Kategoriarkiv: Enerwekat

WHO: Rundt 7 millioner dør av luftforurensing hvert år

På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I en ny studie organisasjonen har gjennomført kommer det fram at 90 prosent av verdens befolkning puster inn forurenset luft. – Luftforurensing er en trussel for oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. På verdensbasis dør om lag 7 millioner mennesker hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som blant annet kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelser. Luftforurensingen er verst i byer, men ofte verre enn man skulle tro på landsbygda. I tillegg til forurensingen utendørs blir mange mennesker i utviklingsland syke av sot og partikler fra kullfyrt matlaging innendørs. Ifølge organisasjonen fører denne typen luftforurensing til om lag 3,8 millioner dødsfall årlig. – Det er uakseptabelt at over 3 milliarder mennesker – for det meste kvinner og barn – fortsatt puster inn dødelig røyk hver eneste dag fra forurensende ovner og brensel, sier Ghebreyesus. Mer enn 90 prosent av dødsfallene som kobles til luftforurensing finner sted i lav- og mellominntektsland, opplyser organisasjonen. (©NTB)

– Ulykker har sammenheng med kostnadskutt og besparelser

I fjor ble det registrert til sammen 205 personskader på norsk sokkel. 27 av dem var alvorlige – ti flere enn året før, skriver NTB. Det viser tall fra årsrapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ifølge Ptils nettsider. – RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold. Innen Petroleumstilsynets myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor. Både de involverte selskapene og Ptil har gransket hendelsen i ettertid. – Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold. Roy Erling Furre er Forbundssekretær HMS i arbeidstakerorganisasjonen SAFE. – Vi i SAFE registrerer tilbakemeldingene fra arbeiderne på norsk sokkel. De stemmer godt overens med det våre medlemmer forteller, sier Roy Erlig Furre til enerWE.  Han forteller at når arbeidstakerne i bedriftene i oljebransjen kommer sammen, så er deler de sterke bekymringer. – Ansatte i norsk olje- og gassindustri har nå en negativ oppfatning av sikkerhetsklimaet. Kostnadskutt og omstillinger fører til at HMS nedprioriteres. Roy Erling Furre trekker forteller at kostnadskuttene blant annet går ut over kurs og kompetansetiltak. – Ansatte i olje- og gassindustrien opplever at de ikke blir tatt på alvor. Det er uenighet for hvordan man opplever det på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Vi blir ikke alltid tatt på alvor. Furre forteller også at selskapene ikke tar generasjonsskiftet på alvor. – Det er et generasjonsskifte i næringen nå. Mange eldre går av med pensjon. De satt på mye verdifull kompetanse. Bedriftene prioriterer ikke god nok opplæring av de nye kreftene som kommer inn i industrien. Det går direkte ut over sikkerheten. En spørreundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene viser også en negativ utvikling. Vurderingen av arbeidsmiljø viste signifikant nedgang både når det gjaldt fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. De ansatte på norsk sokkel rapporterte også om mer følelse av fare i 2017 enn ved forrige måling i 2015. På den annen side viser RNNP-tallene redusert potensial for såkalte storulykker. – Næringen må sørge for at den gode utviklingen fortsetter med hensyn til reduksjon av storulykkesrisiko. Samtidig er det viktig å ta tak i de utviklingstrekkene som nå peker i negativ retning, sier Myhrvold.

På vei mot nullutslipp!

Den første ZEN-konferansen, «Nullutslipp på alle områder», gikk av stabelen tirsdag 17. april på Vulcan Arena i Oslo. En fullsatt sal fikk presentert bredden av aktiviteter og aktører som inngår i FME ZEN. Les mer om SINTEFs ekspertise innen energieffektivisering av bygninger. Siri Hunnes Blakstad, leder av ZENs generalforsamling og direktør for arkitektur, utvikling og analyse ved ÅF Engineering og Tegn_3, satt det hele i gang med å påpeke hvor viktig fokus på beboernes livskvalitet er når man skal jobbe med arkitektur og teknologi. Medvirkning, co-design og brukerinvolvering ble dermed satt på ZEN-kartet og synliggjort som et sentralt tema for konferansen. Siri Hunnes Blakstad beskriver fremtidens arbeidsted. Foto: Stig Larssæther Tre internasjonale, inspirerende foredragsholdere Andrew Gouldson fra University of Leeds minnet oss om at mange land i andre deler av verden mangler nødvendig offentlig infrastruktur og handlekraft for en effektiv endring i retning lavutslippssamfunnet, og derfor trenger tiltak hvor både privat sektor og det sivile samfunn støtter nødvendige endringer. James Ehrlich fra ReGen ga oss et eksempel på hvordan små, integrerte samfunn kan ta vare på lokale ressurser og fremme biodiversitet. Det er lange ventelister for å flytte inn i det første ReGen-nabolaget som ferdigstilles i Almere, Nederland. Leena Alanko fra Demos Helsinki tok utgangspunkt i samskaping og eksperimenter, og viste gjennom konkrete case hvordan dette fungerer i omstillingsprosesser på nabolagsnivå. Leena Alanko fra Demos Helsinki. Foto: Stig Larssæther FME ZEN er i gang! Neste del av konferansen ble innledet av Arild Gustavsen og Inger Andresen, som orienterte om innholdet i ZEN og de ni pilotprosjektene. Ordfører Lisbeth Hammer Krogh fra Bærum kommune fulgte opp med å imponere forsamlingen gjennom sitt sterke engasjement for nullutslippsområder og pilotprosjektene på Fornebu. Etterpå fortalte PhD-kandidatene Stian Backe, Carine Lausselet, Dimitri Pinel og Maria Justo Alonso om sine prosjekter (se bilde øverst i saken). Jens Petter Burud fra Caverion Norge fortalte om Norges mest miljøvennlige butikk – Kiwi Dalgård, som genererer så mye energi at det går i pluss på årsbasis. Utveksling av varme mellom nabolag og energisystemet var i fokus i bidraget fra Trygve Melvang-Berg, Norsk Fjernvarme. WATT EFØK ble lansert som etterfølger til ENØK. Kristine Husevåg Kvalsvik forklarte hvordan vannbåren varme kan fungere i nullutslippsnabolag. Trygve Melvang-Berg fra Norsk Fjernvarme. Foto: Stig Larssæther Pilotprosjekter: Ydalir i Elverum, Furuset i Oslo, Campus Evenstad og Bodø bylab Det unike samarbeidet på tvers av private og offentlige aktører i Ydalir ble godt belyst gjennom en sofa-samtale. Her er blant annet det kommunale tomteselskapet et viktig virkemiddel for å sikre styring av prosessen og ivareta de høye miljøambisjonene i prosjektet. Mikro-energisystemer står sentralt i pilotprosjektet på Furuset, og kan bidra til å oppfylle ZEN-målsetningene. Vinneren av konkurransen for Furuset Hageby ble annonsert av FutureBuilt; Sixten Rahlff fra 3RW og Johannes Molander Pedersen fra Nord arkitekter gikk av med seieren. Samtalen om Furuset med Mads Mysen, Gard Skoe Fredriksen og Knut Inderhaug. Foto: Stig Larssæther Siste pilot ut var Campus Evenstad, hvor Statsbygg forklarte hvordan dette området skal fungere som et laboratorium for å teste ut løsninger som i neste omgang blir implementert i andre områder. Vi hørte også om hvordan brettspill kan brukes som medvirkningsmetode. To intetanende publikummere ble trukket inn i demonstrasjonen av spillet, som i korte trekk går ut på gruppevise diskusjoner om hvordan et lokalsamfunn kan samarbeide om å redusere sin energibruk. To sporty representanter fra publikum viser fram hvordan brettspillet fra ZEN kan fungere. Foto: Stig Larssæther I den siste bolken, som fokuserte på virkemidler og medvirkning, gikk Monica Berner fra Enova gjennom ulike ordninger som har blitt etablert i kjølvannet av et utvidet mandat fra Enova. Bodø kommune ga oss et innblikk i deres bylaboratorium, som omfatter både virtuelle plattformer og fysiske lokaler. Bylab skal fungere som et verktøy for integrert energiplanlegging, og kan brukes i kommunens egen planlegging og som en plattform for involvering av byens innbyggere. Konferansier Siri Kristiansen ledet oss med glimt i øyet trygt gjennom et omfattende konferanseprogram. Tusen takk til alle som bidro til en vellykket ZEN-konferanse! Fakta om FME ZEN – Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities FME ZEN er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), etablert i 2016 av Norges forskningsråd. Målet vårt er å utvikle løsninger for fremtidens bygninger og områder med null utslipp av klimagasser. Ved dette vil vi bidra til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Gjennom FME ZEN samarbeider kommuner, næringsliv, myndighetsorgan og forskere tett for å planlegge, utvikle og drifte områder uten klimagassutslipp. Senteret har 9 pilotprosjekter fordelt over hele Norge som fungerer som innovasjonsarenaer. NTNU er vertsorganisasjon og leder senteret sammen med SINTEF Byggforsk og SINTEF Energi. — Bloggposten ble først publisert på #SINTEFBLOGG. Publisert med tillatelse fra forfatteren.

Gassplattformen Aasta Hansteen forankret i Norskehavet

Etter elleve dager med slep og en uke med ankring er den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen endelig på plass i et gassfelt 320 kilometer vest for Bodø. Fem av verdens kraftigste slepebåter har vært med på å dra Aasta Hansteen drøye 500 nautiske mil i det som ifølge Syslaer det mest omfattende slepeoperasjonen som er gjort i Norge siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. 23. april, nøyaktig elleve dager etter at slepebåtene dro fra Stord, var plattformen på plass. Fortsatt gjensto imidlertid det omfattende arbeidet med å ankre den opp. Mandag, nøyaktig en uke senere, er plattformen festet med 17 anker og over 40.000 meter med ankerliner på 1.300 meters dyp. Med det er den godt nok forankret til å stå imot en hundreårsstorm. Helge Hagen, prosjektleder for marine og subsea i Statoil, er overrasket over hvor effektivt de drøyt 250 ansatte som har vært involvert i prosessen har jobbet så langt. – Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra. Det er en fremragende innsats som er gjort både av vårt team, Subsea 7 som har koordinert operasjonen og leverandørene. Det er fint å se at forberedelsene vi har gjort har vært riktige, sier Hagen. Operasjonen er imidlertid ikke helt ferdig, og Hagen vil ikke feire på forhånd. – Jeg er hele tiden opptatt av å si at operasjonen er veldig vellykket så langt. Alt kan snu seg i løpet av en brøkdel av et sekund. Gjør vi en feil og en person blir skadd, faller alt i grus, sier han. (©NTB)

Flere alvorlige personskader på norsk sokkel

Det viser tall fra årsrapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ifølge Ptils nettsider. – RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold. Innen Petroleumstilsynets myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor. Både de involverte selskapene og Ptil har gransket hendelsen i ettertid. – Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold. En spørreundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene viser også en negativ utvikling. Vurderingen av arbeidsmiljø viste signifikant nedgang både når det gjaldt fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. De ansatte på norsk sokkel rapporterte også om mer følelse av fare i 2017 enn ved forrige måling i 2015. På den annen side viser RNNP-tallene redusert potensial for såkalte storulykker. – Næringen må sørge før at den gode utviklingen fortsetter med hensyn til reduksjon av storulykkesrisiko. Samtidig er det viktig å ta tak i de utviklingstrekkene som nå peker i negativ retning, sier Myhrvold. (©NTB)

Unge i arbeidsmarkedet rammes hardest av arbeidskriminalitet og trakassering

Ifølge Tove Johansen som er daglig leder for AOF Norge er det viktig med fokus på disse temaene ettersom mye tyder på at vi har et tøffere arbeidsmarked i vente. Mange er midlertidige ansatte, men få ønsker å være det I følge tall fra SSB var det i fjor 214 000 midlertidig ansatte i Norge, dette var 18 000 flere enn året før. Midlertidig ansettelse er vanligst for dem under 30 år. Derimot ønsket nær 60 prosent av de som var midlertidig ansatt i 2016 en fast jobb. Grunn til bekymring Pål Henrik Spjelkavik fra LO var tilstede på ILO-dagen. Foto: enerWE Foredragsholder Pål Henrik Spjelkavik fra LO synes fremtiden på mange måter ser lys ut og liker å tenke på at ting går framover, men innrømmer at han også er bekymret. – Synkende organisasjonsgrad blant unge og høy arbeidsledighet er virkelig alvorlig. Vi merker blant enkelte arbeidsgivere en kynisk måte å lage arbeidskontrakter på, hvor de gjør det best mulig for seg selv og kjipest mulig for arbeidstakeren, det er trender som skremmer meg. Vanskelig å varsle når man har en løsere tilknytting til arbeidslivet Når du har en løsere tilknytting til arbeidslivet, er det vanskeligere å varsle om ukultur og kriminelle handlinger på arbeidsplassen. Om du er ansatt på en 0-timers kontrakt, for eksempel ved å være ringevikar, ønsker du ikke å stikke deg fram som «en bråkmaker» eller «skape trøbbel» for sjefen om vil du bli oppringt. I en slik situasjon vil man prøve å være lydig og gjøre alt man kan for å bli oppringt, og dette er ikke et godt utgangspunkt for varslere. Johansen fra AOF mener dette også gjelder arbeidsledige. – Det er mange unge som faller utenfor arbeidslivet. Er du arbeidsledig er det enklere å godta dårlige arbeidsvilkår og kontrakter fordi du er villig til å strekke deg langt for å komme deg inn i arbeidslivet. I tillegg er mange uvitende til hvilke rettigheter de har. Spjelkavik ser klare trekk på at arbeidsmarkedet de siste fem årene har utviklet seg i en retning hvor midlertidig arbeidskraft stadig blir vanligere, men ser likevel lyst på fremtiden. – Jeg liker å tenke positivt på fremtiden, de fleste unge koser seg på jobb og er ikke usatt for dårlig HMS, og det tror jeg vi skal få til i fremtiden også. Hva kan unge gjøre for å varsle om urimelige arbeidsforhold? Her er et par tips til unge i arbeidslivet fra Pål Henrik Spjelkavik: • Organiser dere! Logg in på LO.no og bli medlem med en gang! • Viktig å stå på kravene – Et gammelt ordtak, men fortsatt like viktig. • Pass på og undersøk om at det et er gode rutiner i bedriften. • Om du avdekker kritikkverdige forhold, gå varsomt frem i starten, si ifra til arbeidsgiver, om det er rom for det. Let’s make arbeidslivet «great» again På markeringen av ILO-dagen holdt Bjørn Marhaug, koordinator for A-krim senteret i Oslo, innlegg. Foto: enerWE På markeringen av ILO-dagen holdt Bjørn Marhaug, koordinator for A-krim senteret i Oslo, innlegg. A-krim senteret og regjeringen satser stort for å minske arbeidskriminaliteten i Norge, eller som Marhaug selv innledet sitt foredrag; «Let’s make arbeidslivet great again». Et av målene til den nye satsingen er at arbeidstakere skal være i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter, påpeker Marhaug. På ILO-dagen kom det frem at mange unge jobber under midlertidige kontrakter, har lav organisasjonsgrad og stillinger med lave eller ingen krav til fagkunnskap og språk, dette er også områder hvor det er en høyere forekomst av arbeidskriminalitet, forteller Marhaug. A-krim senteret er avhengige at vi alle bidrar i kampen mot arbeidskriminalitet – ved først å fremst å unngå slike arbeidskriminelle virksomheter, men også rapportere dem når man først kommer over dem. På den måten blir det enklere for myndighetene å spore og stanse de kriminelle aktørene. Her er Bjørn Marhaugs tips til hva vi alle kan gjøre for å unngå kriminelle aktører. Tips fra A-krim til hvordan du kan unngå å arbeidskriminelle virksomheter • Vit hvem du gjør avtaler med. • Kontroller at virksomheten er registrert i offentlige registre mv. • Vit hvem som utfører arbeidet. • Er det samsvar mellom det som står i kontrakten og det som faktisk skjer der arbeidet utføres. • Vit hvem du betaler til. • Kommer regningen fra det firmaet du skrev avtale med? • Er det virksomhetens kontonummer du betaler til? Vi må ta vare på ungdommen! Tove Johansen som er daglig leder for AOF Norge holdt foredrag på ILO-Dagen. Foto: enerWE Ungdommen er morgendagens arbeidstakere, og det at de får en god start på sitt arbeidsliv er viktig. Vi må unngå at unge får en dårlig start som kan gi konsekvenser for resten av deres yrkesliv. Vi må ta vare på ungdommen! Hva gjør AOF for unge arbeidstakere? -Vi engasjerer oss i lærlinger; det er et samfunnsoppdrag vi har tatt på oss – å lære opp lærlinger, forteller AOF-lederen. – Arbeidslivet består i stor grad av små og mellomstore bedrifter, veldig mange av disse har ikke har ressurser til å ivareta lærlinger. Det mangler også lærlingplasser, med den konsekvens at mange dropper ut av skolen. Vi hjelper derfor med å finne lærlingsplasser, viser ungdommer at det finnes en karriere innen yrkesfag, samt tilbyr både praktisk opplæring og klasseromsundervisning. De lærlingene som kommer til oss får god opplæring i HMS, rettigheter, samt det å være organisert og vi hjelper dem med å få en god start på karrieren allerede i lærlingstiden sin, legger Johansen til. AOF har mye å tilby av kurs innen HMS Foto: enerWE AOF samarbeider med LO i forhold til ungdoms-tillitsvalgte, med fokus på hvilke kurs skal de ha og praktisk informasjon. De har et godt opplegg for verneombud og tillitsvalgte, med alle aspekter av HMS på agendaen i tillegg til egen fagskole for HMS. På deres HMS-kurs er arbeidskriminalitet, rettigheter, sosial dumping og varsling en viktig del av pensum, da dette regnes som viktige tema å være informert om i arbeidslivet. Kursdeltakere får god innføring i hvordan man kan avdekke, håndtere og varsle om urimelige arbeidsforhold. Les mer om AOF sine kurs på www.aof.no

