Planene for Grieg-gruppens storsatsing på oppdrett langs den canadiske øst-kysten ble for første gang omtalt i 2015. Siden den gang har selskapet holdt detaljene tett til brystet.
Grieg Seafood, et av konsernets datterselskaper, har drevet oppdrettvirksomhet på Canadas vestkyst siden 2002. Prosjektet Grieg nå snakker om er drevet av Grieg-Gruppen, hvor Grieg-familien selv er majoritetseier.
Fakta
Forlenge
Lukke
Grieg Seafood
Oppdrettsselskap med årlig produksjonskapasitet på 90 000 tonn slaktet vekt fordelt på regionale selskaper.
Fra hovedkontoret i Bergen styres opprettsanlegg i Finnmark, Rogaland, British Colombia og på Shetland.
Resultat etter skatt tredje kvartal 2017: 190,4 mill. kroner. Samme periode 2016: 181,3 mill. kroner.
Største eier er Grieg Holdings AS, med 49,97 % eierandel.
Grieg Holdings kontrolleres av Grieg-familiens Grieg Maturitas AS.
Kilde: Griegseafood.no, Brønnøysundsregistrene
Under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen lettet styreleder Per Grieg jr. på sløret. Gjennom holdingsselskapet har oppdrettstoppen store planer.
Marked i sterk vekst
– Det er snakk om et av verdens største post-smoltanlegg. Bare dét er en investering på en halv milliard. Vi forventer å kunne produsere mellom 4-5000 tonn ved dette anlegget hvert år, noe som er betydelig mer enn det som produseres ved de fleste norske anlegg i dag, sier Grieg jr.
Under kan du se hele intervjuet med Per Grieg jr. fra Sysla Live:
Selskapet har store forventninger til satsingen. Grieg jr. forteller at det Nord-Amerikanske markedet er blant de raskest voksende i verden, akkurat nå.
– På konsumer-siden i det europeiske markedet har vi sett en fordobling de siste ti år. Vi tror det samme vil skje i dette markedet, sier Grieg jr.
– En revolusjon i kostnadsbruk
Slår det til, mener han at nærhet til markedet vil bli et betydelig konkurransefortrinn.
– Vi tror dette er den mest kompakte måten å drive oppdrett på. Den er fremtidsrettet, men samtidig tradisjonell og det blir kort vei til markedet, sier han.
Selskapet har avsluttet designfasen, og går for det såkalte Midgardsystemet fra Aqualine. Systemet er testet for syv meter signifikant bølgehøyde.
– Samlet tror vi på en revolusjon i kostnadsbruk. Det vil være en stor investering i startfasen, men samlet vil det bli betydelig billigere å produsere på denne måten, sier Grieg.
– Grieg Seafood har mye å gjøre
På scenen forklarte han også hvorfor ikke det er børsnoterte Grieg Seafood som driver står bak sastingen på Canadas østkyst.
– Det er ikke fordi dette er et prosjekt som Grieg Seafood ikke kan gå inn i, men fordi Grieg Seafood har mye annet å gjøre for øyeblikket, forklarer han.
Per Grieg jr., styreleder i Grieg Seafood. Foto: Adrian Søgnen
Første brems i sommer
Selskapet har fått konsesjon til å drive oppdrett uten innblanding fra andre i en fjord i Placentia Bay i Newfoundland.
Lokalt har ikke prosjektet gått upåaktet hen. Første virkelige store brems i prosjektet kom i sommer, da høyesterettsdommer (Supreme Court of Newfoundland) Gillian Butler, satte en midlertidig stans for konsesjonstillatelsen som Grieg hadde fått. Årsaken var at det ikke var utført en konsekvensanalyse på forhånd.
Skaper demonstrasjoner i lokalmiljøet
Lokale myndigheter hadde på forhånd gitt selskapet konsesjon. I debatten som har fulgt har de pekt på at Griegs selskap uansett ikke kan foreta seg noe som fører til miljømessig belastning, ettersom dette i alle tilfeller vil stride mot canadisk lovgivning.
