Kategoriarkiv: Enerwekat

– Jeg vil advare fok mot å varsle!

Hun er en av foredragsholderne som dukker opp på scenen når ILO-dagen finner sted 26. april. Hun forteller en historie som nesten ødelagte hennes liv fordi hun varslet til arbeidsgiver om kritikkverdige forhold. I ettertid har hun tatt opp kampen for å få bedre varslingsrutiner på plass, men mener at det vil råde store mørketall så lenge bedrifter kan operere med hemmelige sluttavtaler som medfører at både varsler og varselet blir skubbet ut bakdøren og tiet ihjel. Hør hennes argumenter i videoreportasjen over. På AOFs grunnopplæring, fagskole for HMS og arbeidsmiljøskolen er varsling en del av pensum. Ifølge Fagansvarlig HMS Torgrim Kokaas. – Det å vite hva som er varsling, hva som ikke er varsling og hvilke plikter har jeg, hvilket medvirkningsansvar har jeg som arbeidstaker til å si ifra når ting ikke er som det skal og noe skurrer, forklarer Kokaas. – Det er jo en plikt som vi alle har, og som er nedfelt i blant annet arbeidsmiljøloven.

Trump langer ut mot OPEC: – Vil ikke akseptere høy oljepris

USAs president Donald Trump kritiserer oljekartellet OPEC for det han mener er kunstig høye oljepriser, og legger til at dette ikke vil bli akseptert. – Ser ut til at OPEC holder på igjen. Med rekordstore mengder olje overalt, inkludert på de fullastede skipene ute på sjøen, er oljeprisene kunstig veldig høye. Ikke bra, og kommer ikke til å bli akseptert, skriver den amerikanske presidenten på Twitter fredag. Uttalelsen kommer samtidig som ministre fra noen av verdens største oljeprodusenter samlet seg til et møte mellom OPEC og land som står utenfor oljekartellet i Saudi-Arabia. OPEC-landene og landene utenfor oljekartellet inngikk i 2016 en avtale om å kutte oljeproduksjonen med 1,8 millioner fat per dag for å redusere overskuddslagrene av olje. Avtalen, som utløper ved utgangen av året, har ført til at oljeprisen har steget til over 70 dollar fatet fra under 30 dollar fatet tidlig i 2016. Ifølge E24 falt oljeprisen med 50 cent ned til 73,49 umiddelbart etter Trumps utspill. (©NTB) Les også: Dagens oljepris kan gi Norge en ekstrainntekt på 54,3 milliarder kroner Oljeprisen passerte 500 kroner fatet Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge

– Inspeksjon og dokumentasjon er kun begynnelsen, vi har store planer.

Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Opp mot 90 millioner kubikkmeter gass strømmer daglig gjennom rørene på Kårstø. Anlegget er en viktig aktør innen transport og behandling av gass og lettolje fra norsk kontinentalsokkel. Nå testkjører KAEFER Energy hvordan nettbrett og webløsninger kan gjøre vedlikeholdet ved det Statoil-opererte anlegget enda mer sømløst og smertefritt. Satser på digital LEAN-tilnærming Startskuddet har gått for KAEFER Energys nye digitaliseringsprosjekt på Kårstø, et prosjekt som skal teste hvordan bruk av webløsning og nettbrett kan effektivisere utvalgte arbeidsprosesser ved det Statoil-opererte anlegget. Prosjektleder for KAEFER på Kårstø, Torleif Susort, er optimistisk og legger vekt på at den nye digitale løsningen skal støtte en sømløs utførelse av arbeidsrutiner i tråd med tradisjonell Lean-praksis. – Alle grep som forenkler arbeidsprosesser på en smart måte ønskes velkommen på Kårstø, og derfor passer dette prosjektet svært godt med vårt langvarige fokus på Lean-metodikk. Vi ser store muligheter for økt effektivitet i en rekke arbeidsrutiner ved bruk av denne løsningen, men fokuserer ï første omgang på dokumentasjon og kvalitetskontroll. Det langsiktige målet er at dette blir vår måte å jobbe på – med alle data i ett system, perfekt tilpasset vårt behov. Nettbrettet som ny kollega Nå skal fokuset rettes mot inspeksjonsprosesser og dokumentasjonsarbeid, og prosjektleder Torleif Susort forteller at EX-sertifiserte nettbrett blir en uvurderlig arbeidskollega når rutinene skal løftes inn i den digitale epoken. – Løsningen vår er svært fleksibel. Den gir oss mulighet til å håndtere alle krav til inspeksjon og dokumentasjon – enten man må ta bilder eller signere for utført arbeid. Ved å benytte nettbrettet ute i felt, kan komplett sanntidsinformasjon fra inspeksjoner og daglige logger flyte rett inn i databasen på et øyeblikk og bli tilgjengeliggjort direkte i rapportene. -Hvilken forskjell tror du den digitale løsningen vil utgjøre for dere fremover? -Kombinert med sanntidsoppdaterte rapporter og «dashboard», vil løsningen kort fortalt gi oss tidsbesparelser og redusert papirarbeid – samtidig som vi kan tilby bedre og raskere oppdatert dokumentasjon til våre kunder. Jeg vil kalle det en klassisk vinn-vinn-situasjon. Anleggsdirektør på Kårstø, John Høines, sier seg enig med Susort og mener prosjektet også skaper gevinster for de øvrige aktørene ved anlegget. -Digitalisering handler om forenkling og forbedring, helt i tråd med Lean-baserte arbeidsmetoder. KAEFER Energy er den av våre leverandører som har jobbet lengst med Lean, og det er klart at dette prosjektet skaper gevinster for både dem – og oss som kunde, avslutter Høines. Mener en komplett prosjektstyringsløsning ikke er langt unna Kårstø er en av to lokasjoner i Norge hvor KAEFER Energy har startet digitaliseringsprosjekter. Susort forteller at fokuset på dokumentasjon snart vil utvides til også å dekke planlegging og gjennomføring av arbeid. -Inspeksjoner og dokumentasjon er kun begynnelsen. Det digitale systemet skal utvikles videre gjennom 2018, samtidig som vi utvider bruken internt på Kårstø, samt på Aker BPs fem felt på sokkelen. Slik dekker vi stadig flere arbeidsprosesser. Det overordnede målet er å ferdigstille en komplett løsning for prosjektstyring som kan innføres i flere prosjekter. -Hvordan vil denne løsningen se ut? -Vel, løsningen vil kobles mot eksisterende systemer for planlegging og timeføring, og slik utnytte potensialet i datadeling og dataflyt. Målet er at løsningen skal støtte tilrettelegge for planlegging og oppfølging av prosesser på lavest mulig nivå i organisasjonen. Vi ferdigstilte i fjor et verktøy for digital produksjonsstyring ved prefabrikasjonsverkstedet i Stavanger, som jeg mener kan bli et nyttig komplement til den planlagte løsningen. Vi har store planer fremover, og de prosjektene vi prioriterer nå, bidrar til å ruste KAEFER Energy for den digitale fremtiden, avslutter Susort.

Industrilederne er optimistiske

Norske industriledere melder ifølge SSB om uendret produksjon og økt ordretilgang i første kvartal 2018. Flertallet er positive i vurderingen av andre kvartal. Det viser konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som opplyser at fallet i den samlede industrisysselsettingen – som startet i 2015 – har bremset opp. – Industrilederne melder om at vedtatte investeringsplaner oppjusteres noe, og sysselsettingen er ventet å øke. Mange industriledere venter at ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet vil øke videre. Det ventes også vekst i den samlede ordrebeholdningen, skriver SSB. (©NTB)

Yara svekket av russerkulda og høye energipriser

Yara leverer et resultat for første kvartal i år som er  betydelig lavere enn i 2017. Kulde i Europa, svakere dollar og dyr energi får skylden. Gjødselprodusenten fikk et overskudd før skatt på 147 millioner dollar i første kvartal i år, ned fra 259 millioner dollar i samme periode i fjor. Yara hadde høyere inntekter enn i første kvartal i fjor, 2,9 milliarder dollar mot 2,7 milliarder dollar, men melder om at økte utgifter svekker kvartalstallene. Sprengkulda i Europa – som fikk kallenavnet russerkulda – i vinter førte til senere oppstart i landbruket og til at prisen på energi steg. Begge faktorene får direkte effekt på Yaras resultater. – Yara rapporterer lavere resultat, ettersom både volum og energikostnader ble påvirket av det kalde været i Europa, som har forsinket planting og gjødsling, sier konsernsjef Svein Tore Holsether. Driftsresultat før skatt, avskrivninger og spesielle poster (EBITDA) for første kvartal var 377 millioner dollar, som er 5 prosent svakere sammenlignet med ett år tidligere, fordi høyere energikostnader og en svakere amerikansk dollar mer enn utlignet virkningen av høyere priser. Krevende forhold for landbruksindustrien også framover vil gjøre situasjonen vanskelig også for Yara, advarer Holsether: – Markedsforholdene i industrien vår er fortsatt krevende, og vi forventer at gjødselmarkedet forblir tilbudsdrevet en stund fremover. Vi fortsetter derfor å fokusere på å forbedre driften vår. (©NTB)

Brudd på regelverket i tre av fire tilsyn i industrien

Arbeidstilsynet avdekket nylig flere alvorlige regelbrudd under en aksjon i industrien. Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen. Arbeidstilsynet mener at mange maskiner utgjør en reell ulykkesfare for ansatte i industrien. Under en tilsynsaksjon i løpet av tre uker i februar og mars avdekket Arbeidstilsynet mangelfullt maskinvern mot bevegelige deler i halvparten av tilsynene. – Dette er alvorlige funn. Verneinnretningene skal være på plass nettopp for å hindre at ulykker med maskiner skjer. Uten vern er det lett å få fingre og kroppsdeler inn i maskinen. Dette er dessverre et vanlig ulykkesscenario, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, i en pressemelding. Totalt ble det gjennomført 219 tilsyn under aksjonen, og flest tilsyn ble det gjort i metallvareindustrien og trevareindustrien. Det ble gitt reaksjoner på regelverksbrudd i omtrent tre av fire tilsyn, og Arbeidstilsynet stanset bruken av en eller flere maskiner i 29 virksomheter. – Det er alltid arbeidsgivers ansvar å sørge for at maskinene er sikre i bruk. Og kravet til sikkerhet gjelder om maskinen er helt ny eller over hundre år. Eldre maskiner skal gjøres sikre ved å ettermontere verneinnretninger, sier Vollheim. Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen. (©NTB)

– NTNU har gjort en god jobb med å fortelle viktigheten av at ungdom søker seg til disse utdanningene

Tallene fra Samordna opptak viser at antall søkere til ingeniørutdanninger har gått opp med syv prosent. Ekstra gledelig for oljebransjen er det at søkertallene for petroleumsfag har gått opp etter en kraftig nedtur de siste årene. – Dette er en viktig trend for bransjen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, i en kommentar på interesseorganisasjonens hjemmeside. Norsk olje og gass mener at bransjen allerede i år trenger ny arbeidskraft, og at behovet bare vil øke i årene fremover. Det er derfor veldig glade for at NTNU opplever en vekst på over 15 prosent i de petroleumsrettede utdanningene. – At NTNU opplever en sterk vekst er veldig bra. De har gjort en god jobb denne våren med å fortelle viktigheten av at ungdom søker seg til disse utdanningene. Olje- og gassbransjen skal løse store utfordringer i årene som kommer. Vi skal utvikle nye løsninger for å produsere olje og gass renere og mer effektivt, og i denne næringen skal vi legge grunnlaget for nye energiløsninger, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Alt er imidlertid ikke rosenrødt. I Stavanger, Bergen og Tromsø fortsetter den negative trenden for petroleumsrettede utdanninger. – Dette viser at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre med å fortelle om det økende behovet for ny kompetanse og arbeidskraft i årene som kommer. Her må vi bli flinkere, sier Schjøtt-Pedersen. Samtidig er det ikke bare de rene oljeutdanningene som er viktige for olje- og gassbransjen. Ingeniørutdanningene er mer populære enn før med en vekst på 7 prosent, og det gleder Schjøtt-Pedersen. – Det viktigste er at unge retter seg mot realfagstunge utdanninger. Dette er kjernekompetanse som olje- og gassindustrien vil være helt avhengig av i mange tiår, sier Schjøtt-Pedersen. Tilsvarende er det også gode nyheter for bransjen at IT-utdanningene får et løft i søkertallene på hele 20 prosent. – Vi har ambisjon om å ligge blant de fremste i verden i bruk av digitale løsninger. Mange oppgaver skal automatiseres. Dette er spennende faglige utfordringer, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Les også: Etterlengtet løft: studentene søker petroleumsfag ved NTNU igjen – De to-tre siste årene har det vært veldig vanskelig å få inn nok studenter, og noen faller fra underveis – Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid 10 grunner til å velge petroleumsfag Få norske søkere til petroleumsfag på NTNU

