Seks studenter har jobbet på et prosjekt der de blant annet har hjulpet selskapet med ny datakunnskap som kan gjøre Statnetts systemer smartere og redusere utgiftene, skriver Dagens Næringsliv.
– Ja, jeg mener det. På 10–15 års sikt kan vi spare en halv milliard kroner, sier konsernsjef Auke Lont i statsforetaket som driver det sentrale strømnettet. Innsparingen er verdien av å utsette investeringer selskapet ellers måtte ha gjort de neste 10–15 årene.
Statnett har 150 transformatorstasjoner, hver med flere – og dyre – transformatorer. Studentene har systematisert store mengder data for å få bedre innsikt, redusere skadene og øke levetiden til transformatorene.
– Det handler om maskinlæring, som vi har forsøkt å utvikle til å kunne tas i praktisk bruk her, forklarer Hanna Lunde Steen, som studerer miljøfysikk og fornybar energi.
Lont er overbevist om at datakraft og kunstig intelligens kan bidra med ny innsikt og supplere erfaringen til selskapets ansatte.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
I grafikken under ser du hvor mange artikler per år, på nett og papir, ordet “digitalisering” er brukt i norsk presse.
Utviklingen sier utvilsomt noe. Allerede nå har ordet blitt brukt mer enn tre hundre ganger mer enn i hele fjor.
Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvor mange ganger ordet “digitalisering” fylles med faktisk innhold. Det skal vi prøve å gjøre i den nye podcast-serien som starter i dag.
Hva er en digital sjef?
I serien “De nye digitalsjefene” blir du kjent med de som er ansvarlig for den digitale utviklingen i sine selskaper. De har en rolle som blir stadig mer vanlig, både globalt, men også her til lands.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["CMezD"]={},window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas={"100":387,"200":320,"300":295,"400":295,"500":270,"600":270,"700":270,"800":270,"900":270,"1000":270},window.datawrapper["CMezD"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-CMezD"),window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["CMezD"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("CMezD"==b)window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– På verdensbasis har antallet eksplodert de siste årene. Årsaken er helt klart en enorm fremvekst av digitale måter å gjøre forretninger på, sier Janicke Rasmussen, dean for masterutdanningen ved BI.
Dean for Masterutdanningen ved BI, Janicke Rasmussen. Foto: Presse/BI
I denne første episoden prøver vi å plassere skapet. Hva er en digital sjef, og hvilke oppgaver har vedkommende? For å svare på dette, har vi intervjuet Rasmussen og NHH-professor Jon Iden.
Hvorfor stadig flere?
– I Norge startet det for alvor i 2013, men mange ansetter folk i denne type stillinger i disse dager. Det er er ferskvare, sier NHH-professor Jon Iden.
Podcast link
Sammen med kolleger på Norges Handelshøyskole, arbeider han i disse dager med et forskningsprosjekt hvor de blant annet dybdeintervjuer digitale ledere i norsk næringsliv. Arbeidet er ikke ferdig, men noen funn har forskerne allerede gjort.
Professor ved avdeling for strategi og ledelse ved NHH, Jon Iden. Foto: Presse/NHH
– Det er helt åpenbart for oss allerede at dette er noe som mange norske selskaper er særdeles opptatt av, og det investeres mye penger i digitaliseringsarbeidet, forteller han.
Hvor mange er de?
Ingen vet nøyaktig hvor mange norske digitaliseringssjefer som finnes per i dag. Et LinkedIn-søk på en av de vanligste stillingstitlene, CDO (Chief Digital Officer), gir i skrivende stund 127 norske treff.
Ifølge Iden har de så langt identifisert nærmere 50 personer i rollen, men ting tyder på at det faktiske antallet ligger omtrent dobbelt så høyt.
Strategi eller jåleri?
– Jeg har inntrykk av at mange som innehar denne stillingen er en slags fanebærer for sine selskaper. At en viktig del av jobben deres er å vise utad at deres selskaper er med på notene. Er det et riktig inntrykk?
