– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015.
Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
Mulig lovbrudd
Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.
– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.
Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.
– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.
Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden.
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
Statoil bekrefter at de er under etterforskning.
– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.
Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold
Økonomi årsak til dårlig vedlikehold
Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.
I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.
Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.
– Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.
– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?
Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport
– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.
– Er det trygt å jobbe på Mongstad?
– Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe.
Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
De to selskapene Boreal Sjø og Wärtsilä Ship Design har inngått en samarbeidsavtale om utviklingen av fergen.
Planen er å sette fergen i drift i 2021. Fergesambandet skal da opereres av to ferger – en helelektrisk og en hydrogen-elektrisk. Sistnevnte skal drives med 50 prosent hydrogen.
– 2021 er realistisk, men spenstig. Jeg er imponert og ydmyk overfor målsetningene norske myndigheter setter her. Det er høye krav og spenstige visjoner, sier Ove Wilhelmsen, administrerende direktør i Wärtsilä Ship Design.
Selskapene skal levere inn forslag til ferdige løsninger og tilbud til Statens Vegvesen innen august i år, og vil konkurrere med Fjord1 og Norled.
Wilhelmsen forteller at hydrogenferger ikke er en naturlig løsning prismessig, men at staten satser på disse fergene kan få ned prisene. – Når volumet stiger vil også prisene komme ned, sier han.
Podcast link
Pris og etterspørsel henger som kjent tett sammen, og foreløpig har ikke hydrogen klart seg i konkurranse med olje og gass – hydrogen er foreløpig heller ikke den nye oljen.
Alle foto: Bernt Sortland
Petroleumsproduktene er fortsatt i vinden, og for å tilfredsstille fremtidens energietterspørsel bygges det fortsatt ut på norsk sokkel. Et av Statoil sine store utbyggingsprosjekter er Aasta Hansteen. Plattformen er verdens største av sitt slag, og måler 320 meter fra topp til bunn. Hele sju båter er bestilt for å taue ut gigantplattformen til våren: Olympic Zeus, Siem Opal, Skandi Vega, Skandi Iceman, Skandi Skansen, Normand Ranger og Normand Prosper.
Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det kreves derfor installasjoner som ligger stabilt selv i det aller hardeste været man kan tenke seg.
Få også med deg:
GC Rieber-fartøy er sikret jobb de neste tre årene. Bergensrederiets Polar Onyx skal på jobb i Ghana, med opsjon på til sammen fem års kontrakt.
Selv om landstrøm kommer til Oslo havn i år, har ikke Stena Saga hatt utstyr til å benytte det. Nå søker rederiet om penger til ombygging.
Orkanen Harvey sørget for lave resultater for Stolt-Nielsen i fjor. Inntektene økte kraftig.
– Jeg har ikke dinglet under helikopteret selv, men tror ikke jeg hadde våget og henge der i det været vi hadde, forteller Susanne Vestbøstad.
Børsnykommeren MPC Container Ships fortsetter veksten. I løpet av det siste døgnet har rederiet kjøpt tre containerskip, verdt til sammen 248,4 millioner kroner. De har nå 44 containerskip, og målet er 100. (Finansavisen)
Linjerederiet Cargow fornyer flåten for 80 millioner dollar og øker lastekapasiteten mellom Norge, kontinentet og Island. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Det nystartede energiskapet jobber seg oppover i det små.
Våren 2016 ble den første åpne folkeemisjonen gjennomført i det nystartede energiselskapet. Da tegnet 247 aksjonærer seg for tilsammen rundt 8 millioner. Prisen lå på 1,50 kroner per aksje, og høyeste investering var på 625 000.
