Kraftmegler Einar Aas ble tidligere denne uken slått personlig konkurs etter at han ikke klarte å gjøre opp for seg på det amerikanske kraftmarkedet Nasdaq.
Erik Spildo er divisjonssjef i kraftselskapet BKK i Hordaland. Han mener det er viktig å få klarhet i hvordan den norske krafthandleren kunne få så stor posisjon på Nasdaq uten å gjøre opp for seg.
– Poenget er at vi må sikre full tillit til kraftbørsen for aktørene og i samfunnet, og da må ikke dette kunne skje igjen, i denne størrelsesorden. Den eneste måten vi kan sikre det på, er å få alle fakta på bordet og at eventuelle nødvendige tiltak iverksettes, sier han til NRK.
Nå må BKK sammen med 200 norske kraftselskaper og andre medlemmer på råvarebørsen ut med mer enn en milliard norske kroner for å dekke deler av hullet på kraftbørsen.
Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene var i andre kvartal i år på hele 44,6 øre per kilowattime (kWh), melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Totalprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, lå på 110 øre per kWh i andre kvartal, en økning på 16 prosent i forhold til samme periode foregående år.
Været er en av faktorene som påvirker strømprisen. Årets sommer har vært blant de tørreste i nyere tid i Norge. I andre kvartal i år kom det 40 prosent mindre nedbør i norske kraftmagasiner enn normalt, noe som bidrar til høyere strømpriser. I tillegg førte høyere brenselpriser til økte priser på import av kraft.
Strømprisene i august, med en systempris på 50,25 øre per kWh i snitt, ble den høyeste på ti år, meldte LOS Energy tidligere denne måneden.
– Det er ein veldig tøff marknad med prispress. Det er marknaden som styrer sjølv, så det er ikkje anna å gjere enn å bli betre og verta den foretrukne leverandøren. Me kan ikkje gå på akkord med pris.
Slik lyder beskjeden frå dagleg leiar ved Risnes Marine Craft, Ronald Hellenes. Selskapet hans har drive med service på fritids- og arbeidsbåtar på verftet i over ti år, skriv Ilaks.
– Låg etterspurnad
I 2017 gjekk dei 707.000 kroner i minus, men i 2018 har Hellenes eit håp om å gå i pluss.
– I år har me eit håp om å gå i pluss. Det er låg etterspurnad på arbeidsbåtar på rundt 15 meter, men det kan òg skuldast andre ting. Det er ikkje sikkert det er likt for alle. Det er hard konkurranse i denne bransjen, så dei fleste går i minus som følgje av prispress, seier han.
Bølgjedalar
Aas Mekaniske Verkstad, som byggjer brønnbåtar, derimot, fekk eit driftsresultat (EBIT) på 113,9 millionar kroner. Dagleg leiar, Halvard Aas, fortel om ein brønnbåtmarknad som går opp og ned.
– Det går i bølgjedalar og det har det alltid gjort. Me har vore i denne marknaden i mange år, og historisk sett går det i bølgjedalar. Per i dag har me fem brønnbåtar under bygging, så me er i ein god situasjon, seier han.
Året i år vert likevel ikkje like godt som i fjor.
– I år vert resultatet minimalt, legg han til.
– Det kun reperasjon og service i år. Me fekk eit hol på nybygg i år, men etter det – i løpet av eit par månadar – er det full rulle, seier Aas.
Sertifikatkrav
Hellenes trur nye sertifikatkrav på båtar under 15 meter gjer at etterspurnaden for større arbeidsbåtar har gått ned, medan det er større interesse for båtar på under åtte meter.
– Regelen trer i kraft frå og med 2019. Er den under åtte meter har oppdrettarane høve til å bruke den med ferievikarar og lærlingar. Om ein går over åtter meter, er kostnadane, knyt til kursing for å få dei sertifiserte, omfattande, seier han.
Risnes Marine Craft har ni båtar i ordre per i dag, mot tre på same tidspunkt i fjor.
Vekst for Moen Marin
Terje Andreassen i Moen Marin fortel om andre tilstandar for selskapet som omsatte desidert mest av dei verfta iLaks har gått gjennom.
– Me ventar å levere om lag 35 båtar i år, seier han, og legg til at fjoråret endte med 28-30 nybygg.
Vekst i etterspurnaden
– Marknaden ser bra ut, og er – som venta – på nivå med fjoråret, legg han til.
Andreassen merkar og konkurransen, men er ikkje blant selskapa som har gått i minus.
– Me har hatt kraftig vekst, men det har òg vore ein stor vekst i etterspurnaden, seier han.
I juni ble det kjent at Shell føyer seg inn i rekken av internasjonale oljegiganter som selger seg ned på norsk sokkel.
