Kategoriarkiv: Sysla

Equinor installerer batteri til Hywind-parken

Fra vindstrømmen treffer turbinbladene utenfor kysten av Skottland, og selve produksjonen av strøm skjer, går turen via 25 kilometer med kabler inn til fastlandet. Her venter Equinor og Masdars nye batteripakke. Ifølge selskapet er dette verdens første batteri for havvindkraft. Nødvendig for å sikre konkurransedyktighet Årsaken til at man må ha batterilagring er fordi man aldri helt sikkert kan forutse når vinden er sterk nok til å produserer nok strøm. – Svingningene i forsyningen av fornybar energi kan til en viss grad styres av strømnettet. Men for å gjøre fornybar energi enda mer konkurransedyktig og integrere enda mer fornybar energi i nettet må vi finne nye, smarte løsninger for energilagring, slik at vi kan levere jevn kraft. Hvordan vi skal gjøre dette på en smart og verdiskapende måte er det vi ønsker å lære av Batwind, uttaler Sebastian Bringsværd, utviklingssjef for Hywind og Batwind i meldingen. Equinor forventer at teknologien og batteriløsningene vil bli betydelig rimeligere i fremtiden, og skriver i meldingen at en rapport fra International Renewable Energy Agency viser at kostnadene ved installasjon av batterilagringssystemer skal ned to tredjedeler før 2030. Tar i bruk egenutviklet programvare Selskapene er nå i en testperiode for å avgjøre hvor stort batteriet skal være og hvor det best kan plasseres. Equinor er spesielt interessert i programvareløsninger for batterilagring. Selskapet skriver at det finnes flere energilagringsprodukter på markedet, men at avansert programvare ikke finnes. Nå har de tatt saken i egne hender ved å produsere algoritmer som er basert på værprognoser, markedspriser, vedlikeholdsplaner og etterspørsel. – Vi ønsker å lære batteriet når det skal holde igjen og lagre strøm, og når det skal sende strøm til nettet, slik at det øker verdien av strømmen. Det vil bli veldig spennende å se hvordan vi kan utvikle den kombinerte batteri- og programvareløsningen, og gjøre Batwind så smart som mulig, uttaler Bringsværd i meldingen.  

