OPEC-medlemmene er enige om å kutte oljeproduksjonen med inntil 750.000 fat per dag. Oljeprisen styrket seg kraftig etter meldingene.
OPEC bekrefter at enigheten går ut på å kutte den daglige produksjonen fra dagens 33,47 millioner fat til 32,5-33 millioner fat.
Produksjonskuttet er det første på åtte år. Målet er at produksjonen skal i november ligge mellom 32,5 og 33 millioner fat, men at avtalen må finjusteres når den måneden kommer.
OPEC har denne uken hatt møter på sidelinjen av Energy Forum (IEF15) i Algerie. Saudi-Arabia hadde kommet med signaler om at landet er villig til å fryse produksjonen på januarnivå, mot at Iran også fryser sin produksjon.
Opp over 5 prosent
Det er under det neste formelle møtet i november at det bestemmes hvor mye hvert enkelt land skal kutte. Kildene opplyser det kan gå ut invitasjoner til land som ikke er medlemmer i OPEC, for eksempel Russland.
Spotprisen på nordsjøolje var rett før klokka 23 onsdag kveld 48,65 dollar, en økning på hele 5,3 prosent fra tirsdag – og enda mer fra nivået på under 46 dollar sent onsdag ettermiddag.
– Tatt på sengen
Markedet ble tatt på sengen av beskjeden om produksjonskutt, slår oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets fast overfor Dagens Næringsliv.
– Det er jo en overraskelse at de klarte å få det til. Det ble som i forrige møte, da det gikk den andre veien i ellevte time. Denne gangen har de faktisk klart å bli enige i ellevte time, sier Saltvedt.
En forventning
– Alle har jo bakt inn en forventning om fortsatt økt produksjon fra OPEC framover, og nå kan det ende med et faktisk netto kutt istedenfor, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB til nettstedet enerWE.
– Russland har attpåtil lovet å bidra med sitt dersom OPEC skulle bli enige om en produksjonsbegrensende avtale, fortsetter han.
Industri Energi mener motparten Norsk olje og gass bruker permitteringer som arbeidskamp i forbindelse med oljestreiken. En lockout ville vært ryddigere, sier forbundslederen.
Onsdag ble 350 ansatte i Baker Hughes, Schlumberger og Halliburton permittert, noe som ifølge Norsk olje og gass er et resultat av streiken.
– Vår oppfatning er at flere enn nødvendig er permittert, og at permitteringer nå brukes som en dårlig fordekt arbeidskamp. Det hadde vært ryddigere med en lockout. Blant annet er mange lærlinger permittert, sier Ommund Stokka i Industri Energi til Stavanger Aftenblad.
Norsk olje og gass svarer at dersom de tillitsvalgte mener det er noe galt med permitteringsuttaket, bør de ta det opp med ledelsen i den enkelte bedriften.
Over 300 oljeserviceansatte er tatt ut i streik etter at det ble brudd i meklingen natt til onsdag i forrige uke.
Et flertall i Nord-Norge sier nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, viser en ny meningsmåling. SVs Torgeir Knag Fylkesnes ber Ap lytte til nordlendingene.
Blant de spurte i en meningsmåling i Nordlys , svarer 54,7 prosent at de er negative til oljeboring i det såkalte LoVeSe-området. Bare 28 prosent er positive, mens 17,3 ikke har gjort seg opp en mening. Finnmarkingene er mer positive enn innbyggerne i de direkte berørte fylkene Nordland og Troms.
SV er imot å åpne LoVeSe for oljeboring, og Torgeir Knag Fylkesnes gleder seg over resultatet av målingene.
– Dette bør være et klart signal til Ap, som har sagt ja til konsekvensutredning. Jeg ber Jonas Gahr Støre lytte til nordlendingene. Vi vil ikke ha oljeboring her oppe, sier Fylkesnes.
Også på spørsmål om konsekvensutredning er det flere som svarer negativt (48,8 prosent) enn positivt (37,6 prosent). Her svarer 13,6 prosent «vet ikke».
– Vi nordlendinger ønsker ikke å åpne nye havområder for oljeboring. Vi tenker større og mer langsiktig og vet at havet har mer ressurser enn det oljeboring kan gi oss, sier SV-politikeren.
21. september var streiken et faktum etter at Norsk olje og gass og Industri Energi hadde meklet 3,5 timer på overtid. 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streik, og konsekvensen er at flere boreoperasjoner på norsk sokkel er stoppet.
Norges Rederiforbund bekymret
På den uken som har gått siden streiken startet har den allerede skapt alvorlige konsekvenser for riggselskapene. Rederiforbundet, riggselskapenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, skriver at fra og med onsdag 28. september er sju rigger ute av drift, og at innen søndag vil til sammen ti rigger være direkte påvirket av streiken. Lave rater og mange rigger i opplag preger allerede markedet, og situasjonen blir naturlig nok forverret av at det ikke synes å finnes noen snarlig løsning på konflikten mellom Norsk olje og gass og Industri Energi.
Omfattende permitteringer
Så langt har ikke konflikten påvirket produksjonen av olje og gass, men for de ansatte i riggselskapene blir konsekvensene likevel alvorlige. Til tross for at de ikke har noen rolle i konflikten blir de påvirket fordi riggselskapene ikke lenger har arbeidsoppgaver til dem når riggene blir lammet. Dermed er pr nå 1700 ansatte permittert, og det er fare for at dette tallet vil bli større dersom konflikten trappes opp. Det krevende markedet for riggselskapene gjør at det ikke er automatikk i at disse ansatte umiddelbart kan hentes tilbake ved en eventuell løsning, og frykten er at denne konflikten vil få langsiktige konsekvenser for både de ansatte og for riggselskapene.
Sterke ord men lite handling
Tonen partene i mellom har, i alle fall i media, vært anstrengt. Norsk olje og gass mener streiken er unødvendig og tidligere i uken sa forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass til NTB at det har vært viktig for Norsk olje og gass å være ydmyke overfor den svært krevende situasjonen industrien og dens mange ansatte befinner seg i.
– Måtehold har vært et mantra gjennom forhandlingene. Derfor er denne streiken fullstendig usolidarisk i forhold til de mange som har mistet arbeidet og de tusenvis av oljearbeidere som kan bli rammet av ledighet, sier Hodneland og legger ikke skjul på at han mener Industri Energi sine krav er uansvarlige.
På spørsmål fra enerWE om Industri Energi føler ansvar for ansatte som blir rammet i riggselskapene svarer Leif Sande i Industri Energi kort og konsist:
– It takes two to tango. Vi føler ansvar sammen med arbeidsgiverne.
Videre er han tydelig i sin respons på Hodneland sin uttalelse om at streiken er usolidarisk.
– Samtlige av de som har mistet jobbene sine har mistet dem på grunn av at Norsk olje og gass sine medlemmer har sparket dem. Det er de som har ansvar for dette og det er de som er usolidariske. Forstår godt at ungdommer ikke søker seg til bransjen da de får en fot bak så snart det oppstår snev av usikkerhet.
I følge Sande er det ikke kontakt mellom partene.
Kommentar av Elisabeth Olsen som skriver på bloggen friskbris.
Jeg bor sammen med en oljeservicearbeider. Jobben hans består i forskjellig service på forskjellige plattformer rundt omkring i Nordsjøen. Sjelden eller aldri er han på samme plattform to ganger på rad. Og sjelden eller aldri får han mer enn èn ukes varsel før han må på jobb. Det kan godt være så lite som et døgn. Det har faktisk hendt at han har fått beskjed på ettermiddagen og så har han reist tidlig morgenen etter. Noen ganger er han på jobb i tre dager, noen ganger sju dager, eller som nå sist 22 dager.