I midten av desember rapporterte lokalavisen Southern Gazette om demonstrasjonen utenfor den lokale høyesterettsbygningen.
Ifølge lokalavisen møtte to personer opp for å demonstrere mot opprettelsen av anlegget, mens 20 personer møtte opp for å vise sin støtte. Den sistnevnte grupperingen pekte blant annet på betydningen prosjektet ville ha for det lokale næringslivet, ifølge avisen.
– Vi tror og håper at byggingen er i gang i løpet av første halvår 2018, sier Grieg jr.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– Vi har kjørt prototypen inne i en såkalt side-pocket mandrel, SMP, hvor vi fikk gode og interessante bilder. Basert på denne kjøringen fikk vi bygget en komplett tredimensjonal modell av innsiden av SPM’en. En slik SPM brukes til å installere en gassløft ventil som hjelper til å «løfte» oljen ut av reervoaret. Oljeselskap installerer og skifter jevnlig ut slike ventiler og ønsker å se ventilens status i forkant av operasjonene, sier administrerende direktør Rolf Gregor Skaar.
– Når kameraet vårt er nede i brønnen kan vi ta på oss 3D-brillene og få et fullstendig inntrykk av forholdene i brønnen.
Fakta
Vision iO
Etablert i 2008 av gründerne Øyvind Hovland og André Hognestad
Ledes i dag av administrerende direktør Rolf Gregor Skaar
Kontor på Forus i Rogaland
10 fast ansatte
Har partnere globalt
Bruker heldigital kamerateknologi for å kunne ta digitale bilder i oljerør- og brønner
Privateid. Gründerne er de største eierne med cirka 15 prosent hver
Fullførte en godt overtegnet emisjon i fjor høst, der selskapet hentet inn 20 millioner kroner
Har nå 110 investorer på eiersiden
Google street view i brønnen
Bygging og testing av prototypen er gjort i samarbeid med en rekke teknologileverandører.
Kameraet fungerer som et digitalt øye som blant annet kan zoome, tilte, oppdage sprekker og inspisere ventiler. Ifølge Vision iO blir det som å bringe google street view ned i brønnen. Ved å ta på seg 3D-briller vil en kunne «spasere» inn i en oljebrønn, inspisere den, og bevege seg i en tredimensjonal verden inne i brønnen.
– Neste skritt er å bygge en fullskala versjon som kan brukes i faktisk arbeid i brønner offshore. Nå gjenstår noen små justeringer og endringer som vi erfarte fra testingen, sier Skaar.
Omsetningsrekord
Fra 2014 til 2016 snudde Vision iO seg fra å være et selskap som fikk 90 prosent av inntektene fra teknologiutvikling, til et selskap som nå får 90 prosent av inntektene fra kommersielt salg.
Rolf Gregor Skaar. Foto: Ola Myrset
I år har selskapet satt omsetningsrekord i 3. og 4. kvartal.
– Vi har befestet vår posisjon i Nordsjøen ved å vise selskapene at kamerateknologien ikke bare kan brukes for å optimalisere produksjonen, men også for å løse utfordringer og problemer. Det at vi faktisk kan se nede i brønnen, lokalisere problemet presist, gjør det enklere for oljeselskapene.
Og det stopper ikke der. Det siste halvåret har Vision iO inngått en rekke nye kontrakter i USA, Canada, Midtøsten og på New Zealand.
– Vi har økt antall partnere kraftig, og er på en veldig spennende vekstkurve. Flere og flere oljeselskaper på norsk sokkel melder sin interesse. Så lenge de klargjør brønnene for teknologien vår, kan kameraene våre skaffe de bildene som trengs. Mange etterspør kameraet for å stille diagnoser før operasjonen. Det er ikke lenger noen grunn til å måtte jobbe i blinde, sier Skaar.