Gjennom november har selskapet gjennomført en rettet emisjon mot sine eksisterende aksjonærer. Det endte med 4,1 millioner friske kroner i kapital, med en pris per aksje på 1,65.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cVltL"]={},window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas={"100":483,"200":397,"300":371,"400":354,"500":354,"600":354,"700":354,"800":354,"900":354,"1000":354},window.datawrapper["cVltL"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cVltL"),window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=window.datawrapper["cVltL"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cVltL"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cVltL"==b)window.datawrapper["cVltL"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Veldig fornøyd
Selskapet som har tatt sikte på å bli «det grønne Statoil» har lagt ambisiøse mål for seg selv.
– Hvordan har det gått så langt?
– Vårt løp er å hente inn litt penger underveis for å gjennomføre langsiktige satsinger. I stedet for å hente inn én stor sum og ha det på bok, henter vi inn så vi har nok for det nivået vi er på. Slik sett er vi veldig fornøyd med denne runden, svarer daglig leder Vegard Frihammer i Greenstat.
Greenstat og NEL inngår samarbeid om bygge hydrogenfabrikker i Norge
Totalt var det 65 av 298 aksjonærer som tegnet seg i denne runden, og fylte 75 prosent av tegningen på 3,3 millioner aksjer. De resterende 25 prosent legges ut til nye aksjonærer like over nyttår. Pengene skal brukes til å bygge opp datterselskapene Greensight, Greenmakers og Greenstat Hydrogen.
– Målet var ikke å hente mest mulig fra eksisterende aksjonærer. De har jo allerede investert i selskapet, så denne runden var svært positiv i så måte.
Tjente fett på gamblingaksjer
Kjetil Myrild Aasen var den som kjøpte desidert flest aksjer under emisjonen. Med en engangsinvestering på 1,65 millioner kroner seilet han umiddelbart opp som selskapets største enkeltaksjonær.
Han har i stor grad holdt seg unna medienes søkelys, og har ikke svart på Syslas henvendelser. BA skrev at Aasen hadde en inntekt på 23,65 millioner kroner i fjor. Brorparten tjente han ved salg av aksjer i selskapet Gaming Innovation Group (GIG), som leverer tjenester og systemer rettet mot gamblingselskaper, og interaktiv underholdning.
– Jeg er ingen daytrader. Jeg har stort sett et langsiktig perspektiv, sa Myrlid Aasen til avisen, og fortalte at han investerer i gründerbedrifter «mer med hjertet enn med hjernen».
Hør Podcast-serien: Veien mot «det grønne Statoil»
Greenstat har gitt tilbud om leveranse av hydrogen til flere av rederiene som nå kjemper om å vinne hydrogenferge-anbudet på Hjelmeland. Illustrasjon: Greenstat
Frihammer sier han er svært ydmyk og takknemlig for at folk velger å satse langsiktig på energiselskapet.
– Vi legger jo hodet på blokken og ber folk satse pengene på oss.
Tidligere har Trond Mohn, Christian Michelsen Research og Universitetet i Bergen vært de største eierne.
– Kommer ikke til å tjene penger før 2020
Analytiker Karl Johan Molnes sa til Sysla i 2015 at hydrogen er som en baby, og at selskapene må få tid til å vokse opp.
Selv om det sakte med sikkert går i riktig retning for Greenstat er det langt igjen til mål.
– Ingen kommer til å tjene penger på hydrogen før i 2020, tror Frihammer.
Greenstat-prosjekt i Tyssedal: I denne fabrikken vil de erstatte kull med hydrogen
Alt handler fortsatt om å posisjonere seg i markedet, mener han. På styremøtet forrige uke ble det vedtatt å opprette et nytt selskap – Greenstat energy.
– Det kommer vi til å ha fokus på gjennom 2018, der planen er å satse på tre-fire prosjekter som sikter seg inn energisalg til næringsbygg og borettslag, sier Frihammer.
Det viser et regnestykke fra prosjektet Hydrogenregion Sogn og Fjordane, der fylkeskommunen har tatt mål av seg til å gjøre regionen til ledende i utvikling og bruk av ny hydrogenteknologi i samferdselssektoren, skriver Bergens Tidende.
