Kategoriarkiv: Stord

No fraktar ferja verftsarbeidarar til plattform

– Ja, dette er ein draumejobb, seier eigar Terje Kragset til Nett.no. Ferja er oppgradert til oppdraget på Stord, mellom anna med 20 kontorplassar. Foto: Fjord-kongen Kjøpt på tvangssal For to år sidan kjøpte statslosen i Stavanger den 58 meter lange og ti meter ferja på tvangssal av Stord kommune for 1,3 millionar kroner. Då hadde ferja lege ved kai i Stord i over to år. Planen var å drive med fjordcruise, arrangere festar og i tillegg drive klessal i regi av kona Karin som i ei årrekkje har drive med motebutikkar. – Ikkje motekle eller alkohol Men no vert det lenge til neste partytur for Fjord-Kongen. – Ja, no er det verken alkohol eller franske motekle om bord, seier Kragset. To gongar om dagen fraktar Fjord-Kongen arbeidarar til og frå SPAR-understellet til Aasta Hansteen-plattforma. I mellomtida ligg ferja inn til lekteren. Foto: Fjord-kongen Oppdraget på Stord fekk Kragset gjennom ein tidlegare eigar av ferja. – Ferja var ein periode på 80-talet eigd av Nils Agasøster, som har drive med skyssbåtar i rundt 50 år. Det var han som tipsa om at denne ferja kunne brukast til å frakte verftsarbeidarar til plattforma. – Kontrakten er inngått gjennom han. Store dimensjonar SPAR-understellet kom i slutten av juni med verdas største tungtransportfartøy Dockwise Vanguard, og i Digernessundet skal Technip FMC og Kværner Stord sluttføre arbeidet. For å gjere dette, trengst det transport av eit stort antal arbeidarar til og frå. – Fjord-kongen transporterer dagskiftet ut klokka sju om morgonen, og kveldsskiftet ut klokka sju om kvelden, og ligg i mellomtida ved lekteren og fungerer mellom anna som kontor og kantine for arbeidarane. Kontorplassar Til oppdraget har Kragset oppgradert ferja, mellom anna med konferanserom, 25 kontorplassar, garderobe og kiosk. – Det er berre vellætte å høyre hittil, seier Kragset. Han trur det kan verte ei stund til neste fjordcruise. – Kanskje kjem eg ikkje nordom Stadt igjen før Stad skipstunnel er opna? – Uansett håper eg at det kan opne seg for fleire slike oppdrag som vi har no. Bamse-Brakar Fjord-kongen er tidlegare Bamse Brakar, som i ei årrekkje trafikkerte strekninga mellom Aker Brygge i Oslo og Nesodden. Før det heitte ferja Digernes, og før det igjen Kleppestø. I 2016 gjekk selskapet bak Fjord-kongen 1,3 millionar kroner i pluss etter ei omsetning på 4,6 millionar. – I år snakkar vi om heilt andre tal, seier Kragset. Han eig sjølv 60 prosent av selskapet, medan Arve Jøssing eig 20 prosent og Ole Saltsen frå Sverige 15 prosent og Borger Borgenhaug 5 prosent.

Futuristisk sjømonster eller Statoils nyeste prosjekt?

Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen, for å være på den sikre siden. Et storslått syn møtte lokalbefolkningen i Stord da de ble vitne til en flere-hundre meters lang gul metallstruktur som lå og duppet i vannflaten. Heldigvis var det ikke den futuristiske versjonen av Lochness-monsteret som forsøkte å krabbe seg i land, det var bare Statoil som var i gang med sitt nyeste prosjekt. Aasta Hansteen-skroget skal forvandles til plattform Statoil satte nylig i gang prosessen med å løfte Aasta Hansteen-skroget midt i fjorden like utenfor Stord. Vi tok en prat med pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen for å høre hva som var i gjære. – Ja, det er et fantastisk syn, men det er altså kun plattformunderstellet til Aasta Hansteen – eller skroget – som vi nå jobber med på Stord. Plattformdekket ankommer senere og skal sammenstilles med skroget på Stord i løpet av høsten. Aasta Hansteen-plattformen gjør det mulig for oss å produsere og eksportere gass fra Haklang og Snefrid Sør-funnene i Norskehavet. Gassen eksporteres til det europeiske markedet gjennom Polarled-rørledningen. Hvorfor heves Aasta Hansteen-skroget? -Aasta Hansteen-skroget bygges og transporteres liggende. I går tauet vi skroget til Klosterfjorden utenfor Stord, og startet prosessen med å snu det i stående stilling. Vi har nå fylt den nederste tanken i skroget med vann og skroget ligger da med en helning på 26 grader. Nå skal vi pumpe inn totalt 50 000 kubikkmeter vann, altså 50 millioner liter vann, inn i skroget, slik at det retter seg opp i stående stilling. Deretter tauer vi skroget inn til Digernessundet. Hva er planen for Aasta Hansteen-plattformen videre?  – Når skroget er ferdig ballastert og fortøyd i Digernessundet, skal Kværner utføre en del arbeid på skroget på oppdrag fra Statoils leverandør for de marine operasjonene: Technip. Kværner skal eksempelvis teste at utstyr som er installert liggende også fungerer i stående stilling, samtidig som det gjøres forbedringer som ikke kan utføres når plattformen er i liggende posisjon. Senere skal vi sammenstille Aasta Hansteen-skroget og plattformdekket som nå ferdigstilles i Sør-Korea. Hva er teknikken som brukes for å løfte skroget? – Skrog-løftingen startet vi med i går, og løftingen skjer ved at skroget blir fylt med vann. Aasta Hansteen-skroget er et såkalt Spar-understell, og dette er standard metodikk for å snu denne typen plattformunderstell. Aasta Hansteen Spar er det første av denne type konsept på norsk sokkel, og vil være verdens største Spar-plattform. Tiltrekker skroghevingen seg mye oppmerksomhet fra lokalmiljøet? – Skroget er 200 meter langt og har en diameter på 50 meter. Det er klart at en slik storslagen struktur vekker oppsikt i lokalmiljøet. Akkurat nå har Statoil stor aktivitet på Stord generelt. På Kværner Stord bygger vi nemlig boligplattformen til Johan Sverdrup, samtidig som vi pusser opp Njord-plattformen for 20 nye år i produksjon. Pilotparken til Hywind er også under ferdigstillelse og snart ankommer de første rørledningene til Johan Sverdrup til Stord-basen. *Gassproduksjonen fra Aasta Hansteen skal starte sent i 2018. Alle bilder i saken er tatt av Espen Rønnevik for Statoil.  Les mer om Aasta Hansteen-prosjektet på Statoils hjemmeside her. 

