Kategoriarkiv: Enerwekat

Nei til EU starter innsamling for rettslig Acer-prøving

Organisasjonen Nei til EU startet fredag en innsamling. Formålet er en rettslig prøving av hvorvidt å knytte Norge til Acer er i tråd med Grunnloven. – Å forberede og gjennomføre en mulig rettssak blir kostbart. Derfor samler vi inn penger. Vi er klar til å ta saken hele veien gjennom rettssystemet, om nødvendig helt til Høyesterett, uttaler Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, i en pressemelding. Den kommer etter at Stortinget i mars vedtok å knytte Norge til EUs energibyrå Acer. Byrået skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på feltet. Ordningens kritikere, deriblant Kleveland, har argumentert med at Norge avgir suverenitet over egne naturressurser ved å føye seg til samarbeidet. – Et inngrep i kontroll og styring av vår viktigste naturressurs er ikke lite inngripende, slik stortingsflertallet har lagt til grunn, mener Nei til EU-lederen. (©NTB)

TrønderEnergi fikk et resultat før skatt på 653 millioner kroner i 2017.

Bengt Eidem er kommunikasjonsdirektør i TrønderEnergi. enerWE stilte spørsmål om selskapet forventer like høyt resultat i årene som kommer. – Vi forventer ikke så høyt resultat fremover, svarer Eidem. Det gode resultatet i 2017 skyldes blant annet høyere produksjon, noe høyere kraftpris, og effekter av TrønderEnergis endrings- og forbedringsarbeid de siste årene. Samlet kraftproduksjon for TrønderEnergi ble i 2017 på 2 366 GWh, mot 1 840 GWh i 2016. Hoveddelen av produksjonen omsettes på kraftbørsen, gjennomsnittlig kraftpris for Midt-Norge (NO3) ble 27,5 øre pr kWh i 2017, mot 26,6 øre i 2016. Resultatet i 2017 er en økning av resultatet sammenlignet med 2016 på nesten 300 millioner kroner. I 2016 leverte TrønderEnergi et resultat før skatt på 354 millioner kroner. – TrønderEnergi har de siste årene gjennomført en rekke forbedringsprogrammer kombinert med et tydeligere fokus på kjernevirksomheten. Vi har en kultur der våre medarbeidere over hele linja tar ansvar for forbedringer og god drift, og det er en viktig årsak til at vi leverer så godt som vi gjør, sier konsernsjef i TrønderEnergi Ståle Gjersvold (bildet). Endringsarbeidet i TrønderEnergi fortsetter. Konsernet meldte i slutten av februar 2018 om flere nye endringer som både skal bidra til fremtidig konkurransekraft for TrønderEnergi, og samtidig styrke virksomhetens evne til å utnytte de mulighetene og utfordringene ny fornybarteknologi, nye forretningsmodeller og nye markedsmodeller skaper for kraftbransjen. – Overgangen til et mer bærekraftig og klimavennlig energisystem skaper forretningsmuligheter for TrønderEnergi, Trøndelag og AS Norge. Disse mulighetene ønsker vi å bidra til at vi og Trøndelags-regionen tar posisjoner i, sier Gjersvold. Totalt i Norge var det i 2017 i følge Enova 539 boligeiere som installerte solpanel på taket. – Vi forventer ikke at sol på privatboliger vil ha vesentlig betydning på strømprisene i et 5 års perspektiv, forteller Bengt Eidem til enerWE. I tillegg til å drive et aktivt innovasjons- og utviklingsarbeid internt i TrønderEnergi, har konsernet også tatt initiativer som skal bidra til å styrke hele regionens innovasjonskraft, spesielt på fornybarområdet. I 2017 ble Fornybarklyngen opprettet i Trøndelag, med TrønderEnergi som en av initiativtakerne. Tidligere i år sa Gjersvold til enerWE at den norske energibransjen står foran store endringer. – Vi må få ut monopolet fra den konkurranseutsatte virksomheten. Vi må jobbe med nye forretningsmodeller i de nye energisystemene slik at vi kan tilby løsninger som vi kan investere i og som er lønnsomme for kunden, sa Gjersvold. – Vi har store ambisjoner for å bidra til å bane vei for fornybarsamfunnet, men vi har også store ambisjoner på vegne av Trøndelagsregionen, og det å opprette en slik klynge her i Midt-Norge tror vi vil bidra både til å styrke oss selv og regionen, sier Gjersvold. Det foreslås for Generalforsamlingen at utdelingen til eierne i TrønderEnergi mer enn dobler seg for 2017. Forutsatt godkjenning vil eierne motta 197 millioner kroner. I dette tallet inngår også rente på et obligasjonslån som eierne inngikk i en avtale med TrønderEnergi i 2013. Utdelingen til eierne var i 2016 på 96 millioner kroner. Konsernets skattekostnad ble på 159 millioner kroner i 2017. — Trodde du norsk vannkraft sørget for Nordens laveste strømpriser? Lytt til podcasten «Energibransjens ukeslutt»!