– Jeg tror helt klart mange ser det slik, ja. Det er nok ikke det viktigste, men det er helt tydelig at mange av disse digitaliseringssjefene er aktive foredragsholdere, for eksempel. Det er åpenbart viktig for selskapene at noen utad kan vise at vi er moderne, vi er engasjerte, vi er på, sier Iden.
– Vil ikke gå over
Iden er blant dem som i tror at selve digitaliseringen vil fortsette å påvirke næringslivet, i lang tid fremover.
– Noen snakker om dette er en hype, noe som går over. Jeg mener ikke det. Jeg er helt sikker på vi bare kommer til å se mer teknologi i norske virksomheter fremover.
Meld deg på vårt nye ukentlige nyhetsbrev, hvor vi oppsummerer de viktigste teknologinyhetene for deg.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Det begynner å bli noen år siden gründer og oppfinner Rune Freyer startet arbeidet med nålene som kan øke oljeproduksjon inntil 30 ganger. I 2012 ble Eirik Renli hentet til jobben som leder for Fishbones AS. Bak seg hadde han 27 år i Baker Hughes.
Fakta
FISHBONES AS
Lager stimuleringsverktøy for olje- og gassbrønner som består av fiskeben/nåler. Disse bores ut av brønnløpet ved hjelp av roterende turbiner, eller jettes ut med hjelp av høyt trykk.
Hovedkontor på Forus i Rogaland.
10 ansatte, åtte i Norge og to i Midtøsten.
Teknologien er utviklet av gründer Rune Freyer.
Freyer er største eier i selskapet. Andre eiere er Statoil Technology Invest og selskapets ansatte (10 prosent).
I 2016 vant selskapet Gullkronen-pris for den innovative teknologien.
– Hittil har Fishbones hatt størst suksess i Midtøsten. I dag har vi seks kontrakter i fem land der, den siste fikk vi i april i Qatar. Der finnes reservoarer bestående av oppsprukket kalkstein. Her er vår teknologi ideell å bruke. I Midtøsten er selskapene villig til å ta i bruk ny teknologi, og det gagner oss, sier Renli til Sysla.
Teknologien gjør det mulig å bore mange små hull ut fra en brønn samtidig. På den måten kan oljeselskapene få ut mer olje, og samtidig spare tid og penger.
Fra pluss til minus
Fishbones hadde et bra år i 2015, men da satte også oljekrisen inn for fullt. I 2016 var det full stopp.
– Hos oss går det gjerne ett år fra salget gjøres til jobben kommer. Kundene var fortsatt interessert, men de så lenger frem i tid.
I dårlige tider, da teknologi som Fishbones’ virkelig kunne vært en hjelp for å maksimere oljeutvinningen i eksisterende brønner, var det få som ville gjøre avtaler. Høyt fokus på kostnadskutt gjorde at selskaper vegret seg for å bruke tid og penger på ny teknologi.
Overskudd i 2015, og underskudd i 2016. I årets første seks måneder har selskapet gått i null.
– Salget har tatt seg opp, og vi har snudd skuta. Nå har vi mange spennende prosjekter på gang. Vi jobber også med kontrakter utenfor Midtøsten, som eksempelvis Kina og Kongo. I tillegg har vi spennende ting på gang på norsk sokkel, sier Renli.
Suksess på Smørbukk
I september 2015 startet produksjonen på Smørbukk Sør Extension.
Aldri før hadde det blitt produsert olje og gass fra så tette formasjoner med normalt trykk på norsk sokkel. Ved hjelp av lange reservoarseksjoner og nye teknologiske løsninger, hentes det opp hydrokarboner fra et reservoar like tett som keramikkfliser.
Her var Fishbones-teknologien en perfekt match. 150 «fiskebein» ble boret 10-12 meter ut av brønnløpet ved hjelp av roterende turbiner.
– Det gikk bra på Smørbukk. Til nå er dette den eneste brønnen vi har hatt på norsk sokkel. Men nå jobber vi med tre selskaper her hjemme for å se på prospekter fra neste år. Midtøsten er i dag vårt viktigste marked, men vi har også stor tro på Norge fremover.
