Når flammen tennes Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass. Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren. Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen? 21. august 2007 ble Snøhvit-feltet åpnet. Naturgassen fra feltet blir fraktet gjennom en 160 kilometer lang gassrørledning til prosessanlegget på Melkøya. Her blir naturgassen kjølt ned til flytende form, såkalt LNG (liquefied natural gas). Fakta Melkøya Verdens nordligste LNG-anlegg som ligger utenfor Hammerfest i Finnmark. Mottar og prosesserer naturgass som blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning fra Snøhvit-feltet i Barentshavet. Åpnet i 2007. Statoil er driftsoperatør for anlegget. Kondsensat, vann og Co2 fra skilles fra brønnstammen, før naturgassen blir kjølt ned til flytende naturgass. Kilde: Statoil I tiden etter at anlegget åpnet fulgte tekniske problemer, pålegg fra Statens Forurensingstilsyn og et nærmiljø bekymret for helseskadelige følger av den omfattende faklingen. En pengemaskin Tiltak ble iverksatt, og mye ble forklart med oppstartsutfordringer. Etter hvert utviklet anlegget seg til å bli en øknomisk suksesshistorie. Flere kalte Melkøya en pengemaskin. I 2014 meldte TV 2 at Melkøya produserte gass for 50 millioner kroner – hver eneste dag. Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.    I fjor ble det produsert over seks milliarder standard kubikkmeter gass fra Snøhvit-feltet, som transporteres til nettopp Melkøya-anlegget. Fortsatt på fakle-toppen Sysla har bedt Oljedirektoratet om innsyn i faklingsstatistikk fra samtlige norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016. Tallene, som du kan lese mer om under, viser at Melkøya, ni år etter oppstart, fortsatt er det anlegget som fakler desidert mest i Norge.  – Det er en ganske stygg sak, etter min mening, sier Frederic Hauge. Bellona-lederen var kritisk til den kraftige faklingen fra Melkøya-anlegget i oppstartsperioden, og blir overrasket over å høre at anlegget fortsatt, ni år senere, ennå er på fakle-toppen. – Dette viser med tydelighet at oljeindustrien ikke klarer å ta selv de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon, sier Hauge. Fem på topp I vårt datagrunnlag finnes fakledata fra 45 ulike felt og landanlegg. Det er store variasjoner i mengden fra de ulike. Variasjonene skyldes mange forhold, for eksempel kan installasjonens alder spille inn. Det er også vanlig at det fakles mer i perioder med mange driftsavbrudd. De fem “verstingene”, altså de som fakler mest, er foruten Melkøya, Gullfaks, Åsgård, Statfjord og Heidrun. I grafikken under kan du se hvor mye disse faklet år for år, fra 2010 til i fjor. Bare i fjor ble det faklet tilsvarende 76 739 211 standard kubikkmeter gass på Melkøya-anlegget i Hammerfest. I perioden 2010-2016 har det blitt faklet 537 811 553 standard kubikkmeter gass fra dette anlegget. Det er nær dobbelt så mye som Gullfaks-feltet, der det ble faklet nest mest i Norge i samme periode (277 915 335 standard kubikkmeter gass). – Kan ikke sammenlignes Statoil er operatør for alle de fem anleggene på topplisten i grafikken over. Ifølge selskapet er årsaken til at Melkøya troner øverst sammensatt. – Kompleksiteten i prosessene som skjer på Melkøya gjør at det ikke går an å sammenligne tallene herfra med for eksempel faklingen fra Statfjord. Det blir to helt forskjellige ting. Det er nettopp dennne kompleksiteten, og den store mengden gass som produseres ved Melkøya, som gjør at det fakles mer der, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen. Elin Isaksen kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil Isaksen omtaler Melkøya som verdens mest energieffektive LNG-anlegg. Hun sier til Sysla at det er revisjonsstans og vedlikehold som er årsaken bak, de årene faklingen har økt. Vår gjennomgang viser at Melkøya-anlegget topper fakle-listen i fem av de syv årene i tidsrommet 2010-2016. Pressekontakten er tydelig på at Statoil arbeider målrettet med å redusere faklingen. – Det må ikke være noen tvil om at vi jobber systematisk med dette, og det har vi gjort over tid. Alle våre anlegg har en faklingsstrategi som daglig følges opp av våre ansatte, og det har gitt gode resultater, sier hun. – Fakler mindre per produsert enhet I 2015 signerte Statoil, sammen med flere andre oljeselskaper, på en internasjonal intensjonsavtale som skal føre til stans av all fakling i produksjon globalt, innen 2030. – Har dere gjort nok når dere er operatør på samtlige av de fem feltene som fakler mest? – Så lenge vi fakler, kan vi ikke si oss fornøyde. Energieffektivisering er et mantra for oss. Faklingen er svakt avtakende ved våre anlegg, ser man utslippsstatistikken i lys av hvor mye vi produserer, har vi faktisk redusert utslippene ved våre anlegg vesentlig, sier Isaksen. Hammerfest. LNG-anlegget i bakgrunnen. Foto: Fredrik Refvem, Aftenbladet