Kværner ASA melder i en børsmelding at Kvaerner North American Construction Inc., et datterselskap av Kværner ASA, har inngått forlik for å avslutte deler av forsikringskravet knyttet til Longview-prosjektet i USA. Avtalen har en nettoverdi på 15,5 mill USD.
Forliket gjelder et av kravene som er anlagt i kjølvannet av Longview-prosjektet som leverte byggingen av et energiverk i Maidsville i West Virginia for Longview Power. Planen for byggingen av energiverket og materialvalg ble endret underveis, og dette førte til at Kværner etter eget sigende fikk økte kostnader. Prosjektet ble levert i 2011, og det har siden vært flere rettsaker og voldgiftssaker for å løse tvisten knyttet til kostnadsøkningen
Forsikringssummen er forventet bokført under discontinued operations i regnskapet for tredje kvartal.
Statoil utbetaler utbytte for første kvartal på USD 0,2201 pr aksje, slik selskapet annonserte 27. april 2016.
Utbyttet er det samme som i tre foregående kvartalene, og det er også på linje med utbyttet på 1,80 kroner per aksje de siste to årene, men beløpet i norske kroner vil variere med dollarkursen etter at Statoil gikk over til å fastsette utbyttet i amerikanske dollar.
NOK-beløpet per aksje er basert på gjennomsnittlig USDNOK valutakurs satt av Norges Bank for perioden pluss/minus tre virkedager fra eierregisterdato 11. august 2016, totalt syv virkedager. Gjennomsnittlig valutakurs satt av Norges Bank for denne perioden var 8,2398. Utbytte per aksje for første kvartal 2016 er dermed NOK 1,8255
I en børsmelding tidligere denne uken meldte selskapet også om en meldepliktig handel av 653.493 aksjer til bruk i Statoils aksjespareprogram. Disse aksjene er nå viderefordelt til de ansatte i henhold til deres sparebeløp.
Etter viderefordeling har aksjespareprogrammet 9.976.152 aksjer.
Oljenæringas «veikart» for utslippskutt i offshoresektoren kommer for sent, er for lite ambisiøs og fortjener ikke offentlig støtte, mener Bellona.
– Det er fint at de vil redusere utslipp, se på CO2-fangst (CCS), hydrogenproduksjon og andre tiltak. Men det er 20 år for seint. Dette er tiltak den samme industrien svært aktivt har jobbet imot, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
Målsettingen i rapporten om å kutte utslippene fra oljeproduksjonen med 2,5 millioner tonn innen 2030 imponerer ikke Hauge. Bransjen har økt sine utslipp med 83 prosent siden 1990, påpeker han.
– Når de ønsker like stor oljeproduksjon i 2030 som i dag, blir farten inn i veggen stor, sier Hauge.
Å be staten om 5,5 milliarder kroner for å gjennomføre tiltakene, representerer ifølge Hauge frekkhetens nådegave fra en industri som mottar store skattefordeler og mye forskningspenger.
– Men det er dette som kjennetegner Norsk olje- og gass-sjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han er frekk som en flatlus, sier Hauge
Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp.
Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.
– Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget.
Gir inntekter
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.
Ambisiøst
Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til.
– Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.
Brexit-avstemningen førte ikke til store endringer for Statens pensjonsfond utland, men eiendomsinvesteringene i London fikk seg en smell.
I andre kvartal i år fikk fondet, også kjent som oljefondet, en avkastning på 1,3 prosent. Det tilsvarer 94 milliarder kroner.
Etter å ha falt i verdi i årets tre første måneder fikk fondet en opptur i perioden april til juni. Resultatet skyldes i hovedsak renteinvesteringene, som fikk en avkastning på 2,5 prosent. Aksjeinvesteringene ga avkastning på mer beskjedne 0,7 prosent.
Verdien av eiendomsinvesteringene sank derimot med 1,4 prosent. Det skyldtes hovedsakelig nedjustering av verdien på de britiske eiendommene som følge av brexit.
Ekstraordinær nedjustering
Etter en rolig vår var det knyttet stor uro til britenes folkeavstemning om å tre ut av EU. Det overraskende resultatet om å forlate unionen førte til kraftig fall i markedene i to dager.
– Markedene hentet seg imidlertid raskt inn igjen, men med store sektorforskjeller. Det var blant annet svak avkastning for finansselskaper, sier Trond Grande, nestleder i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet.
Eiendomsmarkedet ble likevel påvirket av uroen rundt brexit. De britiske eiendommene utgjør 23 prosent av fondets eiendomsportefølje.
På grunn av den usikre situasjonen som oppsto, ble verdien av eiendommene i Storbritannia nedjustert med 5 prosent, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner.
Grande sier nedjusteringen var et ekstraordinært tiltak. Han er tilbakeholden med å si om verdien kan bli justert opp igjen senere.
– Jeg skal vokte meg vel for å spekulere på verdianslagene for neste kvartal. Men ser man på det som har skjedd i det notert eiendomsmarkedet fra juli til august, ser det ut til å komme tilbake, sier han.
Tok ut penger igjen
En hovedgrunn til verdiøkningen i løpet av kvartalet var at kronekursen svekket seg mot de store internasjonale valutaene. Det bidro til å øke fondets verdi med 28 milliarder kroner.
For andre kvartal på rad ble det tatt ut penger av fondet – denne gangen 24 milliarder kroner. Grande påpekte at uttaket ble mer enn utlignet av svekket kronekurs, og at effekten ikke har noe å si for fondets langsiktige kjøpekraft.
Statens pensjonsfond utland utgjorde ved utgangen av juni 7.177 milliarder kroner. Nesten 60 prosent av fondet er investeringer i aksjer, 37 prosent i rentepapirer og 3 prosent i eiendom.
I denne artikkelen deler jeg erfaringer fra det å bli kledd naken i møterommet på grunn av mangelfulle ferdigheter i muntlig engelsk.
I studietiden fikk jeg god trening i engelsk
Jeg er utdannet sivilingeniør i Marin Teknikk. Gjennom studiet på NTNU så var hoveddelen av pensum og forelesninger på engelsk.
På NTNU fikk jeg også flere internasjonale venner som hadde deler av studiet sitt i Norge. Jeg fikk derfor god trening i det å praktisere engelsk språk.
…men det er med språk som med birken
Etter endt utdanning flyttet jeg fra Trondheim til Oslo, og i 2001 begynte jeg å jobbe i et lite norsk It-firma.
Arbeidsspråket i firmaet var norsk, og mine engelskferdigheter begynte å støve ned. Enkelte ganger jobbet vi med dokumenter på engelsk, men vi praktiserte sjelden engelsk muntlig i jobbsammenheng.
Jeg gikk ut med karakter 5 i engelsk muntlig og skriftlig fra videregående, men det er som med språk som med det å delta i birken. Man trenger trening.
Les mer om kurstilbudet til Berlitz
Fra kjellerbedrift til internasjonalt konsern
Det lille norske IT-firmaet jeg jobbet i begynte å vokse, og etterhvert fikk vi flere og flere internasjonale kunder. I 2006 gikk jeg inn i ledelsen av selskapet med ansvar for salg- og markedsføring.
Etter hvert bestemte vi oss for å satse internasjonalt, og jeg fikk en sentral rolle i dette arbeidet. Vi etablerte et datterselskap i Aberdeen i Skottland, og jeg reiste ofte dit for å støtte denne satsningen.
Les også: Solide engelskferdigheter styrker prosjektgjennomføringen
Jeg ble kledd naken i flere ulike situasjoner:
I interne strategimøter når diskusjonene gikk på engelsk fikk jeg kjenne språkets makt på kroppen, , fordi ordforrådet mitt var mye mer begrenset enn ordforrådet til de som hadde engelsk som morsmål, og det førte til at det var deres argumentasjon som ofte vant frem.
I eksterne salgsmøter i utlandet opplevde jeg ved flere anledninger at jeg ikke klarte å lukke salgene fordi jeg hadde for dårlig trening i engelsk muntlig.
I kontraktsforhandlinger har jeg flere ganger måttet gi motparten mer enn nødvendig fordi jeg i pressede situasjoner hadde et mindre ordforråd enn hva mine engelskspråklige motparter hadde.
Jeg ble invitert til å holde foredrag på internasjonale konferanser, men følte hver gang at jeg ikke leverte godt nok fordi jeg kom til kort med ordforrådet og mine muntlige engelskferdigheter.
Det er en tankevekker at bedrifter ofte investerer i salgskurs for selskapets selgere, men at de sjelden investerer i språkkurs selv om språket kan stå i veien for salg.
Heldigvis var vi et godt team
Nå kunne denne historien endt veldig dårlig, men heldigvis så var vi et stort team med mange dyktige mennesker som behersket engelsk muntlig mye bedre enn meg.
Følg Berlitz på Facebook
Vi lykkes godt med internasjonaliseringen, og selskapet har nå global forankring.
Vi har alle behov for kurs
Det er en tid for alt, og i 2014 gikk jeg videre og startet nettavisen enerWE. Vi er foreløpig kun representert i Norge, så min noe rustne engelskkunnskap hemmer meg ikke i nåværende jobb.
I enerWE er jeg daglig leder. Det er første gang jeg har ledet et selskap, og jeg hadde et behov for å friske opp min kompetanse innen økonomi. I fjor deltok jeg derfor på kurset Økonomiforståelse for ledere på Handelshøyskolen BI. Kurset er relativt kostbart (rundt 20.000,-), men investeringen har allerede tjent seg inn ved at jeg har fått bedre kontroll på økonomien i selskapet jeg nå bygger opp. Kurset var veldig godt tilpasset de utfordringene jeg står i som daglig leder.
Jeg har erkjent verdien av det å ta kurs også i voksen alder. Russen fra St. Olav i Sarpsborg skal dette året feire 20-årsjubileum, så det er lenge siden jeg hadde min siste engelsktime på videregående. Det er en stund siden har hatt praktisk språktrening.
Les hvordan Berlitzmetoden benyttes til praktisk språktrening
Jeg har derfor bestemt meg for å friske opp mine engelskkunnskaper den dagen jeg igjen skal ut og jobbe i internasjonalt miljø. Berlitz sine kurs er veldig godt tilpasset min målgruppe, så når tiden er ikke kommer jeg til å klikke meg inn på deres nettsider og finne det kurstilbudet som passer meg best.
Les også: 10 fordeler med å beherske engelsk eller annet fremmedspråk svært godt – uansett arbeidsoppgave
Se videointervju: Derfor bør gründere satse på språk
Av Chul Christian Aamodt, i samarbeid med Berlitz.
Det opplyses om at Berlitz er medlem i TEAM enerWE.
Peikko Group’s datterselskap Peikko Norge AS har mottatt en betydelig ordre for rock anchor fundament teknologi til Egersund Vindpark i Rogaland. Peikko leverer komplett fundamentdesign, rock adapter-plate med tårnbolter, FatBar fjellforankringsbolter, samt øvrige stålkomponenter. Leveransene er planlagt mellom November 2016 og April 2017, opplyser selskapet i en pressemelding.
Prosjektet er utviklet av Norsk Vind Energi. Investor er Luxcara. Totalentreprenør er Veidekke Entreprenør AS, som også vil stå for byggingen av Peikko Rock Anchor Fundations. Underentreprenør Bertelsen & Garpestad står for grave og sprengningsarbeider i forbindelse med veier og fundamenter. Senvion leverer 33stk WT-3.4MV-114 turbiner, Nacellehøyden er på 93 meter. Vindkraftverket vil være operativt oktober 2017.
Egersund Vindpark er det andre store prosjektet i Norge hvor det brukes Peikko Rock Anchor Foundations Technology. Veidekke har valgt Peikko fjellforankringsfundament til dette prosjektet basert på vår nye teknologi, og deres ønske om å ta i bruk nye og effektive løsninger. «Vi ønsker å være i forkant av utviklingen, som betyr å utnytte ny teknologi i våre prosjekter. Peikko’s fjellforankringsfundament er den beste løsningen for Egersund Vindpark», uttaler Helge Furuset, Innkjøpsleder for Veidekke Entreprenør AS.
