Tekst og foto: Frode Rabbevåg I et lite industribygg i Kristiansund står rekker med kabinetter og pulter klare til å pakkes ned og sendes til Sembcorp Marine sitt store offshoreverft i Singpore. Det er elektronikkmoduler produsert av Nor Electronics i konkurranse med verdensgiganter med tusenvis av ansatte. – Vi er bare åtte ansatte i Nor […]
Innlegget Nå sender de Castberg-eletronikken sin til Singapore dukket først opp på Petro.no.
Onsdag lanserte Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere et nytt program for digitalisering til sjøs.
Målet for prosjektet er å finne ut hvilken kompetanse næringen vil behøve i fremtiden.
– Vi er allerede en maritim stormakt og har alle forutsetninger for å bli en digital maritim stormakt, men vi vet ikke helt hva digitalisering til sjøs betyr ennå, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Prosjektet har fått nvanet «Maritim kompetanse i en digital fremtid», og sluttrapporten leveres i februar.
Nå har dette skipet en digital tvilling
Frykten er å havne i bakevjen i en digital hverdag til sjøs.
– Dette handler ikke om hvorvidt vi skal ha autonome skip eller ikke, men å kartlegge hvilke endringer vi må være forberedt på og finne ut hvor vi skal sette inn støtet for å fortsette å være en ledende sjøfartsnasjon, sier direktør i Norsk Sjøoffiserforbund Hans Sande.
Håper på flere arbeidsplasser
En ny oversikt viser at antall norske sjøfolk fortsatt synker. Tall fra SSB viser at det gjennom 2017 var i gjennomsnitt 19.809 norske sjøfolk på norske skip.
Statistikken omfatter personer med norsk fødselsnummer og maritimt arbeidsforhold, registrert blant bedriftene som omfattes av rapporteringsplikten til den såkalte A-ordningen.
Grieg Logsitics satser på havneteknologi
Næringsministeren håper digitalisering kan bidra til flere arbeidsplasser.
– Hvis vi skal klare å opprettholde arbeidsplassene på sjøen, og ikke minst skape nye, må vi ha sjøfolk som er fullt med i den digitale utviklingen. Her tror jeg vi har store fordeler fordi vi har en lang tradisjon for samarbeid både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom de ulike næringene i maritim sektor, sier han.
Kunnskap som innovasjonskraft
Sande frykter ikke at arbeidsplasser er truet av digitalisering, men sier nedgangen i antall sjøfolk skyldes tøffe tider i offshore.
– Jeg tror ikke det blir færre arbeidsplasser på grunn av utviklingen, det er heller en mulighet til å skape flere. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser er å styrke norske sjøfolk sin kompetanse og ta nytte av deres kunnskap som innovasjonskraft, sier han.
Flere fiskeselskaper tar i bruk teknologi fra oljebransjen. 4Subsea gjorde det motsatte.
Sande er også tydelig på at samarbeid mellom de ulike sektorene er vesentlig for å bli en ledende digital sjøfartsnasjon.
– 8 av 10 sjøfolk som går i land tar jobb i den maritime klyngen, og tar med seg tidligere erfaringer og kunnskap inn i nye sektorer. Innen akvakultur bruker man for eksempel erfaring fra offshore, denne typen kunnskapsoverføring ønsker vi å se mer av, sier han.
– Utdannelse må styrkes
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene fremover.
Den maritime næringen vil bli utfordret til å tenke nytt når det gjelder operasjonsmønster, forretningsmodeller, kompetansebehov, sårbarhetsvurderinger, og en rekke andre deler av virksomheten, skriver Rederiforbundet i sin rapport.
Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Næringsministeren er tydelig på at maritim sektor må styrkes gjennom utdanning, forskning og kunnskap.
– Norske sjøfolk må ha den nødvendige kompetansen som trengs for å møte fremtidens behov, og dette sikrer vi gjennom at utdannelsen styrkes. Dette prosjektet vil forhåpentligvis gi oss svar på hvordan det kan gjøres, sier han.
Digitaliseringen av den maritime næringen er et av temaene når vi igjen tar journalistikken på scenen, under Sysla Live i Bergen 18. september. Vær til stede når vi intervjuer noen av verdens fremste eksperter på autonome skip.
Prosjektet heter “Maritim kompetanse i en digital fremtid” og lanseres onsdag.
Det er Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere som står bak prosjektet. Sluttrapporten skal leveres i februar neste år.
Nå har dette skipet en digital tvilling
– Norske sjøfolk har i flere tiår brakt med seg sin erfaring og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen og er helt avgjørende for mye av den innovasjonskraften som finnes i denne næringen. Hvis den norske maritime klyngen skal fortsette å være verdensledende, er det viktig at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner og den riktige kompetansen for fremtiden. Derfor går nå arbeidstaker og arbeidsgiversiden sammen for å kartlegge fremtidens behov, uttaler Hans Sande i Sjøoffiserforbundet i en melding.
– Fantastisk mulighet
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene framover.
Disse kjemper om shippingdataene
– Det teknologiske skiftet vi står overfor, kan bli en fantastisk mulighet for det maritime Norge, mener administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
– Dette gir oss muligheten til å bygge nye maritime verdikjeder som vil gi arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Samtidig er det nå vi legger grunnlaget for at næringen har den kompetansen den trenger også i en digital fremtid. Derfor er dette prosjektet så viktig, sier Solberg
Gründerbedriften Hyperthermics har utviklet en ny teknologi der avfall omdannes til biogass ved hjelp av levende organismer fra havbunnen, skriver Nett.no.
Sammen med ti andre bedrifter skal selskapet presenteres for store internasjonale aktører på Oljemessen ONS i Stavanger 27. – 30. august.
Global oppmerksomhet til lokale ideer
– Å bli frontet av Innovasjon Norge som en av Norges mest lovende grønne teknologiselskaper gir oss en unik mulighet til å møte potensielle kunder og partnere fra hele verden.
– Vi har en revolusjonerende løsning som øker tilgangen på ren, fornybar energi – nå trenger vi at flere får vite om den og tar den i bruk, sier Erlend Haugsbø, ansvarlig for marked og salg i Hyperthermics.
Les også: Ny biogassteknologi skal få meir energi ut av råstoffet
Felles for bedriftene som deltar er at de har vært gjennom en utvelgelsesprosess der teknologi, miljøgevinst og gjennomføringsevne har vært viktige vurderingskriterier. Hyperthermics skal presentere sine løsninger på utstillingsområdet Clean Energy Park, som en del av “Next Energy by Innovation Norway”.
Fokuset er på renere fossil energiproduksjon, fornybar energi, samt smart og innovativ energiteknologi.
Ny grønn teknologi – utviklet på Sunnmøre
– Vår teknologi bruker organismer som lever naturlig på jordas varme områder, som vulkanske kilder på havbunnen, i produksjon av biogass. På kort tid forvandles avfall til miljøvennlig biogass.
– Prosessen går raskere og gir betydelig mer gass enn ved tradisjonelle anlegg. Vår metode øker tilgangen på ren og fornybar energi ved å ta i bruk naturens egne prosesser, og vi er naturligvis svært stolte og glade for å få muligheten til å fortelle om vår grønne løsning, sier Erlend Haugsbø.
Equinor har tildelt Alcatel Submarine Networks kontrakt for permanent reservoarmonitorering (PRM), som igjen har tildelt en større underleveranse til Nexans Norway AS.
Det skriver Equinor i en pressemelding fredag.
Seismiske sensorer
– PRM er en sentral del i digitaliseringsstrategien for Johan Castberg, og vil være et viktig verktøy for å øke utvinningsgraden fra Johan Castberg, sier direktør for Johan Castberg-prosjektet, Knut Gjertsen i meldingen.
PRM innebærer at seismiske sensorer installeres permanent på havbunnen, for å gi hyppigere og bedre seismiske bilder av endringer i reservoaret.
Denne type data har et stort potensiale i forhold til visualisering, modellering og etter hvert også prediktive analyser. Både mengden men ikke minst kvaliteten på informasjonen generert fra dette systemet blir derfor sentral i Equinors planer for bruk av digital teknologi på Johan Castberg-feltet, skrive oljegiganten.
Norskutviklet teknologi
Teknologien er norskutviklet, og kontrakten er en utøvelse av en opsjon av rammeavtale for PRM inngått med Alcatel i forbindelse med tilsvarende kontraktsinngåelse for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i januar i år.
Johan Castberg og Johan Sverdrup vil dele prosjektledelse for PRM.
Johan Sverdrup og Johan Castberg er de første feltene i verden hvor dette installeres før produksjonsoppstart, opplyser Equinor.
Nexans Norway skal levere subsea-kabler, som skal bygges ved deres fabrikk i Rognan.
Bergensselskapet Grieg Logistics har sikret seg fullt eierskap i de to programvareleverandørene Shiplog og Seamless, og samler nå denne virksomheten i ett selskap.
– Vår påstand er at fremtidens digitale løsninger innenfor deling av sanntidsdata, lean logistikk og samhandling i maritim bransje kommer fra Norge, sier toppsjef Michelle Williams i Grieg Logistics, som slapp nyheten på Havnekonferansen i Kristiansand torsdag.
– Mer helhetlig havnedatasystem
Shiplog og Seamless leverer totalløsninger til havner, terminaler og forsyningsbaser.
Programvaren har om lag 90 prosent av alle havner i Norge som kunder, og leverer også til de største havnene i Skandinavia.
I tillegg brukes selskapenes varslings- og registreringsløsninger om bord i 188 norske ferger og hurtigbåter, ifølge Grieg Logistics.
Nåværende daglig leder i Shiplog, Vidar Fagerheim, tiltrer som daglig leder i det nye selskapet.
– Vi har allerede en bred portefølje av digitale tjenester med flere etablerte produkter forhavn, logistikkbaser, industriaktører, offentlige myndigheter og rederier. På kort sikt vil våre havnekunder se et mer helhetlig havnedatasystem, som spiller godt og sømløst sammen, sier han.
– Et løft for Grieg
Det nye selskapet ønsker å gi kundene et mer helhetlig havnedatasystem, og få en smart håndtering av terminaloperasjoner.
Navnet på det nye selskapet er fortsatt ikke klart.
– Dette er et løft for Grieg Logistics som viser at vi mener alvor med vår digitale satsing. Vi ønsker å være en ledende aktør innenfor teknologiutvikling, og satser på effektiv, miljøvennlige havner og sjøtransport, sier Williams, som blir styreleder i det nye selskapet.
Klaveness Digital og Maersk Tankers inngår et digitalt samarbeid.
Det opplyser Klaveness i en pressemelding torsdag.
– Vi har noen av industriens største datasett for tankere sine reiser. Ved å inngå partnerskap med Klaveness får vi samarbeide med et likesinnet, digitalfokusert selskap, sier digitalsjef i Maersk Tankers, Peter Schrøder i pressemeldingen.
Klaveness Digital har utviklet en skybasert plattform for lagring, prosessering og eksport av operasjonell shippingdata til applikasjoner og brukere.
– Ved å bruke plattformen får vi våre løsninger raskere til markedet, sier Schrøder og påpeker at samarbeide er kostnadseffektiv for begge parter da utviklingskostnader knyttet til plattformen vil deles.
Klaveness Digital har i tre og et halv år utviklet plattformen som skal gi grunnlag for datadrevne beslutninger, digitale løsninger- og tjenester.
– Vi tror at dette strategiske partnerskapet med Maersk Tankers vil akselerere utviklingen av smarte digitale løsninger for shippingindustrien. Gjennomsiktighet og samarbeid er nøkkelen til fremtiden i vår industri, og dette partnerskapet viser at vi jobber mot samme mål, sier toppsjef i Klaveness Digital, Aleksander Stensby.
Teknologiselskapet Disruptive Technologies som ble startet i 2013 utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer.
Brikkene, som er like stor som en tastaturknapp (2×2 centimeter og 2 millimeter tykk), er endelig i produksjon etter flere år med utvikling, og blir tilgjengelig på markedet i siste kvartal i år.
Vil selge milliarder
– Det er et eventyrlig stort marked for produktet vår, og vi har ambisjoner om å selge enorme antall sensorer. Det høres kanskje litt flåsete ut, men vi har ambisjoner om å selge milliarder, sier gründer Erik Fossum Færevaag.
Selskapet forventer å produsere 100.000 sensorer i løpet av året, og allerede neste år skaleres produksjonen opp til 500.000 brikker. Fabrikken i Tyskland har kapasitet til å produsere 11 millioner sensorer i året.
Teknologiselskapet har fått mye oppmerksomhet både for produktet og de høye ambisjonene helt fra starten, og legger ikke skjul på at både investorer og pilotkunder har høye forventninger.
Satset stort fra starten
Disruptive Technologies har allerede hentet inn 322 millioner investorkroner og fått 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge, det største tilskuddet Innovasjon Norge har gitt til et enkeltprosjekt på Vestlandet.
– Vi har også satt veldig høye forventninger til oss selv helt fra starten. Det nytter ikke å lansere et produkt som dette kun for det norske eller europeiske markedet. Her må man satse stort fra starten, og sørge for at produktet er i en klasse for seg selv, sier Færevaag.
Fokuset på kvalitet og globale ambisjoner har gjort det lettere å få med seg investorer, forteller gründeren.
Gründer Erik Fossum Færevaag har ser store muligheter for Disruptive Technologies. Foto: Adrian Søgnen
Samler informasjon
Selskapet har helt fra starten uttrykket et ønske om å ta en ledende posisjon innenfor utviklingen av Internet of Things (IoT), eller tingenes internett, som innebærer at et stort antall fysiske enheter kommuniserer trådløst med hverandre og internett.
Ideen bak Disruptive Technologies er at de små, energieffektive sensorene plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon, som sendes til en sentral enhet for analyse og overvåkning.
Til nå har selskapet utviklet tre sensorer: én for temperatur, én for å føle nærhet, og én for berøring, og har planer om å introdusere enda flere typer.
Store muligheter på norsk sokkel
Med 130 pilotkunder som ønsker å bruke sensorene til å optimalisere alt fra energibruk i bygg til operasjoner på norsk sokkel, har det vært noen travle år med utvikling for bergensselskapet, og store forventninger til lansering av produktet.
Blant pilotkundene finnes alt fra møbelprodusenter til selskaper som drifter kantiner og bygg med inntil en halv million ansatte.
Selskapet ser også stort potensiale for bruk av sensorer på norsk sokkel, og diskuterer samarbeid med flere store aktører.
– Sensorene kan brukes til blant annet overvåking av maskiner, vedlikehold, operasjonell drift og varsle når temperaturen øker. Vi er også i diskusjon mer kunder om å utvikle nye sensorer spesifikt til bruk på plattformer, sier Færevaag, og påpeker at oljeaktørene for alvor har fått øynene opp for IoT i utvikling og drift av nåværende og fremtidige anlegg.
Virtuell lunsj
På hovedkontoret i Blomsterdalen er det lite som minner om en oppstartsbedrift. På få år har selskapet rukket å få 40 ansatte, fordelt i Bergen, Oslo, Trondheim, Volda, München, Århus, Paris og London, og skal i løpet av høsten etablere seg i New York.
På en skjerm i hjørnet kan de ansatte i Bergen følge med på alt som skjer på de andre kontorene.
– Vi er veldig fleksible til hvor folk jobber fra. Det er en strategi vi har valgt bevisst for å kunne rekruttere de beste hodene, sier gründeren, og forteller at det daglig er virtuell lunsj med de ulike kontorene.
– Skikkelig tøft
Å starte et teknologiselskap med globale ambisjoner fra Bergen har vært alt annet enn enkelt.
– Mange sier at det er lett å starte et selskap, og at det bare er gøy i starten. Men det har vært enormt krevende, skikkelig tøft, sier Færevaag og forteller at det vanskeligste har vært produktdefinisjon og å få med seg de flinkeste folkene på laget.
Disruptive Technologies har de siste årene sanket ansatte fra ulike fagområder, og i fjor rekrutterte de blant annet tidligere utviklingssjef for IoT i Google, Tarjei Vassbotn.
– Det er ekstremt viktig med de beste ansatte innenfor alle fag, og de finner man ikke bare i Bergen, sier Færevaag.
På kontoret i Bergen er det live-stream fra de andre kontorene. Fra venstre i Bergen Erik Fossum Færevaag, Sverre Mehn, Lars-Tore Skiftesvik, Hangyu Liu, Endre Bjørsvik og Karl Martin Gjertsen. Foto: Adrian Søgnen
Skyndet seg sakte
Forretningsmodellen til selskapet har fått navnet «Sensing as a Service», og innebærer at kundene får sensorene mot en abonnementstjeneste som koster 1 euro per sensor per måned.
Ifølge gründeren har selskapet skyndet seg sakte, og brukt tid for å sørge for at teknologien er «blodtrimmet».
– IoT har blitt hypet i mange år, men hele tiden blitt utsatt. Etter vårt syn er det fordi produktene så langt ikke har vært gode nok. I stedet for å skynde oss med å lansere et halvgodt produkt, har vi brukt god tid til å forsikre oss om at produktet vårt er så godt som det kan bli, og planlagt for en produksjon som kan skaleres kraftig med en gang produktet blir tilgjengelig på markedet, sier Færevaag.
– Hvorfor har dere så stor tro på å lykkes i konkurranse med verdens ledende teknologiselskaper?
– Størrelsen på sensoren gjør oss unik og legger til rette for veldig mange muligheter. I tillegg skiller vi oss ut på kvalitet, rekkevidde og batterilevetid, som er på 15 år. Her er ikke konkurrentene i nærheten engang, svarer Færevaag.
Erik Fossum Færevaag vil erobre tingenes internett fra Norge. Hør han fortelle om ambisjonene til Disruptive Technologies i vår poskast.
Podcast link
IT-selskapet Cognite kaprer kunder innenfor shipping, og skal samarbeide med Wallenius Wilhelmsen, et av verdens største biltransportrederier, om å optimalisere flåten.
Cognite skal hjelpe rederiet med å benytte data til forbedre effektivitet på båtene, samt optimalisere logistikk på terminalene.
Det utarbeides en digital tvilling av båtene, som viser informasjon om fartøyet samt omgivelsene som vær, vind og havner. Dette skal bidra til å forenkle og forbedre både drift og logistikk for bilskiprederiet.
– Artig prosess
M/V Thalatta er første båt ut i prosjektet, og er allerede i gang med å realtidsoppdateringer av data fra fartøyet.
– Det er en veldig artig prosess som har skapt mye engasjement og aha-opplevelser, sier teknologidirektør Ari Marjamaa i Wallenius Wilhelmsen.
M/V Thalatta er rederiets nyeste roroskip med en kapasitet på 8000 biler.
Marjamaa beskriver IT-selskapet som en endringsagent som skal hjelpe rederiet å se flere muligheter for bruk av teknologi, og bidra til å endre tankesett og arbeidsmåte i rederiet.
Bruker erfaringer fra oljebransjen
– Vi opplever at aktører innenfor shipping har sett verdien av å nyttiggjøre data på samme måte som man har gjort innenfor olje og gass-sektoren, sier Cognite-sjef John Markus Lervik.
Siden oppstarten i slutten av 2016 har IT-selskapet Cognite landet en rekke prestisjekunder, og blant annet fått i oppdrag å digitalisere sokkelen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker BP.
Internasjonale oljegiganter som Baker Huges GE, Siemes og Honeywell har også vist interesse for teknologien som skal gi mer effektive operasjoner.
Fire fartøy i løpet av høsten
Biltransportrederiet har valgt ut fire båter til prosjektet som skal rulles ut fortløpende, og vil gå inn i prosjektet i løpet av høsten, med båt nummer to og tre i produksjon i september.
– Dette er ikke et laboratorieprosjekt, men noe vi jobber med løpende. Det er viktig at våre ansatte som kjenner hvor skoen trykker er involverte, slik at vi finner nye løsninger og bedre måter å jobbe på, sier Marjamaa.
Ved å gjøre fartøyene mer intelligente ønsker Wallenius Wilhelmsen å få til mer optimal bruk av flåten. Samtidig ønsker rederiet å optimalisere den landbaserte logistikken.
– Viktig for næringen
Fakta
Wallenius Wilhemsen
Et av verdens største biltransportrederier.
Hovedkontor i Oslo.
7500 ansatte i 29 land.
Har en flåte på 130 fartøy.
Kilde: WWL
– På dette stadiet er veldig mye av det vi gjør lavthengende frukt, som går ut på å visualisere data for å gi informasjon til mennesker i en gitt arbeidssituasjon slik at de kan ta bedre avgjørelser og være mer effektive, sier Lervik.
Marjamaa sier Wallenius Wilhelmsen ønsker å være en driver for standardisering og åpenhet i næringen.
– Det vi gjør på Thalatta er ikke bare viktig for oss, men for næringen generelt. Vi har selvsagt interesse for at næringen utvikler seg, og innenfor vårt område har Norge mulighet til å ta en spennende posisjon i videre utvikling med mange ledende aktører, sier han.
Synergieffekter mellom bransjene
Ifølge Cognite-sjefen er det spennende synergieffekter mellom shipping og oljebransjen.
– Mens man innenfor shipping er svært god på logistikk er det mye å lære fra oljebransjen om drift. Samtidig har aktører i oljebransjen mye å lære om logistikk fra shipping, sier Lervik.
Samtidig er behovene og utfordringene annerledes. Fartøyene er avhengige av informasjon om omgivelse, som for eksempel havner, vær og vind, for å kunne optimalisere driften. Båndbredde for kommunikasjon har også vært en utfordring i prosjektet.
– Selv om båtene har god tilgang til datahastighet i havnene har de ikke det samme ute i verdenshavene. Derfor er man avhengig av utstyr på båtene som kan mellomlagre informasjon som sendes når man er inne i havn og har høykapasitet, forteller Lervik.