Unge Høyre snur – vil frede Lofoten, Vesterålen og Senja

Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes mot oljevirksomhet, mener Unge Høyres programkomité. Det er helomvending og motsatt av hva moderpartiet mener. Det er et flertall i programkomiteen som nå tar til orde for å snu i spørsmålet om sårbare havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal være tilgjengelige for oljeindustrien, melder NRK. Leder Daniel Skjevik-Aasberg for programkomiteen for klima og miljø framhever behovet for vekst i fremtidsrettede grønne næringer og ikke risikabel oljevirksomhet. Han påpeker at dyre- og plantelivet i områdene er svært sårbart for oljeutslipp, og siden sokkelen ligger nære land, er det fare for at olje fra et utslipp ikke brytes ned før den treffer land. Det er en unødvendig risiko å ta når konsekvensene er så fatale, og det finnes andre områder å lete eter olje i, mener Skjevik-Aasberg. Helomvendingen kommer etter at ungdomspartiet i 2010 vedtok å gå inn for konsekvensutredning. – Det har vært mange tiår med kunnskapsinnhentinger, utredninger og konsekvensutredninger. De siste tolv årene har vi fått over 90 rapporter. Det er ikke faglig forsvarlig å tillate risikoen for oljeutslipp i disse områdene og da synes jeg man bør droppe tanken og lytte til ekspertene, sier Skjevik-Aasberg. Det er uansett landsmøtet i slutten av juni som får siste ord i saken, og som fatter endelig vedtak. Skjevik-Aasberg ønsker «en god debatt» og medgir at «det blir veldig spennende å se» hva flertallet på landsmøtet til sommeren faller ned på. – Personlig håper jeg landsmøtet vil være med på at det er andre muligheter for Lofoten, Vesterålen og Senja, sa han da han var gjest i Politisk kvarter på NRK fredag. (©NTB)

Fredriksens Seadrill fikk et underskudd på hele 24,1 milliarder kroner

John Fredriksen-selskapet Seadrill gikk 24,1 milliarder kroner i underskudd i 2017. Det kommer fram i en årsrapport sendt inn til amerikanske myndigheter. I rapporten, omtalt av e24 , står det at riggselskapet hadde et negativt resultat på 3,1 milliarder dollar i fjor. I kroner tilsvarer tallet 24,1 milliarder. Tidligere denne måneden ga kreditorene sin støtte til en redningsplan for selskapet, som har vært under konkursbeskyttelse i USA siden september i fjor. (©NTB)

NVE-rapport: halvparten er villig til å flytte litt av strømforbruket for å redusere strømregningen