Fremdeles høy luftforurensning i flere byer på Østlandet

Sand og støv fra veiene ødelegger lufta rundt byene og områder med stor biltrafikk. Fredag er det fortsatt fare for syke og barn med luftveislidelser. Fredag er det varslet at det for tolvte dag på rad i Oslo vil være så høy luftforurensning i perioder at det innebærer en betydelig helserisiko. Også i Grenlands-området, Drammen, Lillehammer, Elverum og Bærum vil det være perioder i løpet av fredagen med høy luftforurensning. Mye strøing Etter dager med høye nivåer for luftforurensning rundt flere norske byer, er det ventet litt bedre forhold i helga. – Vi har toppene i rushtiden. I helgene ser vi at nivåene går ned, sier kommunikasjonssjef Christine Solbakken i Norsk institutt for luftforskning (NILU) Det er svevestøv fra veiene som skaper luftforurensningen på denne tiden av året. Det skjer hvert år. Strøing mot glatta og piggdekk er årsaken. Dette året har snøen smeltet fort, det har heller ikke regnet særlig og dermed frigjøres støvet i lufta istedenfor å renne vekk. – Det ligger også mer enn vanlig støv i veiene. I Oslo er det blitt brukt tre ganger mer grus enn normalt, sier seniorforsker Dag Tønnesen i NILU. Han legger til at det heller ikke ville nyttet å salte med såpass mange kuldegrader som det har vært. Daglig varsel Så lenge luftforurensningen er høy, anbefaler Folkehelseinstituttet at barn med luftveislidelser som astma og bronkitt og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser å redusere utendørsaktiviteten og unngå å oppholde seg i de mest forurensede områdene. NILUS nettside Luftkvalitet.info viser varsel for luftkvaliteten i Oslo, Stavanger, Bærum, Lillehammer, Fredrikstad, Sarpsborg, Skien, Porsgrunn, Kristiansand, Tromsø, Bergen, Elverum, Drammen, Trondheim, Gjøvik, Halden, Harstad, Lillestrøm, Mo i Rana, Narvik, Sarpsborg, Sør-Varanger, Ålesund, Bodø, Hamar, Lillesand, Lørenskog, Moss, Stavanger og Tønsberg. (©NTB)

Norge best på å innføre EU-direktiver

Norge er flinkest i EØS-klassen på å innføre EU-regler, kun fire direktiver gjenstår, viser en undersøkelse tilsynet ESA har gjennomført. – Dette er en kåring vi ikke vil vinne, sier leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen. Han mener rask implementering av EU-regler er et tegn på at Norge har en for lite kritisk behandling av EU-saker. I Norge gjenstår bare fire direktiver, tilsvarende 0,5 prosent av de relevante EU-direktivene, å bli innført i norsk lov. For seks måneder siden dreide det seg om 0,2 prosent, ifølge avisen. Til sammenligning har Island 15 direktiver, tilsvarende 1,8 prosent, som fortsatt må innføres. Tidligere var målet at landene maksimalt skulle være bakpå når det gjelder 1 prosent av direktivene, men EU har foreslått å stramme inn til 0,5 prosent. Vedum sier til avisen at han mener Island har en mye mer kritisk holdning til EU enn det Norge har. Dersom Norge hadde vært EU-medlem ville vi ifølge Klassekampen være helt i toppen når det kommer til å innføre EU-direktiver, kun slått av Malta. Men sammenligningen er imidlertid ikke helt presis med tanke på at sektorer som landbruk og fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen. (©NTB)

Sårbar is i Arktis etter varmerekord

Kommer det en varm sommer etter årets rekordvarme vinter i Arktis, kan issmeltingen slå alle tidligere rekorder. Mens vinteren i Sør-Norge var lang og kald, var situasjonen stikk motsatt på toppen av kloden. Vinteren i Arktis var den varmeste som noen gang er målt. På nordspissen av Grønland var det i februar flere dager med varmegrader. På samme tid var utbredelsen av sjøisen den minste som noen gang er registrert en februarmåned. Får vi en sommer med ugunstige vinder og varm sjø, ligger det an til nye rekorder utover året. – Isen er trolig tynnere og mer sårbar i begynnelsen av smeltesesongen, sier professor Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Tydelig trend Sjøisen krymper normalt hvert år fram til slutten av sommeren, og den har minst utbredelse i september. Furevik mener vi kan få en ny minimumsrekord i år hvis de neste månedene blir varme. Forrige rekord ble satt i 2012, da høye temperaturer og spesielle vindforhold bidro til smeltingen. Skiftende vær, varierende havstrømmer og andre naturlige svingninger påvirker situasjonen fra år til år. Men den langsiktige trenden er tydelig – temperaturen går opp, og isen krymper. – Hovedårsaken er menneskeskapt global oppvarming, sier Furevik til NTB. Store snøfall I Sør-Norge ble kulderekorder slått i slutten av mars og begynnelsen av april. Fortsatt ligger det snø mange steder. I løpet av vinteren, og særlig i februar, kom det unormalt mye snø både i Norge og mange andre steder på den nordlige halvkule. Samtidig har det varme været fortsatt i Arktis, og mengden sjøis ligger nær minimumsrekorden for årstiden. – Vi ligger på eller veldig nær det laveste nivået som er målt, sier Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt til NTB. Den minkende isen inngår i en ond sirkel som bidrar til å løfte temperaturen i Arktis ytterligere. Årsaken er at åpent hav reflekterer mindre sollys enn hvit snø og is. Når isen krymper, varmes havet raskere opp av sola. Jetstrømmen Både den kalde vinteren i Skandinavia og den varme vinteren i Arktis ble påvirket av høytrykk i Sibir, ifølge Furevik. Lavtrykk og varm luft ble presset bort fra Europa og inn i Arktis. Professoren sier det er en mulighet for at den globale oppvarmingen paradoksalt nok fører til enkelte svært kalde vintre i Europa og USA. Oppvarmingen antas å svekke jetstrømmen, et vindsystem høyt oppe i atomsfæren. Dette kan i sin tur gi unormalt vær mange steder på den nordlige halvkule. Furevik understreker at denne teorien ikke er endelig bekreftet og at det er delte meninger om den i forskningsmiljøene. – Ute av likevekt Hovedtrenden er uansett at temperaturen stiger både i Arktis, Europa og de aller fleste andre steder på kloden. Arktis er et av områdene hvor oppvarmingen går raskest. – Endringene i Arktis er et signal om at klimaet er ute av likevekt. Men konsekvensene for mennesker blir større andre steder i verden, sier Furevik. De mest alvorlige konsekvensene utover i dette århundret antas å oppstå i områder som får tørke kombinert med varmere somre. Tørke og hetebølger kan føre til vannmangel og problemer i jordbruket. Dermed kan det bli vanskeligere å opprettholde matproduksjonen. – Issmeltingen på Grønland fører til stigende havnivå. Men det er en trussel som ligger litt lenger fram i tid, sier Furevik. (©NTB)