Vanskelig arbeid med regler for gjennomføring av Parisavtalen

Klimaforhandlere begynte mandag et viktig møte i Tyskland om reglene for gjennomføringen av Parisavtalen. Reglene skal være på plass i løpet av året. Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember. I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås. Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres. – Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP. Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015. Anklager hverandre Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland. – Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists. Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har. Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart. Trump på vei ut USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen. I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA. Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt. Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor. Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp. Hetebølger og koralldød Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg. I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia. En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker. På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai. (©NTB)

Kontrollkomiteen vurderer sak mot Søviknes

SVs Torgeir Knag Fylkesnes er positiv til å åpne kontrollsak mot olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Ifølge MDG har han feilinformert Stortinget. – Rapporter har vist en rekke veldokumenterte og store feil i det faktagrunnlaget som ligger bak beslutningen om å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det er ekstremt alvorlig, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. Både NRK og Dagbladet fortalte i forrige uke om brevet som Stoknes og De Grønne har sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Partiet er selv ikke representert i komiteen, men ber i brevet om at det åpnes sak mot statsråden. Positiv til å åpne sak Komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) sier til NTB at saken vil bli tatt opp til diskusjon under komiteens møte på torsdag. SVs Torgeir Knag Fylkesnes sier han i utgangspunktet er positiv til kravet fra MDG om å åpne en kontrollsak mot Søviknes. – Kjernespørsmålet er om Stortinget har fattet beslutninger på falskt grunnlag. Det er ikke småtterier, heller. Vi snakker om milliardbeslutninger og svært viktige havområder, sier Fylkesnes. Flere grunner I brevet til kontrollkomiteen hevder Stoknes at Stortinget har fattet beslutninger på feilaktig og mangelfullt grunnlag. Begrunnelsen som gis, er i fire deler: Bruk av feilaktige økonomiske anslag i konsekvensutredningen fra 2013. At statsråden benekter kjennskap til feil og mangler som er offentlig dokumentert. At beslutninger løpende fattes av OED på mangelfullt grunnlag. Manglende iverksettelse av korrigerende utredninger og tiltak for å gi Stortinget riktig og fullstendig informasjon. Med ro Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) uttalte i forrige uke til Dagbladet at han flere ganger har besvart spørsmål fra Stortinget om åpningsbeslutningen for Barentshavet sørøst. – Når MDG velger å angripe meg for noe som skjedde under de rødgrønne i 2013, så tar jeg det som et tegn på at jeg gjør en god jobb for olje- og gassindustrien, fulgte han opp overforNRK. Statsråden ble i fjor kraftig kritisert for tallgrunnlaget som han opererte med i tilknytning til Goliat-feltet i Barentshavet. (©NTB)

