Forfatterarkiv: Ola Myrset

Eni Norge – fra pioner til skandale

Eni har lang historie i Norge. Forløperen Norsk Agip etablerte seg her allerede i 1965, og var dermed blant de første oljeselskapene i Norge. Etter hvert fikk selskapet andeler i Ekofisk-lisensen og var med da feltet ble det første som kom i drift på norsk sokkel i 1971. I 2003 ble Agip, også det italiensk, kjøpt opp av Eni. Dermed skiftet det norske datterselskapet navn fra Norsk Agip til Eni Norge. Eni er i dag en internasjonal petroleumsgigant. Selskapet har virksomhet i 71 land og totalt om lag 33.000 ansatte på verdensbasis. Skandalen I 1997 ble Norsk Agip operatør for Goliat-lisensen i Barentshavet. I 2000 ble det gjort funn på feltet. Det tok mange år før det ble sendt inn utbyggingsplan for prosjektet, men i 2009 fikk den første oljeutbyggingen i Barentshavet grønt lys av stortinget. Prosjektet skulle imidlertid utvikle seg til en av historiens største skandaler på norsk sokkel. Da utbyggingsplanen ble godkjent, skulle Goliat koste 31,3 milliarder kroner. Ved oppstarten i 2016 hadde prisen økt til 50,8 milliarder kroner, en overskridelse på 19,5 milliarder kroner – eller 62 prosent. Gjennom en rekke artikler i vår avdekket Aftenbladet hvordan norske myndigheter ble holdt for narr av Eni. Løfter om at det skulle være en ferdig plattform som skulle reise til Norge fra Hyundai-verftet i Sør-Korea, ble ikke holdt. Og feil som ble rapportert som ordnet, var ikke det. Plattformen kom til Norge i april 2015, nesten to år etter planen. Men det skulle gå ytterligere ett år før Eni Norge mente den var klar for drift, og først 12. mars 2016 startet produksjonen. Problemene var imidlertid ikke over. Det første halvannet året var preget av store vanskeligheter, og fram til desember i fjor var plattformen i produksjon bare 60 prosent av tiden. Snittet for plattformer på norsk sokkel er ifølge Rystad Energy 85 prosent. Eni Norge i dag Eni er i dag partner og operatør for 55 lisenser på norsk sokkel. I 2017 omsatte selskapet for 15,8 milliarder kroner og hadde et resultat før skatt på 4,8 milliarder på norsk sokkel.

Spirit Energy tror det blir utbygging på Fogelberg-feltet

Spirit Energy har fått resultatene fra en nylig avsluttet avgrensningsbrønn. – Vi har fått positiv informasjon fra brønnen, og våre estimater av reservoarenes tykkelser og kvalitet er bekreftet. Det er også gjennomført en produksjonstest som viser at gassen strømmer godt, sier administrerende direktør Dag Omre i Spirit Energy Norge i en pressemelding. Spirit Energy fant Fogelberg-prospektet på Haltenbanken i Norskehavet i 2010. Oppdaterte volumberegninger tilsier at funnet inneholder mellom 40 og 90 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Tidligere anslag tilsa mellom 23 og 94. Havbunnsutbygging – Dette er meget gledelige nyheter. Gjennom boringen har vi løftet den nedre delen av ressursestimatet betydelig, og dermed redusert risiko og fått et mer robust prosjekt. Alt ligger nå til rette for at Fogelberg kan bli vår neste utbygging som operatør på norsk sokkel. Målet er å levere en plan for utbygging og drift til myndighetene i 2019. Da er produksjonsstart i 2022 mulig, sier Omre. Den nylig avsluttede avgrensningsbrønnen ble boret av Odfjell Drilling-riggen Island Innovator. Dersom Spirit bestemmer seg for å bygge ut Fogelberg, vil det skje gjennom en havbunnsinstallasjon som knyttes opp mot Åsgard B-plattformen.