19 nye elektriske ferger
For to år siden ble den helelektriske bilfergen MF «Ampere» satt inn i sambandet Lavik-Oppedal.
Nå har fergeselskapet Fjord1 hele 19 nye elektriske ferger under bygging eller bestilling. I tillegg skal to ferger bygges om fra diesel til elektrisitet.
Nylig kvalifiserte Fjord1 seg til å delta i anbudet om bygging av verdens første hydrogenferge. Det er Statens vegvesen som har lyst ut en utviklingskontrakt.
Hydrogendrevne ferger kan drives uten klimautslipp over betydelig lengre strekninger enn batterifergene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fremstillingen av hydrogen krever svært mye elektrisitet, men utslippet er bare vann (H2O).
Hydrogen er ikke en direkte energikilde som sol eller vind, men energibærer. Det betyr at energien først må utvinnes og vann spaltes til hydrogen og oksygen.
Problemet er at denne prosessen er kostbar og krever mye elektrisitet.
Hydrogengass lagres i tanker, og kjøres gjennom en brenselcelle der den reagerer med oksygen og produserer elektrisitet som driver motorer.
Offentlig støtte til hydrogenferge
Sogn og Fjordane fylkeskommune bruker nå rundt en halv million kroner for å støtte utviklingen av den første hydrogendrevne hurtigbåten.
Prosjektleder Elisabet Kjerstad Bøe i Hydrogenregion Sogn og Fjordane, mener Sogn og Fjordane er den delen av Norge som har best forutsetning for å lykkes med hydrogenenergi.
– Vi har et stort kraftoverskudd av fornybar vannenergi. I den nye energimeldingen er det ønskelig at kraftoverskuddet utnyttes lokalt. Dette gir oss muligheter, påpeker hun.
Utviklingstakten av hydrogenløsninger ligger flere år bak nye batteriløsninger, men nå kan Trond Strømgren i Maritim Forening Sogn og Fjordane vise til den første skissen av en hydrogendreven hurtigbåt.
Alt blir dyrere enn diesel
Prosjektet er eid av Brødrene Aa, Florø skyssbåt, Mancraft og Flora kommune, og er ledet av Maritim Forening Sogn og Fjordane. Håpet er at båten er ferdig bygget og kan tas i bruk rundt 2022.
– Hva er de største utfordringene for å lykkes med hydrogendrevne hurtigbåter?
– Prisen er én ting. Marin diesel er i dag billig og koster rundt fem kroner literen. Alle alternativer blir dyrere. Dessuten er det store kostnader knyttet til å utvikle teknologien, og det vil koste mye å ta den i bruk. Vi ser for oss at i hvert fall oppstarten vil trenge økonomisk støtte fra det offentlige, sier Strømgren.
Også Fiskerstrand Holding på Sunnmøre bygger hydrogenferge.
Les hele artikkelen på bt.no.
– Det er ikkje så lenge sidan vi smilte av batteri, seier Jan Petter Urke til Nett.no.
Han er sjef for Ulmatec Pyro i Søvika i Haram, eit selskap som har spesialisert seg på anlegg for å utnytte spillvarmen ombord i skip.
Dieseldrivne motorar i eit skip utnyttar i utgangspunktet berre mellom 20 og 40 prosent av energien i drivstoffet. Resten blir omdanna til varme.
Ulmatec Pyro har svinga seg opp på å gjere det råd for reiarane å utnytte varmen til noko nyttig ombord. I beste fall kan altså 75 prosent av energien kome til nytte, mellom anna til naudsynt oppvarming.
Satsa på batteri og hydrogen
Utviklinga i batteriteknologien og etterspørselen etter batteridrivne skip gjorde at Ulmatec Pyro for knappe to år sidan starta arbeidet med å utvikle metodar for å hente ut overskotsvarme også frå batteridrivne skip. No er selskapet og i gang med utvikle system for for skip som går på hydrogen, seier Urke.