NVE har undersøkt hva forbrukerne mener om kraftbransjen og hvordan de forstår av kraftmarkedet. Ifølge undersøkelsen er over halvparten av de spurte åpne for å flytte litt av strømforbruket sitt for redusere strømregningen- – Det er gledelig at forbrukerne er villige til å flytte litt av strømforbruket sitt. Dette kan spare strømkundene for store kostnader ved at behovet for nyinvesteringer i nettet reduseres. Gjennom vårt forslag om å innføre effekttariffer, ønsker vi å stimulere forbrukerne til å jevne ut forbruket over døgnet, for eksempel ved å lade elbil når annet forbruk i husholdningen er lavt, sier Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i NVE, i en pressemelding. Sentio Research AS har på vegne av NVE spurt et representativt utvalg om hva de mener og kan om kraftmarkedet. De har også gjennomført dybdeintervjuer og fokusgrupper. Undersøkelsen viser at forbrukerne generelt er opptatt av miljø, og av å spare strøm, men til syvende og sist er det pris som er avgjørende når strømkundene bestemmer seg for hvilken kraftavtale de velger. I dag har mange nettselskap og kraftleverandører i samme konsern, likt navn og logo. Rapporten viser at forbrukerne er forvirret når det gjelder hvilke oppgaver nettselskapene og kraftleverandørene har. Nettselskaper og kraftleverandør forveksles ofte. – Vi ønsker at kunnskapen om nettselskapenes monopolvirksomhet og kraftleverandørenes konkurranseutsatte virksomhet, skal bli bedre. Dette skal vi se nærmere på blant annet i forbindelse med innføringen av nye regler om navn, logo og markedsføring, understreker Sanderud. Om lag 1200 personer deltok i Sentios undersøkelse, som ble gjennomført i oktober – november i fjor. Her kan du laste ned og lese rapporten.

NHO og Virke ut mot Høyre-forslag om å fjerne aldersgrense i arbeidsmiljøloven

NHO og Virke er lite imponert over Høyres forslag om å fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidsmiljøloven. De mener det kan virke mot sin hensikt. Aldersgrensen er tidspunktet for når en arbeidsgiver kan si opp en person uten å måtte gi noen nærmere begrunnelse. Partiet vil erstatte den med en individuell vurdering. Det får arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke, tradisjonelle Høyre-støttespillere, til å reagere, ifølge Dagens Næringsliv. – Høyre-vedtaket er elendig, helt unødvendig og kan virke imot hensikten om å få flere til å stå lenger i arbeid, sier direktør for politikk og forhandling i Virke, Inger Lise Blyverket. Hun viser til at bedrifter i privat sektor kan avtale bedriftsinterne aldersgrenser. Hun mener også at forslaget vil føre til at flere går av ved 70 år. Samtidig kan det bli vanskelig for eldre å få jobb. – Det kan bli mange konflikter. For hvem skal ha det siste ordet i de individuelle vurderingene Høyre ønsker, spør hun. Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, er helt enig i Blyverkets argumenter. – Den største utfordringen i dag er alle dem som slutter i perioden mellom 60 og 70 år. Det er der innsatsen bør legges inn, sier hun. Høyres Heidi Nordby Lunde forsvarer forslaget, men sier hun kan forstå frykten for flere konflikter. – Men når organisasjonene sier Høyre-vedtaket får marginal betydning, skjønner jeg ikke det store oppstyret. Alle er jo enige i at det er viktig å få folk til å stå lenger i arbeid, sier hun. (©NTB)

Søviknes avventer høring om omstridt kraftkabel til Skottland

Ap-leder Jonas Gahr Støre går langt i å antyde at kraftkabelen mellom Norge og Skottland aldri blir bygd, men olje- og energiministeren er ikke like kategorisk. – Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB. Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring. – Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes. Omstridt kabel Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer. Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen. – Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars. Sier nei Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect. NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn. – Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling. EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås. Usikkerhet – Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB. Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene. – Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen. Positiv til Statnett Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for. – Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke. Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet. (©NTB)

Høyesterett avviser klimaanken

Høyesterett avviser klimaanken til Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet. Oslo tingrett avviste i januar i år organisasjonenes krav om at vedtaket om boring i Barentshavet skulle kjennes ugyldig. Siden har Natur og Ungdom og Greenpeace anket, og argumentert for å få anken akseptert direkte til Høyesterett fordi det hastet å få stanset de omstridte oljelisensene av hensyn til klimatrusselen. Ankeutvalget i Høyesterett konkluderte torsdag med at klimasøksmålet ikke slipper inn med direkte anke til Høyesterett. For å kunne gå direkte til Høyesterett, kreves det både at saken er av særlig prinsipiell betydning, og at det er viktig med rask avklaring, skriver Rett24. I Oslo tingrett var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som behandlet saken på vegne av staten. – Vi tar beslutningen til etterretning. Resultatet var ikke overraskende, når man kjenner lovens kriterier for direkte anke og Høyesteretts praksis rundt dette. Fra statens side vil vi nå bidra til at saken kan berammes for Borgarting lagmannsrett så snart som mulig, sier Sejersted. Saken ankes av miljøorganisasjonene til lagmannsretten for vanlig prosedyre. – Vi er skuffet over ankeutvalgets beslutning, men ser fram til å argumentere vår sak for lagmannsretten. Dette kom ikke som noen overraskelse for oss, ettersom det er få saker som går direkte til Høyesterett. Vi mener likevel det var riktig å prøve, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. (©NTB)

Det norske strømforbruket vil øke med 18 terawattimer fra 2015 til 2025

Mens Europa sparer, fortsetter strømforbruket å øke i Norge. NVE venter en vekst på 14 prosent fram mot 2025. Strømforbruket vil øke med 18 terawattimer i tiårsperioden fra 2015 til 2025, viser anslag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ble lagt fram under Energi Norges vinterkonferanse torsdag. – Vi evner å ta kraften i bruk i Norge, skryter NVE-direktør Per Sanderud. På lang sikt er utviklingen mer usikker, men NVE venter at strømforbruket vil fortsette å øke også etter 2025. I 2035 anslås det et forbruk som ligger 18 prosent over 2016-nivå. Økningen har flere årsaker, forklarer Sanderud. Én av dem er mer kraftkrevende industri, som Hydros nye aluminiumsanlegg på Karmøy. Samtidig får Norge stadig flere datasentre, og disse sluker store mengder strøm. I tillegg skal nye oljeplattformer få kraft fra land, mens stadig flere elbiler finner veien til garasjer og parkeringsplasser rundt om i landet. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier økningen er ønsket. – Det er et ønske fra vår side at vi skal bruke mer av kraften selv. Det er egentlig et spørsmål om hvor mye vi skal foredle den naturressursen som kraften representerer. Jo mer vi kan foredle, desto bedre, sier han. I EU går utviklingen i stikk motsatt retning. Der har det totale energiforbruket gått ned med 10,8 prosent de siste ti årene, mot en økning på 2,8 prosent i Norge. EUs plan er å fortsette kuttene fram mot 2030. (©NTB)

Produksjon av fornybar norsk kraft og varme sysselsetter over 6.000 nordmenn

Analyseselskapet Menon har sammen med DNV GL utarbeidet en rapport om fornybarnæringen i Norge på oppdrag fra olje- og energidepartementet. Den viser at fornybarnæringen totalt sysselsetter mer enn 26.000 nordmenn, og at litt over 6.000 av disse jobbene er innen produksjon av fornybar kraft og varme. Totalt omsatte næringen for 23 milliarder kroner i 2016. Det er inkludert 6 milliarder kroner eksport, men ikke inkludert eksport av strøm eller varme til utlandet. – Fornybarsektoren i Norge er viktig både som næring og infrastruktur, med mange sysselsatte over hele landet. Menon-rapporten dokumenterer at det har vært en økning både i antall sysselsatte og omsetning de seneste årene. Dette er viktig for nasjonal og lokal verdiskaping, sier olje- og energiminister Terje Søviknes, i en pressemelding. Han og regjeringen mener at det ligger gode muligheter for Norge i denne næringen. – I en tid med sterk global vekst i investeringene i fornybar energi gir internasjonalisering av næringen nye vekstmuligheter. Regjeringen har derfor lagt til rette for styrking av internasjonaliseringsarbeidet gjennom å øke det statlige bidraget til Norwegian Energy Partners (NORWEP). Økt satsing de senere årene på forskning innen fornybar har også bidratt til å øke konkurransekraften til næringen, sier olje- og energiminister Søviknes. Her kan du laste ned og lese rapporten om fornybarnæringen i Norge.