Men markedet på norsk sokkel er begrenset. og Fishbones satser derfor globalt. Teknologien egner seg i tette formasjoner, i brønner som trenger stimulering.
– Johan Sverdrup er kroneksempelet på hvor vår teknologi ikke er nødvendig. Mens i Barentshavet, for eksempel på Alta/Gohta-funnet, er det tette kalksteinsformasjoner der vår teknologi kan brukes for å øke oljeutvinning.
For å maksimalisere markedet jobber Fishbones videre med teknologi i en forskning- og utviklingsavdeling.
Oppofrende team
I fjor måtte selskapet ty til nedbemanninger. Seks ansatte måtte gå. Nå planlegger Renli å ansette igjen etter hvert som aktiviteten øker.
– Vi har hatt det tøft, og jeg vil gjerne berømme de ansatte. Det er et dedikert og oppofrende team vi har. De er grunnen til at vi kom oss gjennom nedturen. Det er ikke lett å gå på jobb når en vet at neste brønn er langt frem i tid. Vi har alle sammen gått ned i lønn. Nå ser vi fremover, mye spennende er på gang, sier Renli.
FISHBONES AS
Tall i mill. kroner
Inntekter: 2016: 8,12 2015: 38,65
Driftsresultat: 2016: -11,47 2015: 4,32
Res. før skatt: 2016: -14,15 2015: 5,41
– Det er derfor jeg elsker nedturer, sier teknologidirektøren i National Oilwell Varco (NOV), Hege Kverneland, som pendler mellom Stavanger og Houston i USA, til Aftenbladet.
Selvsagt er det sagt med glimt i øyet.
Tøff nedbemanning
Sannelig har det vært tøft å nedbemanne 3000 årsverk i den norske delen av oljeserviceselskapet siden oljekrisa i 2014. Men hun skulle ønske at oljeindustrien hadde vært mer mottakelig for ny teknologi tidligere. I stedet satt industrien bakoverlent og tjente gode penger. Den var uinteressert i å redusere kostnadene sine ved å modernisere seg.
Ny app skal advare om driftsstans på Lundin-plattform
– Oljeindustrien er sidrumpa og trege til å ta i bruk ny teknologi. Men nå, er det lettere å få dem til å lytte, sier Hege Kverneland.
Hun gir mange eksempler, både på mekaniske løsninger og software som kan kutte kostnadene i oljeindustrien. Det er bare bedre teknologi som kan redde oljeindustrien fra å utkonkurrere seg selv på grunn av høye kostnader, mener teknologidirektøren.
Tar mange år
Seabox, som NOV eier på Forus, ble påtenkt allerede i 2003, av gründer Helge Lunde. Boksen på havbunnen renser sjøvann og injiserer det i reservoiret, slik at mer av oljen kan hentes ut. I dag blir sjøvannet renset oppe på plattformen i en mye mer omstendelig prosess.
– Det tar om lag 20 år før oljeindustrien er «kommersielt interessert» å ta i bruk ny teknologi i noe omfang, sier Kverneland.
Slik er det med Seabox også. 14 år etter at teknologien ble utviklet skal en prototype testes utenfor Harstad neste år.
– Nå tar digitaliseringen av
Teknologidirektør Kverneland har alltid vært langt over middels interessert i duppeditter og teknologi. Digitalisering og automatisering er ikke nytt, kan hun bevitne. Hun som har vært med på å utvikle og selge 800–900 cyberspacesystemer til oljeindustrien gjennom 20 år. Borestolen har revolusjonert boreoperasjonene, ved å automatisere og digitalisere arbeidsprosessene om bord på plattformene.
– Men dette er bare begynnelsen, bedyrer Kverneland. Det er nå det virkelig tar av. Nå har vi internett i borehullet og bruker big data til å forbedre arbeidsoppgaver og vedlikehold.
Denne gjengen vil halvere borekostnadene
Hun ser på kurven sin som strekker seg tilbake til 1990.
– Det var året da jeg gikk ut fra NTH som ferdig utdannet sivilingeniør. Jeg hadde hatt noe EDB, men jeg skjønte ikke så mye av det. Mye har skjedd siden da. Men det er nå vi må henge med framover, for det er nå det tar av, sier hun.
Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging).
Aker BP har inngått en intensjonsavtale med det nystartede selskapet New Subsea Technology AS for utvikling av sistnevntes integrerte bore- og produksjonssystem for subseabrønner (IDPS). Teknologien består av et integrert bore- og produksjonssystem som settes sammen onshore og pre-installeres på havbunnen. Studier viser et betydelig potensial for besparelser på nye feltutbygginger, skriver selskapet i en […]
Innlegget Nystartet subseaselskap får Aker BP med på laget dukket først opp på Petro.no.
Sammen med DNV GL har Lundin tatt første skritt for å forutsi uplanlagte driftsavbrudd.
For å redusere nedetiden på produksjonsplattformen Edvarg Grieg testes digitalisering ut.
Informasjon fra 2000 sensorer
På det meste overvåkes energiforbruket til det moderne anlegget for prosessering av hydrokarboner av mer enn 2000 sensorer.
Produksjonsplattformen på Utsirahøyden i Nordsjøen har vært i drift i nesten to år. Lundin er operatør på feltet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Edvard Grieg
Oljefelt på Utsirahøgda i den sentrale delen av Nordsjøen, 35 kilometer sør for Grane og Balder. Havdypet i området er omtrent 110 meter.
Produksjonsplattformen driftes av operatør Lundin Norway (65 %), OMV Norge (20 %) og Wintershall Norge (15 %).
Produksjonsstart november 2015.
Feltet er bygget ut med en bunnfast innretning med stålunderstell og fullt prosessanlegg. Det er også en separat oppjekkbar rigg for boring og komplettering av brønner.
Edvard Grieg-plattformen leverer kraft til og prosesserer oljen fra Ivar Aasen-feltet. Den er også tilrettelagt for mulig tilknytning av framtidige nærliggende funn.
Nå sjekkes det om dataene som genereres av sensorene kan brukes til å forutsi svikt i kritisk utstyr, slik at det kan settes i verk tiltak for å forebygge produksjonsforstyrrelser.
Ny app
Lundin og DNV GL – Olje & Gass ga fire studenter i oppdrag å utvikle en applikasjon for dataanalyse. I samarbeid med erfarne eksperter fra de to selskapene har studentene kommet lengre enn forventet.
Prosjektets mål er å vise at man ved hjelp av dataanalyseteknikker kan oppdage hendelser som kan forårsake uplanlagte driftsavbrudd, for å gjøre noe med dette i forkant.
Feltets produksjon (Kilde: Oljedirektoratet):
– På svært kort tid har prosjektteamet kommet langt i arbeidet med å vise i hvor stor grad dataanalyseteknikker kan bidra til å forbedre driften vår», sier driftsdirektør Kari Nielsen i Lundin Norway i en melding.
– Dette er svært oppmuntrende, og motiverer oss til å fortsette arbeidet.
Appen advarer mot feil
Studentene har lagd flere statistiske modeller, som de lærte opp ved hjelp av data generert av et utvalg av sensorene i systemet.
Det er bygd en applikasjon for å analysere resultatene av hver statistisk modell og generere en advarselsmelding når sannsynligheten er høy for at det kan oppstå feil. Operatøren vil derved få tid til å iverksette forebyggende tiltak.
– Det har vært enormt inspirerende å samarbeide med et så motivert og kreativt team. Erfarne ingeniører som har vært lenge i gamet har stor nytte av at det kommer til nye folk som tenker nye, utradisjonelle, digitale tanker, sier prosjektleder Francisco Martin-Recuerda i DNV GL – Olje & Gass.
Dataangrepet som tidligere i sommer rammet A.P. Møller-Mærsk, har kostet konsernet og spesielt Mærsk Line, APM Terminals og Damco dyrt.