Denne nødluken skal gjøre de omstridte losbåtene sikrere

– Vi er enige om å være uenige, men har kommet til en løsning alle kan leve med, sier losdirektør Erik Blom i Kystverket. Etter at han benyttet seg av styringsretten som arbeidsgiver for losene, og beordret de omstridte losbåtene tilbake i drift, har det vært flere møter mellom Blom, fagforeningen til losene og vernetjenesten. Klikk på faktaboksen under for å oppdatere deg på hva som har skjedd tidligere i denne saken Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom. Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som er stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland. Været i Østersjøen da ulykken skjedde, skal ha vært cirka 2 meter sjø og 15 sekundmeter vind. Ifølge avisen Øyene viste de foreløpige rapportene etter ulykken at dragsuget fra en tankbåt som skulle bordes kastet losbåten rundt idet den lå i sving for å skape le for losbåten ved bordingen. Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at båtene skulle legges i ro, men ble ikke hørt da. I februar i år fant en ny hendelse sted med denne typen losbåter, denne gangen i Norge. Hans Martin Sand, som er ansvarlig for losbåtene i Bukser og Berging, sier at hendelsen som utløste at båtene nå blir lagt i ro, fant sted med båten Los 129. Losbåten, som er stasjonert i Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyser Sand. Ingen kom fysisk til skade i hendelsen. Etter ulykken i Finland ble det innført som fast praksis at losbåtene ikke skal komme nærmere akterenden av et skip enn 50 meter. Losdirektøren beodrer båtene tilbake i drift, men skjerper de opprinnelige kravene til værrestriksjoner. Strengere begrensninger Torsdag kom de til enighet. Dagen etter sendte Blom ut et brev til alle i lostjenesten, hvor det står at de tre nyeste losbåtene, Los 125, Los 126 og Los 129, skal tilbake i aktivitet. Saken fortsetter under bildet De tre losbåtene i Tananger. Foto: Andreas Askildsen Selv om verneombudet ikke formelt har opphevet kravet om stans i arbeidet fra februar i år, kommer de tre båtene i drift fra mandag av. Det er imidlertid strenge begrensninger for når de skal brukes, og disse kravene ble ytterligere skjerpet i det siste møtet mellom losdirektøren og representantene for de ansatte. – Det som er viktig for meg er at de som skal bruke båtene føler at de blir hørt, sier Blom. Maks 2 meter bølger De skjerpede kravene ser ut som følger: hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy. Hekkbølgen skal krysses før fartøyet begynner å lage le. vindstyrke maks 15 m/s bølgehøyde på maks 2 meter, signifikant bølgehøyde. Varsel kan hentes på https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/ og det er været på det angjeldende losmerke som skal være styrende. Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende. For at Kewatec 1620 skal benyttes til et gitt oppdrag skal det være enighet om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værforhold skal alternativ båt benyttes. Installerte nødluker Kravet om at losene får veto i hvert enkelt oppdrag holdes altså fast, etter at drøftingene nå er fullført. Det ligger også et krav inne om at tyngre båter skal være tilgjengelige som reservebåter til enhver tid ved de tre losstasjonene det gjelder. – Vi har hatt gode diskusjoner i disse møtene, sier Blom. Det er Bukser og Berging, som drifter tilbringertjenesten for loser etter at tjenesten ble privatisert, som har tatt regningen i denne saken. De har ifølge Blom hatt merutgifter knyttet til bruken av tyngre og eldre båter mens de nyeste båtene har vært beordret til kai. I tillegg har de installert to nødluker på hver av båtene, for å bedre sikkerheten. Nesten halv million Blom opplyser at de har fått et krav fra Bukser og Berging på 454.000 kroner for inndekning av faktiske kostnader ved at båtene har ligget i ro siden februar, med følgende punkter. Innleie av Los 099 totalt kr 240 000. Diesel kr 80 000. Ekstra mannskapskostnader i forbindelse av flytting av båter 134.000,- – Vi vil gå i dialog med Bukser og Berging vedrørende dette kravet, sier Blom. – Har prøvd å gjøre det billig Hans Sand, som er ansvarlig for losbåtene hos Bukser og Berging, vil ikke kommentere kostnadene knyttet til denne saken. Han vil heller ikke si noe om hvem de mener skal betale. – Det jeg kan si er at vi har klart å opprettholde tjenesten ved bruk av reservebåter. De har vi stort sett hatt internt. Vi har prøvd å gjøre det så billig som mulig, sier han. Båtene har ligget i Tananger for installasjon av to nødluker på hvert fartøy, som er samme tiltaket som ble gjort med de lignende i Finland etter dødsulykken der. To finske losbåtførere omkom før jul, da losbåten kantret og de ikke kom seg ut. Les også: Beordrer tre losbåter ut av drift Før helgen startet forflytningen av de to båtene som skal til henholdsvis Viksøy utenfor Bergen og Egersund. Den siste opererer ut fra Tananger. – Vi er glade for at vi nå får båtene tilbake i drift, sier Sand. Steile fronter Lederen i Losforbundet, som er fagforening til losene, er ikke like begeistret for at båtene nå tas i drift igjen. – Men vi er så fornøyde som vi kan bli. Det har vært en langvarig prosess, og det er godt at vi har kommet til enighet, sier Johannes Sivertsen. Det tjener ingen at frontene er så steile som de har vært, sier Sivertsen, som er er fornøyd med at losene har fått vetorett på bruk av båtene. – Det er det viktigste, og at det finnes to båter ved stasjonene. Det viktigste for oss er at sikkerheten ivaretas på samme måte som den gjorde da Kystverket drev tilbringertjenesten selv, sier Sivertsen. Venter på rapport fra Finland – Vil medlemmene dine slå seg til ro med dette? – Det får jeg inderlig håpe. Med vetoretten brukes ikke båten hvis de ikke føler seg trygge. – Noen av kriteriene for bruk er skjønnsbaserte. Hvor vil terskelen ligge for å bruke den vetoretten for losene? – Det vil være reelle vurderinger i hvert tilfelle. Det foreligger ingen føringer på det, sier Sivertsen. Når rapport fra dødsulykken i Finland foreligger vil losdirektøren sammen med vernetjenesten foreta en ny vurdering av værbegrensningene, skriver Blom i brevet som gikk ut før helgen.

