Strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030, viser beregninger NVE har utført. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt.
– For å redusere utslippene fra veitrafikk, er det nødvendig med langt flere nullutslippsbiler på veiene enn vi har i dag. Elbiler er både energieffektive og klimavennlige, og i 2030 kan halvparten av person- og varebilen gå på strøm. Beregninger NVE har gjort, viser at strømnettet vil klare å levere strøm til å lade 1,5 millioner elbiler, som Nasjonal Transportplan har som ambisjon, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE i en pressemelding.
Det antas at for å få 1,5 millioner elbiler, eller rundt halvparten av person- og varebilene, i 2030, må det aller meste av nybilsalg fra 2025 være nullutslippsbiler. Disse bilene vil til sammen bruke rundt fire TWh strøm, noe som tilsvarer kun tre prosent av det norske strømforbruket.
En viktig forutsetning for at elbilene ikke skal føre til problemer for strømnettet eller til høye nettkostnader for strømkundene, er at ladingen fordeler seg utover døgnet.
– Vi har et kraftsystem som takler elbilene vi har i dag, og vi er godt rustet for en ytterligere overgang til elektriske person- og varebiler. Tall NVE har hentet inn, viser at mye av elbil-ladingen i dag skjer på natten. De nye smarte målerne som skal installeres hos alle strømkunder, gjør det mulig å lade bilen når strømmen er rimelig og belastningen på kraftsystemet lav, understreker Skrivarhaug.
Lokale utfordringer
Nettselskapene er pålagt å ta hensyn til forventet forbruksutvikling når de fornyer strømnettet, og de må også ta hensyn til elbillading når de bytter ut gamle komponenter som kabler og transformatorer.
I rapporten «Hva betyr elbiler for strømnettet», peker NVE på at det kan oppstå lokale utfordringer. Dette vil typisk være på steder med svakt nett, eller i områder der mange lader elbilene sine samtidig. Slike utfordringer kan blant annet oppstå i hytteområder.
Det norske strømnettet er langstrakt, og enkelte steder kan det forekomme problemer med spenningskvalitet og kapasitet. Vi forventer at nettselskapene er i forkant av utviklingen, men vi ser at strømkunder med kraftige såkalte enfaseladere må være forberedt på å tilpasse seg kapasiteten i lokalnettet, sier Anne Vera Skrivarhaug i NVE.
Elektrifisering nødvending
Uten elektrifisering av transportsektoren, vil Norge ha vansker med å nå de foreslåtte utslippsmålene i ikke-kvotepliktig sektor
Etter mange år med sterk vekst, nådde fossil energibruk til transport en topp i 2012. I 2015 ble 96 prosent av samlet innenlands energibruk til transport, fiske, maskiner og redskaper i Norge dekket av fossile energivarer. Lavere aktivitet innen sjøtransport og fiske, overgang fra bensin- til dieselbiler og mer energieffektive motorer, har imidlertid gjort at utslipp av klimagasser fra transport har flatet ut, og var på samme nivå i 2015 som i 2006. Elektrifisering av veitransport kan være en effektiv måte for å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.
Forventet befolkningsvekst og økonomisk vekst vil gi økt transportbehov. Dersom transportsektoren ikke omstiller seg til utslippsfrie teknologier, har NVE i rapporten «Energibruk til transport» anslått at energibruk til transport, maskiner og redskaper kan øke med 25 prosent til over 80 TWh i 2050. I 2015 var tilsvarende tall 69 TWh.
Overgang til elektrisitet i transportsektoren vil gi lavere energibruk og lavere klimagassutslipp. Dette kommer av at elektriske motorer er over tre ganger så effektive som dagens forbrenningsmotorer. Økt andel av befolkningen som kjører kollektivt, går eller sykler, vil også dempe vekst i energibruk til transport.
Dette kan du gjøre for å få mest mulig problemfri elbillading:
Kontakt elektroinstallatør for å få foretatt en sjekk av det elektriske anlegget.
Installer egen hjemmeladestasjon. Benytt trefase om mulig. Be installatør vurdere behovet for å melde inn ladestasjonen til nettselskapet.
Lad gjerne på natten.
Pass på at elbillader og komfyr ikke trekker strøm fra samme faser. Kontakt elektroinstallatør dersom du er i tvil.
Lading fra vanlige stikkontakter (schuko) bør av sikkerhetshensyn foregå på egen kurs og ikke overstige 10 A.
heli
– Granskingen konkluderer med at Statoil jobber godt med helikoptersikkerhet på norsk sokkel, sa direktør for konserngransking, Gunnar Breivik, da han la fram rapporten fredag.
Statoil besluttet etter helikopterulykken 29. april å iverksette sin egen gransking. Det er Statens havarikommisjon for transport som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsak til selve ulykken, mens Statoils granskningsgruppe har sett på tiltak som kan forbedre selskapets arbeid med helikoptersikkerhet på norsk sokkel.
Innsparinger og sikkerhet
Statoil må få et bevisst forhold til om innsparinger i oljebransjen kan påvirke helikoptersikkerheten, mener Statoils granskningsgruppe.
– Det overordnede spørsmålet er hvor langt er det mulig å strekke strikken, sa Breivik da han la fram rapporten.
Granskningsgruppen foreslår også at Statoil bør vurdere tiltak som legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom helikopteroperatørene og fabrikantene. Gruppen anbefaler også at Statoil vurderer om flysikkerhetsarbeidet i enda større grad bør vektlegge konsekvensreduserende tiltak.
– Rapporten er grundig og vil danne grunnlaget for vårt helikopterarbeid i årene som kommer, sier konserndirektør Anders Opedal.
Utmattelsesbrudd
Super Puma-helikopteret med 13 mennesker om bord styrtet på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen 29. april. Alle om bord mistet livet.
Etter tragedien besluttet Luftfartstilsynet at flere av Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet – EC225, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA la senere ned flyforbud for både denne og Airbus-helikoptre av typen 332L2.
Statens havarikommisjon for transport (SHT) har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken. Styrten var mest sannsynlig forårsaket av utmattelsesbrudd i et av planetgirene, ifølge en rapport som ble offentliggjort i juni.
I august mottok Nav 2.600 varsler om mulige oppsigelser og permitteringer. Det er en halvering sammenlignet med for ett år siden.
– Etter en høst og vinter hvor vi mottok svært mange varsler hver måned, har antallet varsler nå gått noe ned. Det er positivt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I Rogaland, som har vært det fylket som har hatt størst oppgang i ledigheten, ble det varslet om 429 mulige oppsigelser og permitteringen i august, noe som er det laveste antallet på over to år.
– Vi kan fortsatt få måneder med økning i ledigheten framover, advarer Vågeng.
Det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst 10 ansatte, som må varsle Nav. Selv om en arbeidsgiver varsler om mulige oppsigelser eller permitteringer, så er det ikke sikkert at varslene resulterer i oppsigelser eller permitteringer.
Så langt i år har Nav mottatt varsel om oppsigelse for 22.000 personer og varsel om permittering for 10.000. Det er 2.400 flere personer enn i fjor på samme tid. Også i august kommer omkring halvparten av varslene fra industri, bergverk og utvinning.
Det er flere fordeler ved å kryptere nettsider. Sikkerhet står selvfølgelig i høysetet, men mange er ikke klar over fordelene som følger med. Stikkord er sidehastighet, kundelojalitet og tillit, samt rangering i Google-søk. Er din side kryptert?
Krypterte sider rangerer høyere i Google
I følge Google er sterk kryptering viktig for å sikre brukerne en trygg tilstedeværelse på nett. I tillegg blir 70 prosent av dagens søk gjennomført via Google.
Så tidlig som i 2014 innførte Google kryptering av nettsider som én av rundt 200 faktorer for rangering av søkeresultater. Dette betyr at en nettside som er kryptert ved bruk av HTTPS vil havne høyere opp i søkeresultatene. Har du i tillegg fokus på mobiloptimalisering og søkeoptimalisert innhold sikrer du deg en side som kan trekke inn mange potensielle kunder gjennom organiske søk, siden 70 prosent av dagens søk blir gjennomført via Google.
Iteo kan hjelpe deg med å implementere HTTPS på dine sider – ta kontakt med oss i dag så kan vi sammen vurdere hvor sikker din nettside er. Fordelene med kryptering er mange og rangering i søk er ikke eneste grunnen til å kryptere nettsiden din.
Ikke krypterte sider er utrygge
Nettleseren Chrome brukes i dag av godt over halvparten av PC- og nettbrett-brukere verden over, samt over 40 prosent av mobil. Chrome vil i fremtiden merke alle nettsider som ikke leveres krypterte over HTTPS som usikre. Googles mål med dette er å ”henge ut” HTTP, eller nettsider som leveres ukryptert, for det de er: utrygge. Ønsker du å vite mer om Google og deres standpunkt når det kommer til kryptering, les mer her og her.
Beskyttelse mot hackere, overvåkning og tyveri
Ukrypterte nettsider er et lett offer for hackere. Det finnes ingen garanti for at siden ikke har blitt modifisert og viktig informasjon er endret av mellommenn før den når ut til brukerne. I verste tilfelle kan trafikk til og fra sider overvåkes og modifiseres – alt fra passord til kortinformasjon og personnummer kan snappes opp av hackere, noe som utgjør en stor trussel for personvernet.
Man er spesielt utsatt for å dette dersom man er koblet til et usikret nettverk, for eksempel et WiFi-nettverk uten passord.
Dette gjør det desto mer viktig å bruke HTTPS preventivt. Kort fortalt gjør HTTPS to ting:
Verifiserer at brukeren kommuniserer direkte med riktig nettside og at kun nettsiden kan se hva du etterspør
Sikrer at bare brukeren kan se hva nettsiden sender tilbake
Ved å kryptere sider med HTTPS kan brukeren dermed være trygg på at siden de ser er ekte, sikker og umodifisert, og at alt de foretar seg på siden forblir privat. Sikkerhetsfordelene er dermed store og signaleffekten til dine brukere er enorm.
Troverdighet
Enhver bedrift med tilstedeværelse på nett vil ha en fordel av å få den lille grønne hengelåsen i adresselinjen, den som fastslår at denne siden er kryptert med HTTPS.
For eksempel har en undersøkelse i europeiske sikkerhetsvaner på nett konkludert med at:
3 av 4 er bekymret for at dataene deres blir snappet opp eller misbrukt på nett
21 prosent av brukere ser etter sikkerhetsindikatorer hver gang de besøker en nettside, og nesten halvparten før de gir ut noe personlig informasjon
Over 9 av 10 brukere stoler mer på en nettside om den viser sikkerhetsindikatorer, og har større sjans til å legge igjen informasjon eller gjøre et kjøp om de vet at data sendes over sikre tilkoblinger
For nettbutikker er det greit å vite at hele 84 prosent av respondentene ville avbrutt et kjøp om data ble sendt over en usikker tilkobling.
Ønsker du å vite mer om kryptering av nettsider og hvilke fordeler det vil ha for din bedrift? Ta kontakt med oss i dag så avtaler vi en uforpliktende prat.
Kryptering kan forbedre hastigheten på nettsider
Vi vet at nettsider som lastes inn raskt holder lengre på sine besøkende. Rundt halvparten av alle brukere forventer at nettsider lastes inn på under to sekunder, og over halvparten vil forlate siden din hvis innlastingstiden er mer enn 3 sekunder. Google anbefaler at nettsider lastes inn på rundt ett sekund eller mindre.
Visste du at ved å kryptere med HTTPS kan du benytte deg av ny teknologi som potensielt kan øke sidehastigheten din? Forskjellen kan være enorm – sammenlikn dette selv her.
Iteo kan raskt gi deg en vurdering av sikkerheten på din side. Ta kontakt i dag for å få vite hvordan du kan få bedre beskyttelse, tryggere sider og optimal nedlastingshastighet, slik at dine kunder og besøkende kan føle seg trygge og komfortable på dine nettsider.
Statoil presenterer fredag sin granskingsrapport etter helikopterulykken på Turøy i Hordaland i april.
13 personer mistet livet da et helikopter styrtet på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B 29. april.
Det er Statens havarikommisjon for transport som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsak til selve ulykken, men i mai vedtok også Statoil å gjennomføre en egen gransking etter ulykken.
Granskingsrapporten legges fram i Stavanger klokka 11.
Granskingsgruppen i Statoil har vært ledet av Jane Saure. Gruppa hadde fått i mandat å foreta en gjennomgang av flere forhold knyttet til sikkerheten i forbindelse med Statoils helikopteroperasjoner på norsk sokkel.
Gruppa skulle se på Statoils beredskapsmessige håndtering av ulykken, samt Statoils organisering og aktiviteter knyttet til helikoptertjenester. Gruppa fikk i oppdrag å anbefale tiltak for å styrke Statoils arbeid med helikoptersikkerhet og ulykkesberedskap.
Fakta om helikopterulykken ved Turøy:
Tolv menn og en kvinne omkom i helikopterulykken ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland klokka 12 fredag 29. april.
Helikopteret var på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn da det styrtet.
Helikopteret var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Helikopteret styrtet etter at rotoren løsnet. Ifølge Flightradar24 styrtet helikopteret 640 meter de siste ti sekundene før det traff bakken.
Statens havarikommisjon for transport har lagt fram flere foreløpige rapporter etter ulykken.
juni skrev kommisjonen at et utmattingsbrudd i et av planetgirene trolig forårsaket ulykken.
Etter ulykken besluttet Luftfartstilsynet at flere Super Puma-helikoptrene av typen som styrtet, skulle settes på bakken. Det europeiske luftfartstilsynet EASA har senere også lagt ned flyforbud for alle Airbus-helikoptre av typene 332L2 og EC 225 LP.
Dyrere diesel og bensin og ytterligere kutt i avgiftene på lav- og nullutslippsbiler. Slik bør statsminister Erna Solberg (H) følge opp klimaløftene i FN, mener Venstre.
– Dersom vi skal få andre til å endre klimaatferd, må vi begynne med oss selv, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til NTB.
Sammen med resten av partiets stortingsgruppe er han denne uken i Toronto og Ottawa i Canada for å studere grønne løsninger i næringsliv og finans samt i skattesystemet. Fra sidelinjen har han fulgt FNs hovedforsamling med stor interesse.
– Vi er glad for og stolt over å ha en statsminister som er så tydelig som hun var, sier Breivik.
Omstilling
Venstre-nestlederen viser blant annet til Solbergs oppfordring til verdens ledere om å sørge for at Parisavtalen raskt kan tre i verk.
– Når Parisavtalen trer i kraft, vil dette være et sterkt signal om at verdens regjeringer mener alvor med omstillingen til en lavutslippsverden. Vi trenger alle med på laget om vi skal få dette til – offentlig sektor, næringslivet, frivillige organisasjoner, voksne, eldre og ikke minst barna, sa Solberg.
At statsministeren også skal lede FNs pådrivergruppe for å nå bærekraftmålene, er noe samarbeidspartiet Venstre gleder seg over.
– Klimakutt er en avgjørende del av bærekraftmålene. Skal Norge lede et slikt arbeid, må Norge selv går foran å vise vei i klimapolitikken, poengterer Breivik.
Utålmodig
Utålmodigheten er stor i Venstre etter lange måneder med borgerlige sonderinger, samtaler og forhandlinger om et grønt skatte- og avgiftsskifte.
Partileder Trine Skei Grande har gitt uttrykk for at det neppe blir noen enighet før statsbudsjettet legges fram 6. oktober, noe som borger for en tøff budsjetthøst på Stortinget.
– Vi legger til grunn at regjeringen overholder sine klimaforpliktelser i sitt forslag til statsbudsjett. I tråd med budsjettavtalen med Venstre fra i fjor må regjeringen legge fram et forslag om et grønt skatteskifte som skal medføre reduksjon i klimautslippene, sier Breivik.
Ideen er å skjerpe avgiftene på forurensende atferd og veksle dette med skattelettelser for bedrifter og vanlige folk. Forhandlingene på borgerlig side har strandet i uenighet om økte diesel- og bensinavgifter.
Nye kutt
Terje Breivik mener det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i transportsektoren.
– Avgiftene på null- og lavutslippsbiler og klimavennlig drivstoff må ytterligere ned. Og for å få full effekt så må avgiftene på fossile og forurensende alternativer settes opp, sier Venstre-nestlederen.
– Grønne skattelettelser må kombineres med grønne avgiftsskjerpelser. Dersom vi skal ha troverdighet internasjonalt, må vi gå foran som et godt eksempel, tilføyer
Togradersmålet ryker hvis all olje, kull og gass hentes ut fra feltene hvor utvinningen allerede er i gang, ifølge en ny rapport. Selv uten ett eneste nytt oljefelt blir klimautslippene for store til at vi kan regne med å nå målet.
Det er konklusjonen i en ny rapport fra organisasjonen Oil Change International , som baserer seg på tall fra det norske selskapet Rystad Energy.
Forbrenning av all olje, kull og gass i feltene som er i drift i dag, anslås å forårsake utslipp som er for store til å unngå global oppvarming på mer enn to grader.
Å unngå kraftigere oppvarming enn dette har lenge vært et erklært mål som nærmest alle verdens land har stilt seg bak. På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble det i tillegg fastsatt en enda mer ambisiøs målsetting: Å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming.
Dette målet ryker selv om kullutslippene holdes ute av regnestykket – hvis all olje og gass hentes ut av feltene som er i drift i dag, ifølge rapporten.
– Disse funnene viser at den norske regjeringen må stanse alle nye tildelinger av olje- og gassfelter i Norge. Det betyr i praksis betyr at 23. og 24. konsesjonsrunde må avlyses, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge i en uttalelse
70 ansatte i Odda mister jobben etter at NLI Subsea ble slått konkurs for en uke siden.
– Vi ble som datterselskap dratt med i dragsuget, sier administrerende direktør Ingvald Torblå ved NLI Odda til Hardanger Folkeblad.
Bedriften er den tredje største i Odda i Hordaland. Bostyret til NLI Subsea ga beskjeden onsdag om at de 70 ansatte mister jobbene sine.
Tidligere i år la NLI ned produksjonen i Larvik. For fabrikkene til NLI i Asker og Sandefjord jobbes det fortsatt med å finne en løsning, opplyser styreleder Bjarte Røyrvik til E24.
Sesonglagring av solenergi er velutprøvd i utlandet. I Norge ligger alle forhold til rette, og det er på tide å satse på denne teknologien her til lands, forteller Swecos ekspert på området i en pressemelding.
Stort behov
Sesonglagring innebærer, slik navnet tilsier, at man lagrer energi fra én sesong til en annen. I følge Usman Ijaz Dar, energirådgiver i Sweco, er Norge et land med et særlig behov for denne typen løsning.
– Vi bor i et kaldt land, hvor bygninger benytter store mengder energi til oppvarming. Samtidig er det en mismatch mellom behov og produksjon. Solen skinner først og fremst på sommeren, når behovet for oppvarming er lavt. I vinterhalvåret, når radiatorene står på full guffe og vi trenger mye energi, glimrer solen med sitt fravær. Sesonglagring er en åpenbar løsning på dette problemet, sier Dar.
Mot nullenergi-bygg
De siste årene har man kommet svært langt når det kommer til isolasjon og energieffektivitet i bygg. Det minskede energibehovet gjør at solen har blitt en stadig mer relevant energikilde, og det som trengs nå, er å investere i teknologien og metodene som muliggjør lagring av energi fra én årstid til en annen. Dette kan bli en viktig brikke for bygg som vil oppnå nullenergi-standard, mener Dar.
Ulike metoder
Han presiserer at dette er en storskala-løsning, som ikke egner seg for en enebolig, men for eksempel en leilighetsblokk eller en gruppe rekkehus. Han forklarer videre at det finnes mange ulike måter å lagre denne typen energi på mellom årstider. Den metoden som egner seg best for Norge, blant annet på grunn av våre gode geologiske forhold, innebærer å pumpe overskudd av solvarme ned i et borehull i grunnen, på 30 til 50 meters dybde. Når solen ikke skinner og varmen trengs, sirkulerer man varmen tilbake til byggene.
– Sesonglagring av solenergi har blitt utprøvd med stort hell i flere land hvor klimaet minner om det norske, blant annet i Danmark, Tyskland og Canada. Nå er det på tide at også vi nordmenn tør å satse på dette, avslutter Dar.