Fakta
Forlenge
Lukke
Shell i Norge
Hovedkontor i Risavika utenfor Stavanger og kontor i Kristiansund
600 ansatte i dag
Omsatte for 25,9 milliarder og hadde 12,9 milliarder i overskudd før skatt i 2017
Har solgt andeler i Draugen og Gjøa til Okea
Skal fortsatt være operatør for Ormen Lange, Gaupe og Knarr, samt teknisk operatør på gassanlegget Nyhamna
Oljemyggen Okea, med Ola Borten Moe og Erik Haugane i spissen, har lagt 4,5 milliarder på bordet for Shells andeler i feltene Draugen (44,5 prosent) og Gjøa (12 prosent).
Vurderer kompetanse
Salgene fører til omorganiseringer. Det er allerede kjent at om lag 120 Shell-ansatte blir overført til Okea i en virksomhetsoverdragelse. De fleste jobber offshore og i Kristiansund.
I tillegg har Okea varslet behov for ytterligere 46 nye medarbeidere som selskapet ønsker å rekruttere fra Shell
– Vi har lagt til rette for at våre ansatte kan søke på disse stillingene, men det er ikke gitt at alle 46 vil komme fra Shell, sier pressekontakt Kitty Eide i Shell Norge til Sysla.
Samtidig gjennomfører Shell en intern omorganisering for å tilpasse seg situasjonen etter at Draugen og Gjøa er solgt. Selskapet skal fortsatt være operatør for feltene Ormen Lange, Gaupe og Knarr, samt teknisk operatør på gassanlegget Nyhamna.
– Vi har vurdert hvilken kompetanse og kapasitet det vil være behov for etter salget, sier Eide.
Utelukker ikke overtallighet
I de delene av selskapet det blir endringer i, er det identifisert hvilke roller det vil være behov for framover. De ansatte ble informert om resultatet av kartleggingen i slutten av august.
– Vi har invitert våre ansatte til å vise interesse for stillinger de kan tenke seg, sier Eide.
Shell økte overskuddet med 75 prosent i Norge i fjor
– Betyr det at de må søke på sine egne jobber?
– Nei, ikke direkte. De er bedt om å gi uttrykk for hvilke jobber de ønsker seg, men vi ser likevel på ansiennitet og kompetanse når de nye rollene skal fylles, sier Eide.
Likevel kan resultatet bli at medarbeidere som har en annen kompetanse enn selskapet mener det har behov for framover, kan bli overtallige.
– Vi kan ikke utelukke overtallighet. Samtidig kan det bli nyansettelser fordi vi kan komme til å trenge kompetanse det viser seg at vi ikke har i dag. Dette vil i så fall gjennomføres som nye prosesser i etterkant, sier Eide.
Shell Norge har i dag rundt 600 ansatte. Om lag 300 av disse berøres direkte av omorganiseringen. Disse jobber både i Stavanger og Kristiansund. Driftsavdelingen er den største som omfattes.
Skaper uro
Eide mener det foreløpig er for tidlig å si nøyaktig hvordan Shell Norge vil se ut etterpå, men anslår at selskapet vil ha om lag 500 ansatte. Trolig vil mer være klart om noen uker.
– Vi er midt i prosessen med rekruttering til Okea og etablering av vår egen organisasjon. Shell får en mindre organisasjon, mens Okea vil vokse. Totalt vil selskapene ha flere ansatte enn i dag.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
Eide legger ikke skjul på at omorganiseringen skaper uro blant de ansatte.
– Som vi også har sett tidligere, kan slike situasjoner være tøffe og skape usikkerhet for mange medarbeidere. Vi jobber imidlertid hardt for at prosessene skal være tydelige og rettferdige, sier hun.
Fra 2015 til 2017 forlot til sammen 360 ansatte Shell Norge gjennom ulike kuttrunder. I tillegg kommer innleide arbeidere som mistet jobben.
– Mye prat
Ivar Berg og Lene Nordnes er tillitsvalgte for Lederne i Shell, henholdsvis ved kontorene i Kristiansund og Stavanger.
– Omorganisering er vanskelig, men jeg synes det blir gjort på en ryddig måte. Vi har blitt involvert i hele prosessen og fått komme med våre innspill. Vi har jo vært gjennom dette noen ganger og fått erfaring i å håndtere slike situasjoner. Men jeg skjønner at den enkelte kan føle usikkerhet i en slik prosess, sier Nordnes.
Også Berg merker at endringene preger arbeidsplassen.
– Det er mye prat ved kaffemaskinen. Folk kjenner nok ganske sterkt på usikkerheten, og det er jo ikke så rart, sier han.
Administrerende direktør Richard Derek Ward (50 år) mottok ca 4,5 millioner kroner i vanlig lønn fra Baker Hughes Norge AS i 2017. Lønnen var for de sju månedene han var toppsjef der i fjor, fram til 31.juli, skriver Aftenbladet.
