Kategoriarkiv: Arbeiderpartiet

– For et hykleri Høyre og Solberg holder på med

Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe. Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine. Solberg selv sier det slik til NTB: «Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.» Kommer først nå Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå? Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015. Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet. Nyttårstalen Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015: «Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.» – Slag i ansiktet Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben. Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt. Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort. Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.

– For et hykleri Høyre og Solberg holder på med

Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe. Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine. Solberg selv sier det slik til NTB: «Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.» Kommer først nå Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå? Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015. Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet. Nyttårstalen Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015: «Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.» – Slag i ansiktet Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben. Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt. Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort. Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.

Bitter strid om Statoil-jobber i nord

Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år. Fakta Forlenge Lukke Johan Castberg Oljefelt i Barentshavet Ligger 240 km nord for Hammerfest Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad. Elefanten i rommet – Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes. Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen. – Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes. – Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der. – Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes. Hva betyr nærhet? I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet. Marianne Sivertsen Næss. – Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo. Varaordføreren trekker opp historiske linjer. – Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift. Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest. Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv. – Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor. Velger uansett Nord-Norge Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer. – Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen. Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas. – Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig. Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side. – Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.

Ingen jubel i nord

Arbeiderpartiets programkomité går inn for vernesoner for å ivareta fiskeriinteressene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja - vi er skuffet sier direktør Kjell Giæver i Petro Arctic. Innlegget Ingen jubel i nord dukket først opp på Petro.no.

