12. juni kommer Arild Selvig fra TechnipFMC til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Før sammenslåingen konkurrerte de hver for seg, og hadde ikke gjort mye sammen.
Gamle FMC Technologies, med norsk hovedkontor på Kongsberg, var et av de største selskapene innen subesa produksjonssystemer (SPS). På «SURF»-siden, som er den marine delen av subsea og består av strukturer, navlestrenger, stigerør og rørledninger, var franske Technip et av verdens største selskaper.
– Selskapene var komplementære, hvilket var bakgrunnen for hele sammenslåingen, sier TechnipFMCs Europa-sjef Rune Thoresen.
Arild Selvig i TechnipFMC. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I 2015 inngikk de allianse, og opprettet Forsys Subsea som et samforetak (joint venture). Et år senere kom meldingen om fusjon, med virkning fra 2017.
Nedbemanning ferdig i juni
Desember samme år kom meldingen om at selskapet hadde vunnet store kontrakter på Snorre og Fenja. På selskapets verksted på Ågotnes kunne de ansatte senke skuldrene flere hakk etter lang tids usikkerhet, da kontraktene ble feiret med kake like før jul.
– Vi slipper kanskje flere nedbemanningsrunder nå, sa en av de ansatte til Sysla.
Tre måneder senere måtte TechnipFMC likevel bemanne ned ytterligere, selv om Ågotnes slapp unna barbermaskinen. 300 måtte gå fra selskapet, 250 fra Kongsberg og 50 fra Lysaker. Fordelingen blir litt annerledes, forteller Thoresen, ettersom flere på Lysaker har søkt om sluttpakker.
– Det er en pågående prosess som er ferdig i slutten av juni. Etter det tror jeg ikke at vi vil ha flere justeringer på kapasitet, sier Thoresen.
Meglerhus mente TechnipFMC hadde priset seg ut
Selv om Snorre- og Fenja-kontraktene falt til det helintegrerte selskapet, vant ikke TechnipFMC de to siste kontraktene for undervannsproduksjonssystemer på norsk sokkel. Meglerhuset DNB Markets gikk ut og mente at TechnipFMC hadde priset seg ut av noen av mulighetene i markedet, deriblant i Norge.
Dette er ikke TechnipFMC enig i.
– Man må huske på at en stor del av omsetningen ikke bare er i Norge. Ser du på totalomsetningen for TechnipFMC i Norge, ligger den på rundt 12,6 milliarder kroner. Om lag halvparten av dette er global eksport. I den større sammenheng har vi vunnet kontrakter med den integrerte modellen, sier Rune Thoresen.
Trestakkfeltet. Technip og FMC opprettet et joint venture til feltet. Illustrasjon: Equinor
– Ser man dette i et historisk perspektiv, går dette opp og ned. I 2016 vant ikke Aker Solutions så mange kontrakter fra Equinor, og dette endrer seg hele tiden. Vår modell er et alternativ som aktørene inklusive Equinor har i sin verktøykasse, og jeg er helt overbevist om at vi vil vinne kontrakter i norsk sektor i fremtiden, sier han.
Venter «Iphone-revolusjon»
Som en integrert leverandør, mener TechnipFMC-sjefen at de har de beste forutsetningene for å drive innovasjon i markedet. Integrasjon er et nøkkelord for Thoresen.
– Man kan kutte stål og dermed kutte kostnad. Men det er like mye hvordan man integrerer produkt a og b. Eksempelvis er en Iphone et eksempel på mange forskjellige produkter i et eget produkt. Det er det tankesettet vi vil ha. Hvordan vi tenker om subsea vil være helt annerledes om fem år. Det vil skje en revolusjon, sier Thoresen.
– Du mener at vi venter en revolusjon à la Iphone?
– Jeg er helt overbevist om at det kommer til å skje.
Når selskapet gjør både produksjonssystemene og de marine operasjonene, åpnes øynene for nye måter å effektivisere på, sier Arild Selvig, som er salgssjef innen subsea i TechnipFMC.