Statoil selger seg ut av Alba-feltet på britisk sokkel

Statoil forteller på sin hjemmeside at de selger sin partneropererte andel på 17 prosent Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Alba er et oljefelt på britisk side, sentralt i Nordsjøen, hvor Statoil ble partner i 1995. Chevron er operatør på feltet, som hittil har produsert 420 millioner fat olje. Statoils egenproduksjon i 2017 var på om lag 2300 fat olje per dag. – Med denne transaksjonen fokuserer vi ytterligere på vår kjernevirksomhet, i henhold til vår strategi om høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Vi har opparbeidet oss en bred energiportefølje i Storbritannia, med olje- og gassvirksomhet på sokkelen og havvindprosjekter, et aktivt leteprogram på britisk sokkel, og sikker gassforsyning, sier Hedda Felin, direktør for Statoils offshore-virksomhet i Storbritannia og Irland. Salget betyr ikke at Statoil går helt ut av feltet. Som en del av avtalen vil Statoil beholde sin andel av fjerningsansvaret for dagens infrastruktur på feltet, mens Verus Petroleum vil overta fjerningsansvaret for eventuell ny infrastruktur. Statoil har totalt 450 ansatte i Storbritannia, og de vil fortsatt være tilstede på britisk sokkel. Selskapet er operatør for oljefeltet Mariner, og Utgard-feltet som krysser grensen mellom Norge og Storbritannia. Der starter produksjonen neste år. Statoil fortsetter også å lete på britisk sokkel, og skal bore tre brønner i en letekampanje i 2018.

Har begynt å legge 280 km langt oljerør til Johan Sverdrup-feltet

Statoil forteller på sin hjemmeside at arbeidet med å legge det 280 kilometer lange oljerøret til Johan Sverdrup-feltet ble påbegynt i slutten av forrige uke. Når den 36 tommer tykke rørledningen er ferdig og Johan Sverdup-feltet produserer for fullt, vil hele 660.000 fat olje strømme inn til Mongstad hver eneste dag. – Castorone setter nå i gang rørleggingen ut Fensfjorden fra Mongstad. Fartøyet skal legge til sammen 36.000 rørlengder – over 400 km med rør – til olje og gassrørledningene på Johan Sverdrup. Dersom alt går som planlagt vil oljerørledningen nå ut til Johan Sverdrup feltet i juli, sier Geir Bjaanes, ansvarlig for subsea, strøm og rørledninger i Johan Sverdrup-prosjektet. Oljerøret legges gjennom Fjensfjorden, og det har bidratt med 1,2 milliarder kroner i besparelser. Totalt har kostnadene med Johan Sverdrup-feltet blitt redusert med hele 35 milliarder kroner siden utbyggingsplanene ble godkjent av norske myndigheter. – Vi har planlagt rørleggingsoperasjonen i flere år sammen med Saipem. Allikevel er vi alle bevisst på størrelsen på oppgaven vi har foran oss, med flere måneder ute i havet med betydelige installasjonsoperasjoner før vi når fram til Johan Sverdrup-feltet. Så nå består jobben i å følge de grundige planene vi har lagt og opprettholde høyt fokus på HMS underveis, sier Lars Trodal, prosjektleder for eksportrør i Johan Sverdrup-prosjektet. Når røret er ferdig blir det Norges største rørledning. Total lengde blir på 440 kilometer, hvorav 283 kilometer oljerør og 153 kilometer gassrør. Tilsammen veier det 230.000 tonn, og det tilsvarer vekten av 33 Eiffeltårn.