Oljedirektoratet melder torsdag om et lite funn gjort av Spirit Energy Norge AS.
Funnet ble gjort om lag 15 kilometer nord for Åsgard-feltet 250 km vest for Brønnøysund.
Les også: Wellesley Petroleum med oljefunn
Ifølge meldingen påtraff selskapet en 60 meter gasskolonne som beskrives med dårlig til moderat reservoarkvalitet.
Spirit Energy Norge AS, operatør for utvinningsstillatelse 433, har avsluttet boring av avgrensingsbrønnene 6506/9-4 S og 6506/9-4 A på gass- og kondensat-funnet 6506/9-2 S.
Dette er den andre og tredje letebrønnen i utvinningstillatelsen.
Brønnene ble boret av Island Innovator som skal bore undersøkelsesbrønn 7322/7-1 i utvinningstillatelse 852 i Barentshavet, der Spirit Energy Norge AS er operatør.
Det kommer fram i en 60 sider lang fiskeriplan som ble sendt på høring onsdag.
I planen tegner fiskeriminister Michael Gove et detaljert bilde av fiskeripolitikken han ser for seg at Storbritannia skal føre etter skilsmissen fra EU.
Les også: Slet i årevis – Slik fant de løsningen for slambehandling
– Utmeldingen vil skape et hav av nye muligheter for fiskeindustrien vår. Når vi forlater EUs felles fiskeripolitikk, kan vi ta tilbake kontrollen over britiske farvann og revitalisere kystsamfunnene våre, sier han.
Norge nevnes 15 ganger i planen, og Gove er tydelig på at fiskere fra andre europeiske land fortsatt vil få tilgang til britiske farvann etter brexit.
Men britene ønsker å sikre større kvoter til seg selv enn før.
Les også: Denne familien gir 75.000 kroner i bonus til hver av de ansatte
I dag bygger kvotefordelingen innad i EU på historiske fiskemønstre fra perioden mellom 1973 og 1978. Den modellen vil Storbritannia vekk fra.
I stedet går britene inn for modeller som legger mer vekt på fiskerienes geografiske tilhørighet, noe de mener vil tilsi større kvoter til britiske fiskere.
Storbritannia ser for seg årlige fiskeriforhandlinger, tilsvarende det systemet Norge har med EU i dag.
I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon, skriver iLaks.
Med den nye konsesjonen kom også nye krav om rensing av avløpsvannet.
Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år.
– Tung og ubekvem periode
Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten.
Flatanger Settefiske måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å finne løsninger.
– Heller ikke Sintef hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk.
Gjennombruddet
Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp.
Foto: Flatanger Settefisk
– Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet sted, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad.
Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene.
– Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad.
Også andre aktører har sett mulighetene for å gjøre slam om til gjødsel.
Til nytte for bonden
I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på cirka 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbode på Sogn som tar alt han kan få.
– Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad.
Les hele saken hos iLaks
Onsdag morgen melder det oslobaserte solselskapet Scatec Solar at de ha sikret en ny avtale.
Solprosjektene med Rengy Development har en kapasitet på 47 megawatt, og skal foregår i Mykolaiv-regionen sør i landet.
Kostnadene på prosjektene er estimert til 52 millioner euro, og arbeidet skal ferdigstilles i slutten av 2018.
Rengy Development er en av de største produsentene av solkraft i Ukraina, og ble etablert i 2009.
Equinor signerte tirsdag kontrakter innenfor marine installasjoner og undervannsutstyr for totalt anslagsvis 750 millioner kroner med selskapene Allseas, Nexans og Deep Ocean.
For Deep Ocean betyr kontrakten fra Equinor at de får sysselsette om lag 50 personer på land de neste tre årene. Det sier direktør Terje Askvig.
– Dette er en viktig kontrakt for å opprettholde virksomheten. I tillegg til aktiviteten på land kommer vi i hovedsak til å ta i bruk konstruksjonsskipet Edda Freya offshore, legger han til.
Sikrer arbeidsplasser
Kontrakten med Equinor strekker seg fra 2019 til 2021, og brorparten av arbeidet gjøres fra hovedkvarteret i Haugesund.