Etter en lang og deilig fødselspermisjon var pappaen endelig klar for å reise på jobb igjen nå i august. Denne turen visste han om i god tid, nettopp fordi datoen for endt permisjon var satt i lang tid. Det var en fulltur, altså 14 dager borte fra kjæresten, barna, og hjemmet. 14 dager er ikke så lenge, det går fort. Men plutselig ble turens varighet 17 dager, og så 19 dager. Men til syvende og sist tok det 22 dager fra han reiste på jobb til han var hjemme igjen.
22 dager, som egentlig skulle være bare 14, var jeg alene hjemme med barna, huset, og alle gjøremålene. Vi har to barn, ei jente på 9 år, og ei jente på 1 år. Hun eldste spiller fotball og er aktiv med venner på ettermiddagene. De spiller kamp hver uke, i tillegg til treninger og turneringshelger. Hun går i en relativt stor klasse, så hun er ofte invitert i bursdager – gjerne en til to ganger i mnd. Så på en vanlig uke er hun gjerne opptatt tre til fire ettermiddager, i tillegg til lekser og egen lek hjemme. Den yngste datteren vår er som sagt 1 år. Pappaen fikk heldigvis med seg feiringen av ettårsdagen, nettopp fordi han hadde sin del av fødselspermisjonen da. Nå skjer det mye i hverdagen, mye hun skal lære seg, mye nytt som skjer hver dag. Hun skal lære seg å gå, prate, spise selv, tegne, synge, danse osv. Alt dette kan skje mens pappaen er på jobb, er vi heldige kan jeg kanskje filme hennes første skritt og sende til ham slik at han får se sin egen datters første ustødige skritt.
Klokken seks om kvelden er det sengetid for vår yngste datter, da er hun trøtt og sliten etter en lang dag. Klokken seks om kvelden er det fotballkamp eller fotballtrening for vår eldste datter. Da ligger jeg i sengen sammen med minstejenta og synger «Vi har en tulle». Når mannen i huset er på jobb blir det lite eller ingen mulighet til å være med på kamper, treninger, hente eller bringe. Alt dette er jeg avhengig av barnevakt til, eller at noen andre stiller opp og kjører, roper heiarop osv. Det sier seg selv, at barnevakt fire ganger i uken blir vanskelig. Da sparer jeg heller barnevaktkvota til foreldremøter. For de kommer bestandig når mannen er på jobb.
Jeg er dama til en i olja. En som aldri vet når han skal på jobb, aldri vet hvor lenge han skal være på jobb, hvor han skal på jobb, eller når han skal få reise hjem til sine nære og kjære. I neste uke skulle vi egentlig på konsert sammen med noen venner av oss, med middag og vin «på byen». Vi skulle egentlig, for mannen må på kurs og billettene er solgt. I desember skal vi på juleshow og diverse konserter, hvis han er hjemme. Det vet vi ikke nå, og sikkert ikke før noen dager før. Familiebursdager, invitasjoner, weekend-turer, osv kan ikke planlegges. Vi må i så fall ha en plan b, en plan b hvis jeg er alene hjemme med barna. For plutselig må han reise på jobb, plutselig har vi bare ett døgn på forberedelsene. Bagger skal pakkes, middager skal handles, trampolina må pakkes ned for høsten, kanskje er det fare for snø slik at det skulle vært lagt om til vinterdekk på bilen før mannen forlater.
Uten oljeservicearbeidere kommer det ikke opp en dråpe olje fra Nordsjøen. Ingenting, absolutt ikke en eneste dråpe. Så hvorfor blir ikke de verdsatt på lik linje som operatørene, og de som jobber med boring og forpleining? Hvorfor må en servicearbeider være disponibel for sin arbeidsgiver uten å ha fast rotasjon slik som feks operatørene som jobber to uker og har fire uker hjemme med familien sin? Hvorfor skal en servicearbeider som aldri kan planlegge noen ting som helst med sin familie være mindre verdsatt enn en operatør som til enhver tid vet når han skal på jobb, selv flere år frem i tid? For de gjør vel den samme jobben i bunn og grunn, de er jo like viktige for den norske olja. Er de ikke?
Av Elisabeth Olsen
OPEC-medlemmene er enige om å kutte oljeproduksjonen med rundt 750.000 fat per dag, melder nyhetsbyråene Bloomberg og Reuters.
To ikke-navngitte OPEC-kilder opplyser til Reuters at enigheten går ut på å kutte den daglige produksjonen fra dagens 33,24 millioner fat til 32,5 millioner fat.
Også Bloomberg melder om samme produksjonskutt, noe som vil være det første på åtte år. Nyhetsbyrået har opplysningene fra en kilde som ikke ønsker å bli navngitt fordi beslutningen ennå ikke er offentliggjort.
Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DNB sier i en kommentar til enerWE.no at dette er positivt for oljeprisen.
– Alle har jo bakt inn en forventning om fortsatt økt produksjon fra OPEC fremover, og nå kan det ende med et faktisk netto kutt istedenfor, sier Kjus. Russland har attpåtil lovet å bidra med sitt dersom OPEC skulle bli enige om en produksjonsbegrensende avtale.
NTB melder at Spotprisen på nordsjøolje var på 48,41 dollar ved 21.30-tiden onsdag kveld. Dette er en økning på 4,8 prosent fra tirsdag – og enda mer fra nivået på under 45 dollar sent onsdag ettermiddag.
OPEC har denne uken møter på sidelinjen av Energy Forum (IEF15) i Algerie. Saudi-Arabia har kommet med signaler om at landet er villig til å fryse produksjonen på januarnivå, mot at Iran også fryser sin produksjon, melder NTB.
Kommentar av Idar Martin Herland.
Dagens miljø og klimadebatt starter virkelig å gå meg på nervene, Dagens «miljøkamp» føres av fiffen og en rekke idealister, mange helt uten bakkekontakt og gangsyn. Jeg mistenker «fiffen» for å se en mulighet for å tjene penger. Handel med CO2 kvoter er for eksempel en milliard butikk. En av dem som har markert seg sterkt er Gunhild Stordalen.
For en tid siden hørte jeg henne fortelle, på NRK radio, om hvordan hun allerede i tidlig alder startet å engasjere seg. Hun og noen venninner gikk demonstrasjonstog hjemme i gaten der de bodde, de hadde loppemarked og stod på. Og hun fortalte hvor stolt hun var første gangen hun kunne kjøpe andeler i regnskogfondet for 100 kroner. Som hun sa:
«Det betydde jo lite, men det føltes så godt»
Her kan dere lese litt om hennes engasjement i dag:
http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/
Nylig holdt hun festmiddag for den virkelige «fiffen» i New York. Det kan dere lese om her:
http://www.dagbladet.no/2015/06/23/nyheter/innenriks/klima/gunhild_stordalen/petter_stordalen/39775723/
Som dere kan lese i intervjuet med Dagbladet uttalte hun følgende bevingede ord:
– Folk tror forskning er som fastfood, men det tar tid. Det tar også tid å samle parter og få dialog. Selv om det har vært mye armer og bein, så har vi kommet et langt stykke på vei, sier Stordalen
Jeg kan ikke la være å lure på; Hvilke «folk» kjenner hun? Jeg kjenner ingen folk som tror at forskning er som fastfood! Men så kjenner jeg stort sett vanlige folk. Ikke finansakrobater.
Jeg tror kapitalistene hun omgir seg med er dagens største miljøtrussel. Dagens bruk og kast samfunn er god butikk, men er også hovedproblemet. Kombinert med det faktum at vi snart blir 9 milliarder mennesker på kloden, samtidig som verdens fosfor reserver snart er oppbrukt. Ingen fosfor – ingen kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel vil verdens matproduksjon halveres. Jeg tror hovedproblemet blir å skaffe nok mat. Gris eller ikke gris. Mat må vi ha. Kua spiser gresset, vi spiser kua. At den promper litt først, får heller stå sin prøve.
