– Det har ikkje eksplodert, men det er i ferd med å skje noko, seier dagleg leiar i Ecomerden, Jan Erik Kyrkjebø, til iLaks.
– Selskapet vårt er i ein gunstig posisjon, seier dagleg leiar i Aquafarm Equipment, Egil Bergersen.
Les også: Hydro går inn i fiskeoppdrett
Lav omsetning og marginer, viser en gjennomgang iLaks har gjennomført.
Jobbar for ytterlegare sal
Haugesund-baserte Aquafarm Equipment omsatte for 4,6 millionar kroner i fjor, og fekk ein EBIT på minus 580.000 kroner.
Les også: Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp.
– Me jobbar kontinuerleg med kundar for å få ytterlegare sal. Me har veldig god dialog med Marine Harvest, seier Bergersen til iLaks.
Kyrkjebø i Ecomerden fortel til iLaks at dei har budsjettert med tre merdar i år, som vil gi ein omsetnad på 40-50 millionar kroner.
– No legg me opp logistikken til at me kan produsere éin merd på to månadar. Det gir ei effektiv leveringstid på tre månadar, seier han vidare.
Kommersielle sal forseinka som følgje av utviklingsløyver
Aquafarm Equipment fekk i oktober 2017 avslag på sin søknad om utviklingsløyve, til trass for at dei gjennom EU-programmet «Horisont 2020» hadde fått tildelt 18 millionar kroner. Vedtaket er klaga på.
– Det er sjølvsagt gunstig for oss å få utviklingskonsesjonar, sjølv om Aquafarm Equipment står på eigne bein, då utviklingskonsesjonen vil liggja i eit dotterselskap eigd saman med Aquatic Concept Group. Men ting kan tyda på at utviklingskonsesjonane har forseinka kommersielle sal hos oss, ved at oppdrettarar avventar eigne søknadar og prosjekt før dei går eksternt, seier Bergersen.
Dette seier Kyrkjebø seg einig i.
– Det er akkurat det som har skjedd. No som dei får nei og avslag, skjer det noko.
Jan Erik Kyrkjebø framfor den første versjonen av den lukka Ecomerden. Foto: Aslak Berge
Bergersen legg til:
– Det skjer mykje positivt. Me har ei jamn inntekt frå anlegget me leiger ut til Marine Harvest i tillegg til EU-midlane. Det skjer òg stor aktivitet i postsmoltsegmentet for tida.
– Solide eigarar
Bergersen overtok nyleg som dagleg leiar i selskapet, etter at Atle Presthaug har trappa ned rolla si. Bergersen kom inn samstundes som Westcon overtok 34,22 prosent av aksjane i selskapet.
– Me har no solide eigarar og finansiering frå EU og kommersiell drift. Mellom anna har Westcon-konsernet komen inn på eigarsida. Me har òg utvida selskapet med salssjef og ny dagleg leiar i løpet av 2018, seier Bergersen.
Gode resultat i Ecomerden
– Me har fått veldig gode tal, utan lus, høg overleving, og låg fôrfaktor. Årsaka til det er at fisken får optimal driftsforhold utan at den vert fysisk handtert. Det gir resultat fordi ein kan konsentrere seg meir om røktinga, seier Kyrkjebø om Ecomerden.
Selskapet tilbyr no to ulike variantar av Ecomerden.
– Eg trur at oppdrettarane ser moglegheitene med ein driftsform der ein har lukka i første fase og open merd i siste fase. Det ser meir kostnadseffektivt og enkelt ut enn å bygge på land. Då snakkar eg om postmsolt på opp til ett kilo. Me leverer store merdar som tek éin MTB, seier han.
Hele 21 prosent av bedriftene svarte i NHOs Kompetansebarometer at de i «stor grad» kommer til å trenge flere ingeniører de neste fem årene. Det er en økning fra 17 prosent fra 2016. 25 prosent svarer de i «noen grad» trenger flere ingeniører.
– Økningen henger sammen med at flere næringer er mer optimistiske nå enn i fjor. Dette gjelder spesielt olje- og gass- og industrinæringen. Nedbemanningen er avtakende og fremtiden ser lysere ut, sier Rødeseike.
Behov for nye kloke hoder
Både i Hordaland og i Sogn og Fjordane melder bedriftene om et stort behov for fremtidige ingeniører.
– Spesielt sier bedriftene at de har behov for ingeniører innen data, elektro, bygg og anlegg, og maskin. Da er det ekstra gledelig å se at Høgskulen på Vestlandet nå kommer næringslivet i møte og tilbyr alle disse ingeniørutdanningene, sier Rødeseike.
BEDRE TIDER: Lysere tider i havbruks-, industri-, olje- og gassnæringen gjør at næringslivet etterspør flere ingeniører. FOTO: BT-ARKIV/EIRIK BREKKE
– Både i kraftnæringen, olje- og gassektoren, havbruksnæring og industrien står overfor et generasjonsskifte. Det er derfor viktig å sørge for at vi ikke mister en hel generasjon med ingeniører. Det bør både fremtidige studenter, foreldre og rådgivere i skolen tenke på, sier Rødeseike.
Justerer subseautdanningen
– Beskjeden til fremtidige studenter er at det er smart å ta en kombinert ingeniørutdanning i havbruks- og undervannsteknologi.
Det sier Gunnar Buvik, leder for forretningsutvikling ved GCE Subsea, en klyngeorganisasjon for olje- og gassbedrifter, med base i Bergen.
«SMART»: – Til fremtidige studenter vil jeg si at en kombinert ingeniørutdanning i havbruks- og undervannsteknologi er svært fremtidsrettet, sier Buvik. FOTO: GEIR MARTIN STRANDE / BT
– Det er ikke tvil om at disse utdanningene er noe bransjen etterspør allerede i dag – først og fremst for olje og gass – men i stigende grad også for havbruk og andre havnæringer. Det er et stort behov for teknologioverføring fra petroleum til havbruk, og den nye havteknologilinjen til Høgskulen på Vestlandet er derfor svært relevant. Med små justeringer vil den klassiske subseautdanningen også kunne brukes inn mot havbruk og marin fornybar energi, sier Buvik.
Nyopprettede ingeniørutdanninger
Da behovet for flere ingeniører meldte seg, var Høgskulen på Vestlandet (HVL) raskt på ballen.
– Til høsten tilbyr vi to nye ingeniørutdanninger innen havteknologi og informasjonsteknologi i Sogn og Fjordane. Havteknologi i Florø, med fordypning i undervannsteknologi eller havbruksteknologi, og informasjonsteknologi i Førde, sier prosjektleder Øyvind Østrem ved HVL.
I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