Om avtalen vil føre til nyansettelser er usikkert.
– Vi kan ikke si at vi må ansette som en direkte konsekvens av dette. Det er summen av flere kontrakter som er avgjørende, men Troll-avtalen er en viktig byggekloss, sier Askvig.
Edda Freya. Foto: Deep Ocean
Offshore-arbeidet omfatter installasjon av to integrerte brønnrammestrukturer og manifolder.
Produseres i Nord-Norge
Nexans skal levere totalt 27 kilometer med kontrollkabler for kraft, fiberoptikk og hydraulikk til Troll-feltet.
Hele kontrakten vil bli levert av Nexans’ fabrikker i Norge. De elektriske og fiberoptiske elementene produseres på Rognan i Nord-Norge, mens hele kontrollkabelsystemet vil bli utviklet, produsert og testet på Nexans’ kompetansesenter for sjøkabler i Halden, skriver selskapet i en melding tirsdag.
Nexans skal etter planen levere kablene i første kvartal 2020.
Allseas skal levere kabler som skal trekkes tilbake til Troll A.
Ingen av de tre selskapene vil gå ut med verdien på kontraktene, etter avtale med Equinor.
Tredje fase i Troll-utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter, og har en balansepris på under 10 dollar fatet og en CO2-intensitet på 0,1 kilo per fat. Equinor opplyser at de skal bruke 7,8 milliarder på utbyggingen.
Golden Energy Offshore Services kjøper to nye skip fra Kina og skal hente inn meir kapital gjennom ein emisjon, skriv Nett.no.
Kjøpet doblar flåten til det børsnoterte selskapet frå to til fire skip, og selskapet varslar at det kan bli fleire kjøp.
Fakta
Forlenge
Lukke
Golden Energy Offshore Services er notert på Merkur Market, som er ein marknadsplass for mindre selskap.
Golden Energy Offshore Services er ein del avGolden Energy Offshore Management-systemet, som har hovedkontor i Ålesund.
Refinanseringa av Golden Energy Offshore Services vart gjennomført i fjor då obligasjonsgjeld på 220 millioner kroner vart omgjort til eigenkapital.
Børsnoteringa gjer at dei tidligare obligasjonslångivarane får ei enklare mulegheit til å selje seg ut av selskapet, om dei ønskjer det.
Greske Victor Restis er hovudaksjonær i morselskapet Golden Energy Offshore Management. Han eig 85 prosent, administrerande direktør Per Ivar Fagervoll kontrollerer resten.
kjelde: Nett.no
– Dette steget er det første av mange steg for å sikre kvalitetstonnasje for å skape større verdiar for aksjonærane i selskapet. Eg ventar at dette vil auke interessa for aksjen hos investorar, seier administrerande direktør Per Ivar Fagervoll i Golden Energy Offshore Services.
17,5 millionar dollar
Dei to skipa blir kjøpt frå verftet Nantong Rainbow Offshore & Engineering Equipments Co., Ltd i Kina. Golden Energy har frist ut året til å få finansieringa på plass, men målet er å kunne overta skipa før.
Prisen er 17,5 millionar dollar, cirka 145 millionar kroner, for kvart av dei to 83 meter lange fartya, som er såkalla multipurpose plattform supply vessels. Det betyr forsyningskip som også kan utføre lett konstruksjonsarbeid. Fartya kan og utrustast – til ein “lav kostnad” – til å kunne utføre inspeksjon, vedlikehald og reparasjonsoppdrag, i følgje børsmeldinga.
– Det er lenge sidan det har vore så mykje aktivitet på forespørselssida som sist vinter, seier Per Ivar Fagervoll, toppsjef i Golden Energy Offshore-systemet.
Selskaper går i første omgang ut og søkjer etter rundt 20 nye tilsette.
Fleire beilarar
Det er to skip Golden Energy Offshore-systemet kjenner godt som no blir tatt over av Golden Energy Offshore for cirka 145 millionar kroner pr. skip.