Nå heves Aasta Hansteen

Familiefar og Stordabu Andreas Hauge er født og oppvokst på Stord, og derfor vant til at det foregår store operasjoner i nærområdet. Da han så ut vinduet sitt i går kveld, sperret han imidlertid opp øynene. – Det er et under at det i det hele tatt flyter. Det er rett og slett utrolig imponerende, sier Hauge. Skroget ligger nå i 25-26 graders vinkel. Foto: Andreas Hauge – Utrolig fascinerende Hele familien Hauge kastet seg i båten, og dro ut for å ta arbeidet i nærmere øyensyn. Noen av bildene som Hauge tok kan du se øverst i denne saken. Sysla har fått tillatelse til å bruke bildene. Andreas Hauge – Det er utrolig fascinerende å se hvor få mennesker som er direkte involvert i en så enorm prosess. Jeg så bare et par mennesker om bord i de fire-fem fraktebåtene rundt. Helt utrolig, sier Hauge. Prosessen med å løfte skroget startet i går, og løftingen skjer ved at skroget blir fylt med vann. Tirsdag formiddag har skroget en vinkel på 25-25 grader, forteller pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen. 50 millioner liter vann – Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne proppen blir dratt ut av en taubåt, forklarer Eriksen. Dermed vippes skroget og 50 millioner liter vann pumpes inn i tankene. Etter dette vil 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen være under vann. Etter hvert som vannet går inn i tanken, vil skroget oppnå stadig mer vertikal stilling. – Vi antar at prosessen vil være ferdig i løpet av de neste ukene, sier Eriksen. Fakta Forlenge Lukke Aasta Hansteen-feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen settes i drift i siste kvartal i 2018. De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass. Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, være installert og klar til å henta gass opp fra om lag 1300 meters djup langt ute i Norskehavet. Bunninstallasjonene er  på plass. Aasta Hansteen-feltet ligger i eit værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det kreves derfor installasjoner som ligger stabilt selv i det aller hardeste været man kan tenke seg. Aasta Hansteen-plattforma er en såkalt Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankret til havbunnen). Den blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verden. Proppen ut Den videre prosessen omtalte Sysla i forrige uke, da vi skrev at Aasta Hansteen-skroget fløt. I vertikal stilling taues skroget inn til Digernessundet, for ytterligere ballastering. Plattformdekket vil ankomme Stord til høsten. Deretter skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018. Aasta Hansteen løftes i Klosterfjorden Foto: Andreas Hauge

Vil bygge biogassanlegg til mellom 70 og 120 millionar

Det er investorane Jan Kåre Pedersen og Atle Wigum som står bak satsinga på Stord, som vil gjere det mogleg å bruke biogass til oppvarming av heimar. Det skriv Sunnhordland. Målet er å bli ferdig med anlegget allereie i 2018. – Anlegget vil ha potensial for å produsera opp mot 100 GWh, seier Atle Wigum til Sunnhordland. – Svært interessant Jan Kåre Pedersen forklarar overfor Stord24 at dei har hatt ønske om å satse på biodrivstoff lenge, men at det er først den seinare tid at det har blitt mogleg å gjere butikk ut av det. – Det som har vore utfordringa før er at kostnadane for teknologien har vore så høg, men no er det kome ny teknologi som gjer at konstnaden er lågare for å bygge, slik at det blir meir konkurransedyrktig pris. Planen då dei kjøpte røyrnettet og LNG-stasjonen på Stord frå SKL var at dei ville satse vidare på utvikling av anlegget. – I samband med kjøpet hadde me plan om å sjå på gjenbruk og grøn energi. Her kan det bli brukt alt frå møkk frå dyr til kloakk og slam som energikilde. Det er svært interessant for oss. Første utbyggingsfase vil bestå av fem reaktorar, men anlegget er planlagt til 10 reaktorar. Det betyr ein energiproduksjon på om lag 100 gigawattimar. Planen er at ein av reaktorane vil bli nytta til forsking og utvikling for å finne den optimale energimengda. Kan bli drivstoff Hovudformålet er å nytte anlegget til biogass som oppvarming av hus, men Pedersen seier at det også kan bli aktuelt å bruke biogass som drivstoff. Noko som mellom anna kan vere aktuelt for bussar. – Me har også planar om å gjere det flytande. Det gjer at me kan bruke det som drivstoff som ein kå kjøpt på tankstasjonar på Heiane. Viss fylket vil så er det iallfall tilgang. Pedersen fortel at det vil vere snakk om eit lukka anlegg i ein hall på 1800-2000 kvadratmeter. Førebels er prosjektet i tidleg planleggingsfase. Det ligg ingen formell søknad inne hos kommunen, men Pedersen fortel at dei har vore i møte med rådmannen og avdøde ordførar Harry Herstad om planane. – Me håper også me får ein god dialog med SIM, men det må koma fortløpande. Det viktige no er å finne teknologi som gjer at dette går an.