– Det heteste området i Barentshavet for tiden

De tolv letelisensene i den 24. konsesjonsrunden fordeles på elleve forskjellige selskap og to forskjellige havområder. Tre ligger i Norskehavet og ni i Barentshavet. Konsesjonsrundene lyses vanligvis ut annenhvert år, og flere ganger har det blitt høylytte debatter om hvilke områder som skal fordeles i rundene, da spesielt om Lofoten, Vesterålen og Senja skal åpnes for oljeutvinning. Å inkludere havområdet utenfor Lofoten så også ut til å være planen da arbeidet med denne konsesjonsrunden startet i 2016. Oljenettstedet Upstream skrev at daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ville inkludere det omstridte området, og Venstre anklaget Lien for å bryte med Sundvollen-erklæringen. Da områdene man kunne søke på ble annonsert, var ikke Lofoten inkludert. Det var deriblant flere områder i Barentshavet, et område miljøaktivister også har vært kritiske til å bore olje i, men som oljenæringen har mye forventning til. – Det heteste området i Barentshavet for tiden I et intervju med Finansavisen sier analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier at et av områdene det er tildelt mange lisenser i, Hoop-området, er spesielt interessant. Hoop-området er «det heteste området i Barentshavet for tiden», sier han. – Det mest bemerkelsesverdige er at det er blitt tildelt mange lisenser i Hoop-området rundt Wisting. Myndighetene er fullt klar over at man trenger mer produksjon i Barentshavet, og har troen på at Wisting kan bli noe stort, sier Olaisen til avisen.   Sysla har flere ganger skrevet om funn på Hoop, som også var blant letearealet tildelt i både 22. og 23. konsesjonsrunde. Blant annet fant Equinor 2-6 millioner fat oljeekvivalenter i august 2017. I sin tid var Hoop det nordligste oljefunnet på norsk sokkel. Lisensen på Hoop (Øst) heter PL966, hvor Equinor er operatør med 70 prosent eierandel, og Aker BP er partner med 30 prosent eierandel. – Vi følger oljen og trenden nordover fra Svanefjell, sier Gro Gunnleiksrud Haatvedt, letedirektør i Aker BP. Jonny Hesthammer, Susanne Sperrevik og Aris Stefatos i M Vest Energy. Foto: Adrian Søgnen / Sysla Trond Mohns oljeselskap fikk lisens Et annet selskap som har fått lisens er det lille oljeselskapet M Vest Energy fra Bergen. Den største aksjonæren i selskapet er MV Vest, som eies 80 prosent av den bergenske milliardæren Trond Mohn. Selskapet har ti prosent andel i lisens 959, og fikk besøk av olje- og energiminister Terje Søviknes i går. – Vi synes det er helt strålende at vi får denne muligheten. Dette er en spennende lisens, som igjen viser at småselskaper kan samarbeide med de store. Tildelingen inneholder store strukturer som vi mener har bra potensiale, forteller leder i M Vest Energy, Jonny Hesthammer til Sysla. Lisensen de fikk tilbud om mandag omfatter et område som ifølge selskapet ikke er utforsket. De beskriver det som svært lovende og med en stor oppside. Terje Søviknes. Foto: Adrian Søgnen / Sysla I dag er selskapet andelseier i seks lisenser, inkludert den nyeste som ble annonsert denne uken. For å kunne gjennomføre letingen har Bergensselskapet slått seg sammen med blant annet Equinor, Spirit og Petoro. – Vi har sett en endring i aktørbildet over ganske lang tid. Det å få opp nye små og mellomstore selskaper som har kompetanse og kapital, men også vilje til å satse på norsk sokkel er vi veldig opptatt av, sier Søviknes. Han mener mange av de mindre selskapene kan ha fordeler ved at de ser på områder fra en annen vinkel. – Et mindre miljø kan klare å få et annet fokus, ha en annen kompetanse og se ting med nye friske øyne. Slik kan de gjøre funn der andre ikke så potensiale tidligere, sier Søviknes. Få også med deg: Akastor selger halvparten av aksjene i AKOFS Offshore til Mitsui, for å lage et sameieselskap av bedriften. Prisen er 1,16 milliarder kroner. Mens norske bedrifter øyner gode tider og flere ansatte, er Trumps påbegynte handelskrig en trussel for den norske eksportnæringen, ifølge fersk NHO-rapport. (E24) – Vi ser etter en flyterrigg som har riktig kapasitet til å bore letebrønner på norsk sokkel. Kontrakten vil være brønnbasert og basert på et rammeavtalekonsept med den aktuelle riggleverandøren, sier Equinors kommunikasjonsdirektør for norsk sokkel, Morten Eek, til Finansavisen. En signalfeil på sikkerhetssystemet på Gyda-plattformen førte til full stans i produksjonen. Plattformen er fortsatt nedstengt på 19. dagen, skriver Aftenbladet.

EØS-eksport økte med 30 milliarder på ett år

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Det var en økning fra omkring 200 milliarder året før. Størst vekst hadde Hordaland fylke, som kunne notere en økning på 6 prosentpoeng i EØS-eksporten fra 2016 til 2017. Også Oslo økte EØS-eksporten, med 4 prosentpoeng, mens både Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane økte med 3 prosentpoeng. Størst tilbakegang hadde Oppland og Buskerud. Eksporten til EØS-land falt med 4 prosentpoeng i begge fylker. – Ikke tulle Rundt tre firedeler av Norges eksport går til EØS-området. Det er primært olje, gass og sjømat som sendes fra Norge til Europa, men også sektorer som metaller, jern og stål og organiske kjemiske produkter utgjør en betydelig del av eksporten, ifølge SSB. Det er Høyre som har bestilt eksporttallene, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer sterkt mot å skape usikkerhet rundt EØS-avtalen. – Å ikke tulle til EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning, sier han til NTB. Statsråden sier avtalen har stor støtte i befolkningen og er viktig for distriktene: – Ti- og kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked. Under angrep Derfor kaller næringsministeren regjeringspartner Frps krav om å reforhandle EØS-avtalen «en veldig dårlig idé». – Det første det ville gjøre, er å skape en grunnleggende usikkerhet, konstaterer han og minner om at Frps standpunkt ikke er regjeringens politikk. Røe Isaksen mener en reforhandling ikke ville gjøre det lettere for Norge å få gjennomslag i EU for for eksempel tiltak for å hindre trygdeeksport, en viktig sak for Frp. Sp, SV og Rødt vil alle si opp EØS-avtalen, men Røe Isaksen har også en høne å plukke med Arbeiderpartiet. – Ap har sagt at de skal si nei til EUs fjerde jernbanepakke. Problemet er at EU da kan suspendere relevante deler av EØS-avtalen, sier han, og fortsetter: – Vi vet at det ville komme en reaksjon fra EU, men ikke hvilken. Alt dette skaper usikkerhet rundt en avtale som norsk næringsliv og norske arbeidsplasser er ekstremt avhengig av. – Skremsel Klassisk skremselspropaganda fra Høyre, mener Aps stortingsrepresentant Sverre Myrli. – Å beskylde Ap for å skape usikkerhet om EØS-avtalen faller på sin egen urimelighet. Vi er imot EUs fjerde jernbanepakke fordi vi er imot politikken om at all jernbanetrafikk skal konkurranseutsettes, sier han til NTB. Myrli minner om at samferdselsministeren har sagt at det kan bli aktuelt å si nei til de nye reglene om liberalisering av såkalt kabotasjekjøring i EUs mobilitetspakke. – Mener Høyre da at samferdselsministeren skaper usikkerhet om EØS-avtalen? spør han. Myrli understreker at Ap er klare forsvarere av EØS-avtalen, men at partiet også må si nei når noe ikke er forenlig med Aps politikk. – Står bak avtale Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) er glad for at Norges handel med Europa vokser og sier hans parti «står bak» EØS-avtalen. – Selv om EØS-avtalen har tjent vår økonomi godt, er det flere svakheter med avtalen. Frp ønsker strengere regler for trygdeeksport, mulighet til permanent grensekontroll og strengere kontroll på EØS-midlene som utbetales fra Norge, sier han til NTB. Bjørnstad viser for øvrig til uttalelser fra tidligere EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) om at Frps krav kan innfris uten reforhandling av avtalen: – Om vi kaller det reforhandling eller forhandling innenfor dagens avtale er revnende likegyldig for oss, så lenge det skjer noe på disse områdene. Det bør regjeringen prioritere.

– En modell som har vist seg å gi resultater

Dagens nyhetsbrev Equinor presenterte i dag nye bore- og brønnkontrakter til en beregnet verdi på 30 milliarder kroner. Det er Baker Hughes,Halliburton og Schlumberger som får kontraktene på nesten alle Equinor-opererte felt på norsk sokkel. Equinor har gått for en såkalt integrert samarbeidsmodell, der riggleverandør, serviceselskap og Equinor som operatør har et trekantsamarbeid. Slik får Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger mer ansvar, hvor mindre leverandører handler med dem i stedet for direkte med Equinor. Forhåpningen hos Equinor er at man vil kunne bore flere brønner og utvinne mer olje, når samhandlingen mellom de tre styrkes, i stedet for at de tre skulle sittet på hver sin tue. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Skalerer prøve-modell Modellen er forsøkt på Johan Sverdrup fase 1, Aasta Hansteen og på Mariner på britisk sokkel. Når Equinor nå tar den videre, blir det de største brønn- og borekontraktene selskapet noensinne har tildelt. – Det er en modell som har vist seg å gi resultater, og derfor er vi trygge på at vi kan skalere modellen, sier direktør for anskaffelser i Equinor, Pål Eitrheim. Disse kontraktene viser en ny måte oljeselskaper og serviceleverandører samarbeider på. Leverandørene vil få større ansvar enn tidligere. Samhandlingsmodellen bygger på erfaringer fra Aasta Hansteen-utbyggingen (bildet). Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Tror på flere samarbeid Sysla har tidligere skrevet om hvordan leverandører innen subsea også slår seg i hop i forskjellige typer samarbeid. Blant andre har Aker Solutions subseaallianse med Saipem og en allianseavtale med Aker BP og Subsea 7. Nye samarbeidsformer var også tema på Sysla Live i forrige uke. Eitrheim tror at det i fremtiden vil være flere slike samarbeidsformer. – Vi ser eksempler der integrerte modeller er klart å foretrekke, og samarbeid har vi også gjort på subsea og marine operasjoner på Trestakk, som er et eksempel på en tilsvarende modell. Likevel blir det vurdert fra gang til gang om det er den beste løsningen, forteller Eitrheim. – Integrerte modeller kommer definitivt til å være en del av verktøykassen i Equinor fremover, men ikke utelukkende. På andre felter er det ikke integrerte modeller, sier han. Søviknes spent på gevinst Equinor håper at integrerte bore- og brønntjenester vil tydeliggjøre roller og ansvar, og man jobber med færre grensesnitt. Dette igjen har til hensikt å forbedre flyten i arbeidet, skriver Equinor i en pressemelding. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er spent på den nye samarbeidsmodellen. – Effektive bore- og brønnoperasjoner er avgjørende for å oppnå forlenget levetid og få ut størst mulig verdier fra feltene våre. Bruk av ny teknologi og en effektiv samhandling mellom oljeselskaper og leverandørene må da til. Hvilke gevinster man klarer å hente ut gjennom den nye samarbeidsmodellen som ligger i disse kontraktene blir spennende å følge over de kommende årene, sier Søviknes til Sysla. Kontraktsverdien er beregnet til rundt 30 milliarder norske kroner. 2000 personer vil sysselsettes gjennom kontraktene. Arbeidet skal gjøres på 17 faste plattformer og åtte mobile rigger. I tillegg til de fire årene, kommer opsjoner på fem ganger to år, dersom målsettingene blir nådd. Kontraktene erstatter dagens servicekontrakter som utløper 31. august. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["u2Q6f"]={},window.datawrapper["u2Q6f"].embedDeltas={"100":835.011364,"200":810.011364,"300":786.011364,"400":786.011364,"500":786.011364,"700":786.011364,"800":786.011364,"900":786.011364,"1000":786.011364},window.datawrapper["u2Q6f"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-u2Q6f"),window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.style.height=window.datawrapper["u2Q6f"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("u2Q6f"==b)window.datawrapper["u2Q6f"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Få også med deg: 12 utvinningstillatelser deles ut i 24. konsesjonsrunde. De fleste i Barentshavet. Se hvilke 11 selskap som får tillatelsene. Equinors nye konserndirektør for global strategi og forretningsutvikler har store sko å fylle. I et intervju med Stavanger Aftenblad letter han på sløret om hvilken strategi han skal følge. Aker Solutions valgte å inngå samarbeid med SAP når hele konsernet nå skal få en felles, digital arbeidsplattform i skyen. – Det vil spare oss for rundt 20 prosent av dagens driftskostnader og programvarelisenser, sier driftsdirektør Dean Watson. (Finansavisen) Oljeprisen har falt betraktelig den siste uken, og fortsetter nedgangen mandag. Prisen for amerikansk lettolje er ned 0,95 prosent til 63,78 dollar fatet, og har falt 2,64 prosent på ukesbasis. (E24) Oljeselskapet kjøpte 15. juni totalt 431.985 aksjer til aksjespareprogrammet i selskapet, til en kurs på 216,29. Totalt har Equinor 9,3 millioner aksjer for viderefordeling til ansatte i aksjespareprogrammet. (E24) Baker Hughes riggtelling for Nord-Amerika viste at det var 1.198 rigger i operasjon per 15. juni. Det er 24 flere enn for en uke siden. (Hegnar)