Norsk klimadebatt er mye mer polarisert enn debatten i resten av Europa

Norge dårlig på samarbeid sammenliknet med resten av Europa Denne uken arrangerte Norsk olje og gass et annerledes lunsjmøte der representanter fra både miljøorganisasjoner, solenergi, gassindustri og politikere møttes for debatt. – Klimadebatten i Norge er veldig polarisert, forteller Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Administrerende direktør i Norsk olje og gass til enerWE.no. Det er enten fornybar energi eller gass. I Europa er debatten mer nyansert, og det er et mye bedre samarbeid mellom industrien som leverer gass og industrien som leverer fornybar energi. For å nå klimamålene må vi få ned bruken av kull, og da er gass og fornybar energi det som må erstatte kull. Sol og gass går hånd i hånd Schjøtt-Pedersen mener også at fornybar energi er avhengig av gass. – Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon. Schjøtt-Pedersen ønsker samarbeid fremfor krig – Hvordan opplever du samarbeidsklimaet mellom Norsk olje og gass og miljøvernorganisasjonene? – Debatten er veldig polarisert. Det som inspirerer oss er å se at energinæringen i Europa har større grad av samarbeid. Det er ikke slik at fornybar energi i Europa sier at de vil ha bort gass. Tvert i mot ser de at det er nødvendig av å få til et samarbeid. Derfor burde man også i den norske debatten få til en større grad av erkjennelse av at vi er to sider av samme sak. Vi må samarbeide istedenfor å krige mot hverandre. Einar Wilhelmsen er fagansvarlig fornybar i miljøvernorganisasjonen Zero. Han er ikke helt enig med Schjøtt-Pedersen. – Du sier at det ikke er sort-hvitt, men grått. Hva mener du med det? – Dersom vi brenner mye gass så når vi ikke klimamålene våre, sier Wilhelmsen til enerWE.no. Når vi ser på klimamålene som både Norge og EU har satt seg, så er det ikke rom for å slippe ut CO2 fra energisektoren i det hele tatt. Her er det enten eller. Sort og hvitt sammen er grått, og da når vi ikke klimamålene. Samtidig så er Wilhelmsen glad for å bli invitert med i debatten. – Det er spennende at Norsk olje og gass har begynt å diskutere hvordan man skal nå klimamålene. Samtidig har ikke Norsk olje og gass tatt helt inn over seg at ingen skal ha produktene deres lenger. Men det viser i hver fall at klimapolitikken virker, for de må nå også på banen. Bekymret for global oppvarming Per Rune Henriksen fra Arbeiderpartiet forteller til enerWE.no at han er bekymret for global oppvarming. – Men vi har også et sett med 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av FN sin generalforsamling i fjor, og det er mål som i sum fører til at energiforbruket øker. Da må vi se hva vi kan gjør for at økningen i energiforbruket skjer med fornybar energi. Henriksen mener debatten i Norge er særnorsk. – Det blir særnorsk siden vi bruker lite gass i Norge. Hvordan man bruker gass avgjøres ute i Europa. Vi diskuterer dette først og fremst fra leverandørsiden. Men jeg tror det er viktig at vi som nordmenn også har en forståelse for kompleksiteten i det europeiske energimarkedet og hvordan gassen blir brukt i Europa. Francois-Régis Mouton er styreleder i Gas Naturally. Også han er bekymret for klimaendringene. – Ja, jeg har fire barn som jeg bryr meg om, forteller han til enerWE.no. Mouton peker på migrasjon som den største utfordringen til klimaendringene. – Det handler ikke kun om krig, men også om mennesker som lever i områder der det blir varmere og tørrere. Vi må være bekymret. – Hva er den største misforståelsen i klimadebatten? – Den største misforståelsen er at man tror at man kan hente all energi fra fornybare kilder allerede i morgen. Vi trenger å utvikle nye energikilder, men vi trenger også stabile energikilder for å møte etterspørselen, og her er gass viktig.  Mouton understreker at det egentlig ikke er noen konkurranse mellom gass og fornybar energi. Han mener det er et stort behov for begge deler. – Hvor stort behov er det for norsk gass i fremtiden? Stort behov for norsk gass – Andelen av gass i energimiksen vil forbli stabil frem til 2030-2035, forteller Mouton. Norsk gass er det beste alternativet for Europa. Vi har jo gass fra Russland og andre land, men Norge er det mest naturlige valget. Norsk gass er mer enn velkommen i Europa! Per Rune Henriksen løfter også frem Russland som en ustabil leverandør av gass sammenliknet med Norge. – Det er all grunn for europeiske ledere til å bekymre seg over det faktum at en så stor del av en samfunnskritisk ressurs som gassen er i det Europeiske energisystemet kommer fra et land som har et politisk styre som i beste fall kan sies å være uforutsigbart. Sol vokser i rakettfart Wilhelmsen er entusiastisk når han forteller om utviklingen innen solenergi. – Sol vokser i rakettfart, forteller han. Solutbyggingen som vi så i fjor overgår alt hva noen noengang hadde trodd, og veksten fortsetter. – Kan man få en bærekraftig produksjon av solenergi i Norge? – Ja, men solenergi er prisgitt været, forteller Wilhelmsen.  – Hva betyr det grønne skiftet for folk flest? Vil vi få dårligere råd? – Det betyr i hvert fall for oss som bor i Norge at vi må tenke nøye gjennom hvor vi putter pengene våre nå. Skal vi investere i olje- og gassfelt som skal produsere etter 2015? Wilhelmsen stiller spørsmål til om det erklokt nåå bruke penger på investeringer i Barentshavet som skal produsere produsere gass etter 2050 etter at vi har sagt at vi skal være et lavutslippssamfunn. – Vi ser jo allerede i landene rundt oss at utbygging av fornybart gjør at gassforbruket synker.  Han forteller også at gassforbruket faller i kraftmarkedet, men mer alvorlig er det at det også faller i oppvarmingsmarkedet. – Europeerne isolerer husene sine og kjøper fornybar varme. De bruker mindre og mindre gass til oppvarming. Vi selger mer gass til oppvarming enn til å produsere strøm, så endringene i bygningsmassene i Europa får mye å si for hvor mye gass de trenger i fremtiden. – Tror du Donald Trump vil bidra til et skifte i klimadebatten? – Ja, jeg er litt redd for et tilbakefall, sier Wilhelsen til enerWE.no.  Også Ingrid Lomelde, leder for klima og energi i WWF Norge deltok på debatten i regi av Norsk olje og gass. Hun er også bekymret, men synes det var oppmuntrende at norske forskere kom på banen da Carl I. Hagen prøvde å dra frem klimaskepsis en gang til. – Nå vet vi at menneskeskapte klimaendringer er reelle, forteller hun. Og så synes jeg at den eneste som Donald Trump har valgt som en del av sitt kabinett som tror på klimaendringene er den nye energiministeren som er ex-sjef i ExxonMobil. Alle som jobber med energi er i hvert fall klar over at klimaendringene er menneskeskapt. – Hvordan skal vi klare å nå 2-gradersmålet. – 90 % av menneskapte klimaendringer kommer fra produksjon og forbruk av fossil energi. og vi er nødt til å komme over til en 100 % fornybar energimiks i 2050. – IEA mener vi vil ha 30 % energi fra fossilt i 2050. Tror du vi vil klare å 0 %? – Jeg tror vi vil klare å ha null, sier Lomelde. Akkurat som IEA tror at det grå ann å ha 30 %, så finnes det også mange scenarier som mener det går an å ha null. Det FNs klimapanel forteller oss er at vi er nødt til å komme over i en helt utslippsfri energimiks dersom vi skal klare å nå målene fra Parisavtalen. Lomelde er forøvrig enig med Mouton om at den største misforståelsen i klimadebatten er at vi skal gjøre alle endringene i dag. – Dersom vi begynner å se på perspektivet som FNs klimapanel viser oss, at vi er nødt til å gjøre en omlegging frem mot 2050 så er det mye vi kan gjøre for å forbedre våre egne liv, få bedre luftkvalitet, bedre helse og bedre byer å bo i samtidig som vi skaper ny verdiskapning og da trenger det ikke å bli en så veldig vanskelig og kostbar endring. Hun er glad for invitasjonen fra Norsk olje og gass – Det er viktig at vi møtes på arenaer og bryner våre meninger. Vi har ulike forutsetninger for å gå inn i diskusjonene. Det er viktig at vi blir invitert, og at vi bidrar til å opplyse samtalen. Godt fornøyd med debatten Schjøtt-Pedersen er godt fornøyd med debatten. – Ja, jeg er veldig fornøyd, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE.no. Det er inspirerende å høre de fremste representanter fra solenergi i Europa og gassindustri i Europa stå sammen og si at de ser behovet og at de samarbeider veldig godt. Samtidig er det frustrerende at miljøorganisasjonene her hjemme fortsatt stå på det samme og si at det ikke er et realistisk samarbeid. Her er det ikke enten, eller. Fornybar energi trenger gass for å kunne utvikle seg videre. Uten gass er det ikke mulig å bygge mer fornybar energi rett og slett fordi man må levere også i perioder når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.

