Forskere har gjort klimagassen CO2 til stein på Island. Forsøket beskrives som et mulig gjennombrudd for fangst og lagring av CO2.
Ved et islandsk kraftverk som utnytter jordvarme, er CO2 blandet med vann blitt pumpet ned i bergarten basalt. Bare i løpet av to år er blandingen blitt til stein, ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Science tidligere denne uken.
Tidligere beregninger har tydet på at denne typen prosesser kan ta flere hundre tusen år.
Når gassen blir til stein, unngår man faren for at den lekker ut. Dette er en risiko knyttet til mer tradisjonelle former for fangst og lagring av CO2 (CCS).
I tillegg kan man med den nye metoden pumpe avgasser fra kraftverk og industri direkte ned i bakken, ifølge avisa The Guardian. Tidligere forsøk med CCS har basert seg på at CO2-en må skilles ut fra avgassene, noe som er dyrt.
En utfordring med den nye metoden er at den krever store mengder vann. Men det skal være mulig å bruke havvann.
– I framtida kan vi bruke dette ved kraftverk på steder hvor det er mye basalt – og det er mange slike steder, sier Martin Stute ved Columbia University i USA, som har deltatt i arbeidet med studien.
Blir CCS-teknologien billig nok, kan den muliggjøre bruk av fossilt brensel uten store klimautslipp. Norge er ett av en rekke land som har brukt store ressurser på forskning på CCS. Det såkalte månelandings-prosjektet på Mongstad har imidlertid så langt ikke ført til noe gjennombrudd.
John Fredriksens rederi Frontline har bestilt to nye tankskip fra Sør-Korea.
Selskapet sendte sent torsdag ut en børsmelding om kontrakten, som har en verdi på 168 millioner dollar, eller rundt 1,36 milliarder kroner etter dagens kurs.
Det er snakk om to store tankskip i VLCC-klassen – Very Large Crude Carriers – og skal bygges av Hyundai Heavy Industries, skriver E24. Kontrakten inkluderer også en opsjon på ytterligere to skip, som hver har en pris på 1 million dollar mer enn skipene som nå er bestilt.
– Vi har lett etter nye veier for å øke Frontlines eksponering mot tankmarkedet, ettersom dagens priser ikke gjenspeiler inntjeningspotensialet til tankere i drift, sier Frontline-sjef Robert Hvide Macleod i meldingen.
Schlumberger retter: Helge Lund blir styremedlem, ikke toppsjef.
Tidligere Statoil-sjef Helge Lund blir styremedlem og ikke toppsjef i oljeserviceselskapet Schlumberger, slik det ble meldt tidligere i dag i Wall Street Journal, melder DN.
53-årige Lund sluttet i Statoil i 2014 etter ti år i stillingen og ble da toppsjef i olje- og gasselskapet BG Group. Han sluttet der da Shell overtok selskapet.
Norske Paal Kibsgaard er i dag styreleder og administrerende direktør i Schlumberger.
Schlumberger ble stiftet i Frankrike i 1926 og er i dag verdens største innen oljeservice. Tidligere torsdag kom meldingen om at Lund var blitt styremedlem i selskapet, men torsdag ettermiddag skriver Wall Street Journal at han blir administrerende direktør
Selskapet stuper på børs.
Riggselskapet Seadrill bytter gjeld med aksjer og faller mest av alle på Oslo Børs torsdag. Etter en drøy halvtime ligger hovedindeksen på 616,03 poeng, en nedgang på 1,1 prosent.
Seadrill – der John Fredriksen er den største eieren – kunngjorde ifølge E24 før børsåpning at selskapet skal utstede 7.500.000 nye aksjer i bytte mot gjeld på 50 millioner dollar. I enbørsmelding vil avtalen gjelde fra 13. juni år. Seadrill-aksjen ble sendt rett ned på børsen, og hadde etter en halvtime falt 7,5 prosent, mest av alle på hovedindeksen.
Statoil er som vanlig dagens mest omsatte selskap, og aksjen faller 0,5 prosent, mens Telenor-aksjen svekkes 2,6 prosent. To andre Fredriksen-selskaper, Marine Harvest og Frontline, styrker seg henholdsvis 0,1 og 0,5 prosent. Også DNB (+0,2) og DNO (+0,2) bidrar i positiv retning.
Også ellers i Europa er det nedgang å se. Ved børsene i London, Paris og Frankfurt faller hovedindeksene mellom 0,7 og 1 prosent.
Nordsjøolje omsettes torsdag formiddag for 52,39 dollar fatet, noe som er 0,6 prosent høyere enn onsdag.
Men vil likevel nå målet om 40 prosent fornybart innen 2025.
Regjeringen i Tyskland vil bremse utbyggingen av fornybar energi for å få på plass nødvendige kraftlinjer og begrense kostnadene.
Reformer av landets mye omtalte fornybarsatsing, ofte omtalt som Energiewende, ble vedtatt av regjeringen onsdag.
Heretter skal nye sol- og vindprosjekter legges ut på anbud, og ikke automatisk få store statlige subsidier. I tillegg settes det øvre grenser for ny sol- og vindkraft per år.
Endringene begrunnes blant annet med at Tyskland foreløpig ikke har nok kraftlinjer til å overføre vindraft fra den nordlige delen av landet til industriområder i sør hvor strømmen kan brukes.
– Kraftlinjer vil stå i fokus når utbygging av fornybar energi og strømnettet knyttes sammen, sa statsminister Angela Merkel på en konferanse for kraftselskaper onsdag, ifølge nyhetsbyråetReuters.
Hun forsikrer at Tysklands langsiktige mål om at minst 40 prosent av strømforbruket skal dekkes av fornybar energi innen 2025, står ved lag. I dag er andelen litt over 30 prosent, mens kullkraft fortsatt utgjør 40 prosent.