Forventer den største oppbemanningen på over seks år

Det viser ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer for tredje kvartal som legges fram tirsdag. Blant arbeidsgiverne i undersøkelsen planlegger 15 prosent å bemanne opp. 80 prosent har planer om å bevare arbeidsstyrken som den er, mens 5 prosent planlegger å nedbemanne. Ansettelsesplanene har vist stabil vekst og er nå 3 prosentpoeng høyere enn den var på samme tid i fjor. I barometeret spørres 751 norske bedrifter om de har behov for å bemanne opp, bemanne ned eller om bemanningsbehovet er uendret kommende kvartal. Det såkalte sesongjusterte nettotallet ender denne gangen på pluss 9 prosent. Det er den høyeste optimismen som er målt i arbeidsmarkedet på seks år. Nettotallet er andelen bedrifter som sier de skal bemanne opp, fratrukket andelen bedrifter som sier de skal bemanne ned. Feilmarginen overstiger ikke pluss/minus 3,6 prosent. Mest positivt i sørvest Oljekrisen som rammet Norge høsten 2014, ble tung for mange bedrifter på Sør- og Vestlandet. Men trenden har for lengst snudd, både i denne regionen og i landet for øvrig: Veksten i økonomien øker, ledigheten faller og bedriftene vil igjen ansette. Sør- og Vestlandet har nå landets mest optimistiske arbeidsgivere foran tredje kvartal, ifølge Manpowers barometer. Der er netto bemanningsutsikter på pluss 15 prosent, det sterkeste fra regionen på over ni år. Det er en forbedring på henholdsvis 12 og 11 prosentpoeng sammenlignet med forrige kvartal og tredje kvartal i fjor. Oslo faller – utfordringer i nord Arbeidsgiverne i Oslo-området er mer forsiktige før tredje kvartal. De rapporterer om netto bemanningsutsikter på pluss 2 prosent, men det er 8 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal og 2 prosentpoeng svakere enn samme tid i fjor. – Utsiktene for Oslo-området er de svakeste vi har sett siden slutten av 2016, og det er også en kraftig nedgang sammenlignet med forrige kvartal. Om dette er et blaff eller starten på en trend er for tidlig å si, sier ManpowerGroups konsernsjef Maalfrid Brath til NTB. Også i Nord-Norge er etterspørselen etter arbeidskraft høy, men flere regionale rapporter viser at arbeidsgiverne synes det er vanskelig å få tak i mennesker med riktig kompetanse og personlige egenskaper. Finans og forsikring Når det gjelder bransjer, er optimismen størst innen finans med netto bemanningsutsikter på pluss 13 prosent. – Utviklingen både innenfor reguleringer og fin-tech har skapt et enormt behov for digitale ferdigheter innen bank og finans. Det har vært en nøkkelfaktor i oppbemanningen vi har sett i denne næringen de siste kvartalene, sier Brath. Fin-tech er en samlebetegnelse for ny teknologi og design som utfordrer tradisjonelle finanstjenester for lån, betaling, finansiering og handel. Nærmest finans følger sektorene energi med pluss 12 prosent, offentlig sektor med pluss 11 og olje og gass med pluss 9.

Han mistet halve staben i 2014. Nå ansetter de igjen.

12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?  Geir Egil Østebøvik tar sats. Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene. At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden. Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år. Så kom oljeprisfallet i 2014. Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han. Satte seg ned med penn og papir Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene. D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave: Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i? Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller. IP-baserte subsea-kameraer På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen. – Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden. – Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere. Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen. – Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik. Sliter med å kjøre seg opp i havbruk Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten. Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres. Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang. Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer. Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018. – Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.

Moen Marin selger deres største båt til Skottland

Fakta NabCat 1498/1000 MD Lengde:  14,98 meter Bredde:  10 meter Motoreffekt:  2×500 hk (v/1.800 omdr./min.) Fart: Cirka 12 knop ved 25% fyllingsgrad i alle tanker Kran:  Én Palfinger PK 65002M med radiostyring og 6,5 tonn vinsj. Og én Palfinger PK 32002M med radiostyring og 3,5 tonn vinsj. Capstaner 1×8,0 tonn og 1× 3,0 tonn med nødstopp. Thrustere 2×80 hk Petter Marine ST60-80. Navigasjon Furuno radar og kartplotter med integrert GPS. Skottlands største service- og brønnbåtoperatør har inngått kontrakt om leveranse av et nytt servicefartøy fra Moen Marin AS. Fartøyet blir større enn tidligere leveranser, skriver selskapet i en pressemelding. Siste leveranse til Shetland-baserte service- og brønnbåtrederiet Johnson Marine Ltd. var på to båter i 2014. Skottland vil fortsette samarbeidet Daglig leder Ivor Johnson i Johnson Marine sier at det nye fartøyet er en del av selskapets vekststrategi og servicetilbud til den voksende havbruksindustrien på Island. – Vi kommer til å videreføre samarbeidet med Moen Marin, sier han. 15 meter lang Det nye fartøyet planlegges levert i våren 2019, og er en katamaran av typen NabCat 1498/1000 MD. Den er nesten 15 meter lang og 10 meter bred og har to etasjer. Navigasjon- og kommunikasjonsystem leveres av Furuno. På dekk er fartøyet utrustet med to Palfinger-kraner.