E24 melder onsdag at selskapets kvartalsresultat i tredje kvartal forventes å rammes med et tap på 200-300 millioner dollar som følge av angrepet, som blant annet påvirket handelsvolumet til selskapet i flere uker.
Fikk ikke booke plass
Angrepet gjorde at kunder av Mærsk ikke kunne booke plass på selskapets skip. Flere havner ble stengt, og skip lastet manuelt, som førte til store forsinkelser og problemer. Blant annet ble Göteborg havn, som er Nordens største, rammet, skriver E24.
– Jeg kan ikke huske noe som kan komme i nærheten av dette. Det er meget stort, sier Vincent Clerc, kommersiell direktør Maersk Line til E24 i slutten av juni, da problemene pågikk for fullt.
Deler av konsernets IT-systemer var da stengt ned for å forsøke å stoppe angrepet. Det medførte imidlertid andre problemer for selskapet: De kunne ikke ta inn nye ordre.
Krevde løsepenger
Dataangrepet som rammet flere av Europas industribedrifter var et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere sikrer seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Shipping-sektoren har i det siste gått gjennom en omfattende digitalisering. Som Sysla har skrevet, har flere eksperter advart mot at trusselen fra hackere vil øke i takt med denne digitaliseringen.
Etter ti år i Statoil, startet han opp eget selskap ved årsskiftet i fjor. Målet er enkelt: Å halvere borekostnadene. Det skal gjøres gjennom digitalisering og automatisering.
– Med dataverktøy kan vi regne gjennom alt på sekunder når det skal gjøres endringer, sier Tvedt.
Skal gi raske svar
I dag mener han for mye av prosessen skjer manuelt, noe som gjør at det tar tid.
– Det er for mange datapunkter i brønnplanlegging: Steiner, rør, væsker, utstyr, leverandører og mange mennesker. Når faktorer endrer seg, blir løsningen i en manuell prosess å forenkle.
Pro Well Plan har utviklet et algoritmestyrt verktøy som skal gi raske svar.
– Det kan designe brønner fra første sekund hvis du legger inn vanndybde og hvor toppen av reservoaret er. Da lages en brønn, klar til å bores, men planen kan raffineres, og med mer data vil det bli mer detaljert planlegging.
Tvedt opplever at oljebransjen snakker mye om digitalisering, men at det ikke alltid kommer så mye håndfast ut av det.
– Har du gjort noe to ganger, og det er repeterbart, bør det håndteres av datasystemer, sier han.
– Ikke vært innovativ nok
Anders Haavik, direktør for boring og brønn i Aker BP, er enig i at for mye av brønnplanleggingen i dag skjer manuelt.
– Det er helt soleklart. Vi bruker mye av den samme programvaren og arbeidsprosessen som vi gjorde for ti år siden.
– Hvorfor det?
– Bransjen har ikke vært innovativ nok, og ikke flink nok til å gjøre det andre bransjer har gjort med digitalisering og maskinlæring. Mye av årsaken har vært høy oljepris med fokus kun på å få oljen opp av reservoaret, ikke å redusere kostnadsbildet og drive kontinuerlig forbedringsarbeid.
For Aker BP er digitalisering ett av fire strategiske satsingsområder, og Haavik er overbevist om at digitalisering vil hjelpe dem i hele verdikjeden.
– Vi tror at oljeindustrien vil gjennomgå en stor endring de neste to til fem årene, og vi har en klar målsetning om ligge i forkant av denne utviklingen.
Han mener gründerselskaper som Pro Well Plan kan være en viktig katalysator for digital utvikling og maskinlæring.
Avtale med oljeselskap
Pro Well Plan fikk tidlig en pilotavtale med et oljeselskap, som har testet prototypen deres.
– De har gitt oss sine brukertilbakemeldinger, noe som har vært veldig verdifullt.
Underveis har selskapet fått støtte av Innovasjon Norge, og nå er de til sammen seks ansatte. Tre av disse sitter i Nyskapingsparken i Bergen, og jobben med å hente inn eksterne investorer er i gang.