Den datoen fusjonerte morselskapet Baker Hughes Inc. med giganten GE Oil & Gas og ble til Baker Hughes a GE company (BHGE).
Fallskjermer
Dermed kunne sjefene i Baker Hughes Inc. innkassere sine gylne fallskjermer, og i Richard Ward sitt tilfelle dreide det seg om totalt 35,3 millioner kroner. Beløpet står bokført som «Annen godtgjørelse» i notene til Baker Hughes Norge sin årsmelding for 2017.
Kommunikasjonssjef for BHGE i Norge, Ivar Simensen, bekrefter at dette beløpet er aksjeopsjoner som ble utløst på grunn av sammenslåingen.
Selskapet som Richard Ward ledet i fjor fikk et underskudd på en halv milliard kroner, eller nøyaktig 500.122.048 kroner.
Minus en halv milliard for baker Hughes
Richard Ward, som tiltrådte i Norge i mai 2016, sluttet som Norges-sjef og fikk jobb i konsernledelsen i det fusjonerte selskapet i Houston, Texas. Der har han nå tittelen «Vice President, Strategy, Marketing & Fullstream».
I Norge ble han etterfulgt av dagens direktør, Christopher Wyn Jones.
Mange hundre medarbeidere er blitt tvunget til å slutte i Baker Hughes Norge i årene etter oljeprisfallet. I juli i 2014 besluttet selskapet å si opp mer enn 10 prosent av arbeidsstokken, som da var på 1400.
Etter fusjonen med GE Oil & Gas er det i dag ca 2000 ansatte i Norge.
Baker Hughes opererer innenfor boring, evaluering, komplettering og produksjon.
Info til børsen
Hvordan de gylne fallskjermene fungerte i Baker Hughes, og hvem som hadde rett på dem, kommer fram i dokumenter hos de amerikanske børs-myndighetene Securities and Exchange Commission (SEC). Amerikanske børsnoterte selskaper må gi slik informasjon til børsen og sine aksjonærer.
Baker Hughes Inc, altså morselskapet til Baker Hughes Norge AS i Tananger, hadde helt siden november 2014 vært i en fusjons-prosess med den andre giganten innen oljeservice, Halliburton Company. Halliburton var overtakende selskap, og skulle kontrollere den fusjonerte giganten etterpå.
Smågutt i forhold
Selv om Richard Ward fikk godt betalt under sitt korte opphold i Norge, blir han en smågutt i forhold til sjefen sin i konsernet, Martin S. Craighead (født 1960). Craighead ble konsernsjef i Baker Hughes Inc. i 2010 og dessuten styreleder i 2013. Dermed hadde han god kontroll med bonusordningene i selskapet.
Det resulterte i at han innkasserte vanvittige 41 millioner dollar – 345 millioner kroner etter dagens kurs – da han sluttet i selskapet ved fusjonen i juli i fjor.
– Områdene i Hordaland som nå blir analysert for fremtidig vindkraft har så stor verdi at de er uaktuelle for utbygging.
Det er hovedbudskapet i en uttalelse fra fylkespolitikerne til NVE som for tiden arbeider med nasjonal ramme for vindkraft på land. Her skal myndighetene utpeke områder som er egnet for vindkraftverk, skriver BT.
Flertallet i utvalg for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU) mener NVE må ta ut analyseområdene i Hordaland. Stølsheimen, Kvamskogen og Bergsdalen er blant områdene som nå blir vurdert av NVE.
Uttalelsen ble vedtatt med stemmene til KrF, Ap og Sp, opplyser utvalgsleder Beate Husa (KrF).
– Inngrepene for å etablere vindkraft på land vil bli store og skjemmende. Hordaland har allerede gitt avkall på store deler av naturen til nytte for fellesskapet, mener utvalget.
Så langt i år er forbruket nærmere 3 prosent høyere enn på samme tid i fjor, opplyser rådgiver Martin Andreas Vik i Norges vassdrags- og energiverk (NVE) til NTB.
– Vi ser foreløpig ingen tegn til at folk har begynt å spare på strømmen, sier han.
Forbruket opp
En kald vår dro opp årets strømforbruk totalt sett, som ligger an til å bli 2,8 prosent høyere enn i fjor, ifølge NVE. I så fall vil det være tredje år på rad med ny rekord i strømforbruket.
Med høst og kaldere tider i anmarsj har folk igjen begynt å skru på panelovnene sine, påpeker Vik.
En annen viktig grunn til det økte strømforbruket, er at norsk økonomi går godt.
– En god del av økonomien er basert på kraftkrevende industri, sier Vik.
Andre mulige årsaker til det økte strømforbruket kan være økt befolkning og flere elbiler på veiene.