Ansetter flere
Selskapet teller i dag 10 ansatte, men er i en ansettelsesprosess. Det er behov for en ekstra på den operasjonelle siden, og en på teknologisiden. En rekke nye ideer og prosjekter er planlagt fremover.
Vision iO skal bruke 10-15 prosent av omsetningen på å utvikle teknologi.
– For oss er det viktig å være ledende på kamerateknologi. Vi er veldig tydelige på at vi er et teknologiselskap.
Selskapet har tidligere utviklet kamerateknologien Readycam, og deretter Wellcam – en mindre versjon av det første kameraet. I størrelse er det ikke mer enn to og en kvart tomme – så lite at det enkelt kan gå ned i brønnen.
Oppdrettsnæringen har vært gjennom en eventyrlig vekstperiode. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra SINTEF, er leverandørindustrien i Norge doblet siden 1994.
Selv om veksten nå i stor grad har stanset, mye på grunn av de biologiske utfordringene som bransjen står overfor, er Aqua Robotics-gründer Knut Molaug optimist.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
– I et globalt perspektiv er jeg sikker på at oppdrettsnæringen vil fortsette å vokse i minst en generasjon fremover, sier Molaug.
Større selskaper krever mer
Den tidligere Akva Group-toppen gjennom 22 år var en av gjestene på Sysla Live under Ocean 2017-konferansen tidligere i høst. 57-åringen med kybernetikk-bakgrunn har vært i oppdrettsnæringen siden begynnelsen av 80-tallet, og delte noen av sine tanker om oppdrettsnæringens fremtid med publikum i salen.
– Den store forskjellen er at selskapene nå er større og mer profesjonelle. Det fører til at levendørselskapene må ha en helt annen stuktur enn før. Krav fra kunder, myndigheter og andre fører også til helt andre forventninger enn før, sier den erfarne oppdrettstoppen.
Nå kan du se hele intervjuet med Molaug i videoen under:
Tror også på norsk vekst
De omfattende utfordringene knyttet til lus i oppdrettsnæringen, har ført til nærmest vekststans for de fleste selskaper. En eventyrlig prisvekst har imidlertid bidratt til fortsatt økt lønnsomhet.
Før ytterligere vekst kan skje, tror Molaug at luseproblemet må komme under kontroll.
– I Norge er vi helt avhengig av å få kontroll på fiskehelseutfordringene. Når det skjer, er jeg overbevist om at vi ser mer vekst, også her til lands, sier han.
Vil ta børstene til utlandet
Troen på global vekst er noe av grunnen til at Molaug også ser utover Norges landegrenser med produktet som ble lansert under årets Aqua Nor-messe: Aqua Robotics nye vaskerobot.
Roboten er basert på tanken om at børsting kan erstatte dagens spyling av not. Molaug tror selskapet har stort vekstpotensial i varmere strøk.
– Vi vet at begroing, som roboten skal bidra til å motvirke, er et langt større problem i varmere strøk med mer lys. Vi konsentrerer oss først om det norske markedet, men på sikt tror vi at produktet vårt kan bidra på det globale markedet, sier han.
Se hvordan den familiedrevne bedriften arbeider med sin nye vaskerobot:
Hva er våre lesere opptatt av nå den kommende tiden? Hvilke trender preger det norske næringslivet? Hvilke aktører har vært gjennom endringer, og hvilke refleksjoner sitte de igjen med i ettertid?
Dette er noen av spørsmålene vi i Sysla stiller oss når vi planlegger et Sysla Live-arrangement. I år har vi valgt å fokusere på spillet bak den mest dramatiske perioden de norske offshore-rederiene har vært gjennom, noen sinne.
Vi har og tatt for oss den største megatrenden i næringslivet globalt; digitalisering, og mulighetene i havet, som stadig flere ledende eksperter mener er fremtidens ressursutnyttelse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Intervjuene blir gjennomført av våre journalister foran et publikum.
Temaet avgjøres av hva vi anser journalistisk interessant basert på vanlige, redaksjonelle vurderinger.