Videre tenker at mye er som den gang hun og de to venninnene gikk i demonstrasjonstog:
Å klinke champagneglass med verdens ledere, i New York, hjelper ikke en dritt for miljøet. Selv om de holder mange taler for hverandre. Men det føles sikkert fantastisk godt.
Jeg har prøvd å lese meg opp på EAT sin hjemmeside. For meg blir det litt for mye svevende prat, møter og fine taler. Jeg finner liksom ikke så mye konkrete tiltak. Om dere ønsker å bli finne noe, er linken her:
http://www.eatforum.org/article/urban-food-systems-the-nutrition-challenge/
—
Idar Martin Herland blogger på oljearbeideren.no.
Onsdag blir ytterligere 350 oljeansatte permittert som følge av Industri Energis streik i oljeservicesektoren.
De som nå permitteres er ansatte i Baker Hughes, Schlumberger og Halliburton, hvorav de fleste i Baker Hughes, skriver Stavanger Aftenblad.
Streiken har vart i én uke og 310 medlemmer av Industri Energi er tatt ut i streiken.
Det er i første rekke miljøhåndtering av boreavfall som er stoppet. Det får som konsekvens at også boreoperasjoner på sokkelen stoppes – for å unngå utslipp i sjøen.
Bedriftene som nå permitterer har ikke nok arbeidsoppgaver til sine ansatte ettersom boreoperasjoner stanses som følge av streiken, hevder arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass.
Dette bestrides av fagforeningen Industri Energi som mener at arbeidsgiverne bruker permitteringer for å legge press på de streikende.
Industri Energi har takket nei til et tilbud fra Norsk olje og gass, og det har ikke vært kontakt mellom partene siden streiken startet.
Ingeniører trigges av å jobbe i innovativt arbeidsmiljø.
Ingeniørene Eirik Juritzen og Olav Pedersen fra Intek Engineering setter pris på å jobbe i et firma som ønsker å være langt fremme og levere de beste produktene til sine kunder.
Høy teknologisk kompetanse og lite byråkrati
For dem var det viktig å komme til en foregangsbedrift som ønsker å videreutvikle både sin drift, men også menneskene som jobber der. Dette føler de at de har funnet hos sin arbeidsgiver Intek Engineering. Her blir de ansatte blir tilbudt kurs i hvordan å holde foredrag, så vel som de vanlige teknologikursene. Slik utvikler de seg både faglig og personlig og det synes de er ganske spesielt i en tekonologi-bedrift. Resultatet er høy teknologisk kompetanse i en bedrift med lite byråkrati som gjør det ekstra spennende å jobbe med sine fagfelt.
Statoil forteller i en pressemelding at selskapet har besluttet å kansellere sluttfasen av kontrakten med North Atlantic Drilling for den oppjekkbare boreriggen West Epsilon.
Riggen har vært på kontrakt for Statoil siden 29. desember 2010, og gjennomført aktiviteter for lisensene Sleipner, Gudrun og Huldra. West Epsilon gjennomfører for tiden permanent plugging av brønner på Huldra-feltet, der arbeidsprogrammet er i ferd med å avsluttes tidligere enn planlagt.
Riggen blir sendt til land for demobilisering av utstyr etter at operasjonene er avsluttet, i første halvdel av oktober. Kontrakten vil bli kansellert etter at demobiliseringsarbeidet er avsluttet, om lag to måneder tidligere enn opprinnelig kontraktsvarighet.
Lisensene har ikke et arbeidsprogram for den gjenværende kontraktsperioden, og Statoil har heller ikke øvrige aktiviteter å benytte den ledige kapasiteten til.