Shell økte overskuddet med 75 prosent i Norge i fjor

De siste årene har oljeselskapenes regnskaper vært preget av lavere inntekter, etter at oljeprisen begynte et kraftig fall sommeren 2014. Shell-inntektene falt syv milliarder i 2017 Slik har det også vært for Shells norske virksomhet. Fra 2014 til 2016 falt inntektene fra 36 til 21,7 milliarder kroner. Høyere priser Men i fjor snudde trenden og inntektene endte på 25,9 milliarder kroner. Resultatet før skatt økte med 75 prosent – fra 7,1 til 12,4 milliarder kroner. “Viktige årsaker bak resultatforbedringen er høyere olje- og gasspriser og økt produksjon,” skriver selskapet i årsrapporten. Bedre enn fryktet for Shell Norge i 2015 Ifølge rapporten fikk selskapet i snitt 16 prosent bedre betalt for oljen, mens gassprisene steg med om lag 14 prosent sammenlignet med 2016. Den viktigste årsaken til at produksjonen økte, var ifølge pressekontakt Kitty Eide feltene Knarr og Gaupe, som selskapet ble operatør på etter fusjonen med BG Group i 2016. Fusjonen mellom Shell og BG Group er fullført – Feltene kom inn i regnskapet 1. september 2016 og bidro dermed i hele fjor, forklarer Eide. Nedbemanning I tillegg til høyere priser og produksjon har selskapet kuttet kostnadene kraftig de siste årene. Det bidrar også til bedre resultater. – Uten å gi konkrete tall har vi hatt svært god effekt av tiltakene som er satt i gang, Innsparingene er litt ulikt fordelt innen ulike sektorer av selskapet, sier Eide. Det er imidlertid ingen hemmelighet at store deler av besparelsene har kommet gjennom nedbemanninger. Fra 2015 til 2017 forlot til sammen 360 ansatte selskapet gjennom ulike kuttrunder. I tillegg kommer innleide arbeidere som mistet jobben. I dag har Shell om lag 600 medarbeidere i Norge. Vil vokse I forrige uke ble det kjent at Shell selger sine andeler i feltene Draugen og Gjøa til Okea, som dermed blir operatør for Draugen-feltet. Dermed vil ytterligere 120 ansatte forlate Shell og gå over til Okea. De fleste jobber offshore og i Kristiansund. Kitty Eide benekter at salget er starten på en større nedbygging av selskapets virksomhet på norsk sokkel. Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt – Vi har en langsiktig strategi i Norge, med intensjon om å styrke vår posisjon. Det betyr å søke vekst, men også å fornye porteføljen, som nyheten i forrige uke reflekterer, sier Eide. – Vil dere vokse gjennom oppkjøp eller leting? – Vi kommenterer ikke på mulige kommersielle prosesser, men kan bekrefte at vi har to letebrønner på norsk sokkel i år. En pågående på «Tyttebær» nær Knarr, og senere en nordvest for Ormen Lange, på et prospekt vi kaller «Coeus», sier Eide. var _mqRT = _mqRT || []; _mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_8884', '100128479S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:true}]); (function () { var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true; rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0'; var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s); })();

Westcon må på jakt etter ny konsernsjef

– Jeg har sagt ja til en annen spennende jobb. Det er årsaken til at jeg slutter. Jeg har ikke vært på jakt etter ny jobb, men ble kontaktet fordi noen mente jeg kunne passe i denne stillingen, sier Birkeland til Sysla. Han har vært konsernsjef i Westcon Group siden 2013. Birkeland vil ikke si hvor han har fått jobb, og heller ikke hvilken bransje det dreier seg om. Arne Birkeland. Foto. Westcon – Det jeg kan si, er at det er i et selskap som ikke konkurrerer med Westcon. Derfor vil jeg også avslutte skikkelig og bli værende her fram til en erstatter er på plass. Verftet har kjent oljekrisen på kroppen. Nå bygger de sin første bilferge. I utgangspunktet skal Birkeland jobbe i Westcon ut året. – Så får vi tenke oss litt om etter hvert. Styret vil bruke sommeren på å starte jakten på min etterfølger, sier Birkeland. Vanskelige år – Hvordan blir det å forlate Westcon? – Det blir jo vemodig. Jeg har ikke hatt et ønske om å forlate Westcon, men sa ja da dette tilbudet dukket opp. – Timingen blir vel aldri perfekt. Det har vært krevende år. Jeg skulle gjerne forlatt selskapet på topp, men sånn blir det ikke alltid, sier Birkeland. Som så mange andre bedrifter har Westcon hatt krevende år etter at oljekrisen begynte i 2014. Fra 2015 til 2016 ble inntektene halvert da antallet riggoppdrag ble langt lavere. – Men det er mye spennende på gang i bedriften. Selskapet begynner å få flere bein å stå på og er etter min mening godt rigget for framtiden, sier Birkeland.

