsvideo av den nye fergen:  – Vi oppnår en besparelse i drivstoff på 20 prosent, i tillegg til at utslipp av NOx og Co2 dropper med henholdsvis 85 og 60 prosent, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap. – Tåler krevende forhold Fergen har en kapasitet på 60 personbiler, og går for øyeblikket på en 500 kWh batteripakke. Denne kan utvides til 2000 kWh, for å kunne gå som helelektrisk ferge i fremtiden. – Ferjen er designet for å kunne manøvrere på en effektiv måte, både økonomisk og miljømessig. Motorkraften om bord er svært god, og ferjen skal kunne manøvrere lett også under krevende forhold, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap.