I morgen lanserer Olav Apeland en markedsplass der ingeniører kan tilby sin arbeidskraft.
– Ja, vi gleder oss veldig til dette, forteller Apeland til enerWE. Vi jobber med en beta nå, og mer enn 400 ingeniører har allerede registrert seg på portalen.
Apeland forteller også om et stort behov for nettopp ingeniører.
– Vi samarbeider nært med aktører i Danmark, der det for tiden er et stort behov for ingeniører. Det fine er at mange av jobbene kan utføres fra hjemmekontor. Ingeniørene trenger altså ikke flytte til Danmark, men kan fortsette å bo i Norge.
Han understreker at de ikke kun er en matchmaker mellom Norge og Danmark.
– Nei, vi jobber også med å løse oppgaver her lokalt i Norge. Det er mange bedrifter som nå har behov for ingeniører, men som ikke tør ansette. Da kan freelance ingeniører være løsningen.
Industriproduksjonen har økt noe de siste tre månedene. Bedriftene venter litt høyere vekst det neste halve året.
Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk, vel 300 bedrifter, melder at utviklingen har vært litt sterkere enn de ventet i mai.
God vekst i offentlig etterspørsel, bedret konkurransekraft og dempet fall i etterspørselen fra oljesektoren har bidratt til økningen.
Den sterkeste veksten har vært innen husholdningsrettet tjenesteyting, bygg og anlegg og tradisjonell industri. Oljeleverandørene rapporterer fortsatt om fall i produksjonen, men nedgangen har avtatt siden mai.
Utsiktene er oppjustert fra forrige runde, og kontaktene venter moderat produksjonsvekst de neste seks månedene. Forventninger om at fallet i aktiviteten i oljeindustrien skal avta, bidrar til å bedre utsiktene. Bedriftene venter at etterspørselen fra offentlig sektor vil fortsette å øke.
Svak lønnsvekst
Kontaktene oppgir at sysselsettingen har vært uendret, men de venter en liten oppgang de neste tre månedene.
Forventningene til lønnsveksten steg marginalt fra rapporten i mai – fra 2,3 til 2,4 prosent. Det har vært noe vekst i utsalgsprisene de siste tolv månedene, hovedsakelig som følge av kronesvekkelsen. Bedriftene venter om lag uendret prisvekst de neste tolv månedene.
DNB Markets skriver i sin analyse at rapporten er enda et positivt signal for norsk økonomi fremover. De viser til at oppgangen i produksjonen er bred og at det negative draget fra oljesektoren ventes å avta.
Norges Bank venter en vekst i fastlandsøkonomien på 0,8 prosent i år. Dagens rapport tilsier en årlig vekst på 1,5 prosent de neste seks månedene.
Sammen med ganske god vekst i fastlandsøkonomien i andre kvartal, indikerer det at veksten kanskje kan ende litt høyere enn 0,8 prosent, heter det i analysen.
Holder renten i ro
Ifølge DNB Markets er tallene fra Norges Bank de siste nøkkeltallene før rentemøtet i neste uke. Analytikerne ser på rapporten som ytterligere er argument for at Norges Bank kan holde renten i ro på dette møtet.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken tror rapporten kan forskyve et nytt rentekutt noe ut i tid, men at Norges Bank like fullt vil antyde at rentekuttet kommer.
– Skulle de legge opp en rentebane som var enda høyere, så måtte veksten vært vesentlig bedre enn de hadde forventet, sier hun til E24.
Analysen fra DNB Markets konkluderer med at det ser ut som vekstbunnen er nådd og nedsiderisikoen for norsk økonomi er redusert. I forkant av publiseringen svekket kronekursen seg noe, men styrket seg etterpå.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea synes rapporten er betryggende lesning.
– Nettverket bekrefter at det har snudd i norsk økonomi. Det er videre utsikter til oppgang i veksten – uten at det er utsikt til noen vekstbonanza, sier han.
Statoil har som operatør for Johan Castberg-prosjektet i dag sendt ut forslag til program for konsekvensutredning for det største feltet som ennå ikke er utbygd på norsk sokkel.
Dette er en viktig milepæl inn mot en endelig utbyggingsplan for Johan Castberg som etter planen skal leveres i løpet av 2017.
Forventninger i nord
Leverandørnettverket Petro Arctic jubler over en viktig milepæl som ble annonsert i dag. Petro Arctic er en interesseorganisasjon for bedrifter som ønsker å posisjonere seg som leverandør til eksisterende og framtidige petroleumsrelaterte utbyggingsprosjekter i Nord-Norge og Barentshavet.
– Dagens gladnyhet om innholdet i konsekvensutredning for Johan Castberg, er et viktig og riktig signal om økte ringvirkninger i Nord -Norge fra utbygging og drift av Johan Castberg, sier direktør Kjell Giæver i Petro Arctic i en pressemelding.
Setter en ny standard for nordnorsk nivå på ringvirkninger
Nordnorske ringvirkninger på 1,7 milliarder i utbyggingsfasen setter en ny standard for størrelsen på ringvirkninger i nord. Ca. 30 brønner skal klargjøres for oljeproduksjon, en gigantisk subsea-utbygging og verdens største produksjonsskip skal bygges. Vi gleder oss til å bidra, sier en meget fornøyd direktør i Petro Arctic.
En utbyggingsplan til neste år er startskuddet for flere ringvirkninger. Dagens konsekvensutredning gir betydelige muligheter for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser i hele Norge. Johan Castberg-prosjektet som har et investeringsanslag på mellom 50-60 mrd NOK og kommer til å utgjøre en betydelig del av aktiviteten for norsk leverandørindustri perioden 2018-2022. KU viser at forventet verdiskaping i Norge som følge av Johan Castberg-utbyggingen vil utgjøre 29 milliarder kroner hvorav den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner. Til sammenligning var de beregnede ringvirkningene av Aasta Hansteen-utbyggingen 453 millioner kroner.
Dagens nyheter om økte leveranser fra Nord er gode nyheter, men vi har fremdeles mer å gå på når det gjelder ringvirkninger for leverandørindustrien i Nord-Norge, sier Kjell Giæver.
Nytt viktig steg mot terminal på Veidnes
Ringvirkninger i nord øker i takt med aktiviteten til havs, nå vil hele Nord-Norge få nye muligheter til verdiskaping av denne aktiviteten. Dagens offentliggjøring av KU for Johan Castberg er et nytt steg i riktig retning mot en realisering av en oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Johan Castberg vil etter våre beregninger, sammen med allerede kjente funn som Alta/Gotha og Wisting være tilstrekkelig volum til å kunne realisere en terminalløsning. Ved ytterligere funn i Barentshavet vil en slik terminal legge til rette for optimal bruk av fartøy og lagring av olje.
Aktiviteten øker i nord
Dagen i dag viser at eventyret fortsetter – aktiviteten øker i nord, og skaper ringvirkninger i hele Norge, avslutter Giæver.
Les også pressemelding fra Statoil: Statoil vil investere 60 milliarder i Johan Castberg
Utbyggingen av Johan Castberg vil bidra til 23.000 årsverk og koste 50-60 milliarder kroner, ifølge feltoperatør Statoil
Selskapet la tirsdag fram programmet for konsekvensutredningen av Johan Castberg i Barentshavet, som tidligere har vært vurdert til å bli svært kostbart. Opprinnelig investeringsanslag var 100 milliarder kroner:
– Gjennom vårt forbedringsarbeid har vi skapt nye muligheter for Johan Castberg-feltet i nord. Vi har endret konsept og tenkt nytt om løsninger for å kunne realisere prosjektet. Men vi er fortsatt sårbare for økte kostnader og vedvarende lav oljepris, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil.
Store tall
Johan Castberg-prosjektet er det største feltet som ennå ikke er utbygd på norsk sokkel. Statoil poengterer at det også er snakk om store tall langs hele utbyggings- og driftsprosessen.
En ringvirkningsrapport fra Agenda Kaupang viser at prosjektet har et investeringsanslag på 50-60 milliarder kroner, en betydelig del av investeringsnivået for norsk sokkel i perioden 2018-2022. Over halvparten av totalinvesteringene er norske vare- og tjenesteleveranser til feltet. Den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner.
Feltet er ventet å produsere i over 30 år, og i et normalt driftsår vil det bidra med 1.200 årsverk i Norge, hvorav 300 i Nord-Norge.
Samlet inntekt av produksjonen er beregnet til 290 milliarder i 2015 kroner.
Kraftløsning
Programmet for konsekvensutredningen skal nå ut på høring, før en endelig utbyggingsplan skal leveres, etter planen i løpet av 2017. Der blir utbyggingen, aktuelle utbyggingsløsninger og antatte virkninger for andre næringer og miljø presentert. PUD (plan for utbygging og drift) skal skrives i 2018.
Statoil har falt på en kraftløsning med gassturbiner, fordi elektrifisering fra land kan bli så dyr at den slår beina under hele prosjektet. Feltet blir imidlertid lagt til rette for fremtidig elektrifisering, dersom løsningen blir effektiv og gjennomførbar. Med gassturbiner vil utslippene fra Johan Castberg 270.000 tonn CO2 per år, som utgjør 2 prosent av det årlige utslippet fra norsk sokkel i dag.
Begeistring
En samstemt bransje og næringsinteresser i nord jubler over tallene og er lettet over at planen ligger på bordet:
– Det er svært gledelig at utbyggingen av Castberg-feltet nå endelig ser ut til å bli realisert. Dette viser mulighetene som ligger i Barentshavet, sier forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Nestleder Frode Alfheim i Industri Energi kunne ikke vært mer enig:
– Dette er et prosjekt som vil gi enorme ringvirkninger for hele industrien, sier han.
Leverandørnettverket Petro Arctic betegner det som dagens gladnyhet:
– Det er et viktig og riktig signal om økte ringvirkninger i Nord -Norge, sier direktør Kjell Giæver.
Fakta om Johan Castberg
Oljefelt 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet, rundt 240 kilometer fra Melkøya.
Består av funnene Skrugard (2011), Havis (2012) og Drivis (2014) med rundt 450 – 650 millioner fat olje til sammen.
Eies av Statoil (50 prosent), Eni (30 prosent) og Petoro (20 prosent)
Havdypet er 360-390 meter og planen er å bruke en skipsformet FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) med ekstra kapasitet og økt fleksibilitet.
Feltet planlegges med over 30 undervannsbrønner, med levetid på 30 år.
Investeringsbeslutning planlegges i 2017, med endelig PUD (plan for utbygging og drift) i 2018 og oppstart i 2022.
Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder.
Det har lenge vært antydet at paragraf 112 i Grunnloven burde prøves, men nå er altså et søksmål på trappene, melder NRK.
– Det er en spennende mulighet til å ta miljøkampen et skritt videre, fordi alle perspektiver tilsier at det er galt å dele ut nye oljelisenser i sårbare arktiske områder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
– Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen, sier at myndighetene skal verne om naturen og miljøet for etterslekten. Oljeboring i Arktis er ikke bare en uforsvarlig forvaltning av våre mest sårbare havområder, det er også stikk i strid med våre globale klimaforpliktelser og et svik mot fremtidige generasjoner, sier Torgeir Vestre i Natur og Ungdom til NTB.
Levelig miljø
Søksmålet er basert på konklusjonene til jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge bryter både Grunnloven og internasjonale forpliktelser når nye områder i nord åpnes for olje- og gassaktivitet.
– Grunnlovens paragraf 112 gir oss rett til et levelig miljø og klima. Det gir oss også rett til informasjon i forkant av relevante avgjørelser. Det pålegger staten en plikt til å gjøre det den kan for å tilfredsstille vår rett. Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sier Sjåfjell til NRK. Hun la fram sine funn på et seminar ved Universitetet i Tromsø på mandag.
Natur og Ungdom og Greenpeace skal før jul ta en endelig beslutning om det blir klimarettssak mot staten.
Lien trakk tilbake kart
Til sammen 13 selskaper ble tilbudt 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden. Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011.
Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord.
Men også den 24. konsesjonsrunden har skapt furore. Olje- og energiminister Tord Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
Flere stengte områder
Tirsdag skrev VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten.
Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark.
– Hvordan Tord Lien trodde at han skulle slippe unna med dette, er ubegripelig. Disse planene er galskap, sier Vestre til NTB.
Han gjentar miljøorganisasjonenes konklusjon om at Norge er nødt til å la store deler av olje- og gassforekomstene bli liggende, dersom vi skal klare å kutte nok i klimagassutslippene.
De norske sjømannsorganisasjonene mener regjeringen nå må sørge for at norsk lov skal gjelde for all aktivitet på norsk sokkel.
Utdatert regelverk
Arbeids- og sosialministeren ba i fjor høst Petroleumstilsynet vurdere påstander om at stadig flere operasjoner på norsk sokkel flyttes fra rigger til såkalte flerbruksfartøy som faller utenfor norsk lov. Rapporten slår fast at stadig flere operasjoner som tidligere ble utført på faste og flyttbare rigger, underlagt norsk lov og med krav til norske lønns- og arbeidsforhold, overtas av flerbruksfartøy, ofte registrert i utlandet.
– Dersom flerbruksfartøyene registreres i andre land omgår de norsk lov, både når det gjelder sikkerhet og lønns- og arbeidsforhold om bord. Her er vårt regelverk rett og slett utdatert. Det er problematisk på flere måter, sier lederen for Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat, Terje Hernes Pettersen i en pressemelding.
Bekymret for sikkerheten
Hernes Pettersen har sammen med fagsjef Odd Rune Malterud i Maskinistforbundet (DSO), deltatt i rapportarbeidet. Malterud er bekymret for sikkerheten om bord dersom det ikke iverksettes tiltak.
– Norge har blant verdens strengeste regler for sikkerhet på olje- og gassområdet. Fartøy som er registrert i land utenfor EU, har ikke like strenge krav. Dette er alvorlig for de som jobber om bord og konkurransevridende. Det er uforståelig at tilsynet, tross innspill fra oss på 50 sider, ikke har gått inn og sett nærmere på disse sikkerhetsutfordringene, sier Malterud.
Sosial dumping
Rapporten slår fast at mange av flerbruksfartøyene har langvarige oppdrag på norsk sokkel, og ikke er registrert i Norge. De er da underlagt regelverket i staten der de er registrert, og kan operere med stort innslag av utenlandsk mannskap med lønn ned mot 35 kroner timen.
– Det er urovekkende at Petroleumstilsynet ikke kommer med klare anbefalinger til tiltak som kan forebygge sosial dumping og omgåelse av norsk lov på sokkelen. Det er merkelig passivt av en instans som har som ansvar å ivareta sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø på sokkelen, sier Hernes Pettersen.
Juridisk mulig med tiltak
Hernes Pettersen mener tilsynet unødvendig problematiserer de folkerettslige sidene ved å gi norsk lov anvendelse for flerbruksfartøy.
– Rapporten burde vært enda klarere på dette punkt. Vi har under arbeidet med rapporten gjort Petroleumstilsynet oppmerksom på at en rekke sokkelstater har slik regulering, uten at de opererer i strid med folkeretten. Det er videre gjort en grundig juridisk utredning som konkluderer med at folkeretten gir norske myndigheter adgang til å regulere fartøy som har kontrakt på norsk sokkel. Samtidig har vi poengtert at norsk lov allerede gir hjemmel til å regulere utenlandske flerbruksfartøy på norsk territorium.
Mangelfull rapport
Generelt lider rapporten av at tilsynet har valgt å definere bort de mest sentrale problemstillingene slik at den gir flere spørsmål enn svar, og således rett og slett ikke fremstår som troverdig, sier Hernes Pettersen.
Bl.a. får vi ikke svar på dette:
1) Er det greit at sikkerheten på norsk sokkel er overlatt til stater som Marshall Island, Panama, Liberia, uten samme strenge krav til sikkerhet som for EU-fartøy?
2) Er det akseptabelt at det norske folks ressurser på havbunnen utvinnes ved hjelp av utenlandsk arbeidskraft ned mot 35 kr timen? Hvis nei, hva gjør myndighetene med det?
3) Rapporten peker på at aktørene er internasjonale, at virksomheten er internasjonal, underforstått at da kan ikke det stilles nasjonale krav til dem. Det ville ikke vært akseptabelt om en utenlandsk entrepenør som utførte et byggeoppdrag på norsk landjord i fire måneder var unntatt norsk lov og at norske myndigheter ikke brydde seg om å kontrollere arbeidstakerne, hvilke rettigheter – hvorfor er dette akseptabelt på norsk sokkel?
4) En fersk høyesterettsdommen innebærer at en norsk arbeidstaker som jobber for en norsk arbeidsgiver på norsk sokkel (på fremmedflagget fartøy) faller utenfor norsk lov – er dette akseptabelt?
Les også pressemelding fra Norsk Olje og Gass: Grunnløse påstander om flerbruksfartøy
Fallet i oljeprisen fortsatte tirsdag, etter at OPEC utløste nye bekymringer om mulig overproduksjon med spådommer om at den globale produksjonen vil øke neste år.
Oljeprisen hadde en stigende kurve gjennom deler av august. Bakgrunnen var et håp om at Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) og Russland vil bli enige om å fryse produksjonen når de møtes i Algerie i slutten av september.
Etter hvert som tvil om et vellykket møte har slått rot i markedet, har oljeprisen igjen begynt å synke.
Styrking av dollarkursen og lav forespørsel har også bidratt til nedgangen.
OPEC spådde mandag at ikke-medlemsland vil se produksjonen stige i 2017. Dermed har de snudd fra den tidligere forventningen om fall.
Tirsdag morgen går et fat nordsjøolje for 47,97 dollar, et fall på 0,35 prosent.
– Oljeprisen er under press på grunn av nye bekymringer om overproduksjon, sier analytiker Bernard Aw ved IG Markets i Singapore.
Det er forventet en økning i de amerikanske kommersielle råoljelagrene når nye tall slippes onsdag, noe som igjen vil gi «økt tiltro til OPECs prognoser om at produksjonen fra ikke-OPEC-produsenter vil øke neste år», mener Aw.
Fallet i oljeprisen fortsatte tirsdag, etter at OPEC utløste nye bekymringer om mulig overproduksjon med spådommer om at den globale produksjonen vil øke neste år.
Oljeprisen hadde en stigende kurve gjennom deler av august. Bakgrunnen var et håp om at Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) og Russland vil bli enige om å fryse produksjonen når de møtes i Algerie i slutten av september.
Etter hvert som tvil om et vellykket møte har slått rot i markedet, har oljeprisen igjen begynt å synke.
Styrking av dollarkursen og lav forespørsel har også bidratt til nedgangen.
OPEC spådde mandag at ikke-medlemsland vil se produksjonen stige i 2017. Dermed har de snudd fra den tidligere forventningen om fall.
Tirsdag morgen går et fat nordsjøolje for 47,97 dollar, et fall på 0,35 prosent.
– Oljeprisen er under press på grunn av nye bekymringer om overproduksjon, sier analytiker Bernard Aw ved IG Markets i Singapore.
Det er forventet en økning i de amerikanske kommersielle råoljelagrene når nye tall slippes onsdag, noe som igjen vil gi «økt tiltro til OPECs prognoser om at produksjonen fra ikke-OPEC-produsenter vil øke neste år», mener Aw.
Eni Norge innrømmer at sikkerhetskulturen er for dårlig i oljeselskapet, og toppsjefen sier risikoforståelsen er utilstrekkelig på alle nivåer, skriver Dagens Næringsliv.
Administrerende direktør Philip Hemmens skrev dette i et brev fra Eni Norge til Petroleumstilsynet i midten av juli, etter en arbeidsulykke i juni.
– I samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har vi i igangsatt et omfattende arbeid for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt i bedriften, som et resultat av erkjennelsen av behovet for forbedret risikoforståelse, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen.
Eni evakuerte og stengte ned Goliat-plattformen etter et strømbrudd 26. august.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger. nde direktør Philip Hemmens skrev dette i et brev fra Eni Norge til Petroleumstilsynet i midten av juli, etter en arbeidsulykke i juni.
– I samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten har vi i igangsatt et omfattende arbeid for å styrke samarbeidet, kommunikasjonen og sikkerhetskulturen internt i bedriften, som et resultat av erkjennelsen av behovet for forbedret risikoforståelse, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen.
Eni evakuerte og stengte ned Goliat-plattformen etter et strømbrudd 26. august.
Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn tolv hendelser og kommet inn flere bekymringsmeldinger.
Statoil skal bore verdens varmeste geotermiske prøvebrønn på Island. Målet er å hente opp glohett vann fra dypt under jordoverflaten til bruk i kraftproduksjon.
Statoil samarbeider med islandske selskaper om prosjektet, som finner sted på halvøya Reykjanes sørvest på Island.
Island er i dag verdensledende på kraftproduksjon fra geotermisk energi. Statoil har pågående forskning på feltet for å vurdere den teknologiske og økonomiske levedyktigheten til denne energikilden. Forskningsprosjektet på Island er en viktig del av dette arbeidet, skriver selskapet i en pressemelding.
Selskapet peker på at geotermiske energikilder er en global ressurs med stort potensial.
Prosjektet skal utforske mulighetene for å utvinne fornybar energi ved å bore brønner fra dype reservoarer – ned til fem kilometer under jordoverflaten. Der finnes damp som holder rundt 400-500 grader celsius, varmet opp av magma fra jorden.
Dampen skal hentes opp til overflaten og brukes til å produsere elektrisitet i dampturbiner.
Boreprosjektet skal etter planen fullføres i løpet av 2016, før prosjektet går inn i en testperiode.