– Om vi får det på plass, kan vi akselerere fremdriften, sier gründeren.
Produktet skal lanseres i januar til neste år, og Tvedt håper å få inn både store og små oljeselskaper på kundelisten. Når selskapet regner med å tjene penger, vil han ikke ut med. Han lar seg ikke skremme av dårlige tider i oljebransjen og lav oljepris.
– Timingen er perfekt. Jeg er ikke redd for at oljeprisen går opp igjen, da vil volumet i antall brønner øke. Hvis den går ned, og vi kan halvere kostnader, vil selskapene bli mer avhengig av vår type løsning.
Statoil har nå installert Oseberg H, selskapets første ubemannede brønnhodeplattform, på Oseberg-feltet i Nordsjøen. 16 måneder etter at kontrakten for understell og dekk ble tildelt, seilte den fra Nederland til Nordsjøen.
Innlegget Nå er Statoils miniplattform på plass i Nordsjøen dukket først opp på Petro.no.
– Vi er så enormt digitalt modne. Men offentlig sektor, som vi bruker mye, spesielt kommunene, klarer ikke å levere i det hele tatt, sier IKT-Norges administrerende direktør Heidi Austlid til NTB.
I den ferske statusrapporten «IT i praksis 2017″ oppgir for første gang over halvparten av offentlige virksomheter at de i all hovedsak leverer digitale tjenester som er rettet mot den enkelte. Dette gjelder nå 47 prosent av kommunene og 61 prosent av statlige virksomheter, ifølge undersøkelsen som Rambøll, IKT-Norge, Visma og Oslo kommune presenterte torsdag.
Austlid mener dette er positivt, men sier at både staten og særlig kommunene fortsatt har en lang vei å gå.
– De leverer ikke avanserte tjenester der det offentlige bruker dataene de har om meg. Vi må komme dit at de tilbyr tjenester tilrettelagt akkurat for meg. Der er ikke offentlig sektor overhodet, konstaterer hun.
Austlid er overbevist om at hensyn til personvern ikke står i veien for at kommunene skal kunne tilby mer avanserte og flere, digitale løsninger.
– Mangler kompetanse
Statlige fellesløsninger rettet mot kommunene bidrar til kommunal digitalisering. Manglende kapasitet (94 prosent) og manglende standardløsninger fra markedet (83 prosent) oppgis som de viktigste hindringene for økt grad av digitalisering.
Mindre kommuner opplever i mye større grad at mangel på kompetanse og kapasitet hindrer økt grad av digitalisering, ifølge studien. Den viser også at kommuner som har valgt å slå seg sammen, forventer at IT skal være en viktig driver for effektivisering.
– Mye av årsaken til at vi ikke får det til, er mangel på kompetanse, både i stat og kommune, sier Austlid.
Hun viser til nedslående tall i studien når det gjelder nivået på de digitale kunnskapene både hos ledere og mellomledere.
I IT-studien har over 500 virksomheter i offentlig og privat sektor svart på spørsmål om status, planer for og erfaringer med digitalisering.
Innbyggerne mindre fornøyd
Austlid minner om at målet med digitalisering er å kutte kostnader.
– Vi må få innbyggerne til i større grad å betjene seg selv, fordi vi må spare penger i offentlig sektor.
Når det gjelder innbyggernes forhold til digitalisering, viser årets kartlegging, den tiende i rekken, noe mindre tilfredshet. 79 prosent er helt eller delvis enige i at økt digital kommunikasjon med det offentlige er en forbedring, mot 81 prosent i fjor.
Dessuten er en noe mindre andel av innbyggerne fornøyd med selvbetjeningsløsninger i år sammenlignet med i fjor og året før.
– Dette er kjempealvorlig og et bilde på at kommunene ikke klarer å hente ut potensialet i teknologien, sier Austlid, som mener kommunene jobber altfor lite med å kartlegge innbyggernes behov og ønsker.