Det ble enighet om de nye reformene i forhandlinger mellom Merkel og de tyske delstatene i forrige uke. Regjeringen har flertall i nasjonalforsamlingen, så det blir neppe vanskelig å få dem vedtatt der.
Utbytte fra Statoil: kr 15,7 milliarder. Utbytte fra Statkraft: kr 0
Staten mottok i fjor 29,9 milliarder kroner i utbytte fra eierskapet i 70 selskaper. Det er 5,7 milliarder kroner mindre enn i 2014.
Det går fram av statens eierberetning for 2015. Statens utbytte fra Statoil i fjor var på 15,7 milliarder kroner. Det er det samme som i 2014. Statkraft ga ingenting i utbytte i fjor, mot 6 milliarder året før.
Den samlede verdien på statens forretningsmessige eierskap i norske selskaper anslås til om lag 644 milliarder kroner ved utgangen av 2015. Dette er 16,7 milliarder kroner mindre enn året før.
Staten har direkte eierandeler i åtte selskaper som er notert på Oslo Børs. Verdien av statens aksjer i de børsnoterte selskapene gikk ned med 19 milliarder kroner til 523 milliarder kroner i fjor.
Verdien av statens eierandel på 67 prosent i Statoil gikk ned med 16 milliarder kroner. Avkastningen fra de børsnoterte selskapene var på 1,3 prosent i fjor, mot 5,6 prosent i 2014.
Men brønnplugging er ikke løsningen, mener bransjeorganisasjonen.
Norsk Olje og Gass sier kuttene i bransjen i en periode kan være dypere enn et fremtidig bærekraftig nivå tilsier. Dermed kan næringen miste kvalifiserte medarbeidere det kan bli bruk for på sikt.
Sjefen for bransjeorganisasjonen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tror fortsatt behovet for folk i oljebransjen blir varig lavere, men tror det vil ligge høyere enn bunnen av bølgedalen, skriver Klassekampen. Han mener både bransjen og myndighetene bør se på hvordan situasjonen kan avhjelpes.
Dermed er arbeidsgiversiden på linje med fagforeningene, som sier det trengs tiltak for å hindre oppsigelser av ansatte det senere vil bli bruk for. Fagforeningene har foreslått å bruke ledig kapasitet til mer vedlikehold og plugging av brønner.
Les også: Sterkt uenige om nyttverdien av å plugge brønner
– Omfanget av plugging av brønner er på det riktige nivået i dag, så løsningen ligger ikke der. Man må heller se hvordan man kan tilrettelegge slik at flere prosjekter blir realisert, sier Schjøtt-Pedersen.
Mens regjeringsplattformen inneholder et punkt om at regjeringen vil «vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt», sa statsminister Erna Solberg (H) nylig at det ikke er aktuelt å endre skattereglene for næringen.
Dommen kan få konsekvenser for andre arbeidstakere.
Høyesterett behandler i dag saken om 7.500 riggarbeidere skal få nattillegg medregnet i sitt pensjonsgrunnlag.
Industri Energi og SAFE anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av 7.500 medlemmer i 18 bedrifter tilsluttet Norges Rederiforbund. De tapte saken i Stavanger tingrett, men vant fram etter å ha anket til Gulating lagmannsrett.
Dersom fagforbundene Industri Energi og SAFE vinner i Høyesterett, får riggarbeiderne på bakgrunn av dommen et pensjonsgrunnlag som per år er 50.000 kroner høyere enn i dag, skriver Industrienergi.
– Retten la avgjørende vekt på at den døgnkontinuerlige skiftordningen over tid framstår som svært fast, sier advokat Alexander Lindboe i Industri Energi.
Norsk Rederiforbund anket dommen til Høyesterett, som skal behandle saken tirsdag. Det er satt av tre dager i Høyesterett.
ABB planlegger å redusere bemanningen innen olje, gass og kjemi med inntil 120 norske årsverk.
Selskapet hadde i fjor rundt 2.400 ansatte i Norge.
Årsaken til bemanningsreduksjonen er et lavere aktivitetsnivå i markedet. De ansatte ble informert om planene torsdag.
– Vi beklager at vi nok en gang må gå til de ansatte med et så dystert budskap. Nedbemanninger er belastende for hele selskapet og spesielt dramatisk for dem som rammes direkte, men noen ganger er det dessverre helt nødvendig. Vi er i konstruktiv dialog med fagforeningene og opptatte av å ta vare på de ansatte på en best mulig måte, sier administrerende direktør Steffen Waal.
Bemanningsreduksjonen kommer i tillegg til den som ble kunngjort for hele ABB i Norge høsten 2015. Denne gangen er rammes kun olje- og gassvirksomheten, og alle kontorer, yrkesgrupper og nivåer innenfor denne enheten kan bli berørt.
Statoil kjøper hele den britiske lisensen.
Statoil har inngått en avtale om å overta oljeselskapet JX Nippons eierandel og operatørskapet for den britiske lisensen for Utgard-feltet.
JX Nippons eierandel er på 45 prosent. Etter at Statoil overtok eierandeler i den britiske lisensen P312 fra First Oil i oktober i fjor og Talisman Sinopec i desember, betyr transaksjonen at selskapet øker sin eierandel i lisensen til 100 prosent.
Statoil er fra før operatør for lisens PL046 på norsk sokkel med en eierandel på 62 prosent.
Utgard-feltet var tidligere kjent som Alfa Sentral. Det er et gass- og kondensatfelt som strekker seg over delelinjen mellom Storbritannia og Norge. Feltet planlegges utbygd med tilknytning til eksisterende infrastruktur på norsk sokkel.
En endelig investeringsbeslutning for Utgard planlegges før utgangen av 2016, med produksjonsstart i 2020