Eit anna selskap i systemet kontraherte skipa for levering i 2016. Men slik marknaden utvikla seg blei overleveringa lagt på is.Fagervoll seier det var fleire interessentar til skipa og at det er i ferd med å bli færre attraktive skip å finne hos kinesiske verft for norske reiarlag.
– Viss ikkje vi hadde tatt dei no hadde andre tatt dei, seier han.
Interessa for å ta over ferdige, men ikkje overleverte skip, og at reiarlag tek skip ut av opplag er signal om at noko er i emning, etter Fagervoll si vurdering.
Tidspunktet er rett og prisen er rett seier han om avtalen med det kinesiske verftet.
Seismikkselskapet Polarcus leverte tirsdag en oversikt over flåteutnyttelsen til selskapet.
Resultatene viser bedring for selskapet med en utnyttelsesgrad i andre kvartal på 85 prosent. Dette er en oppgang fra 75 prosent fra samme tid i fjor.
I 2017 var utnyttelsesgraden 71 prosent for hele året, og omsetningen var nær halvert sammenlignet med andre kvartal i 2016.
Selskapet opplyser ingen av skipene var på verftsopphold, 14 prosent av skipene var i overfart, mens en prosent av skipene var i standby.
Polarcus Nadia som har vært i kaldt opplag siden april 2015 regnes ikke med i flåteutnyttelsen.
Equinor overleverer i dag plan for utbygging og drift (PUD) for Troll fase 3 til olje- og energiminster Terje Søviknes, på Sandsli i Bergen.
PUD-en inneholder opplysninger om hvordan feltet skal bygges ut og drives, og må godkjennes av myndighetene før et funn kan bygges ut.
Tredje fase
Det ble i fjor kjent at Equinor skulle i gang med en tredje utbyggingsfase av Troll til minst ti milliarder kroner.
Oljegigantens prosjektdirektør, Torger Rød, røpte at Equinor sammen med partnerne i Troll har valgt undervannsutbygging som knyttes opp til Troll A-plattformen som konsept for Troll fase 3.
Det har siden knyttet seg stor spenning til hvilket av de aktuelle alternativene selskapet ville falle ned på.
Equinor har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2.
Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale.
Gigant-feltet lever videre
Grovt sett kan man dele inn Troll-reservoaret i to deler. Den østlige delen har bestått av store mengder gass, mens den vestlige har bestått av både olje og gass.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om Troll-feltet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Euqinor/Bergens Tidende
Første fase i utbyttingen av Troll-feltet gjaldt gass fra de østlige områdene. Den andre fasen gjaldt oljen i vest, som produseres via plattformene Troll B og Troll C.
Den tredje fasen, som Statoil nå har gjort konseptvalg for, handler om å hente ut gass fra den vestlige delen av feltet.
Troll-feltet er det største petroleumsfeltet på norsk sokkel. Så langt har det blitt produsert 1,6 milliarder fat olje fra feltet. Alene, dekker feltet syv prosent av Europas daglige gassbehov.
Troll A-plattformen, med sine 472 meter, er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet. Transporten fra Stavanger endte på feltet, 63 kilometer vest for Bergen, den 17. mai 1995.
FPE Sontum AS skal levere brannutstyr til Maersk Inspirer Project.
De skal også oppgradere deler av eksisterende brannvern.
Mer jobb i Stavanger
Ifølge en pressemelding omfatter avtalen prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing.
Arbeidet vil foregå ved FPE Sontum’s kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, opplyser de.
FPE Sontum AS leverte også eksisterende system for brannvern til Maersk Inspirer på Volveprosjektet, og bruker sin kjennskap for å modifisere deler av systemet fra det prosjektet.
Fikk langtidskontrakt for Equinor
Tidligere i år fikk selskapet også langtidskontrakt på levering av brannutstyr for Equinor.
FPE Sontum AS har fått flere viktige kontrakter den siste tiden:
I juni fikk de fornyet tillit på Johan Sverdrup-feltet
Før jul sikret FPE Sontum AS viktig kontrakt med Johan Castberg
Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS.
Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.