Peikko’s onshore wind turbine foundation system er basert på 50års erfaring med forankringsteknologi for betongkonstruksjoner, og er utviklet med ny teknologi både for optimalisert design og forankringsteknikk.
Vil du ha besøk fra Nærings- eller Fiskeridepartementet? Nå har du anledningen. Næringsminister Monica Mæland og fiskeriminister Per Sandberg tømmer nemlig sine respektive departementer for byråkrater og sender alle ansatte ut i landet på bedriftsbesøk for å få tettere kontakt med næringslivet.
– Vi vi vil ha innspill fra norsk næringsliv. Det er viktig for arbeidet vi gjør at vi får høre om utfordringene næringslivet møter. Derfor ber vi om at bedrifter fra hele landet inviterer departementsansatte på besøk, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Bedriftsbesøkene er en årlig begivenhet, og i år er temaet «Omstilling og utfordringer i norsk næringsliv». Store omstillinger vil prege Norge i tiårene som kommer. Oljeaktiviteten vil fortsatt være en sterk motor i norsk økonomi, men norsk næringsliv trenger flere ben å stå på. For å møte disse omstillingene, og gripe mulighetene endringene gir oss, trenger vi fornyelse, og flere nye, innovative bedrifter.
Bedrifter som ønsker besøk av en byråkrat en gang i perioden 24-28. oktober, kan sende departementene en invitasjon.
Oljetankeren MT Vier Harmony, som frakter 900.000 liter diesel, er kapret, opplyser malaysiske sjøfartsmyndigheter.
Skipet er observert utenfor den indonesiske øya Batam, rett sør for Singapore, ifølge sjøfartsmyndighetene (MMEA).
Vier Harmony, som er registrert i Indonesia, seilte fra Tanjung Pelepas-havnen i Malaysia mandag. MMEA har ikke gått ut med hvem det er som står bak kapringen
Hvert andre år siden 1974 har Stavanger stått på hodet noen dager i august. Da samles oljenæringen fra inn- og utland på oljemessen ONS, Offshore Northern Seas. I 2014 hadde messen over 90 000 besøkende, og det er knyttet spenning til hvordan situasjonen i markedet vil påvirke besøkstallene for årets arrangement, som starter 29. august.
I tillegg til en utstilling på totalt 27 000 kvadratmeter vil til sammen 260 foredragsholdere fylle de fem arenaene på konferansedelen av ONS. Tema for årets arrangement er transition, eller overgang, og med dette ønsker ONS å oppfordre bransjen til aktivt å ta ansvar for å skape fremtiden til en bransje i stor endring. Man er bekymret for om det enorme fokuset på kostnader vil gå på bekostning av innovasjon, eller om det kan skape en mulighet for at prosessene med å finne nye levedyktige løsninger vil kunne akselereres.
Temaet overgang knyttes også til overgangen mellom olje som energikilde og fornybar energi.
“Jeg tror ikke på noen kamp mellom olje og fornybar energi. Det er en plass for alt, og i verdens energibilde framover vil særlig sol få en positiv utvikling, tilsvarende vind i noen områder av verden. Det som skjer her er bare bra. Dette er ren energi og det er prisverdig at folk satser og vil noe.” sier administrerende direktør for ONS, Leif Johan Sevland til Sysla.
At han mener alvor er tydelig gjennom ONS sitt fokus på innovasjon gjennom konferanseprogrammet. Blant annet er en hel dag satt til temaet Renewable Markets, og det deles ut flere innovasjonspriser.
Da enerWE intervjuet Sevland i forbindelse med ONS i 2014 sa han ”Temaet for konferansen er Changes, og det blir spennende innlegg om hvilke endringer bransjen står overfor, hvilke energiformer som kommer til å dominere og hvilken teknologi som utvikles. Du vil altså få et godt bilde av hvor det er mulighet for å gjøre business i fremtiden.” Da var bransjen ved det som skulle vise seg å være begynnelsen av en markant endring i forutsetningene for å lete etter og produsere olje og gass.
Årets ONS understreker at disse endringene krever en overgang mellom olje og andre energikilder, og at det krever mot til å tenke nytt.