– Mye av kostnaden til et subseaprosjekt er transporten fra land og ut på havet, for så installere det. Det vi ser nå er hvordan vi kan designe havbunnsintallasjonene for å effektivisere disse løfte- og senkeoperasjonene, noe som gjør det lettere å installere, og få til en betydelig kostnadsbesparelse for det totale subseaprosjektet, sier Selvig.
– Senteret blir Framos nye boltreplass for å modellere, simulere og prøve ut nye ideer og teknologier, basert på det vi kan best, nemlig pumpeteknologi, sier prosjektleder Terje Ljones i Framo Innovation.
Tirsdag ble Framo Innovation Center åpnet offisielt av olje- og energiminister Terje Søviknes i Framos lokaler på Askøy. Anlegget er en storsatsing for Framo og er gjort mulig med støtte fra Hordaland Fylkeskommunes omstillingsmidler, skriver Laks.
Nye forretningsmuligheter
– På testsenteret skal det utforskes hvilke forretningsmuligheter som kan gi Framo flere ben å stå på. Her skal Framo Innovation bidra til å finne nye segment som fabrikkene våre i Hordaland kan bygge pumper til, forteller Ljones.
Gjennom Framos 80 år lange reise har skip og plattformer vært hovedmarked for pumpene. I kjølvannet av oljekrisen, kom behovet for å utforske bransjer som er motsykliske til de som Framo i dag opererer i. I januar ble derfor innovasjonsavdelingen Framo Innovation etablert. Nå er det ansatt totalt 11 personer som vil ha sitt daglige virke i det nye senteret.
Les også: Nå ser pumpegiganten Framo mot oppdrett og fornybar
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerte ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
I juni åpnet testsenteret til Framo Innovation.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Kjernekompetansen innen pumpeteknologi og roterende utstyr skal utvikles til nye vekstmuligheter innen havbruk, digitalisering og fornybar energi.
Her kan innovasjonsgjengen teste hvordan konsept prototyper vil fungere med simuleringssystem, modelleringsverktøy, testbasseng, 3D-printer, elektrolab og mekanisk lab tilgjengelig.
– Sammen med kunder og samarbeidspartnere skal vi gjennomføre testing og utvikling av nye løsninger for nye markeder. Vi skal få frem teknologi som bidrar til bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon og energi. Testresultatene vi får her vil bety mye for videre planlegging og utforming av fullskalaløsninger, avslutter Ljones.
Framo skal hjelpe laksen å trene
Pumpeprodusenten er i dialog med flere oppdrettsselskap. Det første selskapet som vil teste pumpeteknologi for lukkede oppdrettsanlegg i senteret blir Stadion Laks AS / Lingalaks. I Framo Innovations nye senter står en skalamodell for oppdrettsanlegget.
I regjeringens utlysning av såkalte utviklingskonsesjoner for oppdrett, fikk Stadion Laks 2,4 konsesjoner basert på «Stadionbasseng»-konseptet. Tillatelsene skal få frem grønnere teknologi i den norske oppdrettsnæringen. Den semi-lukkede produksjonsenheten i betong er rømningsikkert og arealeffektivt, formet som en stadion.
Podsnap er Syslas måte å fortelle hva som gjemmer seg bak begreper, forkortelser og fenomener som ofte dukker opp i våre spalter. Her får du vite hva utviklingstillatelser er på fire minutter.
Podcast link
– Ved å pumpe inn vann hentet fra dybder under lusebeltet, og sende fisken ut på en skikkelig svømmetur, får fisken god helse og tilvekst i et stabilt miljø. Oppdrettslaksen skal bli både friskere og større med å trene kondisjon hver dag, men da er det nødvendig med riktige forhold.
Konseptet til oppdrettsselskapet skal bli like stort som Brann stadion med plass til nesten 2.000 tonn laks. I modellutviklingen foreslår Framo mer effektive løsninger enn det som opprinnelig var planlagt i skissene.
– I stedet for eget pumperom på utsiden av konstruksjonen, bruker vi Framos filosofi med å sette dykkede pumper i en tank. Vi gjør dermed to endringer i konseptet. Strukturen får et hull i bunn og det settes inn dykkepumpe i senter for bedre strømning og sirkulasjon i vannet, og alt dette testes nå i skalamodellen, sier Ljones.
Oddbjørn Jacobsen i Framo Innovation. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder skal hjelpe norsk industri å bli bedre på digital innovasjon. Og det trengs. – På en skala fra 1 til 10, ligger norsk industri på en 2-er. Det er i seg selv utfordrende, men gir også et stort potensial for forbedring, sier daglig leder Bernt Inge Øhrn i […]
Innlegget Denne lab-en gir digital u-hjelp til norsk industri dukket først opp på Petro.no.
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
Det er Stingray Marine Solutions som skriver i en pressemelding at de nå ruller ut en ny programvare.
150 til 200 laserenheter skal kunne bistå med telling av lakselus, skriver selskapet.
Ved bruk laseren skal en, ifølge Stingray, kunne unngå håndtering av fisk for å sjekke status og lusenivå i merdene.
Tar laksebilder automatisk
I stedet vil en kunne telle og sjekke fisken via bilder som blir tatt mens fisken svømmer rundt for seg selv.
I første omgang skal dette gi de på merdkanten raskere responstid når det gjelder varierende lusetall.
– Så de flinkeste vil nok kunne erstatte noen av de manuelle tellingene allerede i løpet av sommeren, hevder Stingray.
Investert opp mot 30 mill
Selskapet har siden 2016 investert mellom 20 og 30 millioner kroner og mer enn 30.000 timer på å bygge opp en digital plattform og infrastruktur for den nye programvaren.
Stingray skriver: “Våre lasernoder har hatt en samlet oppetid på over 100 år i sjøen og nærmer seg 1 milliard laserskudd mot lakselus uten at det er meldt om en eneste skade på fisken.”
Stavanger Engineering har, på oppdrag for Equinor, designet og bygget en selvgående, batteridrevet mini-kran som skal stå for mindre løfteoperasjoner på Aasta Hansteen-plattformen. Kranen er godkjent for bruk i områder med potensielt eksplosiv atmosfære. – I dag gjennomføres de fleste løfteoppdrag med trang tilkomst med taljer og stillas. Det krever mye tid og ressurser. Denne […]
Innlegget Sjekk minikranen som skal gjøre livet på Aasta Hansteen lettere dukket først opp på Petro.no.
Fakta
Dynamisk posisjonering (DP)
Er kanskje det viktigste norske bidraget til verdens offshoreindustri. Uten denne teknologien hadde det vært umulig å legge rør, bore brønner, drive vedlikehold eller produsere olje fra havdyp større enn 200 meter. I dag er nesten alle offshorefartøyer utstyrt med denne teknologien.
Norske leverandører har i dag rundt 80 prosent av dette markedet på verdensbasis.
Det finnes flere forskjellige klassifiseringer av DP-systemer. Et enkelt system, DP, brukes gjerne på skip, et redundant system, DP II, brukes gjerne på fartøyer hvor sikkerhetskravene til å holdes i posisjon er høyere. DP III er det mest avanserte systemet med tre systemer i parallell.
Kilde: TU
Det Stavanger-baserte selskapet har nå fått sin største kontrakt noensinne innenfor segmentet Dynamisk posisjonering (DP).
– Vi mener dette er en banebrytende løsning, som kommer til å endre industrien ved at man samler all DP-testing på én leverandør og én digital løsning.
Det sier daglig leder i Global Maritime, Helge Hydle.
Blir hovedleverandør
– Vi blir hovedleverandør på flåten til Solstad Farstad. All DP-sikring vil nå gjennomføres av oss gjennom den nye digitale løsningen, utdyper Hydle.
Han vil ikke gå ut med beløpet etter avtale med Solstad Farstad, men bekrefter at det er den største kontrakten de noen gang har fått innen dette segmentet.
Les mer: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
– Kontrakten er av stor betydning for vår videre satsing på dette området.
Tjenesten, som Global Maritime leverer i samarbeid med Unisea, er en programvareløsning for hele flåten til offshorerederiet. Den skal sørge for å effektivisere gjennomføring og dokumentasjon av DP-tester, redusere nedetid på fartøyene og øke kompetansen til mannskapet om bord.