Prisen opp
Den tørre sommeren ga 40 prosent mindre nedbør i norske kraftmagasiner enn normalt i andre kvartal. Det har igjen ført til økte strømpriser, og i store deler av landet er det tolv år siden strømprisene var like høye i august som i år.
Samtidig skal man ikke mange år tilbake før strømprisene var enda høyere enn i dag. I februar 2010 nådde spotprisen flere steder i landet opp i nesten 80 euro per megawattime, mot i overkant av 50 euro i august, viser statistikk fra NordPool.
Foreløpig ser det ikke ut til at strømprisene vil gå særlig ned med det første, ifølge Vik.
– Vi antar at prisene først vil være nede på normalen neste sommer, sier han.
Ny normal?
Men hva som faktisk er normalen, er et godt spørsmål, medgir NVE-rådgiveren.
– Vi kan nok si at normalen har flyttet seg oppover. Globalt sett har energi blitt dyrere på grunn av knapphet, sier han.
I tillegg har strengere klimapolitikk og høyere CO2-avgifter økt prisen på fossil energi, noe som gir større etterspørsel etter ren, norsk vannkraft.
– Det driver også prisene oppover, sier Vik.
– Dette vert stort. Det vert garantert krevjande, men vi gler oss, seier administrerande direktør Arild Myrvoll til nett.no.
Han kom sjølv frå stillinga som adm. dir. i Rem Offshore, og var med på tilsetjingsprosessen av dei nye leiarane.
– Eg synst vi har fått sett saman eit svært godt lag.
Oslo og Trondheim
Utanom Myrvoll består leiargruppa av marknadsdirektør Tor Johan Pedersen frå Oslo, hotellsjef Truls Are Hoff frå Trondheim, økonomidirektør Janicke Driveklepp frå Volda, IT-sjef Jon Kvalsund, teknisk direktør Kjell Rabben, og under hans leiing også prosjektkoordinator Øyvind Sævik – dei tre siste frå Herøy.
Pedersen og Hoff vekependlar til Herøy frå Oslo og Trondheim.
Tersan byggjer to skip til Havila Kystruten
Arild Myrvoll seier at det neste som skal på plass er to byggjeteam som skal følgje opp bygginga av dei fire skipa til Havila Kystruten.
Skipa skal vere ferdige hausten 2020, og frå januar 2021 skal Havila Kystruten sine skip inn i fast trafikk mellom dei 34 hamnene på strekninga Bergen – Kirkenes.
Stor norsk arbeidsplass
Totalt skal det tilsetjast 120 – 140 personar per skip fordelt på to skift.
– Vi får eit mannskap på opp mot 560 personar, samt rundt 40 i administrasjonen. Vi vert dermed eit reiarlag på rundt 600 tilsette, seier Myrvoll.
Skipa får NOR-flagg, slik at det i stor grad vert norske tilsette om bord i skipa.
– Det vert ein ny og stor norsk arbeidsplass.
Må ha salsorganisasjon
Myrvoll har sjølv vore med å leie offshorereiarlag.
– I Havila Kystruten har vi dei same oppgåvene som i offshore, men i tillegg skal vi drive med hotelldrift og byggje opp eit stort marknadsapparat.
Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene
Han seier at det er fleire spørsmål ein arbeider med å finne svar på, mellom anna om ein skal ha eigne salsteam og agentar.
– I Norge er vi vande med å bestille reiser på nettet. Slik er det ikkje alle stader på kontinentet, så det er muleg vi vil ha eigne salskontor i fleire land.
Samarbeid med Hurtigruten
Han seier at ein også vil samarbeide med Hurtigruten ASA, spesielt rundt distansereisande slik at dei i praksis ikkje skal merke nokon skilnad om det er Havila Kystruten eller Hurtigruten som går ruta.
– Eg har god tru på at vi skal få til eit godt samarbeid med Hurtigruten, seier Myrvoll.
Han kallar satsinga for eit lite eventyr.
– Det er nok mange som enno ikkje er heilt klar over kor stort dette blir.
– Eg er heldig som får lov å vere med på denne storsatsinga, som vil få store lokale ringverknader.
Havila Kystruten er ein del av Havila Holding si satsing på reiseliv, der ein også har eigarskap i tre hotell på Nordvestlandet, hotell og passasjertransport på Færøyane, turisttrafikk med ‘The Fjords’, turistferjer via Fjord1 og flytransport i Widerøe.
Meldingen om brannen kom til Hovedredningssentralen på Sola klokka 15.03, skriver Aftenbladet.
Det brenner i et større fiskefartøy om lag 79 nautiske mil vest av Sola. Båter i området går til assistanse.
To redningshelikoptre rykker ut i fra Sola.
De er et mannskap på 20 personer om bord i havaristen. Fartøyet ønsker å evakuere 15 personer i første omgang.