Intervjuene på scenen gjennomføres etter reglene i Vær-varsom-plakaten.
I 2017 avholdt vi fem Sysla Live-arrangementer.
Det neste, Sysla Live: Fra plattform til plattform, blir avholdt i Stavanger, 21. februar 2017. Mer info kommer.
Sysla Live Aalesund Spillet om offshore-flåten Marit Holm Per Sævik
– Vi fortsetter satsingen vår på Sysla Live i 2018, og jobber allerede med neste arrangement. Sysla Live: Fra plattform til plattform avholdes i Stavanger, 21. februar 2018. Der vil vi ta for oss de forestående teknologiske endringene i olje- og gassnæringen, og har allerede svært spennende navn på plakaten, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Under har vi samlet timesvis med journalistikk på scenen for deg:
Sysla Live: Spillet om offshore-flåten
Hvor nært var Volstad Maritime å gå dukken? Hadde virkelig Per og Njål Sævik tenkt å slå familierederiet konkurs? Og hvorfor ble redningsplanen til Farstad torpedert?
Det var noe av det vi fikk svar på under Sysla Live i Ålesund i høst. Her kan du lese hva noen av publikummerne mente var høydepunkt.
Var du ikke i Ålesund? Da kan du se intervjuene her.
I ett år gikk Ålesund-rederiet Volstad Maritime under radaren, mens de kjempet en desperat kamp for å unngå konkurs. Se finansdirektør Eirik Syversen fortelle den utrolige historien i videoen under, eller klikk her for å høre intervjuet som podcast i avspilleren din.
Per og Njål Sævik truet med å slå familieselskapet konkurs. Var det høyt spill, eller var de virkelig forberedt på å la Havila gå under? Se intervjuet her.
I dette intervjuet forteller obligasjonsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning hvorfor han ble med på å torpedere redningsplanene til Farstad. Hør podcasten her.
Det er knapt noen som har større verdier på spill i offshore-rederiene enn DNB. I dette intervjuet forteller shipping-sjef Kristin Holth hva hun mener er veien ut av krisen. Hør intervjuet som podcast her.
Konsernbanksjef Rune Malvik i SpareBank 1 SMN har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene på Sunnmøre. At dette vil skje igjen, er han helt sikker på. I videoen under får du vite hvorfor. Podcast her.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har gått gjennom samtlige offshore-båter som ligger i opplag på verdensbasis. Av nesten 900 skip i bøyene, mener hun 2 av 3 aldri kommer tilbake i jobb. Her får du vite hvorfor. Podcast her.
Halvparten av de store ankerhåndteringsskipene ligger i opplag. Betyr det at markedet er ødelagt for det neste tiåret, eller finnes der håp? Kepler Cheuvreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide gir deg sitt syn på saken her. Podcast her.
Kommer det flere runder med restruktureringer? Hvordan vil de i såfall se ut? Og har Kristin Holth i DNB tenkt å ettergi gjeld? Det får du svar på i denne tidligere upubliserte spørsmål/svar-seansen fra Sysla Live.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
I oktober inviterte vi til Sysla Live i mediebransjens nye storstue i Bergen, Media City Bergen. På scenen hadde vi med oss tre av initiativtakerne til det som i ettertid har blitt Norges første klyngesamarbeid med fokus på finansteknologi, Finance Innovation.
Flankert av Maria Borch-Helsengreen fra EY og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertnes, fikk publikum servert nye perspektiver og tanker om mulighetene for Bergen som Fintech-by.
Da arrangementet ble avholdt hadde Finance Innovation ennå ikke daglig leder. Den som fikk jobben, påtroppende leder Atle Sivertsen, fortalte i dette intervjuet at han søkte på jobben etter å ha sett Sysla Live på nett. Du kan få det med deg i opptak, under:
Sysla Live under Ocean 2017
Hvordan skal vi sikre en bærekraftig utvikling av ressurser og energi? Svaret ligger i havet, mener mange ledende eksperter. Dette var noe av utgangspunktet da Sysla, i samarbeid med en rekke samarbeidspartnere, i november arrangerte Ocean 2017-konferansen for aller første gang.