Arbeiderpartiet ber Solberg avklare Statkraft-rolle

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik ber statsminister Erna Solberg (H) informere om sin rolle i utnevnelsen av Thorhild Widvey som ny styreleder i Statkraft. – Jeg mener det er på tide at statsminister Erna Solberg kommer på banen og avklarer når hun visste om utnevnelsen, og hvilken rolle hun selv har spilt i dette, sier Tadjik til NRK. Næringsminister Monica Mæland (H) har fått kritikk av jusseksperter etter at hun i et NRK-intervju torsdag forrige uke sa at hun ikke ba om en habilitetsvurdering da Widvey ble utnevnt som ny styreleder i Statkraft tidligere i sommer. Fra 2013 og fram til jul var Mæland og Widvey regjeringskollegaer. Ett døgn etter intervjuet opplyste Mæland at hun ville be Lovavdelingen vurdere habiliteten i saken, selv om hun holdt fast ved at hennes «relasjon til Widvey ikke er en relasjon som bryter forvaltningslovens regler for habilitet». – Jeg mener at det er naturlig at Monica Mæland får habiliteten sin vurdert. Jeg er glad for at hun nå endelig vil det, selv om det nok er i seineste laget når utnevnelsen allerede har skjedd, sier Tajik. Statsministerens kontor opplyser at Solberg er på ferie, og ikke har mulighet til å kommentere det de kaller Tajiks «spekulasjoner». Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet