Investeringene på norsk sokkel vil avta i 2017, følge fersk SSB rapport.
Oljeinvesteringene vil falle også neste år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Anslaget er 14,6 prosent lavere enn det for 2016.
De samlede investeringene innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning blir i førstegangsanslaget for 2017 beregnet til 200,6 milliarder kroner, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette er 14,6 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2016.
Nedgangen i 2017 har sin bakgrunn i at det fortsatt ventes et fall i investeringene innen olje- og gassvirksomhet og industri. Nedgangen i de samlede investeringene i 2017 dempes noe av økte investeringer innenfor kraftforsyning.
Et fat nordsjøolje kostet natt til torsdag igjen over 50 dollar.
Prisen på olje for levering i juli passerte 50 dollar klokken 3.27 om natten og lå deretter noen få cent over den psykologisk viktige grensen. Sist gang nordsjøolje kostet så mye var 3. november i fjor.
Mindre lager
Oljeprisen krøp oppover mot 50 dollar sent onsdag, men lå fortsatt et lite stykke under ved sluttnotering midnatt. Klokken 2 fortsatte handelen ganske flatt, men litt etter klokken tre gikk prisen opp det siste stykket til 50-dollarsmerket.
Det amerikanske energidepartementet rapporterte onsdag at landets oljelager er blitt mindre, noe som skapte forventninger om en skjerping i oljemarkedet.
– Når du ser på lagrene, innser folk at etterspørselen holder seg samtidig som produksjonen dabber av. Det bør bringe markedet tilbake i balanse, sier Phil Flynn i Price Futures Group til nyhetsbyrået DPA.
For to år siden startet oljeprisen på en bratt nedtur fra 100 dollar fatet til bare 27 dollar tidlig i 2016, som følge av et vedvarende overskudd på tilbudssiden.
– Neppe varig
Stigende pris betyr at mer kostbare utvinningsmetoder, som utvinning av skiferolje i Nord-Amerika, igjen kan bli attraktivt, og økt produksjon med slike metoder vil trolig dempe noe av prisveksten, tror analytiker Carsten Fritsch i Commerzbank.
– I tillegg er produksjonen i ferd med å komme i gang igjen i områdene som ble berørt av skogbrannen i Canada, så vi tror ikke prisen kommer til å holde seg over 50 dollar særlig lenge, sier Fritsch.
Det er lite som skiller prisen på nordsjøolje og amerikansk lettolje for tiden, men den amerikanske oljen ligger rundt 20 cent under nordsjøoljen.
Sevan Marine innfører lønnskutt etter stort driftsunderskudd i første kvartal.
– Som følge av lojalitet og vilje til å stå opp for bedriften har samtlige ansatte gått med på å redusere lønnen fra nå og resten av året, sier administrerende direktør Carl Lieungh i Sevan Marine til E24.
Alle ansatte i selskapet har gått med på en lønnsreduksjon på 7,5 prosent, mens ledelsen kutter sine lønninger mellom 10 og 50 prosent. Ledelsen innførte sine kutt allerede fra 1. januar 2016.
Selskapet skrev i kvartalsrapporten at de vil fortsette med kostnadsreduserende tiltak, og at 2016 vil bli et vanskelig år.
Selv om omsetningen i første kvartal økte, sammenlignet med året før, var drifstunderskuddet etter skatt nær det dobbelte. Det økte fra -4,5 i første kvartal 2015 til -8,1 millioner dollar i 2016.
SAFE mener en tariffavtale ikke kan basere seg på den nåværende situasjonen i markedet.
Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere. Alle parter oppgir at der er skuffet over at forhandlingene dem imellom ikke førte fram.
— I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund.
Til mekling
Antall rigger i opplag vil ifølge forbundet fortsette å øke i løpet av 2016 og 2017. Innen utgangen av juni er det forventet at 23 rigger vil ligge i opplag.
—I dagens situasjon kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard.
Industri Energi har over 5.000 medlemmer og SAFE nesten 3.000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalene for ansatte på flyterigger og visse andre installasjoner på norsk sokkel.
Etter to dagers forhandlinger går nå oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i Oslo. Dato er ennå ikke fastsatt.
Frontfag
Industri Energi har lagt frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO til grunn for oppgjøret, og oppgir at de var innstilt på et moderat og tilnærmet kostnadsnøytralt oppgjør.
— Vi har forsøkt så godt vi har kunnet å være løsningsorienterte og skape god dialog med motparten gjennom forhandlingene, men arbeidsgiverne kom oss aldri i møte, sier organisasjonens forhandlingsleder Asle Reime som oppgir at bruddet kom klokka 23.20 tirsdag kveld.
– Umulig å godta
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst opplyser at hennes forbund krevde at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften.
—Men Rederiforbundets tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang. Kravene våre var moderate og ansvarlige, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå, sier hun.
Rysst viser til at en tariffavtale løper i to år, og mener den derfor ikke bare kan basere seg på en nåsituasjon.
– Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.
I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
I 2015 ble det importert olje til Norge for 3,5 milliarder kroner. Statoil og Exxon Mobil skal være de som importerer mest.
Ifølge Stavanger Aftenblad skjer importen av olje til raffineriet på Mongstad. Der kommer storparten av oljen fra norsk sokkel, men Statoil har også behov for å importere olje med andre egenskaper enn den norske. Men de ønsker ikke å oppgi hvor oljen kommer fra.
– Av kommersielle og konkurransemessige hensyn kommenterer vi ikke hvor Statoil importerer råolje fra. Importoljen skal tilfredsstille og optimalisere produksjonen vår på Mongstad. Da trenger vi olje av riktig kvalitet for å lage de produktene som kundene etterspør, sier pressekontakt Elin A. Isaksen i Statoil til avisen.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kommer mesteparten av den importerte oljen fra Russland. Deretter følger Kongo, Kamerun, Ekvatorial-Guinea, Storbritannia, Nigeria og Angola.
Isaksen understreker at Statoil ikke handler med land som er under boikott.
Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender er kritisk til handelen og mener at det ikke er uproblematisk hvor oljen kommer fra.
– Med Russland har vi en handelskonflikt, men likevel importerer vi betydelig mengder olje. Ekvatorial-Guinea er et av verstinglandene i Afrika, konstaterer han.
Heller ikke ExxonMobil ønsker å kommentere hvilke land de importerer råolje fra
Politikerne sitter på gjerdet til tross for at Norges Bank og oljefondet selv har bedt om å åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi.
—Det betyr at man nok en gang går mot alle de faglige anbefalingene, mener miljøorganisasjonens leder Nina Jensen.
Torsdag skal finanskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet.
Alt tyder på at Arbeiderpartiet gir regjeringen støtte til ikke å åpne for å la fondet investere direkte i fornybar energi, som solenergianlegg og vindparker, i denne omgang.
— Det er ingen gode ankepunkter mot denne typen investeringer, men mange potensielle oppsider, sier Jensen til NTB.
– Kinderegg
Norges Bank og oljefondet har selv bedt politikerne åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi som ikke er børsnotert. En ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet anbefalte også dette før jul.
Jensen rister på hodet over at Stortinget ikke ser at slike investeringer vil kunne bety fremtidigenergisikkerhet og sikre overgangen fra fossil til fornybar energi. I tillegg har slike investeringer et utviklingsperspektiv ved seg.
— De gjør at man kan sikre at de 1,8 milliarder menneskene som ikke har tilgang på energii dag, faktisk kan få det – fra fornybare kilder, sier WWF-toppen.
Ap-skepsis
Forrige uke undertegnet seks ungdomspartier et opprop hvor de ber Stortinget åpne for pengeplasseringer i unotert infrastruktur forfornybar energi.
Aps stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg signaliserer støtte til regjeringens syn. Han er i utgangspunktet positiv til den typen investeringer det her er snakk om, men vil gjerne ha mer klarhet i hvordan oljefondet skal kunne gå inn i infrastruktur.
—For mye er uklart, og det snakkes om ulike ting, sier Solberg til NTB. Han er blant annet opptatt av å ivareta kravet om åpenhet og et godt kontrollapparat for fondets investeringer.
Etter det NTB får opplyst, ligger det an til at SV, Venstre, KrF og MDG vil stemme for et prinsippvedtak nå når saken tas opp til votering i stortingssalen. Samtidig er det ventet at iallfall de to samarbeidspartiene vil stemme subsidiært for regjeringspartiene og Aps linje, som innebærer en utsettelse.
— Nok en gang viser politikerne at de er mye mer glad i utredninger og rapporter som de i neste sving kan putte i skuffen, enn av konkret handling. Spørsmålet er hvorfor vi skal vente på nok en ny utredning, anfører Jensen.
Omdømme
Regjeringen begrunner sitt syn med at investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er utsatt for «stor regulatorisk eller politisk risiko».
— Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende og innebærer stor omdømmerisiko for SPU, skrev statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i april.
Han peker på at oljefondet som et statlig forankret fond er mindre egnet enn andre investorer til å bære denne typen risiko.
Regjeringen har fått delvis støtte for sitt syn fra uavhengige eksperter. Flere har pekt på at det skal gode grunner til for å endre det som har vært en suksessoppskrift så langt. Det er også blitt stilt spørsmål ved om et statlig fonds krav til åpenhet rundt investeringene blir godt nok ivaretatt ved investeringer i unoterte selskaper.
Men på landsbasis er det foreløpig nedgang i antallet konkurser.
I følge tall fra analyseselskapet Experian har antallet konkurser i fylker med høy andel oljerealtert virksomhet økt i årets første kvartal.
Sammenlignet med fjoråret økte antallet konkurser i Hordaland med 34 prosent, mens Rogaland så en økning på 14 prosent. Også Buskerud med sine mange oljerelaterte bedrifter økte konkursprosenten med 18 prosent.
— Det tar ofte litt fra fra en bedrift opplever en krise, til den må gå til skifteretten. Nå ser det imidlertid ut som den varslede konkursøkningen i oljefylkene slår inn, sier Frode Berg, administrerende direktør i Experian i en pressemelding.
I april hadde Hordaland en konkursøkning på hele 146 prosent, opp fra 26 konkurser i april 2015 til 64 konkurser i sammen måned i år. For Rogaland viser statistikken en konkursøkning på 54 prosent til 37 konkurser i april 2016, mens Buskerud øker med 32 prosent til 25.
Berg understreker likevel at nettopp april-måned må sees i lys av sesongvariasjoner, på bakgrunn av hvordan påsken faller hvert år.
— Likevel er tallene så tydelig at vi kan si at situasjonen forverres i oljefylkene. Fremover vil vi følge nøye med på konkursutviklingen i det oljeavhengige næringslivet i resten av landet, sier Berg.
Nedgang på landsbasis
I resten av landet derimot ser Experian en nedgang i antallet konkurser. Totalt har det vært 1584 konkurser, en nedgang på 0,5 prosent sammenliknet med i fjor.
— Disse tallene tyder på at todelingen i økonomien blir tydeligere. Mange oljerelaterte fylker har problemer, mens landsdeler som Østlandet og Nord-Norge som har en annen næringsstruktur, opplever foreløpig sterk økonomi og fall i antall konkurser, sier Berg.
Likevel, Berg avslutter med et lite forbehold: — Konkurstallene er ikke et helt presist bilde på tilstanden i norsk økonomi og inneholder en rekke feilkilder, og man skal være spesielt forsiktig med å trekke bastante konklusjoner fra utvikling i enkelte måneder. Eventuelle regulatoriske endringen kan dessuten påvirke konkursutviklingen uten at det er koblet opp mot risikoutviklingen i næringslivet.
Bare tull at norske strømpriser vil dobles, mener Norsk Industri.