Sysla Live utgjorde en stor del av programmet, hvor publikum blant annet fikk servert denne rykende ferske nyheten.
Sysla Live under Atea Community
I oktober ble Sysla Live invitert med på Ateas konferanseturné, Atea Community, i Bergen. Teknologi og digitalisering preget våre sesjoner, som alle tok utgangspunkt i utviklingen fra et næringlivsperspektiv.
Vi diskuterte ubemannede plattformer i oljenæringen, BKKs digitaliseringssjef antydet at strømmen kan bli dyrere og avslørte at han er storfan av Elon Musk og NHH-professor Jon Iden forklarte hvorfor mange IT-sjefer rynker på nesen når stadig flere “joggesko-kledde” digitaliseringsdirektører inntar norske konsernledelser.
Arrangementets siste sesjon ble fullsatt, da Frode Karlsen fra Vest politidistrikt og sikkerhetsekspert Chris Dale inviterte publikum med på innsiden av flere pågående saker om skadelige dataangrep i norsk næringsliv. Nå kan du få med deg alt her:
… og snart kommer mer
Vi har satt dato for vår neste Sysla Live, som vil bli avholdt i Stavanger. Marker 21. februar 2018 i kalenderen din allerede nå.
Da arrangerer vi Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Vi har allerede sikret oss et knippe meget interessante gjester, og kommer i løpet av kort tid til å offentliggjøre flere detaljer om det vi jobber med.
Er du interessert i oljenæringen og nysgjerrig på hvordan den endres av digitalisering og ny teknologi, er Stavanger stedet å være på Kong Harald Vs fødselsdag.
Mer info kommer snart.
Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen?
Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste?
På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne.
Startpris: 1-3 mill.
Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret:
– Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet.
Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud.
– Kan vokse så mye man vil
Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen
Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet.
På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal komme til sin rett.
Vil utvide samarbeidet
– Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen.
På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel.
Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Som en noe forsinket julegave til IT-selskapet Bouvet, melder sistnevnte onsdag i en børsmelding om fornyelse av de to største avtalene selskapet har med Statoil.
Avtalene har varighet på henholdsvis ti og seks år. I mai kunngjorde oljegiganten at de planlegger å bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering frem mot 2020.
– Avtalene er med betydelig verdi og volum, skriver selskapet i børsmeldingen, uten å gå i detalj på konkrete beløper.
– Stolt og ydmyk
Den ene avtalen omhandler IT-systemutvikling, forvaltning, rådgivning og ulike supporttjenester. Den andre er knyttet til Statoils system for kvalitetsstyring. Her skal Bouvet fortsatt levere Business Process Services, rådgivning, teknisk IT-støtte og ulike supporttjenester, ifølge meldingen.
Gikk du glipp av Sysla Live om digitalisering i oljesektoren? Få med deg hele intervjuet under:
Les også: Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer
– Dette er to store og viktige avtaler for Bouvet som befester vårt tette og gode samarbeid med Statoil. Vi er svært stolte og ydmyke over den tilliten Statoil har vist oss og ser frem til spennende og verdiskapende leveranser, sier administrerende direktør i Bouvet, Sverre Hurum.
Viktig for Bouvet
I november offentliggjorde Statoil planer om et nytt operasjonsstøttesenter på land. Senteret skal bidra til å realisere selskapets ambisjon om å bli ledende innen digitalisering, og etter planen skal senteret realiseres i løpet av 2018.
Bouvet-direktøren legger til:
– Avtalene er også meget viktige for den videre utviklingen av Bouvet, sier Hurum.
Dagens nyhetsbrev
Det har blitt mer folksomt rundt John Markus Lervik det siste året. Da han 7. desember i fjor stiftet teknologiselskapet Cognite på Lysaker, var det som et enkeltmannsforetak.
Denne sommeren investerte Aker ASA 50 millioner kroner i selskapet, med hensikt om å gjøre Cognite i stand til å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet. I tillegg la Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde.
Nå har virksomheten vokst til 51 ansatte, og de har levert to digitaliseringstjenester til Aker.
– Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, forteller Lervik.
Det siste halvåret har teamet hans jobbet hardt med teknologien Cognite Data Plattform, som består av avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering. Dette gjør at plattformen kan hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende.
– Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik.
Teknologien til Cognite er bygget på en slik måte at den relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper. Selskapet har også gått i partnerskap med med Framo, GE, Honeywell og Sintef.
En McKinsey-rapport anslår at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder. Lervik forteller at de også sikter seg utover olje- og gassnæringen.
– Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han.
Maritim-, produksjons- og energisektoren nevnes som potensielle kandidater.
– Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han.
Få også med deg:
Austevollrederiet Wärtsilä vil gjøre konstruksjonsfartøyet North Sea Giant mer konkurransedyktig og bygger om til hybriddrift.
Schneider Electric skal levere ni trafoer til Johan Castberg-skipet.
– Jeg tror en variert bakgrunn innen transport, administrasjon og shipping var avgjørende for at jeg fikk akkurat denne jobben, forteller Operations and Logistics Specialist i NorthSea Container Line, Turid Næss.
Saken mot reketråleren Remøy blir ikke anket. Dommen på til sammen 8,1 millioner norske kroner blir derfor stående. – Vi er dømt for en feil som vi ikke har gjort, sier Olav Remøy, styreleder i Remøy Havfiske AS.
Odfjell Drilling-riggen Deepsea Stavanger skal på kontrakt for Aker BP for 105 millioner dollar.
Fiskeridirektoratet sikter på å tildele Stadion Laks nesten to og en halv tillatelse så de kan utvikle et “basseng”. (Kyst.no)
Skagerrak Sparebank går inn med nye ni millioner i aksjekapital i den heleide offshorebedriften Vestmar Production. – Det er klart at en sparebank ikke skal bli sittende som eier av et slikt selskap, sier banksjef Jan Kleppe. (DN)
Rigganalytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier beskriver gjenopphentingen i riggmarkedet som et maraton, ikke en sprint. – Alt blir ikke bedre i 2018, sier han. (Finansavisen)
Når verdensøkonomiens appetitt etter fossile brennstoffer når toppen vil det få stor betydning for shippingbransjen og hva som fraktes på skipene, konkluderer DNV GL i en ny rapport. (Finansavisen)
Skatteordningen for rederiene er nå godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA for en ny 10-årsperiode frem til 31. desember 2027. (Finansavisen)
Fredag 15. desember ble 6.500 tonn laks sendt fra Norge og ut i verden. Volummessig har det aldri før vært eksportert mer fersk norsk laks enn akkurat den dagen. (iLaks)
Northern Drilling legger 400 millioner dollar på bordet og utøver opsjonen på kjøp av ny rigg. Selskapet kjøper den halvt nedsenkbare riggen «Bollsta Dolphin» som er under bygging i Sør-Korea og skal leveres januar 2019. (Finansavisen)
Belgiske Euronav trykker aksjer for 493 millioner dollar og overtar konkurrenten Gener8. Frontline-sjefen sier det kommer bedre konsolideringsmuligheter fremover. (Finansavisen)
Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”.
At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere.
Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul.
– Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd.
Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen
Selskap i sterk vekst
Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon.
I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Cognite AS
Stiftet 7. desember 2016.
Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker.
Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte.
Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA.
I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet.
Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet.
– Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet.
Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet.
Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under:
– Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik.
Eier stiller krav
Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet.
– I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen.
Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde.
– Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært suksesskriterier for oss, sier Lervik.
Intens høst
Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer.
Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende.
– Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik.
Til: Røkke – Fra: Lervik
De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge.