Spøker for småkontrakter
Selskapet har jobbet med tjenester og verifikasjon i tilknytning til DP i mange år.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Disse inngår kontrakt: Global Maritime, SolstadFarstad og Unisea samlet. Fra venstre: Kurt Roar Wilhelmsen (Unisea), Tor Johan Tveit (Solstad Farstad), Helge Hydle (Global Maritime), Dag Leo Emblemsvåg (Global Maritime), Erik Rundhaug Lundberg (SolstadFarstad), Joacim Buch Andreassen (Solstad Farstad) og Tore Fykse (Solstad Offshore).
– Tidligere har Solstad Farstad måttet forholde seg til en god del ulike leverandører. Tradisjonelt har det vært sånn for alle kontrakter innen DP, altså mange små med en rekke ulike selskaper. Dette vil det nå komme en endring på, sier Hydle.
Det kan nødvendigvis bety at mindre bedrifter som tilbyr enkelttjenester innen Dynamisk posisjonering kan bli skviset ut av markedet.
Les mer: Skal hjelpe Taiwan over fra kjernekraft til fornybar energi
I 2015 slo Global Maritime seg sammen med Deep Sea Installation, Vryhof Anchors og Deep Sea Mooring. Da hadde selskapene til sammen 650 ansatte fordelt på 26 kontorer i 14 land.
Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet.
Aker BP skal samarbeide med Sopra Steria, som er Norges største IT-konsulentselskap, i opptil fem nye år.
Det ifølge en pressemelding. Blant annet skal selskapet hjelpe Aker BP med å få flere tjenester i skyen.
– Vi har valgt å fortsette samarbeide med Sopra Steria, slik at de kan bistå med den omfattende transformasjonsprosessen vi skal igjennom de neste to-tre årene, sier Per Harald Kongelf, direktør forbedring i Aker BP.
Kontrakten varer i tre år, med opsjoner på to år.
– Dette er en betydelig avtale for Sopra Steria i Norge, og gir oss et nytt løft i olje- og gassektoren. Aker BP forblir en av våre aller største og viktigste kunder i mange år fremover, sier administrerende direktør Kjell Rusti i Sopra Steria.
De 50 nye faste (100 prosent) stillingene er hovedsakelig innenfor datainnsikt, analyse og it-sikkerhet.
– Vi har vokst for hver måned i det siste, og har muligheten til å ansette flere, sier kommunikasjonsrådgiver Eline Furuseth i Atea.
Selskapet har tilbakelagt seg et kvartal med 14,7 prosents oppgang i driftsresultat (EBIT), med 43 millioner kroner i pluss.
Økt etterspørsel innen oljesektoren
Sysla har tidligere skrevet om «de nye digitalsjefene» og hvordan det stadig snakkes mer om å digitalisere næringslivet.
Det beryr gull for et selskap som Atea, som lager grunnmuren for hvordan data produserer, sendes, sorteres og beskyttes. IT-infrastruktur-selskapet er har 1650 ansatte i 25 byer i Norge, og er dermed en av de største aktørene på feltet.
– Vi ser at etterspørselen etter digital kompetanse øker både innenfor oljesektoren, havbruk, skole, kraft og energi. Digitalisering treffer enhver bransje, og de ser at de trenger digital kompetanse, sier Furuseth.
De 50 nyansatte vil gå inn i det nye såkalte smartbygget til Atea på Sola, med solceller på taket som gjør at bygget produserer mer energi enn det bruker.
Les også: Atea-sjefen: – Robotene tar ikke jobbene våre
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jCmcZ"]={},window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas={"100":261.011364,"200":236.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["jCmcZ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jCmcZ"),window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=window.datawrapper["jCmcZ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jCmcZ"==b)window.datawrapper["jCmcZ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Da fristen for å søke gikk ut fredag 2. februar, hadde ONS mottatt 318 søknader fra store og små selskaper over hele verden som ønsket å presentere sine løsninger for fremtidens teknologi i olje- og gassindustrien på messen i august. – Komiteen definerte 16 utfordringer der bransjen trenger bedre løsninger og ny teknologi. Med dette […]
Innlegget 318 søkte – disse 120 får presentere sin teknologi på ONS dukket først opp på Petro.no.