Strømprisene vil doble seg de neste 15 årene i Norge, og diesel- og bensinbilparken vil nesten være borte i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. Myndighetene må belage seg på store investeringer.
Mandag fremlegges den omfattende rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Nordisk Energiforskning. Dagens Næringsliv har fått tilgang til rapporten der IEA krever store endringer i de nordiske landene for at de skal nå klimamålene.
– Vi anslår at det vil koste til sammen 333 milliarder dollar for de nordiske landene i økte investeringer. Det er før vi regner med drivstoffbesparelser og andre gevinster, sier prosjektkoordinator Benjamin Donald Smith i Nordisk Energiforskning, som er en del av Nordisk Ministerråd og har bestilt og finansiert rapporten.
Karbonfangst
Han mener at det uten karbonfangst og lagring vil bli vanskelig å få ned utslippene fra industrien og oppnå de politiske målsettingene for 2050. Den kraftige økningen i strømprisen vil også gå særlig ut over industrien og forbrukerne.
– Det er jobben for politikerne å balansere disse forskjellene, sier han.
Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er uenig i rapportens hovedkonklusjoner.
– Det er bare tull å tro at strømprisene vil dobles i Norge, og at det vil bidra til å nå klimamålene. Derimot er vi enige i at CO2-fangst og lagring er viktig for å nå målene, sier Lier-Hansen.
— Det er spennende å jobbe med kommunikasjon i oljebransjen akkurat nå
Under årets enerWE Communication Conference ga Statoils kommunikasjonsdirektør Knut Rostad tilhørerne innsikt i hvilke fem momenter selskapet har hatt størt utfordringer med å kommunisere så langt i omstillingsprosessen.
1. – Timingen av STEP
Den første utfordringen med innføringen av STEP-programmet i 2014, var timingen forklarer Rostad.
STEP ble møtt med mange ulike reaksjoner. Mange lurte på hvorfor man skulle kutte kostnader og stillinger når selskapet tjente så mye penger.
—I starten var det liten intern forståelse for endringene, forteller Rostad. Etterhvert kom forståelsen.
— Selv om oljeprisen var veldig høy, så var ikke utviklingen bærekraftig. Oljeprisen tredoblet seg siden 2005, samtidig som inntjeningen ikke økte.
2. – Utbetaling av utbytte
—Det er fullt forståelig at det oppstår diskusjoner rundt dette, sier Rostad. Samtidig så påvirker ikke utbytte våre krav til de enkelte prosjektene.
Han forteller at det er vanskelig å kommunisere dette budskapet.
3. – Statoil vs. de andre
Redusert aktivitetsnivå i Statoil påvirker leverandørindustrien.
—Vi har stor forståelse for at dette oppleves som vanskelig, sier Rostad. Det er forskjell på sluttpakkene vi kan tilby sammenliknet med hva mindre bedrifter kan tilby. Dette skaper reaksjoner.
I tillegg utbetaler Statoil bonus for 2015.
— Dette er også en faktor vanskeliggjorde det å forklare den store bildet.
4. – Effektivisering vs. sikkerhet
Rostad forteller at det er naturlig at det det også stilles spørsmål om effektiviseringen vil gå ut over sikkerheten.
— Her er svaret nei. Effektiviseringen skal ikke gå på bekostning av sikkerheten, sier han.
5. – Fremtidens industri?
Når det gjelder kommunikasjon så er det en forskjell på å ha rett, og det å få rett.
— Akkurat nå har vi en utfordring i å kommunisere at det er fremtidens industri. Vi har blant annet besluttet å bli mer aktive i den offentlige debatten, og vi ønsker å vise at vi er en del av fremtiden. Vi skal være her i mange år fremover.
Han rundet av med å si at det ikke er enten eller.
— Nei, vi skal både investere i fornybar energi, og vi skal jobbe med olje og gass. Ordskiftet kommer til å være dominerende i mange år fremover, og det er nettopp det som gjør det spennende å jobbe med kommunikasjon i oljebransjen akkurat nå.