OD er bekymret over at oljeselskapene ikke vil lete etter gass

I forrige uke la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av ressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet. Direktoratet mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid. Likevel finnes det ting som uroer OD. Den ene er at det letes for lite etter gass. – Ja, dette er en bekymring. Vi ønsker mer leting etter gass på norsk sokkel, sier letedirektør Torgeir Stordal til Sysla. Giganter må erstattes Ifølge direktoratets anslag utgjør gass om lag halvparten av de uoppdagede ressursene. Torgeir Stordal viser til at det nå begynner å bli ledig kapasitet i infrastrukturen som frakter gassen til land og videre ut til kundene. OD skal jakte verdifulle mineraler – Anleggene vil ikke bli stående med ledig kapasitet over tid, men bli bygget gradvis ned. Derfor er det viktig at vi får mer leting etter gass nå. Det er ikke for sent å unngå at kapasiteten bygges ned, men det vil bli det om vi ikke finner mer, sier Stordal. Han peker på at produksjonen fra giganter som Troll og Gullfaks i Nordsjøen må erstattes når feltene blir eldre. Helt nord, i Barentshavet, er situasjonen en litt annen. Der er prosessanlegget Melkøya i Hammefest fullt utnyttet fram til cirka 2040. Et eventuelt gassfunn må altså være så stort at det forsvarer en selvstendig utbygging av ny infrastruktur. -Selskapenes ansvar Oljeindustrien trekker ofte fram gass som en viktig del av framtiden. Blant annet hevdes det at gass er en bro til et grønnere samfunn, fordi den erstatter kullkraft i Europa, en påstand som for øvrig i mindre grad får tilslutning fra miljøbevegelsen. -Er det da et paradoks at selskapene ikke vil lete? – Det kan du si. Vi ønsker at Norge skal være en langsiktig leverandør av gass, sier Stordal. – Hvem har ansvaret for at gassletingen tar seg opp? – Det er industriens ansvar, sier Stordal. Fra høyre Gro Haatvedt, Halvor Jahre og Jørn ramber foto: Jonas Haarr Friestad Olje mer lønnsomt Blant de tre oljeselskapene som var invitert til Oljedirektoratet i forbindelse med presentasjonen av ressursrapporten, er det imidlertid blandet interesse for gassleting. Aker BP og Lundin sier nei, mens Equinor sier ja. – Per i dag har vi en klar strategi: Vi leter ikke etter gass, vi leter etter olje, sier letedirektør Gro Haatvedt i Aker BP. Den beslutningen er tatt av kommersielle hensyn. Slik situasjonen er nå, er det mer lønnsomt å lete etter olje, forklarer hun. – Det handler også om timing. Nå har vi mest behov for olje i porteføljen. Likevel peker hun på at det kan bli gjort gassfunn. Ofte kan det være sånn at vi finner gass når vi leter etter olje og motsatt, sier Haatvedt. Størrelsen teller Lundin tenker på samme måte. – Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sier letedirektør Halvor Jahre. Også han viser til at kommersielle hensyn veier tyngst og peker samtidig på at det fram til nå har vært lite kapasitet i den eksisterende infrastrukturen for gassfrakt. Jahre lukker likevel ikke døren helt. – Skulle vi plutselig komme over en stor gassforekomst, vil vi være med, sier han. Leter igjen Equinor, tidligere Statoil, har også jaktet lite gass de siste årene, men har nå trappet opp letingen. – Vi har begynt med Nordsjøen og Norskehavet, der det blir mer ledig kapasitet. Der trengs det påfyll, sier seniorrådgiver Jørn Ramberg i selskapets leteavdeling. Han erkjenner at det kan bli et problem at leteinteressen ikke er den store. – Ja, det er et utfordrende utgangspunkt. Vi må finne løsninger på hvordan vi skal jobbe sammen for å løse dette, sier Ramberg. – Hvem har ansvaret? – Det er et felles ansvar, og vi i Equinor har vår del av det. Men vi er også avhengige av andre selskaper. Han vil likevel ikke kritisere konkurrentene. – Jeg skjønner at situasjonen er som den er. Det er mer verdi i oljen nå, sier Ramberg.

Reuters: Opec enige om å øke oljeproduksjon

Fredag melder Reuters at Opec-landene er enige om å øke oljeproduksjonen med om lag én million fat daglig fra juli. Reuters skriver at denne økningen er nominell, og at den i praksis vil bli mindre. Det skyldes blant annet at enkelte land som har produsert lavere enn normalen, ikke vil klare å komme tilbake på fullt nivå. Ifølge Dagens Næringsliv vil den reelle økningen dermed bli på om lag 600.000 fat daglig. E24 melder at oljeprisen stiger til 74,6 dollar fatet etter enigheten. Det er en økning på 1,6 prosent.

Oljedirektoratet skal jakte verdifulle mineraler i sommer

Torsdag la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av petroleumsressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet. Letedirektør Torgeir Stordal mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid. Samtidig fortalte Stordal at direktoratet nå skal inn på et helt nytt felt: OD skal det kartlegge havbunnen i Norskehavet. Målet er å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter, som kan brukes i fornybar energiproduksjon. Myndighetene tror det kan ligge store inntekter i slike mineraler. – I sommer skal vi gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å ta prøver av havbunnen og samle inn data. Det er første gangen vi har et dedikert mineraltokt i egen regi, sier Stordal til Sysla. Torgeir Stordal. Foto: Ola Myrset Iphone og elbil Bakgrunnen er at Olje- og energidepartementet i 2017 fikk forvaltningsansvaret for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen. Ansvaret er delegert videre til OD. Den norske havbunnen er hittil lite kartlagt med tanke på slike forekomster, men det er kjent at det finnes mineraler dypt i Norskehavet. – Disse ressursene inneholder grunnstoffer som kan anvendes i mange former for fornybar energi, forklarer Stordal. Han peker spesielt på ny batteriteknologi, som blant annet kan brukes i vindmøller, elbiler, solceller og Iphoner. For å kartlegge havbunnene skal det benyttes en blanding av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitet i Bergen. Det andre er foreløpig ikke ferdigforhandlet. – Hvorfor skal OD gjøre dette? – Vi har vist at vi har forvaltet petroleumsressursene på en god måte. Da er det naturlig at vi får også denne oppgaven, sier Stordal. Frykter høy fart Hos Greenpeace blir nyheten møtt med skepsis. – Diskusjonene om gruvedrift på dypt hav har kommet ganske kraftig i det siste. Generelt er vi veldig skeptiske til dette, sier leder Truls Gulowsen. Han mener aktører innen gruvedrift og mineralutvinning har svak tradisjon for å ta miljøhensyn. – Derfor må man tenke nøye gjennom hva som blir gjort her. Jeg er redd for at statlig initiert kartlegging vil føre til press for raskest mulig utvinning. Det er vanskelig å forstå at dette skal haste, sier Gulowsen. Greenpeace-lederen er imidlertid ikke utelukkende negativ. – Det er viktig å finne nye metoder for å sikre en grønnere energiproduksjon. – Utvinning langt til havs kan være mer utfordrende enn på land, men det kan også tenkes at det er enklere. Problemet er at vi foreløpig vet for lite. Det er i utgangspunktet greit å kartlegge ressursene, men jeg frykter at ting vil skje for fort, sier Gulowsen. Truls Gulowsen. Foto: Scanpix Grønt OD Samtidig synes han det er interessant at Oljedirektoratet nå også fronter fornybar energi. – Det viser hvor allment akseptert det nå har blitt at vi må jakte nye metoder for energiproduksjon, sier Gulowsen. Olje- og energiminister Terje Søviknes sendte våren 2017 ut et høringsforslag angående lovregulering av mineralvirksomheten på norsk sokkel. Lovforslaget er ventet å komme snart. Søviknes har tidligere uttalt at han tror mineralutvinning kan gi store inntekter og mange arbeidsplasser i Norge.