Både heilt batteridrivne skip og hydrogendrivne skip lagar nok spillvarme til at Ulmatec Pyro kan hente ut overskotsenergi.
Batteria må kjølast ned og ved hjelp av varmepumper kan overskotsvarme hentast ut og brukast.
Såkalla brenselsceller – som har hydrogen som drivstoff – lagar og overskotsvarme. Brenselsceller blir brukt til å produsere elektrisitet, som i sin tur driv framdriftsmaskineri og anna maskineri ombord i skip og bilar.
Der blir i utgangspunktet omlag 55 prosent av energien utnytta. Det er vesentleg betre utnyttingsgrad enn dieselmotorar, og med varmegjenvinning i tillegg er det samla sett snakk om ei “betydeleg” betre energiutnytting enn det i beste fall er råd å oppnå med dieselmotorar og varmegjenvinning, ifølgje Urke.
Miljøteknologiallianse
I fjor gjekk Ulmatec Pyro, Sperre Coolers frå Ellingsøya, Anda-Olsen frå Ålesund, Teknotherm i Bergen og Climeon frå Kista i Sverige saman i ein allianse for å utvikle meir miljøvennleg teknologi.
Innanfor Green Technology-samarbeidet inngår mellom anna Waste Energy Management System frå Ulmatec Pyro, Heat Exchangers frå Sperre Coolers, Storage of Energy frå Anda-Olsen og Power Generation from hot water waste energy frå Climeon og HVAC system frå Teknotherm.
– Det er fortærande. Eg ville liggje langt framme teknologisk. Og dei ønskjer jo at vi skal bruke fossilfritt drivstoff. Men resultatet er at eg framleis køyrer denne, seier drosjesjåføren til Bergens Tidende.
John Hellesund peikar på den dieseldrivne drosjen han har som arbeidsplass.
I april i fjor signerte Hellesund kontrakt med Lieco Auto på Sotra, om kjøp av ein utsleppsfri hydrogenbil. Det same har sju andre kundar gjort.
Vart utsett
Men framleis er ingen hydrogenstasjon på plass i Bergen. Dei nærmaste stasjonane er Gardermoen, Sandvika eller Porsgrunn.
Uno-X-kjeda lanserte sine planar for utbygging av hydrogenstasjonar for to år sidan. I fjor løyvde Enova 20 mill. kroner i støtte til to hydrogen-fyllestasjonar i bergensområdet.
– Først sa dei at den første stasjonen skulle kome i juni i fjor. Så var det september og oktober i fjor. Nå veit visst ingen når det skal skje, seier drosjeeigar Hellesund.
Tidlegare i år ga kommunen gitt grønt lys for å etablere ein hydrogen-stasjon på ei tomt på Nyborg i Åsane. Anlegget skulle vere førebels, i maksimalt fem år, og byrådet ville gje dispensasjon frå plankrava for området for å få dette til.
– Vi treng berre 22 dagar byggjetid, så dersom det berre var opp til oss, skulle det gått raskt å få på plass stasjonen, seier dagleg leiar Roger Hertzenberg i Uno-X Hydrogen.
Har klaga
Men Statens vegvesen var ikkje nøgde. Dei meinte plasseringa, i eit område der det blir lagt opp til urban utvikling, ikkje er akseptabel.
Sist veke heldt Komite for miljø og byutvikling fast ved at stasjonen faktisk bør bli bygd på Nyborg. Men saka er ikkje avgjort med det: Nå går vegvesenets klage vidare til Fylkesmannen i Hordaland, som har siste ordet. Dermed går tida.
Les heile artikkelen på bt.no.
Statoil, Vattenfall og Gasunie har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift. Reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år.
Les også: Enova styrker hydrogensatsingen
Dette tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Ser på forretningsmodeller
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.
Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
Resultatene avgjør
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Les også: Hydrogenselskap oppbemanner
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Magnum gasskraftverk har tre kombinerte gass-/dampturbiner som hver har en kapasitet på 440 MW. Hver enhet slipper ut om lag 1,3 millioner tonn CO2 per år.
Utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent. Det nye elementet er å utforme en verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass.
I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet.
Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
Hydrogenselskapet Nel har inngått samarbeid, et såkalt Joint Venture, med den største hydrogen-leverandøren i Korea, Deokyang. Samarbeidspartnerne eier hver en like stor andel av opprettede Nel-Deokyang Ltd.
I slutten av april uttalte sjefanalytiker i Norne, Karl-Johan Molnes, at Nel var verdensledende på sitt felt. Uttalelsen kom i kjølvannet av selskapets oppkjøp av amerikanske Proton Onsite.
Målet for samarbeidet med Deokyang, er å innta en betydelig posisjon i det viktige, koreanske hydrogenmarkedet.
– Vi er glade for å meddele dette partnerskapet. Det øker vår mulighet i et av verdens mest spennende hydrogenmarkedet, vesentlig. Kombinasjonen av Deokyangs hydrogenkompetanse og vår teknologi vil bli et godt tilskudd i markedet, sier administrerende direktør i Nel, Jon André Løkke i en børsmelding.
Klare i andre halvår
Korea har forpliktet seg til å bygge ut en nasjonal hydrogen-infrastruktur med 100 fyllestasjoner innen 2020. Innen 2025 har landet et mål om 230 fyllestasjoner skal være bygget.
– Vi er stolte over å inngå dette samarbeidet med Nel, sier Chi-yoon Lee, administrerende direktør i Deokyang, i børsmeldingen.
Nel-Deokyang Ltd.vil delta i statsstøttede prosjekter i landet i løpet av tredje kvartal i år, og fyllestasjonene skal kunne leveres i løpet av andre halvår.
Nel har inngått en rammeavtale med franske H2V Product på design, konstruksjon og vedlikehold av industrielle hydrogenproduksjon-fabrikker. Det norske selskapet skal bygge elektrolysører som skal lage hydrogen, noe som vil gi nye arbeidsplasser på Notodden.
Over 3 milliarder
Den nye kontrakten innebærer at Nel skal være leverandør til H2V Product som en del av deres industrielle kraft-til-gass-program i Frankrike. Målet er å produsere hydrogen fra fornybar energi som skal injiseres i gassnettverket der.
Den første 100 MW hydrogenfabrikken representerer en kontraktsverdi på rundt 450 millioner kroner. Dette kan stige til over 3 milliarder kroner for seks andre H2V Product-fabrikker i Frankrike.
– Dette betyr ekstremt mye for oss. Det er den største kontrakten som har blitt gjort på elektrolyse, ettersom dette er det største power-to-gas-prosjektet som har blitt gjort noen gang, sier direktør for markedsutvikling og samfunnsdirektør, Bjørn Simonsen i Nel til Sysla.
Både hydrogen og biogass skal injiseres i gassnettverket for at gassen skal bli grønnere. Teknologien har blitt testet gjennom en demonstrasjonfase med mindre elektrolysører. Nå økes disse til industriell skala.
Skal ansette
Hydrogenfabrikkene skal settes opp nord i Frankrike like ved mottaksterminalene til naturgassledningene. Den første fabrikken utvikles fra 2018 til 2020.
– Dette er en anerkjennelse til vår teknologi at de velger oss for et så stort prosjekt. Det er vi veldig stolte av, sier Simonsen.
For å møte kontrakten må Nel utvide sin produksjonskapasitet. Formell investeringsbeslutning knyttet til dette er ventet mot slutten av året.
– Vi har begynt å se på oppskalering av anlegget vårt og kapasiteten der. Vi får det travelt fremover, det er ikke tvil om det, sier Simonsen.
– Betyr dette nyansettelser i Nel?
– Når vi begynner på dette prosjektet vil vi måtte ansette nye folk og øke antall skift, sier Simonsen.
Hvor mange det er snakk om, har han foreløpig ikke oversikt over.