De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik.
Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han.
Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata.
Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen.
– På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed.
Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen. Foto: Chris Ronald Hermansen
Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på.
Samler tilgjengelige data
De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken.
Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy.
Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han.
Jobber med AI-løsning
På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet.
– Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk.
– Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han.
Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen
På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet.
Rapport: 30 mrd. kan spares
I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund.
I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder.
– Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik.
Raskere enn noen gang før
Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper.
I samtaler med andre næringer
– Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før.
Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over.
– Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik.
Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite.
Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen.
– Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han.
Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater.
– Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han.
John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette er «all time high». Vi har aldri tidligere gitt så mye i tilskudd til et enkeltprosjekt på Vestlandet, sier Nina Broch Mathisen, direktør i Innvasjon Norge på Vestlandet til BT.
Gründerne bak selskapet Disruptive Technologies på Kokstad lager trådløse sensorer på størrelse med en tastaturknapp. De bittesmå sensorene kommuniserer via internett. Selskapets grunnleggere tror brikkene kan revolusjonere alt fra energibruk i bygg til varestyring i handelsnæringen.
Høye forventninger
Få dager før julaften kunngjør Innovasjon Norge en skikkelig gladmelding til selskapet: Et tilskudd på 40 millioner kroner til å utvikle og demonstrere at selskapets sensorer kan utnyttes til effektiv drift av bygninger.
– Vi har veldig høye forventninger til dette prosjektet, sier Nina Broch Mathisen, direktør i Innovasjon Norge på Vestlandet.
BRIKKEHÅP: Innovasjon Norge-direktør Nina Broch Mathisen tror denne lille sensoren har enormt potensial, både for miljø, effektiv energibruk og som fremtidig verdiskaper i Bergen. Foto: EIRIK BREKKE
– Skal vokse
I følge gründer og styremedlem Jarle Kvamme øker støtten sannsynligheten for å lykkes.
Det siktes også mot det internasjonale markedet.
– Målsettingen vår er full internasjonalisering, men vi begynner i Europa, sier Erik Fossum Færevaag, en av gründerne bak Disruptive Technologies.
Verdens minste sensorer
Sammen eier de ansatte 52 prosent av aksjene i selskapet. Færevaag har den største eierposten av de ansatte med en andel på rundt tyve prosent.
Disruptive Technologies har rundet 40 ansatte, og har hovedkvarter i Telenor-bygget på Kokstad. Selskapet har klokkertro på at sensoren kan snu opp ned på det som omtales som tingenes internett – milliarder av sensorer på ting omkring oss.
Selskapet utvikler verdens minste og fullt integrerte trådløse sensorer. De første sensortypene skal testes ut til våren.
Målinger overalt
– Våre sensorer gjør det veldig enkelt å gjøre alle mulige slags målinger av miljøet rundt oss. I dag er mange slike løsninger både kompliserte og kostbare, sier Færevaag.
Gevinsten av å kunne styre energibruken kan bli store besparelser, både i kilowattimer og effektivitet.
Store besparelser
Sensorene kan brukes til å finne hvilke rom er i bruk til enhver tid, måle temperatur eller overvåke dører og vinduer.
– 40 prosent av energibruken foregår i bygninger. Klarer man å kutte dette energiforbruket med bare ti prosent snakker vi om besparelser på flere titalls milliarder kroner for norske byggeiere. Dessuten handler jo dette også om å skape verdier, sier Nina Broch Mathisen.
Les hele saken på BT.
Aker BP har kjøpt en eierandel på 17 prosent i det norske teknologiselskapet Fishbones. Selskapets teknologi gjør det mulig å bore mange små hull ut fra en brønn samtidig. Dermed kan oljeselskapene få ut mer olje uten å bruke den svært kontroversielle fracking-teknikken. Teknologien ble opprinnelig utviklet for en felttest på Valhall fra 2008 til […]
Innlegget Aker BP kjøper seg inn i Fishbones dukket først opp på Petro.no.
